Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Odd Harald Hovland, Hadia Tajik og Maria Aasen-Svensrud,
fra Høyre, Ingunn Foss og Sveinung Stensland, fra Senterpartiet,
Ivar B. Prestbakmo og Else Marie Rødby, fra Fremskrittspartiet, lederen
Per-Willy Amundsen og Tor André Johnsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Andreas
Sjalg Unneland, og fra Venstre, Ingvild Wetrhus Thorsvik,
viser til at representantforslag om å endring av straffeloven § 185,
«rasismeparagrafen», og et tryggere offentlig ytringsrom behandles
i denne innstillingen.
Komiteen viser til
at forslaget går ut på å endre straffeloven § 185 i tråd med Ytringsfrihetskommisjonens
anbefalinger, at regjeringen bes fremme forslag om å regulere bruk
av sosiale medier i egen lov, at regjeringen bes om å tilføre midler
til politiets nettpatrulje, at regjeringen bes styrke politiets
meldetjeneste for hatefulle ytringer og at regjeringen bes om å
utvide mandatet til PST.
Komiteen viser til
at forslagsstillerne peker på at det skal mye til før ytringer rammes
av strl. § 185. Forslagsstillerne viser videre til forslag fra Ytringsfrihetskommisjonen
om å endre ordlyden i strl. § 185 og kommisjonens begrunnelse for
at paragrafen må gjøres mer forståelig, og at det er et behov for
tydeliggjøring av hva som faktisk er straffbart. Forslagsstillerne
viser til at kommisjonen har foreslått alternative formuleringer som
gjenspeiler den reelle rettstilstanden, og som er mer allment tilgjengelige. Komiteen merker seg at forslagsstillerne
mener at Ytringsfrihetskommisjonens alternativ 2 gir den mest presise
og dekkende ordlyden for endring av strl. § 185.
Komiteen merker
seg også at forslagsstillerne mener at rasismeparagrafen kan ansees
som en beskyttelse av ytringsfriheten. Forslagsstillerne begrunner
dette med tilfeller hvor mennesker skyves fort fra samfunnsdebatten
på grunn av trusler, skremsler og trakassering, og at dette dermed
rammer deres ytringsfrihet.
Komiteen merker
seg at forslagsstillerne viser til at ytringer på Facebook vanligvis
vil regnes som offentlige. Dette begrunner de med to saker behandlet
i Høyesterett i 2020. Forslagsstillerne viser til at digitale plattformer
er viktige arenaer for å ytre seg. Forslagsstillerne mener at sosiale
medier må ha en egen ansvarlig redaktør, og at ansvaret må avklares
gjennom en egen lov; som for eksempel medieansvarsloven.
Komiteen viser til
at forslagsstillerne mener at politiets nettpatrulje har en positiv
effekt på samfunnsdebatten, og at de derfor foreslår å øke midler
til denne.
Komiteen merker
seg at forslagsstillerne er bekymret for at PST ikke er tilgjengelig
for lokalpolitikere, ungdomspolitikere og andre samfunnsaktører,
fordi de i politiloven ikke er definert som «myndighetspersoner».
Forslagsstillerne viser til at en av dem som lokalpolitiker selv
var utsatt for store mengder hets og trusler. Komiteen merker
seg at forslagsstillerne viser til at samfunnsdebattanter med minoritetsbakgrunn
er spesielt utsatt. Forslagsstillerne ønsker derfor å utvide terskelen
for å få støtte fra PST ved at terskelen for hvem som omfattes av
deres mandat utvides til også å gjelde samfunnsdebattanter.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Venstre, takker representantene for å sette et viktig tema
på dagsorden. Et trygt offentlig ytringsrom er viktig for å ivareta
vårt demokrati og for å ta vare på den åpenheten og tilliten vi
har i vårt samfunn. Samtidig er mange av temaene som reises i denne debatten
og løftes frem i dette representantforslaget komplekse, og reiser
spørsmål knyttet til både rettsikkerhet og ytringsfrihet. Straffeloven
§ 185 er viktig for å verne om ytringsfriheten til utsatte grupper,
og styrker folks ønske og mulighet til å delta i det offentlige
ordskiftet. Vårt demokrati er avhengig av at alle mennesker og grupperinger
i samfunnet fritt kan utrykke sine meninger uten fare for eget liv
og helse.
Flertallet viser
til Ytringsfrihetskommisjonens forslag til endringer i bestemmelsen,
som ledd i oppfølgningen av kommisjonens utredning NOU 2022: 9 En
åpen og opplyst offentlig samtale. Utredningen har nylig vært på
høring, og Kultur- og likestillingsdepartementet har mottatt en
rekke høringssvar. Videre viser flertallet til
statsrådens svarbrev til komiteen der hun understreker at Stortinget
ikke bør ta stilling til den nærmere utformingen av bestemmelsen
på det nåværende tidspunkt. Nettopp for å sikre en demokratisk prosess
og et godt beslutningsgrunnlag, er det nødvendig å gi regjeringen
tid til å foreta en forsvarlig vurdering av innspillene før et eventuelt
lovforslag fremmes for Stortinget. Arbeidet med å vurdere de forskjellige
innspillene er i gang.
Flertallet viser
til statsrådens svar brev der statsråden ikke mener det er hensiktsmessig
å regulere bruk av sosiale medier i en egen nasjonal lov etter samme prinsipper
som medieansvarsloven gjør for tradisjonelle medier. Dette er begrunnet
i både det juridiske, det praktiske og Norges bindinger til EU regelverket.
Videre viser flertallet til
statsrådens svarbrev der hun redegjør for politiets samfunnsoppdrag
og organiseringen av dette, samt om politiets øvrige ansvar og muligheter
innen dette tema.
Et annet flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Venstre, mener likevel at endringer i straffeloven § 185
ikke bør forskutteres nå før høringen av Ytringsfrihetskommisjonens
forslag er ferdigstilt. Det er viktig med en demokratisk forankret
utforming av denne paragrafen, og derfor må innspillene fra høringen
grundig gjennomgås for å få et godt resultat.
Dette flertallet ønsker
å understreke at sosiale medieplattformer ikke er, og heller ikke
bør være, et redaksjonsstyrt media. Sosiale medieplattformer er
i stor grad i dag styrt av en forretningsmodell basert på annonse-
og datasalg, og hva brukerne ser er algoritmestyrt. Dette flertallet mener derfor en heller
må regulere bruken av databruk, -salg og -foredling, samt målrettet
annonsering og algoritmer, heller enn å sette inn en redaktør for
plattformselskapene, som statsråden i sitt brev riktig poengterer
at Norge ikke har noen slik jurisdiksjon over.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Venstre deler flere av bekymringene
til forslagsstillerne som kommer frem i representantforslaget.