Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Odd Harald Hovland, Hadia Tajik og Maria Aasen-Svensrud, fra Høyre, Ingunn Foss og Sveinung Stensland, fra Senterpartiet, Ivar B. Prestbakmo og Else Marie Rødby, fra Fremskrittspartiet, lederen Per-Willy Amundsen og Tor André Johnsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Andreas Sjalg Unneland, og fra Venstre, Ingvild Wetrhus Thorsvik, viser til at Justis- og beredskapsdepartementet i denne proposisjonen fremmer forslag til endringer i straffeprosessloven, straffeloven og straffegjennomføringsloven m.m. Lovforslaget har bakgrunn i departementets høringsnotat datert 6. september 2020.

Komiteen merker seg at forslaget legger til rette for økt bruk av elektronisk kontroll, også kalt omvendt voldsalarm, som vil styrke beskyttelsen av personer som risikerer å bli utsatt for vold, trusler og annen uønsket kontakt. Formålet med endringene som foreslås, er å bedre etterlevelsen av besøksforbud og kontaktforbud. Elektronisk kontroll er et virkemiddel for å kontrollere at en person som en annen trenger beskyttelse fra, overholder et forbud mot å oppholde seg i et bestemt område, en såkalt forbudssone. Den som blir ilagt elektronisk kontroll, må bære en kontrollenhet (fotlenke). Beveger personen seg inn i en forbudssone, blir politiet varslet og kan avverge en potensiell uønsket hendelse.

Komiteen merker seg også at retten ved dom i straffesak kan ilegge elektronisk kontroll av kontaktforbud når det anses nødvendig for at forbudet skal bli overholdt, jf. straffeloven § 57 femte ledd. Erfaringene med denne ordningen er gode, og tilsier at kontrollen virker preventivt og etter sin hensikt.

Komiteen viser til at departementet i lys av dette foreslår å gi påtalemyndigheten hjemmel til å ilegge elektronisk kontroll av straffeprosessuelle besøksforbud og ilagte kontaktforbud, i tilfeller hvor dette er et egnet og forholdsmessig tiltak. Etter forslagene kan elektronisk kontroll som hovedregel bare ilegges noen som med skjellig grunn mistenkes for brudd på et besøksforbud eller kontaktforbud, og bare når det anses nødvendig for at forbudet skal bli overholdt. For å dekke et behov for beskyttelsestiltak også i andre tilfeller enn der det er mistanke om brudd på et eksisterende forbud, foreslås det samtidig en snever adgang til i særlige tilfeller å ilegge elektronisk kontroll av besøksforbud uten krav om et forutgående brudd. Påtalemyndighetens beslutning skal i begge tilfeller som hovedregel bringes inn for retten.

Komiteen merker seg at proposisjonen også inneholder forslag om retting av enkelte feil i straffeprosessloven og straffegjennomføringsloven m.m.

Komiteen viser til at Stortinget over flere år har bedt regjeringen om å fremme forslag om å innføre en ordning med elektronisk kontroll av besøksforbud. I vedtak 630 fra 25. april 2017 ba Stortinget regjeringen om å

«komme tilbake til Stortinget med et forslag om å utvide muligheten til å ilegge omvendt voldsalarm til blant annet til tilfeller ved brudd på besøksforbud».

Videre viser komiteen til at Stortinget i vedtak 1043 fra 20. juni 2017 har bedt

«regjeringen utrede om omvendt voldsalarm bør kunne benyttes som et straffeprosessuelt virkemiddel, og rammene for slik bruk og komme tilbake til Stortinget på egnet måte med eventuelle forslag om dette».

Stortinget har i vedtak 583 fra 30. mai 2022 også bedt regjeringen om å

«fremme forslag om innføring av en ordning med elektronisk kontroll (såkalt omvendt voldsalarm) ved brudd på besøksforbud».

I tillegg etterspør Stortinget i vedtak 631 fra 25. april 2017 et forslag om å utvide muligheten til å ilegge besøksforbud utover ett år, og en utredning av muligheten til å ilegge besøksforbud med begrensninger til å bevege seg i et større geografisk område. Stortinget har også i vedtak 447 fra 18. desember 2020 bedt om at regjeringen foreslår å endre straffeprosesslovens bestemmelser om besøksforbud og oppholdsforbud, slik at en person som begår kriminalitet i bestemte områder, kan nektes å oppholde seg i en større omkrets og i et betydelig tidsrom, samt å vurdere bruk av elektronisk kontroll for å håndheve dette.

Komiteen mener derfor det er gledelig at et forslag endelig kommer til Stortinget.

Komiteen vil understreke at omvendt voldsalarm med tilstrekkelig stor forbudssone eller mange mindre forbudssoner, vil føre til større frihet for den voldsutsatte, og det vil kunne bidra til å forhindre nye voldshendelser. I tillegg bidrar dette til at byrden ved beskyttelsestiltak flyttes fra personen de er ment å beskytte til den som tiltaket retter seg mot. Komiteen er også enig i departementets vurdering om at elektronisk kontroll er et tiltak for å sikre at besøksforbud og kontaktforbud blir overholdt, og bidrar dermed til å styrke sikkerheten til trussel utsatte.

Komiteen viser til at bevegelsesfriheten blant annet er beskyttet av Den europeiske menneskerettskonvensjon. Bruken av elektronisk kontroll må holde seg innenfor konvensjonens rammer. Komiteen vil understreke at elektronisk kontroll er et inngripende tiltak, som ikke vil være egnet for alle som bryter besøksforbud. Ileggelse av slike inngripende tiltak som begrenser bevegelsesfriheten kan ikke skje uten at det er konkret begrunnet og forholdsmessig. Det er derfor svært viktig at det foretas en avveining av de ulike interessene til den tiltaket skal søke å beskytte og den kontrollen eventuelt retter seg mot. Det er svært viktig at det gis gode rettssikkerhetsgarantier og foretas en grundig forholdsmessighetsvurdering i den enkelte sak.

Komiteen viser til at den teknologiske utviklingen har gjort elektronisk kontroll noe mindre inngripende ved at kontrollenheten er mindre, har lenger batterikapasitet, bedre dekning og utløser færre uriktige alarmer enn tidligere. Komiteen understreker viktigheten av at personopplysninger ikke vil bli registrert så lenge den kontrolltiltaket retter seg mot overholder besøksforbudet.

Komiteen støtter helheten i proposisjonen, men mener det er behov for enkelte presiseringer og justeringer.

Komiteen viser til at departementet legger til grunn at bare forsettlige brudd på besøksforbudet vil gi grunnlag for å beslutte besøksforbud med elektronisk kontroll. Komiteen viser til høringssvaret fra JURK og Stines Sofies Stiftelse som mener at simpel uaktsomhet bør være tilstrekkelig hvis det ellers er bevist at det foreligger brudd på besøksforbudet. Komiteen vil understreke at et brudd på besøksforbudet vil kunne oppleves truende for den voldsutsatte, uavhengig av om bruddet er forsettlig eller uaktsomt.

Komiteen viser til at departementet foreslår en snever adgang til å ilegge elektronisk kontroll av besøksforbud også når det ikke foreligger brudd på et ilagt besøksforbud i forslag til ny § 222 g i lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straffesaker. Departementet viser til at bestemmelsen i prinsippet vil kunne være aktuell både i tilfeller hvor det foreligger et besøksforbud som ikke er brutt forsettlig, og i tilfeller hvor det ikke er ilagt besøksforbud. Den kan følgelig være aktuell også ved grovt uaktsomme overtredelser av besøksforbud.

Komiteen viser til høringssvar fra Stines Sofies Stiftelse som viser til at:

«Når forslaget har så mange positive effekter for barns trygghet vil vi i Stine Sofies Stiftelse anbefale komiteen om å se overføringsverdien fra dette forslaget til kode 6-problematikken. Som kjent har stiftelsen flere ganger foreslått å innføre omvendt voldsalarm som et substitutt for kode 6 – i det håp om å flytte byrden for trusselutøvelsen fra trusselutsattes til trusselutøver. I Prop. 128 L (2022–2023) er det gjort en rekke gode vurderinger av volds- og trusselutsattes behov for trygghet og sikkerhet. De samme vurderingene må sies å gjelde i minst like stor grad for trusselutsatte barn. Disse har stor overføringsverdi til kode 6-spørsmålet.»

Komiteen deler dette synpunktet.

På denne bakgrunn fremmer komiteen følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede bruk av omvendt voldsalarm før beslutning om at barn må flytte og bo på hemmelig adresse/kode 6.»

Komiteen viser til at Barneombudet i sitt høringssvar er kritisk til at regjeringen ikke synliggjør hensynet til barn i større grad. Departementet mener det er tilstrekkelig at dette er fastslått i Grunnloven. Her mener vi departementets forutsetning er feil. Barneombudet ser ofte at hensynet til barn ikke får den vekt Grunnloven krever. Komiteen er enig med Barneombudet i at barnets beste er ikke et hvilket som helst hensyn. Det skal ha grunnleggende vekt i alle handlinger som berører barn. Om dette har Høyesterett uttalt at «Barnets interesser skal danne utgangspunktet, løftes spesielt frem og stå i forgrunnen». Komiteen deler Barneombudets bekymring om at dersom barnets beste ikke blir synliggjort direkte i reglene om besøksforbud, er det en reell fare for at hensynet til barnets beste ikke blir et grunnleggende hensyn i vurderingen av om besøksforbud med elektronisk kontroll er et forholdsmessig tiltak slik Grunnloven krever.

På denne bakgrunn fremmer komiteen følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med et forslag om at det skal fremgå direkte av loven at hensynet til barn skal ha særlig vekt i vurderingen av om elektronisk kontroll ved besøksforbud er nødvendig og forholdsmessig.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet er tilfredse med at regjeringen har fremmet proposisjonen til Stortinget med forslag til endinger i straffeprosessloven, straffeloven og straffegjennomføringsloven mm. Forslaget legger til rette for økt bruk av elektronisk kontroll, også kalt omvendt voldsalarm. Disse medlemmer mener de foreslåtte endringene vil gi styrket beskyttelse av personer som risikerer å bli utsatt for vold, trusler og annen uønsket kontakt. Endringene som foreslås vil bedre etterlevelsen av besøksforbud og kontaktforbud.

Disse medlemmer støtter forslagene i proposisjonen i sin helhet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener elektronisk kontroll er et godt egnet virkemiddel for å bedre etterlevelsen av besøksforbud, og vil følgelig støtte lovendringsforslagene i proposisjonen. Disse medlemmer har merket seg omtalen av erfaringene fra ordningen med kontaktforbud med elektronisk kontroll etter dom, hvor det fremheves at erfaringene med ordningen er gode, hvilket tilsier at kontrollen virker etter sin hensikt. Disse medlemmer mener på denne bakgrunn at hensiktsmessigheten ved idømmelse av kontaktforbud med elektronisk kontroll i det konkrete tilfellet, bør vurderes som en del av etterforskningen i saker om vold i nære relasjoner.

Slik disse medlemmer ser det er kontaktforbud med elektronisk kontroll særlig godt egnet til å styrke de fornærmedes trygghet i saker om vold i nære relasjoner. Ved at hensiktsmessigheten av slikt kontaktforbud vurderes som en del av etterforskningen, vil denne vurderingen være en del av påtalemyndighetens vurderings- og beslutningsgrunnlag i denne typen saker.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innføre måltallstyring for at hensiktsmessigheten av omvendt voldsalarm i det konkrete tilfellet skal vurderes som en del av etterforskningen i saker om vold i nære relasjoner.»