1.1 Prop. 139 L (2022–2023)
Justis- og beredskapsdepartementet fremmer i
proposisjonen forslag til endringer i blant annet lov 20. juni 2014
nr. 49 om konfliktrådsbehandling (konfliktrådsloven), lov 20. mai
2005 nr. 29 om straff (straffeloven) og lov 22. mai 1981 nr. 25
om rettergangsmåten i straffesaker (straffeprosessloven). Forslagene
skal forbedre de strafferettslige reaksjonene ungdomsstraff og ungdomsoppfølging.
Dette er reaksjoner i frihet i regi av konfliktrådet for ungdom
mellom 15 og 18 år. I tillegg foreslås det enkelte andre klargjøringer
i konfliktrådsloven. Videre foreslås det å utvide virkeområdet for
oppholdsforbud etter straffeprosessloven § 222 c til også å omfatte
ungdom mellom 15 og 18 år, samt å åpne for gjennomføring utenfor
fengsel av varetekt som oppholdspåbud med elektronisk kontroll for
alle aldersgrupper. Forslagene følger opp Justis- og beredskapsdepartementets
høringsnotater 1. september 2020 og 13. oktober 2022.
Barne- og ungdomskriminaliteten er lav i Norge,
og de fleste unge begår ikke lovbrudd. Siden 1990-tallet har det
vært en vesentlig nedgang i registrert kriminalitet blant de under
18 år. Det er likevel en klar sammenheng mellom alder og kriminalitet,
og unge er overrepresentert både blant de som begår kriminalitet
og blant de som er utsatt for kriminalitet. De senere årene har
det også vært en liten økning i registrert kriminalitet blant de
under 18 år. Dette har først og fremst sammenheng med et økt antall
siktelser mot en liten gruppe ungdommer som begår gjentatt kriminalitet,
og som står for en betydelig andel av lovbruddene. I proposisjonen
gis det en utvidet beskrivelse av bakgrunnen for lovforslagene. Her
presenteres også en oversikt over status og utviklingstrekk for
barne- og ungdomskriminaliteten i Norge.
Det å begå lovbrudd som barn, er en av risikofaktorene
for å utvikle en kriminell løpebane som voksen. For barn og unge
som begår kriminalitet eller befinner seg i en sårbar livssituasjon,
må samfunnet gripe tidlig inn med tiltak som virker. Barne- og ungdomskriminalitet
kan ikke forebygges i justissektoren alene. Det trengs en bred tilnærming
der målet er gode og trygge oppvekst- og levekår, mestring gjennom
opplæring og arbeid og en meningsfull fritid. Forpliktende samarbeid på
tvers av ulike sektorer er nødvendig for å lykkes i det forebyggende
arbeidet.
Ungdomsstraff og ungdomsoppfølging er fortsatt relativt
nye reaksjoner. Justis- og beredskapsdepartementet har i perioden
fra reaksjonene ble innført 1. juli 2014 arbeidet med å kartlegge
utfordringer og forbedringspunkter. Kartleggingen viser at mange
unge får hjelp til et liv uten kriminalitet, men også at det er
utfordringer, og at reaksjonene har et forbedringspotensial.
Justis- og beredskapsdepartementet ønsker å
videreutvikle ungdomsreaksjonene og innføre mer effektive virkemidler
for å forebygge ny kriminalitet. Det er viktig at straffegjennomføringen
tar hensyn til den enkeltes forutsetninger, behov og ressurser,
men også setter tydelige grenser. Barn og unge som begår kriminelle handlinger
må møtes med en rask reaksjon. Ungdommens rettssikkerhet skal ivaretas,
samtidig som konfliktrådets mulighet for fleksibel og effektiv oppfølging
foreslås styrket.
Forslagene i proposisjonen om forbedringer av ungdomsreaksjonene
har i hovedsak som formål å sikre raskere iverksettelse av straffen,
forenkle det rettslige rammeverket for reaksjonene, tilrettelegge
for et bedre tverrsektorielt samarbeid, gi domstolene flere handlingsalternativer
og større rom for individuelle vurderinger, og å sikre god ivaretakelse
av fornærmede og bygging av relasjoner rundt ungdommen. Det foreslås også
å redusere antall krav til samtykker, herunder erstatte kravet om
samtykke til ungdomsstraff med et krav om at saken egner seg for
slik behandling, samtidig som det foreslås å sikre ungdommens rett
til medvirkning, og å innføre en klageadgang.
Formålet med forslaget om å utvide virkeområdet for
oppholdsforbud til også å omfatte ungdom mellom 15 og 18 år, er
å bidra til å beskytte denne gruppen mot å begå fremtidig kriminalitet,
samtidig som forbudet vil kunne bidra til å motvirke rekruttering
til, og bryte opp, uheldige miljøer. Slikt oppholdsforbud, som påtalemyndigheten
i dag kan ilegge barn under 15 år, er ikke en strafferettslig reaksjon,
men et forebyggende og beskyttende tiltak.
Forslaget om å åpne for gjennomføring av varetekt utenfor
fengsel som oppholdspåbud med elektronisk kontroll går ut på at
retten – i stedet for varetektsfengsling – kan beslutte at siktede
skal oppholde seg på bestemte steder og være undergitt elektronisk
kontroll. Forslaget gjelder alle aldersgrupper og kan bidra til
å redusere bruken av tradisjonell varetektsfengsling og dermed negative
konsekvenser av fengsling, herunder faktisk isolasjon. Det er en
forutsetning at en slik ordning kan ivareta formålet med fengslingen
i tilstrekkelig grad.
Det vises for øvrig til sammendraget i kapittel
5 i proposisjonen for en overordnet omtale av lovforslagene.
Det foreslås også å rette opp en del inkurier
i lovgivningen på Justis- og beredskapsdepartementets område.