Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Mani Hussaini, May Britt Lagesen, Stein Erik Lauvås,
Linda Monsen Merkesdal og lederen Marianne Sivertsen Næss, fra Høyre,
Nikolai Astrup, Bård Ludvig Thorheim, Ove Trellevik og Mathilde
Tybring-Gjedde, fra Senterpartiet, Aleksander Øren Heen, Gro-Anita Mykjåland
og Hans Inge Myrvold, fra Fremskrittspartiet, Terje Halleland og Marius
Arion Nilsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Haltbrekken, fra
Rødt, Sofie Marhaug, fra Venstre, Ola Elvestuen, fra Miljøpartiet
De Grønne, Une Bastholm, og fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad,
viser til at regjeringen i Prop. 3 LS (2023–2024) i hovedsakelig
foreslår materielle endringer knyttet til klimakvotelovens materielle
og stedlige virkeområde. Komiteen viser
til at EU har forsterket sitt klimamål for 2030 under Paris-avtalen,
samt foreslått en rekke nye ambisiøse klimatiltak og lovendringer,
og at endringer i klimakvotedirektivet og tilknyttet EU-regelverk
er et resultat av dette. Komiteen viser
til at Norge har et forpliktende klimasamarbeid med EU og har vært
innlemmet i EUs kvotesystem siden 2008. Komiteen mener
det derfor er viktig for forutsigbarheten til norsk industri og
næringsliv, samt muligheten for å ivareta Norges interesser, at
Norge jobber tett opp mot prosessene i EU og avklarer tidlig hva
som er Norges posisjon i sentrale saker på energi- og klimaområdet.
Komiteen viser til
brevet fra klima- og miljøministeren 6. oktober 2023. Komiteen viser til at Stortingets samtykke
til Prop. 3 LS (2023–2024) om endringer i klimakvoteloven er nødvendig
for å gjennomføre endringer i EUs klimakvotesystem i norsk rett. Komiteen merker seg at det er en forutsetning
for norske aktørers deltakelse i hydrogenauksjonene under Innovasjonsfondet
at de endrede EU-reglene er innlemmet i EØS-avtalen innen utgangen
av 2023, og at foreløpige vurderinger fra Enova tilsier at norske
aktører har stort potensial for å få støtte gjennom ordningen.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og
Kristelig Folkeparti viser til at det å sikre at skipsfarten
blir en del av EUs kvotehandelssystem fra 1. januar 2024 er et viktig
steg for å redusere utslippene fra maritim transport.
Disse medlemmer viser
til at skipsfartsnæringen har vært klar på at den anser det som
viktig at regelverket trer i kraft samtidig i Norge og i EU, og
at næringsaktørene selv mener samtidig ikrafttredelse vil være mer
forutsigbart, mindre arbeidskrevende og medføre at næringen vil
unngå kompliserende overgangsordninger.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til beregninger fra
Norges Rederiforbund som anslår at bidragene fra deres medlemmer
vil utgjøre om lag 2,5 til 3 mrd. kroner, når skipsfarten er fullt
ut implementert i EUs kvotehandelssystem fra 2026. Det totale anslaget
for bidraget til hele den norske flåten vil ligge noe høyere, og
vil bli vesentlig økt når også offshoreskip og skip under 5 000
bruttotonn på sikt innlemmes i ordningen.
Disse
medlemmer viser til at regjeringen har foreslått å innføre
reduserte satser i den særnorske CO2-avgiften for innenriks
sjøfart som blir kvotepliktig. Dette for å unngå at det samme utslippet
både ilegges kvoteplikt og avgift. Disse medlemmer merker
seg imidlertid at avgiftsfritak og reduserte avgiftssatser kan innebære
statsstøtte etter EØS-avtalen, og at ESA i tidligere saker har kommet
til denne konklusjonen. Disse medlemmer merker
seg videre at departementet er i dialog med ESA for å avklare dette
spørsmålet, men at regjeringen foreløpig legger opp til en redusert
sats på 776 kroner per tonn CO2 for kvotepliktige utslipp
fra innenriks sjøfart i 2024 og at dette skal gjennomføres som en
refusjonsordning med utbetaling én gang i året. Disse
medlemmer understreker at det er viktig for næringen med forutsigbarhet,
og at en løsning på dobbeltbeskatningen bør komme så raskt som mulig.
Det er etter disse medlemmers mening
svært uheldig at norsk innenriks skipsfart ilegges den særnorske
CO2-avgiften som svekker konkurransekraften mot utenlandske
aktører.
Disse medlemmer merker
seg at der EU-land, som følge av klimakvotedirektivet artikkel 10
nr. 3, er forpliktet til å bruke kvoteinntektene på utslippsreduserende
formål, har Norge og de resterende EFTA-statene unntak fra dette.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Venstre mener det er viktig at den norske maritime næringen
ivaretar og styrker sin konkurransekraft i årene fremover, og at
økt kvotepris ikke skal hindre næringen i å utvikle og ta i bruk
ny klimavennlig teknologi. Disse medlemmer mener
derfor det frem mot 2026 bør vurderes om de økte kvoteinntektene
i større grad skal rettes inn mot klima- og miljøteknologiinvesteringer.
Disse medlemmer viser
til at disse medlemmer ved flere anledninger
har fremmet forslag om en større hydrogensatsning, herunder differansekontrakter
for hydrogen. Disse medlemmer viser
til at regjeringen i løpet av 2023 skulle utrede og presentere en
plan og et system for innføring av differansekontrakter for hydrogen,
men at regjeringen i forslaget til statsbudsjett for 2024 utkvitterer
dette ved å vise til at norske aktører kan søke midler i EUs hydrogenbank. Disse medlemmer mener at dette ikke er
tilstrekkelig.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet peker på at de norske andelene av kvotene
fra EUs kvotehandelssystem kan bli en ren fiskalavgift som kan brukes
til helt andre budsjettformål. Disse medlemmer mener
at en slik innretning vil innebære en reell svekkelse av den norske
maritime næringens innsats for teknologiutvikling og grønn omstilling,
som på sikt kan svekke den norske maritime klyngens konkurransekraft,
som følge av at andre europeiske land kan bygge opp sin maritime
leverandørindustri for klima- og miljøteknologi med midler fra EUs
kvotehandelssystem.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet og Miljøpartiet De Grønne viser til
at det i EU og en rekke europeiske land nå utarbeides mekanismer
som sikrer at midlene som innbetales fra maritim næring til EUs
kvotehandelssystem igjen føres tilbake til klima- og miljøteknologiinvesteringer
i maritim næring.
Disse medlemmer peker
på viktigheten av å ta vare på og utvikle den norske maritime konkurransekraften,
og mener at det må vurderes om statens inntekter fra kvoter bør
gå til et maritimt CO2-fond der formålet er å utvikle
og ta i bruk teknologi og andre løsninger som gir utslippskutt i
den maritime næringen. Disse medlemmer viser
til at næringen selv peker på at NOX-fondet er en stor
suksess, og at næringen etterspør at et maritimt klimafond opprettes
etter modell fra NOX-fondet.
På dette grunnlag fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen opprette
et maritimt CO2-fond basert på kvoteinntektene staten
får fra den maritime næringens innbetalinger til det europeiske kvotehandelssystemet.
Regjeringen bes utarbeide et forslag til innretning i samarbeid
med maritim bransje, og komme tilbake til Stortinget.»
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt understreker at de foreslåtte vedtakene
ikke innebærer en innføring av «ETS2», det nye kvotesystemet som
blant annet gir kvoteplikt for veitrafikk og bygninger, og mener
at det ikke enda kan konkluderes med hvorvidt, og hvordan, dette
skal gjennomføres i Norge.
Disse medlemer mener
at Norge må bruke innlemmelsen av sjøfart i kvotesystemet til å
sikre en miljøvennlig og konkurransedyktig maritim næring i Norge. Staten
vil få gode kvoteinntekter fra 2026 på grunn av endringen. Disse
inntektene bør øremerkes finansiering av grønn maritim teknologi.