Merknader fra komiteen
Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Odd Harald Hovland, Hadia Tajik og Maria Aasen-Svensrud,
fra Høyre, Ingunn Foss og Sveinung Stensland, fra Senterpartiet,
Ivar B. Prestbakmo og Else Marie Rødby, fra Fremskrittspartiet, lederen
Per-Willy Amundsen og Tor André Johnsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Andreas
Sjalg Unneland, og fra Venstre, Ingvild Wetrhus Thorsvik,
viser til Representantforslag 5 S (2023–2024) fra stortingsrepresentantene
Tobias Drevland Lund, Marie Sneve Martinussen og Mímir Kristjánsson
om å stanse urettferdig gjeldsinnkreving fra det offentlige. Komiteen viser også til brev fra justis-
og beredskapsministeren av 27. oktober 2023 med vurdering av representantforslaget.
Brevet er vedlagt denne innstillingen.
Komiteen viser til
at forslagsstillerne mener det offentlige på grunn av den økonomiske
situasjonen bør være varsomme med å sende krav til inkasso. Forslagsstillerne
mener kommunene i større grad bør ta sosiale hensyn, og derfor stå
for inndrivelse av krav i egen regi fremfor ved å bruke inkassobyråer.
Forslagsstillerne mener at på grunn av sammenhengen mellom gjeld
og psykiske problemer bør pasienter i helsevesenet skjermes for
inkassokrav. Videre mener forslagsstillerne at også Lånekassen bør
være mer tilbakeholden med å sende krav til inkasso.
Komiteen merker
seg at forslagsstillerne mener det haster med å få på plass en ny
inkassolov som styrker rettighetene til de som ikke klarer å betale
regningene sine, og at inkassosalærene må reduseres.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet
og Venstre, viser til statsrådens svarbrev i saken av 27. oktober
2023 som er vedlagt denne innstillingen.
Flertallet viser
til forslag nr. 1 og mener at å innskrenke mulighetene for å begjære
boliger tvangssolgt på bakgrunn av mindre krav, kan ha noen negative
sider. Det er viktig for kommuner, borettslag og andre fordringshavere
med legalpant at skyldnerne betaler det de skal. Flertallet viser
til at ved manglende inndrivelse vil det kunne føre til at kostnadene
for andre øker, og at det kan være ulike årsaker til at skyldnerne
ikke betaler. Flertallet viser til at
mange strekker seg langt og betaler til tross for dårlig betalingsevne,
og at det blant annet kan gå ut over dem hvis andre, som kanskje
har bedre betalingsevne, ikke betaler sitt.
Flertallet viser
videre til at det følger av inkassoloven § 8 at det er i strid med
god inkassoskikk å bruke inkassometoder som utsetter noen for urimelig
påtrykk, skade eller ulempe. I forarbeidene til inkassoloven er
det blant annet angitt at
«fordringshaversiden ikke bør ta de sterkeste
virkemidler i bruk så lenge det er grunn til å tro at de mer lempelige
vil føre til samme resultat.»
Flertallet oppfatter
at reglene gir anvisning på bruk av et forsvarlig skjønn i den enkelte
saken før man går til alvorlige skritt, som å begjære tvangssalg
av bolig.
Flertallet viser
videre til forslag nr. 2 og mener at lovgiveren ikke bør forby offentlige
virksomheter som kommuner og helsevesenet, å bruke inkassoforetak
til å inndrive forfalte pengekrav. Det er opp til hver enkelt kommune
å organisere sin virksomhet.
Flertallet mener
at hensynet til virksomhetene taler mot dette forslaget. Flertallet viser videre til at det vil
være av avgjørende betydning for dem å få inndrevet penger de har
krav på, og at offentlige virksomheter – i likhet med private –
kan ha behov for å sette bort inndrivingen for å konsentrere seg
om sine kjerneoppgaver.
Flertallet mener
videre at det ikke er grunnlag for å si at offentlige virksomheter
som inndriver egne pengekrav, inndriver kravene på en mildere måte
enn inkassoforetak, og viser i den forbindelsen til inkassolovens
regler som beskytter skyldnerne, og at inkassoforetakene har bevilling
fra Finanstilsynet og er under Finanstilsynets tilsyn.
Flertallet viser
videre til forslag nr. 3 og til at Lånekassen står ansvarlig for
forvaltningen av utdanningsstøtteordningene, og at det er Statens
innkrevingssentral (SI) som står ansvarlig for innkreving av misligholdt studiegjeld
og oppfølgingen av personer som har fått eget studielån oppsagt. Flertallet viser til at Lånekassen verken
har ansvar for eller kapasitet til å drive innkreving av oppsagte
lån, og at representantforslaget i praksis vil innebære at studielån
i Lånekassen settes i bero, og med dette at det som følge av manglende
sanksjonsmuligheter blir valgfritt for alle kunder å betale månedlige
avdrag. Flertallet vil spesielt bemerke
at forslaget også vil medføre at Lånekassens kunder får kontinuerlig
økt gjeldsbyrde på grunn av rentene som fremdeles løper på studielånet. Flertallet mener at å fjerne praksisen
med inkassokrav vil representere et brudd med de sentrale mekanismene
som sørger for at låntakere som har reell mulighet til det, faktisk
tilbakebetaler eget studielån til fellesskapet.
Flertallet mener
det er viktig å fremheve at Lånekassen allerede har mekanismer som
sørger for at den enkelte har god mulighet til å unngå å få eget
studielån overført til SI. Flertallet viser
også til at ved siden av en svært gunstig rentekurs sammenlignet
med andre usikrede lån på markedet, har alle Lånekassens kunder rett
til å utsette månedlige innbetaling 36 ganger, tilsvarende totalt
3 år, uten at det stilles krav til begrunnelse.
Flertallet viser
også til at Lånekassen har ordninger for gjeldssletting, rentesletting
og ytterligere betalingsutsettelser for personer som på grunn av
arbeidsledighet, sykdom eller lignende, har varige betalingsproblemer. Flertallet viser videre til at det med
lignende begrunnelse også er mulig å få slettet hele eller deler
av eget studielån når studielånet er overført til SI.
Flertallet vil understreke
at det er viktig at Lånekassen og SI har mekanismer som ivaretar
dem som har særskilte utfordringer med å tilbakebetale eget studielån,
samtidig som tilbakebetalingsreglene skaper reelle insentiver for
at personer som har valgt å ta opp studielån faktisk betaler tilbake
til fellesskapet. Flertallet mener dagens
mekanismer for tilbakebetaling i Lånekassen balanserer hensynene
til tilbakebetaling og til ivaretakelse og fleksibilitet av og for
den enkelte, på en god måte.
Et annet flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet,
viser til forslag nr. 4 og til at Kongen i statsråd i 2020 vedtok
forholdsvis store kutt i inkassosalærene, opptil 50 pst. Bakgrunnen
for dette var at man så at arbeidet med en ny inkassolov og -forskrift
ville ta tid, og at det var behov for å redusere inkassosalærene
på et tidligere tidspunkt fordi salærene oversteg de faktiske inndrivingskostnadene.
I tillegg har ikke inkassosatsen vært KPI-justert siden 1. januar 2017,
og det vil si at inkassosalærene heller ikke har økt i tråd med
prisstigningen.
Dette flertallet viser
videre til at når det gjelder inkassoforetakenes økonomiske situasjon,
så har de senere årene vist nedgang i antallet inkassoforetak, samtidig
som mange foretak nå går med underskudd.
Dette flertallet mener
på denne bakgrunn at det ikke er grunnlag for å si at skyldneren
betaler mer enn nødvendige kostnader nå, og at det derfor på dette
tidspunktet ikke er grunn til å redusere inkassosalærene.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Venstre viser til at fordi
man så at arbeidet med en ny inkassolov og -forskrift ville ta tid, og
at det under koronapandemien var behov for å redusere inkassosalærene
på et tidligere tidspunkt for å sikre husholdningers privatøkonomi,
vedtok Kongen i statsråd i 2020 kutt i inkassosalærene. Da ble gebyrene
for purringer og inkassovarsler redusert fra 70 til 35 kroner, og
inkassosalærene for krav opp til 500 kroner ble redusert fra 350
til 175 kroner. Salærene for høyere krav ble også redusert, men
ikke like mye prosentvis som for de lavere salærene.
Disse medlemmer viser
til at inkassosalærene i det norske markedet lenge har vært, og
fortsatt er, høye, sammenlignet med våre naboland. Disse
medlemmer viser til at Forbrukerrådet har fremholdt at det høye
salærnivået har bidratt til en kunstig høy etterspørsel etter inkassotjenester.
Norske skyldnere betaler inntil 50 ganger mer enn finske skyldnere,
og Norge har langt flere inkassosaker per innbygger enn hva som
er tilfellet i Sverige.
Disse medlemmer mener
i likhet med Forbrukerrådet at salærene på større inkassokrav bør
reduseres så snart som mulig. Disse medlemmer viser
til at dette kan gjøres uavhengig av det pågående arbeidet med ny
inkassolov, og ser derfor ingen grunn til å vente med dette.
Disse medlemmer viser
til at Forbrukerrådet allerede i 2020 i sitt høringsinnspill til
høringen om nedsettelse av inndrivingskostnader (inkassogebyrer
og -salærer mv.) uttalte at salærnivåene på større fordringer bør
reduseres til et nivå som reflekterer de faktiske inndrivingskostnadene.
I likhet med Forbrukerrådet ser disse medlemmer ingen
tungtveiende grunner til at salærnivået for større fordringer ikke
bør reduseres med 50 pst., på lik linje som for mindre fordringer
og småkrav.
På denne bakgrunn fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen så snart
som mulig redusere salærene på større inkassokrav.»
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til at økende priser på
mat og strøm gjør at mange sliter med å betale regningene og inkassogjelden
øker dramatisk. SIFO sin rapport «Dyrtid 4: Det er ikke over ennå.
Husholdenes økonomiske trygghet i august 2023» viser at den økonomiske
tryggheten er mye lavere enn før dyrtiden og at dette gjelder særlig
for de som stilte svakest i utgangspunktet. Rapporten peker på at
mange må stramme inn for å ha råd til mat. Ett av åtte hushold er
matusikre, og 6 pst. har svært lav matsikkerhet. Betalingsproblemene
er mer omfattende enn for ett år siden, og mange får ingen løsning
når de henvender seg til kreditor. Tidlig i mai offentliggjorde
Redd Barna en undersøkelse som viser at 9 pst. av barnefamilier
i Norge har tatt opp kreditt- eller forbrukslån for å dekke økte
kostnader. Den samme undersøkelsen viste at 45 pst. av norske barnefamilier
har kuttet ned på matinnkjøpet sitt på grunn av økte utgifter generelt.
Dette medlem viser
til at fra november 2022 til januar 2023 økte antallet inkassosaker
knyttet til billån og leasingavtaler med rett over 20 pst. sammenlignet med
tilsvarende periode året før. Prisøkninger på flere områder i samfunnet
og den generelle renteøkningen legger nå stort press på husholdningers
økonomi. Det er et sykdomstegn når forbrukslån og antall inkassosaker øker
så raskt i det norske samfunnet. Mange kan risikere å ende opp i
en fattigdomsfelle når de i tillegg må betale dyre renter og gebyrer.
I den andre enden kan banker og inkassoselskaper tjene stort.
Dette medlem viser
til Finansmarkedsmeldingen 2023 (Meld. St. 18 (2022–2023)), hvor
det fremheves at gjelden i norske husholdninger lenge har vokst
raskere enn inntektene, og at dette er en risiko for finansiell ustabilitet
for samfunnet som helhet. Det henvises her også til at «IMF og OECD
peker på det samme i sine publikasjoner».
Dette medlem mener
at denne situasjonen, med prognoser om flere renteøkninger i framtiden,
gjør at det trengs reguleringer for å sikre at ikke økonomien, levestandarden
og velferden til de husholdningene med lavest inntekt i samfunnet
svekkes ytterligere.
Dette medlem peker
på at i Norge er det skyldnere, ikke fordringshavere, som opprettholder
inkassobransjen. Nordmenn betaler opptil 50 ganger mer i inkassosalærer
enn folk i Sverige og Finland gjør. Inkassosalærene i Norge følger
ikke den teknologiske utviklingen, noe som gjør at kostnadsnivået
ikke er tilpasset de reelle kostnadene forbundet med inkasso.
Dette medlem viser
til at fordi man så at arbeidet med en ny inkassolov og -forskrift
ville ta tid, og at det under koronapandemien var behov for å redusere inkassosalærene
på et tidligere tidspunkt for å sikre husholdningers privatøkonomi,
vedtok Kongen i statsråd i 2020 kutt i inkassosalærene. Da ble gebyrene
for purringer og inkassovarsler redusert fra 70 til 35 kroner, og
inkassosalærene for krav opptil 500 kroner ble redusert fra 350
til 175 kroner. Salærene for høyere krav ble også redusert, men
ikke like mye prosentvis som for de lavere salærene. Justis- og
beredskapsdepartementet varslet allerede i 2020 at det er behov
for ytterligere innskjerpinger i salærene. Dette
medlem understreker at det ennå ikke er blitt presentert noe
forslag til endringer fra Justis- og beredskapsdepartementet. Den
nåværende inkassoloven ble til i 1988, og arbeidet med å oppdatere den
til en ny lov startet for flere år siden. Departementet må raskt
levere forslag til ny inkassolov i møte med et enormt kostnadspress
som nå strømmer over i inkassosaker og en stor gjeldsbyrde for flere
og flere i den norske befolkningen.
Dette medlem viser
til Dokument 8:215 S (2022–2023) Representantforslag om mer rettferdig
inkasso og gjeld i dyrtid, fremmet av Andreas Sjalg Unneland, Kari Elisabeth
Kaski og Kathy Lie, jf. Innst. 460 S (2022–2023) som tok opp en
rekke forslag for å få kontroll over gjeldsveksten og kutte i kostnadene
for folk.
Dette medlem vil
i likhet med forslagsstillerne understreke at det offentlige bør
være varsomme med å sende krav til inkasso. Kommuner og offentlige
virksomheter bør kreve inn gjeld i egenregi fremfor å bruke kommersielle
inkassobyråer.
Dette medlem viser
i likhet med forslagsstillerne til at det offentlige bør ha svært
høy terskel for å begjære en bolig tvangssolgt. Ifølge Aftenposten
kom 5 700 av totalt 15 000 begjæringer om tvangssalg i fjor fra
norske kommuner. I tillegg kommer krav fra kommunale foretak, som
renovasjonsselskaper. I et eksempel Aftenposten har belyst, begjærte
Arendal kommune boligen til en av sine innbyggere tvangssolgt på
bakgrunn av en ubetalt regning på litt over 700 kroner. Dette er
uproporsjonalt.
Dette medlem viser
til at Lånekassen i første halvår har overført 11 200 studielån
til inkasso hos Statens innkrevingssentral. Det er en økning på
27 pst. sammenlignet med samme periode i fjor. Dette medlem viser
til skriftlig spørsmål fra Andreas Sjalg Unneland, Dokument nr.
15:2846 (2022–2023), der representanten grunnet Lånekassens økte
purringer og overføring til Statens innkrevingssentral, etterspurte
utvidelse av betalingsutsettelser i likhet med tiltaket som ble
innført under pandemien.
Dette medlem vil
igjen oppfordre regjeringen til å utvide antall betalingsutsettelser.
Lånekassen bør være mer tilbakeholden med å sende krav til inkasso.
Dette medlem fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen gjennomgå
eksisterende aktuelle forskrifter og gjøre endringer som vil forby
salg av fordringer for usikret gjeld som er gitt etter en forenklet
kredittvurdering, i tråd med intensjonen i flertallsvedtaket fra
Innst. 373 S (2021–2022).»
«Stortinget ber regjeringen fremme
forslag til ny inkassolov innen statsbudsjettet for 2025.»
«Stortinget ber regjeringen i forslaget
til den nye inkassoloven om å sette salærnivåene på alle inkassokrav så
lavt at de ikke dekker innkrevingskostnadene fullt ut.»
«Stortinget ber regjeringen fremme
forslag om at låntaker får forkjøpsrett til fordringen på samme
vilkår som långiveren er villig til å selge for til tredjepart.»
«Stortinget ber regjeringen legge
frem et forslag om innføring av rentetak i Norge i løpet av 2024.»
«Stortinget ber regjeringen komme
tilbake til Stortinget på egnet måte med et forslag om å begrense
bruken av eksterne inkassatorer ved innkreving av usikret gjeld.»
«Stortinget ber regjeringen sørge
for at Lånekassen øker antall betalingsutsettelser og blir mer restriktiv med
å sende nye krav til inkasso.»
«Stortinget ber regjeringen legge
frem forslag om å forby bruk av eksterne, kommersielle inkassoselskaper for
offentlige virksomheter.»
«Stortinget ber regjeringen legge
frem forslag som innskrenker mulighetene for å kreve boliger tvangssolgt
på bakgrunn av mindre inkassokrav.»