Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Anniken Huitfeldt, Sverre Myrli, Runar Sjåstad
og Solveig Vitanza, fra Høyre, Olve Grotle, Linda Hofstad Helleland
og Lene Westgaard-Halle, fra Senterpartiet, Jenny Klinge, lederen
Willfred Nordlund og Per Olav Tyldum, fra Fremskrittspartiet, Sivert
Bjørnstad og Bengt Rune Strifeldt, fra Sosialistisk Venstreparti,
Torgeir Knag Fylkesnes, fra Rødt, Geir Jørgensen, fra Venstre, Alfred
Jens Bjørlo, og fra Miljøpartiet De Grønne, Rasmus Hansson,
viser til Dokument 8:245 S (2022–2023) om hvordan man skal få fart
på den grønne omstillingen i Norge. Komiteen viser
videre til næringsministerens brev av 14. september 2023 med statsrådens
vurdering av representantforslaget. Brevet er vedlagt innstillingen. Komiteen vil understreke viktigheten
av å ivareta ulike typer finansiering av grønne næringer for å legge
til rette for et verdiskapende grønt skifte som sikrer Norge flere
ben å stå på i fremtiden. Arbeidet med å vri offentlig og privat
finansiering i klimavennlig retning vil bli avgjørende, og komiteen viser til at Klimarisikoutvalget
mente at både offentlig og privat sektor har behov for gode vurderinger
av hvordan det å redusere utslipp vil påvirke risikoen til langsiktige
investeringer og en god håndtering av denne risikoen.
Komiteen er opptatt
av at Norge har et godt utbygd virkemiddelapparat, fra forskning
til markedsintroduksjon av nye teknologier og løsninger, og at det hele
tiden jobbes med at virkemidlene skal være mest mulig målrettede
for å sikre en økonomisk bærekraftig grønn sektor i Norge.
Komiteen viser til
at Forskningsrådet støtter tidligfasesatsinger innenfor forskning,
kompetanse og innovasjon i akademia og næringsliv. Innovasjon Norge bidrar
til bærekraftig vekst og eksport, mens Enova støtter senfase teknologiutvikling
og tidlig markedsintroduksjon. Klimasats støtter tiltak som kutter
utslipp i kommuner og fylkeskommuner, mens Siva, selskapet for industrivekst,
bidrar til omstilling gjennom de nasjonale testsentrene, der virksomhetene
kan utvikle nye, grønne løsninger.
Komiteen har også
merket seg de ulike tverrgående satsingene som er etablert for å
gjøre løpet fra forskning til markedsintroduksjon mer smidig, som
for eksempel Pilot E og Grønn Plattform.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet
De Grønne viser til at verdensøkonomien er på vei inn i en
ny epoke, preget av mindre globalisering og mer regionale markeder. USAs
støtteregime for klimainvesteringer, Inflation Reduction Act (IRA),
og EUs grønne industriplan, er to sjokk for et økonomisk system
som har vært bygget på global frihandel og nedbygging av nasjonale
støtteordninger.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser
til at regjeringen har lansert Grønt industriløft, der staten gir
lån, tilskudd og garantier for å støtte norske bedrifters omstilling
og ny satsing i grønne næringer, men denne satsingen er neppe tilstrekkelig
til å beholde og utvikle grønn industri i Norge. Når Norges statlige rammebetingelser
er dårligere enn i USA og EU, er svaret gitt: Grønne selskaper og
prosjekter satser i utlandet i stedet for i Norge.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at regjeringen
i forslag til statsbudsjett for 2024 foreslår omfattende tiltak
for å sikre grønn omstilling i norsk næringsliv. Disse
medlemmer vil særlig vise til allerede nevnte Grønt industriløft,
og videre både til batteristrategien, mineralstrategien, eksportreformen
Hele Norge eksporterer og de tiltak som er tilknyttet disse.
Komiteens medlem
fra Miljøpartiet De Grønne har merket seg at interessen for
å etablere grønn industri i Norge ser ut til å være avtakende. Freyr satser
tungt på batteriproduksjon i USA, og legger den norske satsingen
på is. Yara har slått fast at med dagens rammevilkår hadde det vært
mer lønnsomt å satse på utslippsfri ammoniakkproduksjon i USA enn
i Norge. Den norske solindustrien står på randen av konkurs. Et industrielt
biogassanlegg på Stord har nylig stanset produksjonen, noe biogassbransjen
begrunner med at dagens støtteordninger ikke er tilstrekkelige.
Det er tegn til at Norges havvindsatsing blir akterutseilt av land med
bedre rammevilkår.
Dette medlem er
enig med statsråden i at det trengs et bredt spekter av virkemidler
for å sikre grønn omstilling, men mener dagens virkemiddelapparat
ikke er i nærheten av stort nok til å sikre den omstillingen som
trengs. Bare første fase av havvindsatsingen på Sørlige Nordsjø
II har et støttetak på 23 mrd. kroner. Selv om dette
medlem støtter satsingen på Sørlige Nordsjø II, er det verken
realistisk eller ønskelig at staten går inn med så store subsidier
i mange prosjekter. Rene subsidier innebærer at staten tar risiko
for å redusere risikoen for private investorer, mens de private
investorene sitter igjen med hele gevinsten hvis prosjektene blir lønnsomme.
Dette medlem registrerer
at statsråden i ovennevnte brev til komiteen skriver:
«SDØE er en særordning som er spesifikt
tilpasset petroleumsnæringen, og kan ikke uten videre overføres til
andre næringer eller benyttes til andre formål.»
Dette medlem deler
denne oppfatningen, men har heller aldri gitt uttrykk for at modellen
er direkte overførbar. Derimot er prinsippet overførbart: Ved å bruke
statlig kapital til eierandeler i stedet for til subsidier, kan
staten, i tillegg til å redusere risikoen i marginale prosjekter,
hente ut en gevinst av vellykkede prosjekter. Dette
medlem er helt enig med statsråden i at staten skal ha en
rolle som risikoavlaster, og at hensikten denne risikoavlastningen
er å mobilisere privat kapital til prosjektene. Det er nøyaktig
det som er intensjonen bak representantforslaget om å opprette et
SDGE – Statens direkte grønne eierskap.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til regjeringens styrking
av kapitalvirkemidlene for å få fart på den grønne omstillingen. Disse medlemmer viser til at en kombinasjon
hvor man løfter både egenkapitalvirkemidler, låneordninger, garantier
og tilskudd er viktig for å mobilisere privat kapital. På denne
måten kan staten og det private næringslivet sammen drive frem grønne,
lønnsomme arbeidsplasser. Disse medlemmer vil
fremheve at økonomisk vekst i næringslivet er avgjørende for velferden
vår.
Komiteens medlem
fra Miljøpartiet De Grønne viser til at prinsippet om statlig
deleierskap for å redusere risiko allerede er i bruk gjennom investeringsselskapet
Nysnø. Men Nysnøs samlede forvaltningskapital ved årsskiftet var
omtrent 3 mrd. kroner, ifølge selskapets årsrapport for 2022. Det
er for lite til å bygge opp eierandeler i norske selskaper på et
nivå som vil gi den risikoavlastningen som selskapene og private investorer
trenger, og det er for lite til å sikre at selskaper som REC Solar,
Norwegian Crystals og Freyr velger å satse i Norge. Dette medlem viser i den forbindelse til
anslaget statsråden skriver i ovennevnte brev til komiteen:
«Vi har anslått at det er behov for risikoavlastning på
om lag 60 mrd. kroner for grønne industriprosjekter.»
Dette medlem mener
at privat kapital må være hovedmotoren i det grønne skiftet, og
at statlig eierskap i grønne selskaper ikke bør overstige 34 pst.
Men at staten går inn med kapital i form av å kjøpe eierandeler
i selskaper kan være akkurat det som trengs for å bygge opp det
grønne næringslivet i Norge. Det vil gi selskapene risikoavlastning
i oppstartsfasen, og det vil gi trygghet for private investorer.
De private investorene vil fremdeles ha aksjemajoritet og vil styre
forretningsutviklingen i selskapet.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utrede
en statlig investeringsmekanisme for grønne prosjekter, Statens
direkte grønne eierskap (SDGE), etter modell av SDØE og Petoro.»
«Stortinget ber regjeringen utrede
og fremme forslag om innføring av en statlig investeringsmekanisme for
grønne prosjekter, Statens direkte grønne eierskap (SDGE), etter
modell av SDØE og Petoro.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet påpeker at næringslivets fremste
oppgave er å skape avkastning og arbeidsplasser. Samtidig opplever disse medlemmer at norsk næringsliv tar
samfunnsansvar og viser stor interesse for å både benytte og utvikle
grønne teknologier og investeringer. Disse
medlemmer mener det viktigste for norsk næringsliv er å la
bedriftene sitte igjen med mer kapital, for å investere midlene
der de gir høyest mulig avkastning, verdiskapning og arbeidsplasser.
Der det er markedssvikt finnes det allerede i dag svært mange ordninger
innenfor det ordinære næringsrettede virkemiddelapparatet, også
knyttet til den grønne omstillingen. Disse
medlemmer mener derfor det vil være unødvendig byråkratisk
å opprette enda flere virkemidler enn de som allerede finnes.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre påpeker at bedriftene
først og fremst trenger kapital til å gjøre de investeringene de
ønsker, og opplever at investeringsviljen til grønne løsninger er
stor. Disse medlemmer mener derfor det
er kritikkverdig at regjeringen Støre gjennom økning av formuesskatten,
utbytteskatten og arbeidsgiveravgiften, er med på å tappe nødvendig
kapital fra bedriftene.