Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Anniken Huitfeldt, Sverre Myrli, Runar Sjåstad og Solveig Vitanza, fra Høyre, Olve Grotle, Linda Hofstad Helleland og Lene Westgaard-Halle, fra Senterpartiet, Jenny Klinge, lederen Willfred Nordlund og Per Olav Tyldum, fra Fremskrittspartiet, Sivert Bjørnstad og Bengt Rune Strifeldt, fra Sosialistisk Venstreparti, Torgeir Knag Fylkesnes, fra Rødt, Geir Jørgensen, fra Venstre, Alfred Jens Bjørlo, og fra Miljøpartiet De Grønne, Rasmus Hansson, viser til Dokument 8:245 S (2022–2023) om hvordan man skal få fart på den grønne omstillingen i Norge. Komiteen viser videre til næringsministerens brev av 14. september 2023 med statsrådens vurdering av representantforslaget. Brevet er vedlagt innstillingen. Komiteen vil understreke viktigheten av å ivareta ulike typer finansiering av grønne næringer for å legge til rette for et verdiskapende grønt skifte som sikrer Norge flere ben å stå på i fremtiden. Arbeidet med å vri offentlig og privat finansiering i klimavennlig retning vil bli avgjørende, og komiteen viser til at Klimarisikoutvalget mente at både offentlig og privat sektor har behov for gode vurderinger av hvordan det å redusere utslipp vil påvirke risikoen til langsiktige investeringer og en god håndtering av denne risikoen.

Komiteen er opptatt av at Norge har et godt utbygd virkemiddelapparat, fra forskning til markedsintroduksjon av nye teknologier og løsninger, og at det hele tiden jobbes med at virkemidlene skal være mest mulig målrettede for å sikre en økonomisk bærekraftig grønn sektor i Norge.

Komiteen viser til at Forskningsrådet støtter tidligfasesatsinger innenfor forskning, kompetanse og innovasjon i akademia og næringsliv. Innovasjon Norge bidrar til bærekraftig vekst og eksport, mens Enova støtter senfase teknologiutvikling og tidlig markedsintroduksjon. Klimasats støtter tiltak som kutter utslipp i kommuner og fylkeskommuner, mens Siva, selskapet for industrivekst, bidrar til omstilling gjennom de nasjonale testsentrene, der virksomhetene kan utvikle nye, grønne løsninger.

Komiteen har også merket seg de ulike tverrgående satsingene som er etablert for å gjøre løpet fra forskning til markedsintroduksjon mer smidig, som for eksempel Pilot E og Grønn Plattform.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser til at verdensøkonomien er på vei inn i en ny epoke, preget av mindre globalisering og mer regionale markeder. USAs støtteregime for klimainvesteringer, Inflation Reduction Act (IRA), og EUs grønne industriplan, er to sjokk for et økonomisk system som har vært bygget på global frihandel og nedbygging av nasjonale støtteordninger.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til at regjeringen har lansert Grønt industriløft, der staten gir lån, tilskudd og garantier for å støtte norske bedrifters omstilling og ny satsing i grønne næringer, men denne satsingen er neppe tilstrekkelig til å beholde og utvikle grønn industri i Norge. Når Norges statlige rammebetingelser er dårligere enn i USA og EU, er svaret gitt: Grønne selskaper og prosjekter satser i utlandet i stedet for i Norge.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at regjeringen i forslag til statsbudsjett for 2024 foreslår omfattende tiltak for å sikre grønn omstilling i norsk næringsliv. Disse medlemmer vil særlig vise til allerede nevnte Grønt industriløft, og videre både til batteristrategien, mineralstrategien, eksportreformen Hele Norge eksporterer og de tiltak som er tilknyttet disse.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne har merket seg at interessen for å etablere grønn industri i Norge ser ut til å være avtakende. Freyr satser tungt på batteriproduksjon i USA, og legger den norske satsingen på is. Yara har slått fast at med dagens rammevilkår hadde det vært mer lønnsomt å satse på utslippsfri ammoniakkproduksjon i USA enn i Norge. Den norske solindustrien står på randen av konkurs. Et industrielt biogassanlegg på Stord har nylig stanset produksjonen, noe biogassbransjen begrunner med at dagens støtteordninger ikke er tilstrekkelige. Det er tegn til at Norges havvindsatsing blir akterutseilt av land med bedre rammevilkår.

Dette medlem er enig med statsråden i at det trengs et bredt spekter av virkemidler for å sikre grønn omstilling, men mener dagens virkemiddelapparat ikke er i nærheten av stort nok til å sikre den omstillingen som trengs. Bare første fase av havvindsatsingen på Sørlige Nordsjø II har et støttetak på 23 mrd. kroner. Selv om dette medlem støtter satsingen på Sørlige Nordsjø II, er det verken realistisk eller ønskelig at staten går inn med så store subsidier i mange prosjekter. Rene subsidier innebærer at staten tar risiko for å redusere risikoen for private investorer, mens de private investorene sitter igjen med hele gevinsten hvis prosjektene blir lønnsomme.

Dette medlem registrerer at statsråden i ovennevnte brev til komiteen skriver:

«SDØE er en særordning som er spesifikt tilpasset petroleumsnæringen, og kan ikke uten videre overføres til andre næringer eller benyttes til andre formål.»

Dette medlem deler denne oppfatningen, men har heller aldri gitt uttrykk for at modellen er direkte overførbar. Derimot er prinsippet overførbart: Ved å bruke statlig kapital til eierandeler i stedet for til subsidier, kan staten, i tillegg til å redusere risikoen i marginale prosjekter, hente ut en gevinst av vellykkede prosjekter. Dette medlem er helt enig med statsråden i at staten skal ha en rolle som risikoavlaster, og at hensikten denne risikoavlastningen er å mobilisere privat kapital til prosjektene. Det er nøyaktig det som er intensjonen bak representantforslaget om å opprette et SDGE – Statens direkte grønne eierskap.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til regjeringens styrking av kapitalvirkemidlene for å få fart på den grønne omstillingen. Disse medlemmer viser til at en kombinasjon hvor man løfter både egenkapitalvirkemidler, låneordninger, garantier og tilskudd er viktig for å mobilisere privat kapital. På denne måten kan staten og det private næringslivet sammen drive frem grønne, lønnsomme arbeidsplasser. Disse medlemmer vil fremheve at økonomisk vekst i næringslivet er avgjørende for velferden vår.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til at prinsippet om statlig deleierskap for å redusere risiko allerede er i bruk gjennom investeringsselskapet Nysnø. Men Nysnøs samlede forvaltningskapital ved årsskiftet var omtrent 3 mrd. kroner, ifølge selskapets årsrapport for 2022. Det er for lite til å bygge opp eierandeler i norske selskaper på et nivå som vil gi den risikoavlastningen som selskapene og private investorer trenger, og det er for lite til å sikre at selskaper som REC Solar, Norwegian Crystals og Freyr velger å satse i Norge. Dette medlem viser i den forbindelse til anslaget statsråden skriver i ovennevnte brev til komiteen:

«Vi har anslått at det er behov for risikoavlastning på om lag 60 mrd. kroner for grønne industriprosjekter.»

Dette medlem mener at privat kapital må være hovedmotoren i det grønne skiftet, og at statlig eierskap i grønne selskaper ikke bør overstige 34 pst. Men at staten går inn med kapital i form av å kjøpe eierandeler i selskaper kan være akkurat det som trengs for å bygge opp det grønne næringslivet i Norge. Det vil gi selskapene risikoavlastning i oppstartsfasen, og det vil gi trygghet for private investorer. De private investorene vil fremdeles ha aksjemajoritet og vil styre forretningsutviklingen i selskapet.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede en statlig investeringsmekanisme for grønne prosjekter, Statens direkte grønne eierskap (SDGE), etter modell av SDØE og Petoro.»

«Stortinget ber regjeringen utrede og fremme forslag om innføring av en statlig investeringsmekanisme for grønne prosjekter, Statens direkte grønne eierskap (SDGE), etter modell av SDØE og Petoro.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet påpeker at næringslivets fremste oppgave er å skape avkastning og arbeidsplasser. Samtidig opplever disse medlemmer at norsk næringsliv tar samfunnsansvar og viser stor interesse for å både benytte og utvikle grønne teknologier og investeringer. Disse medlemmer mener det viktigste for norsk næringsliv er å la bedriftene sitte igjen med mer kapital, for å investere midlene der de gir høyest mulig avkastning, verdiskapning og arbeidsplasser. Der det er markedssvikt finnes det allerede i dag svært mange ordninger innenfor det ordinære næringsrettede virkemiddelapparatet, også knyttet til den grønne omstillingen. Disse medlemmer mener derfor det vil være unødvendig byråkratisk å opprette enda flere virkemidler enn de som allerede finnes.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre påpeker at bedriftene først og fremst trenger kapital til å gjøre de investeringene de ønsker, og opplever at investeringsviljen til grønne løsninger er stor. Disse medlemmer mener derfor det er kritikkverdig at regjeringen Støre gjennom økning av formuesskatten, utbytteskatten og arbeidsgiveravgiften, er med på å tappe nødvendig kapital fra bedriftene.