2. Merknader frå komiteen

Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Frode Jacobsen Kirsti Leirtrø og Kai Steffen Østensen, frå Høgre, leiaren Peter Frølich og Svein Harberg, frå Senterpartiet, Nils T. Bjørke, frå Framstegspartiet, Carl I. Hagen, frå Sosialistisk Venstreparti, Audun Lysbakken, frå Raudt, Seher Aydar, frå Venstre, Grunde Almeland og frå Miljøpartiet Dei Grøne, Lan Marie Nguyen Berg, viser til Riksrevisjonen si undersøking Dokument 3:12 (2022–2023) Myndighetenes arbeid med fiskehelse og fiskevelferd i havbruksnæringa.

Komiteen viser til at undersøkinga mellom anna har teke utgangspunkt i dei følgjande vedtaka og føresetnadene frå Stortinget:

  • om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) med forskrifter

  • lov om dyrevelferd (dyrevelferdsloven)

  • lov om akvakultur (akvakulturloven), med

    • forskrift om drift av akvakulturanlegg (akvakulturdriftsforskriften)

    • forskrift om internkontroll for å oppfylle akvakulturlovgivningen (forskrift om IK-Akvakultur)

  • budsjettproposisjonar frå Nærings- og fiskeridepartementet og Landbruks- og matdepartementet med tilhørende innstillinger

  • Meld. St. 16 (2014–2015) Forutsigbar og miljømessig bærekraftig vekst i norsk lakse- og ørretoppdrett, jf. Innst. 361 S (2014–2015)

  • fiskehelsedirektivet (rådsdirektiv 2006/88/EF) og dyrehelseforordninga (forordning (EU) 2016/429).

2.1 Om Riksrevisjonen sine konklusjonar

Komiteen viser til at målet med undersøkinga har vore å vurdere status for fiskehelsa og fiskevelferda i havbruksnæringa og korleis styresmaktene varetek og påverkar desse omsyna. Undersøkingsperioden er i hovudsak 2017–2022.

Komiteen viser til Riksrevisjonen sine konklusjonar om at:

  • Vedvarande problem med sjukdom og høg dødelegheit fører til store økonomiske tap for næringa.

  • Eit fragmentert system for løyve gjer det utfordrande for Mattilsynet å fremje god fiskehelse og fiskevelferd.

  • Krava til risikostyring i drifta i havbruksnæringa er lite konkrete.

  • Mattilsynet sitt system for å gjennomføre risikobasert tilsyn har vesentleg forbetringspotensial.

  • Styresmaktene følger ikkje i tilstrekkeleg grad opp negative konsekvensar som ny teknologi og driftsformer har for fiskevelferda.

  • Mattilsynet og Fiskeridirektoratet samarbeider for lite om regelverk, dataforvalting og tilsyn.

  • Nærings- og fiskeridepartementet har ikkje sett i verk tilstrekkelege tiltak for å bidra til å redusere utfordringane med sjukdom.

Komiteen sluttar seg til Riksrevisjonen sine konklusjonar som tek utgangspunkt i at næringa har hovudansvaret for å førebyggje og nedkjempe smitte og å sikre god fiskevelferd. Styresmaktene har ansvaret for regelverket, kontroll og tilsyn, og kan påleggje næringa reaksjonar ved brot på regelverket.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Senterpartiet, vil peke på at animalsk matproduksjon, slik som lakseoppdrett, er undergitt komplekse biologiske forhold. En sammensatt forvaltningsstruktur kompliserer, og det trengs bedre systemer for å avdekke og håndtere slike tilfeller som Riksrevisjonen har funnet. Det økonomiske tapet ved tap av fisk er stort, og det er i alles interesse at det kommer på plass løsninger som kan redusere sykdommer og dødeligheten.

Flertallet vil videre peke på at Mattilsynet gjennom mange år har hatt et utfordrende styringssystem (MATS), noe også ESA-inspeksjoner har påpekt. Flertallet er kjent med at Mattilsynet arbeider med et system for bedre risikokategorisering av virksomheter, og forventer fortgang i dette arbeidet.

2.2 Om Riksrevisjonen sin kritikk

Komiteen viser til Riksrevisjonen sin kritikk om at:

  • Det er kritikkverdig at Nærings- og fiskeridepartementet med underliggande etatar ikkje har sett i verk tilstrekkelege tiltak for å bidra til å redusere dei vedvarande utfordringane med sjukdom og dårleg fiskevelferd i havbruksnæringa. Styresmaktene har heller ikkje i tilstrekkeleg grad følgt opp negative konsekvensar av ny teknologi og nye driftsformer. Sjukdom og dårleg velferd bidrar til auka dødelegheit og til lågare kvalitet på fisken, og dermed til økonomiske tap.

  • Det er òg kritikkverdig at Mattilsynet sitt system for å gjennomføre eit risikobasert tilsyn har vesentleg forbetringspotensial.

  • I tillegg er det ikkje tilfredsstillande at Mattilsynet og Fiskeridirektoratet samarbeider for lite.

Komiteen sluttar seg til Riksrevisjonen sin kritikk.

2.3 Om Riksrevisjonen sine tilrådingar

Komiteen viser til Riksrevisjonen sine tilrådingar til Nærings- og fiskeridepartementet om å:

  • sørge for at Mattilsynet utviklar eit meir risikobasert tilsyn, og at Mattilsynet og Fiskeridirektoratet styrker samarbeidet om utvikling av regelverk, dataforvalting og tilsyn

  • utvikle regelverket for risikostyring og internkontroll i havbruksnæringa

  • vurdere å utvikle funksjonelle krav til standardar for anlegg og utstyr for å bidra til å vareta fiskehelse og fiskevelferd, med krav til dokumentasjon, overvaking og sertifisering

  • tilpasse rapporteringskrava for å sikre Mattilsynet og Fiskeridirektoratet eit betre grunnlag for eit risikobasert tilsyn

  • systematisk overvake korleis regelverket bidrar til å førebyggje og hindre spreiing av sjukdom, og vurdere behovet for endringar i regelverket.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Senterpartiet, merker seg at Riksrevisjonen anbefaler utvikling av regelverket for risikostyring og internkontroll i havbruksnæringen. Flertallet viser i den sammenheng til ny dyrehelseforskrift som kom i april 2022. Både næringen og Mattilsynet har vært gjennom en implementeringsprosess. Forskriften innførte krav om oppdatert biosikkerhetsplan både for akvakulturanlegg og brønnbåter. Dette vil gi en mer målrettet internkontroll på sykdomsforebygging, og dette arbeidet må få tid til å virke før eventuelle nye regulatoriske grep kan vurderes.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre viser til at implementeringen av ny dyrehelseforskrift ikke i seg selv er en grunn til å ikke utrede og innføre skjerpede regulatoriske grep for å forbedre fiskehelse og bekjempe dødelighet. Disse medlemmer viser også til at å styrke bevilgningene til Mattilsynet vil kunne bedre muligheten til å utøve risikobasert tilsyn og øke hyppigheten i tilsyn.

Komiteen presiserer at eit risikobasert tilsyn fortlaupande må verta tilpassa nye teknologiske løysingar og at funksjonelle krav til standardar for anlegg og utstyr må kunne tilpassast ulike lokale utfordringar. Komiteen sluttar seg med dette til Riksrevisjonen sine tilrådingar.