Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Per Vidar Kjølmoen, Tuva Moflag, Torbjørn Vereide og Bente Irene Aaland, fra Høyre, Henrik Asheim, Anna Molberg og Aleksander Stokkebø, fra Senterpartiet, Tor Inge Eidesen og Per Olaf Lundteigen, fra Fremskrittspartiet, Alf Erik Bergstøl Andersen og Dagfinn Henrik Olsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Kirsti Bergstø og lederen Freddy André Øvstegård, og fra Rødt, Mímir Kristjánsson, viser til Representantforslag 249 S (2022–2023) om å sikre anstendig sosialhjelp til alle som trenger det. Komiteen er enig med forslagsstillerne i at det er bekymringsfullt at man er inne i en tid der stadig flere opplever å ha dårligere råd. Komiteen ønsker å understreke at det i utgangspunktet er kommunene som har ansvar for sosialtjenestene, og at sosialtjenesteloven gir kommunene rett og plikt til å utøve skjønn i saksbehandlingen.

Komiteen viser til svarbrev fra daværende arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen og blir betrygget av at flere Nav-kontor har tatt i bruk den nye veilederen som ble sendt ut av Arbeids- og velferdsdirektoratet før jul i 2022. Komiteen merker seg også at det etter utsendelsen av ny veileder for sosialhjelp ble utsendt en spørreundersøkelse, der flere av Nav-kontorene svarte at den nye veilederen var et nyttig og praktisk hjelpemiddel for å behandle søknader om økonomisk sosialhjelp.

Videre viser komiteen til at sosialhjelp skal være en midlertidig ytelse og ikke en langvarig ytelse.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt, viser til at antallet sosialhjelpsmottakere økte kraftig mot slutten av 2022 og hadde sammenheng med høye ankomster fra Ukraina. Flertallet viser til at de samlede utbetalingene av sosialhjelp for 2022 var på 7,4 mrd. kroner. Flertallet viser videre til Stortingets beslutning i behandlingen av revidert nasjonalt budsjett for 2023 hvor de statlige veiledende satsene ble justert med 10 pst. fra 1. juli samme år. Det innebærer at satsen for enslige har økt fra 6 850 til 7 550 kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at sosialhjelpen har sine røtter i kristendommens allmissebegrep og skal sikre et minstemål av mat, klær og husly dersom det ikke finnes annen tilgjengelig hjelp i form av trygdeytelser eller arbeid. Sosialhjelpen skal være en midlertidig nødhjelp og ikke en permanent ytelse. Derfor er det viktig at ytelsen ikke virker pasifiserende, men at det knyttes visse aktivitetskrav til den samtidig som søkeren får annen hjelp til å avklares for enten permanente ytelser, arbeid eller skole. Dette var bakgrunnen for at den borgerlige regjeringen innførte aktivitetskrav for mottakere av sosialhjelp under 30 år. Disse medlemmer viser videre til at det vinteren 2022/2023 var eksempler på urimelige krav til salg av bolig og andre eiendeler for å motta sosialhjelp. Det var eksempelvis krav om at man skulle selge egen bolig som man betalte mindre for å bo i enn om man skulle leie. Høyre etterlyste en justering i Navs veileder på samme måte som regjeringen Solberg gjorde under pandemien. Dette kom heldigvis på plass, og disse medlemmer legger til grunn at denne typen krav ikke lenger forekommer.

Disse medlemmer viser til at siden sosialhjelpen er ment å være en subsidiær ordning for de som ikke selv kan dekke egne levekostnader gjennom arbeid eller økonomiske ytelser, blir det prinsipielt uriktig å innføre et fribeløp for inntekt slik forslagsstillerne ønsker. Kommunene skal vurdere den enkeltes behov etter en konkret vurdering av vedkommendes situasjon. Flere nasjonale føringer vil derfor svekke kommunenes skjønn der det er rom for å gjøre mer personlige tilpasninger.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyres løsninger er å øke barnetrygden, styrke moderasjonsordningene i barnehage og SFO for familier med lav inntekt, sørge for at alle skal kunne delta på fritidsaktiviteter uavhengig av størrelsen på foreldrenes lommebok, senke matvareprisene ved å gjennomgå og lette på importvernet for enkelte varer, gjøre det enklere å kombinere utdanning med mottak av trygdeytelser, bruke lønnstilskudd for å få flere innvandrere inn i arbeid, styrke boligkjøpermodeller som leie-til-eie for at flere skal få en vei inn på boligmarkedet, ha flere tiltaksplasser for personer med nedsatt arbeidsevne og innføre aktivitetsplikt for alle sosialhjelpsmottakere under 40 år. For de som ikke kan norsk, er språkopplæring den viktigste aktiviteten som kan tilbys for å bedre mulighetene på jobbmarkedet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å understreke at sosialhjelp er et ansvar kommunene har. Satsene for sosialhjelp er derfor bare veiledende for kommunene og ikke et bestemt beløp kommunene må holde seg til. Disse medlemmer mener derfor at det har liten hensikt å endre de veiledende satsene hvis kommunene ikke følger dem. Det at sosialhjelpssatsene er veiledende, gjør også at kommuner kan gi et høyere beløp.

Disse medlemmer viser til Stortingets behandling av Innst. 379 S (2020–2021), jf. Representantforslag 156 S (2020–2021) om å sikre tilgjengelighet hos Nav, der et enstemmig storting stemte for forslagene fremmet av representanter fra Fremskrittspartiet. Disse medlemmer viser videre til Nav sine egne hjemmesider, der man kan søke opp Nav-kontor i hele landet og se når de har åpent. Disse medlemmer er ikke tilfreds med at for eksempel lokalkontoret til Nav Gjerstad har åpent kun fire timer i uken uten avtale. Dette er bare ett eksempel av mange kontor som har lignende åpningstider uten avtale.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at sosialhjelpssatsene ligger langt under Statens forbruksforskning SIFOs referansebudsjett for hvor mye man trenger for å kunne leve av det. Sosialistisk Venstreparti ønsker å øke satsene i referansebudsjettet gjennom en statlig, forpliktende normering av den økonomiske sosialhjelpen samt sikre at universelle ytelser og barns inntekt holdes utenfor beregningsgrunnlaget. Disse medlemmer viser til at Sosialistisk Venstreparti i enighet om statsbudsjett og revidert budsjett med regjeringen har løftet sosialhjelpssatsene, sist med en økning på 10 pst. i revidert budsjett for inneværende år. Dette har stor betydning for folks økonomi. Likevel må arbeidet med å heve satsene fortsette. I tillegg mener disse medlemmer at nødvendige utgifter knyttet til kommunikasjon, som internett og telefon, og moderate transportutgifter skal dekkes gjennom sosialhjelpen, og at det strenge kontrollregimet må dempes.

Disse medlemmer viser til forslaget om å midlertidig øke sosialhjelpssatsene i påvente av SIFO-rapporten om temaet. Disse medlemmer slår fast at enigheten Sosialistisk Venstreparti oppnådde med regjeringen om både å gjennomføre utredningen og å øke satsene permanent er et viktig skritt i riktig retning. Heller enn å gjøre midlertidige økninger nå ønsker disse medlemmer å fortsette med permanente økninger slik partiet har forhandlet frem hittil, samtidig som det arbeides videre for en statlig, forpliktende norm i tråd med SIFOs referansebudsjett.

Komiteens medlem fra Rødt viser til statsrådens vurdering av representantforslaget og at det henvises til at Forbruksforskningsinstituttet SIFO arbeider med en rapport om nivået på sosialhjelpssatsene som er ventet tidlig i 2024.

Dette medlem mener at dagens veiledende sosialhjelpssatser åpenbart er for lave til å sikre mottakerne et anstendig inntektsnivå, og at satsene derfor må heves selv om SIFO-utredningen ikke er klar.

Dette medlem viser til at Stortinget 21. desember 2022 vedtok at det skulle utbetales 1 000 kroner ekstra til mottakere av sosialhjelp pluss 1 000 kroner per barn i nysalderingen av statsbudsjettet 2022. Dette medlem mener at en ekstra utbetaling i forbindelse med julehøytiden bør komme tidligere for å hjelpe mottakere av sosialhjelp i en vanskelig tid.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen øke dagens veiledende sosialhjelpssatser med 1 000 kroner per måned fra og med januar 2024 i påvente av SIFOs utredning av nye satser.»

«Stortinget ber regjeringen foreslå endringer i inneværende års statsbudsjett slik at kommunene så raskt som mulig sørger for å utbetale et engangsbeløp på 1 000 kroner til mottakere av sosialhjelp, pluss 1 000 kroner per barn.»

Dette medlem viser til at Stortinget i fjor også vedtok økt støtte til frivillige organisasjoner kort tid før jul, slik at de fikk mulighet til å utvide sitt tilbud til folk som sliter. Behovet er minst like stort i år, og det haster med å få ut pengene. Tilbakemeldinger fra frivillige organisasjoner som Frelsesarmeen og Kirkens Bymisjon er at de har mulighet til å utvide sitt tilbud dersom de får midler nå, og økt støtte til frivillige organisasjoner kan derfor være et viktig bidrag til å sørge for at alle i Norge får en verdig høytidsfeiring.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen foreslå endringer i inneværende års statsbudsjett slik at frivillige organisasjoner som hjelper fattige før jul får utbetalt 30 mill. kroner i ekstraordinær støtte.»

Dette medlem viser til at sosialhjelpssatsene flere år har blitt regulert lavere enn prisveksten, og mener at det bør innføres et nytt og bedre reguleringsregime. Dette medlem ser frem til at den nevnte SIFO-rapporten er klar, og mener at Stortinget bør bli orientert om eller ta stilling til en ny måte å regulere satsene på til neste år.

Dette medlem viser til statsrådens vurdering og at det argumenteres mot flere statlige føringer, og at det vises til at Nav kan og skal vise skjønn i vurderingen av sosialhjelp. Tilbakemeldinger fra ansatte i Nav peker imidlertid i retning av at faglig skjønn i dag ofte blir underordnet hensynet til kommunenes økonomi. Statlige «gulv» vil i så måte ikke bare hjelpe brukerne, men også kunne styrke de Nav-ansattes mulighet til å utøve faglig skjønn i praksis.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at basert på tilbakemeldinger fra enkeltbrukere og høringsinnspillene er det disse medlemmer sin vurdering at et veiledende fribeløp og høytidstillegg til sosialhjelpsmottakere ville ha vært fordelaktig for brukerne. Årsaken kan være at Nav-kontorene i for liten grad utnytter handlingsrommet og ikke er tilstrekkelig fleksible og rause når mottakere øker sin egen inntekt, eller når utgiftene øker rundt høytidene. En annen fordel med å innføre fribeløp og høytidstillegg er at brukerne vil oppleve større grad av forutsigbarhet og gjennomsiktighet og ikke trenger å ta kontakt med sin saksbehandler for å vite at de får penger til for eksempel å feire jul.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan det kan innføres et veiledende fribeløp for inntekt uten at sosialhjelp blir avkortet.»

«Stortinget ber regjeringen utrede veiledende høytidstillegg til sosialhjelp.»

Komiteens medlem fra Rødt viser til at Helsetilsynet har funnet svært mange lovbrudd når de har undersøkt Nav-kontorenes behandling av sosialhjelpssøknader fra barnefamilier. Dette medlem mener statsråden bør redegjøre for funnene til Stortinget når den oppsummerende rapporten fra alle tilsynene er klar i 2024.

Dette medlem viser til skriftlige innspill fra Redd Barna og Røde Kors og at organisasjonene mener at barns rettigheter ikke blir tilstrekkelig vurdert av Nav-kontorene i behandlingen av søknader om sosialhjelp. Redd Barna mener at det bør settes av mer midler til opplæringstiltak for aktuelle Nav-ansatte, og at det bør være krav om at det dokumenteres at barns behov har blitt vurdert. Videre mener organisasjonen at barns beste må være førende, også når det strider mot andre hensyn som arbeidslinjen.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til tilbakemeldinger gjennom skriftlige innspill og fra enkeltpersoner om at Nav i enkelte tilfeller er for strenge i krav om salg av personlige eiendeler. Disse medlemmer er ikke trygge på at Nav-kontorene er tilstrekkelig tilbakeholdne med å kreve salg av eiendeler i forbindelse med mottak av sosialhjelp.

Disse medlemmer viser til at høye priser på nødvendighetsvarer og høye renter har gjort at en stor andel av den norske befolkningen nå har havnet i økonomisk trøbbel. Ifølge SIFOs forbrukerundersøkelse var halvparten av nordmenn ikke økonomisk trygge i sommer, og etter at undersøkelsen ble gjennomført, har boliglånsrentene økt med flere prosentpoeng og strømforbruket og strømprisen har økt kraftig. Flere enn før kan derfor få behov for å søke om sosialhjelp, og disse medlemmer mener det er viktig at de som trenger det, får hjelp raskt, og at det oppfattes at det er lav terskel for å kunne få hjelp fra Nav.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at Nav tydelig kommuniserer at det i all hovedsak ikke stilles krav om salg av eiendeler for å motta sosialhjelp, og at krav om salg kun vil bli rettet mot langsiktige mottakere av sosialhjelp og ikke er aktuelt for nye mottakere. Blant annet bør dette stå tydelig på Navs nettside om sosialhjelp.»

Disse medlemmer viser til at Helsetilsynet i 2022 gjennomførte en landsomfattende undersøkelse av tilgjengeligheten til sosiale tjenester i Nav. Tilsynet undersøkte 70 kommuner. I 49 av disse var Nav-kontoret åpent seks timer eller mindre hver uke. 11 av 70 Nav-kontorer holdt helt stengt. Resultatet er at brukere uten avtale møter en stengt dør når de kommer til Nav for å søke hjelp. Digitale tjenester erstatter ikke behovet mange har for å møte et menneske i Nav. Disse medlemmer registrerer at flere Nav-kontorer har opprettet vakttelefoner der man kan komme i kontakt med Nav på kort varsel. Dette medlem mener likevel at tilgjengeligheten ikke er god nok, spesielt i en tid der det er trolig at flere vil få behov for hjelp fra Nav på kort varsel.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til retningslinjer som sørger for at de svakeste brukerne er sikret et tilgjengelig og åpent Nav, herunder nasjonale krav til åpningstider for drop-in-besøk som minst tilsvarer åpningstidene på kommunens rådhus. Slike retningslinjer skal utarbeides i samarbeid med de ansatte i tråd med prinsippene bak regjeringens tillitsreform. Stortinget ber regjeringen sikre at Arbeids- og velferdsetaten har tilstrekkelige ressurser til å gjennomføre disse endringene.»