1. Bakgrunn

I dokumentet fremmes følgende forslag:

• «1. Stortinget ber regjeringen utarbeide og fremme forslag om forenklede og tidsriktige nye lovverk som tilrettelegger for mer utbygging av gange- og sykkelinfrastruktur over hele landet.

• 2. Stortinget ber regjeringen revidere og forbedre standarder, regelverk og krav til universell utforming av infrastruktur for myke trafikanter.

• 3. Stortinget ber regjeringen legge frem lovforslag til nasjonale minstestandarder for krav til brøyting og strøing av infrastruktur for gående og syklende om vinteren.

• 4. Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om en økonomisk premieringsordning for kommuner og fylker som øker andelen syklende og gående.

• 5. Stortinget ber regjeringen sørge for at 20 km/t opprettes som en ny fartsgrense alle forvaltningsnivåer kan ta i bruk.

• 6. Stortinget ber regjeringen legge frem lovforslag om at alle norske kommuner med over 20 000 innbyggere skal ha utarbeidet en kommunal gange- og sykkelstrategi.

• 7. Stortinget ber regjeringen lage en veileder for utarbeidelse av gange- og sykkelstrategier til bruk for kommuner og fylkeskommuner.

• 8. Stortinget ber regjeringen gjennomføre en kartlegging i samråd med lokale og regionale myndigheter av risikoutsatte gangbroer og underganger. Nødvendige forbedringstiltak må iverksettes raskt for å sikre disse mot farlige hendelser og ulykker knyttet til manglende vedlikehold, for lav høyde eller feilaktig utforming. Politiet og Vegvesenet må også prioritere avdekking og kontroll av lastebiler med farlig høy last.

• 9. Stortinget ber regjeringen åpne for opprettelse og utvidet bruk av automatisk trafikkontroll (ATK) for lokale myndigheter, med færre tids- og antallsbegrensninger for bruk, færre fartsgrenserestriksjoner for opprettelse av ATK og at ATK kan brukes for flere formål, som å håndheve forbud mot innkjøring og overtredelser av støyregelverk.

• 10. Stortinget ber regjeringen legge frem et lovforslag som forplikter staten, fylker og kommuner til innen konkrete tidsfrister å reparere ødelagte eller delvis ødelagte fortau, sykkel- og gangveier og annen infrastruktur for myke trafikanter som er i bruk av allmennheten.

• 11. Stortinget ber regjeringen tilrettelegge for mer vare- og godslevering i sentrum av de største byene gjennom lastesykler og lettere elektriske kjøretøy ved å opprette statlige støtteordninger for sentrumsnære omlastingssentraler.

• 12. Stortinget ber regjeringen tilrettelegge for flere gratis sykkelkurs for innvandrere i norske kommuner og sørge for at kvaliteten på sykkelopplæringen i barneskolen økes ved å blant annet tilgjengeliggjøre kompetanse fra frivilligheten, verne om gratisprinsippet i sykkelopplæringen og vurdere et timetallskrav til sykkelopplæring i kroppsøvingsfaget.

• 13. Stortinget ber regjeringen erstatte nullvekstmålet med et reduksjonsmål for all biltrafikk i de største byområdene og sørge for at alle nye statlige samferdelsprosjekter er i tråd med denne målsettingen.

• 14. Stortinget ber regjeringen sørge for at det utarbeides forslag til nasjonale retningslinjer for opprettelsen av hjertesoner rundt skoler og barnehager.

• 15. Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om å lovfeste bredere kontroll- og sanksjonshjemler som kommuner og fylkeskommuner kan ta i bruk overfor ulovlige hindringer og uriktig gjennomføring av arbeidsvarsling på vei, fortau og i sykkelfelt.

• 16. Stortinget ber regjeringen sørge for at nettverket for bærekraftige regionbyer får muligheten til å inngå et forpliktende partnerskap med staten i forbindelse med ny nasjonal transportplan for 2025–2036.

• 17. Stortinget ber regjeringen sørge for at skilt- og varslingsansvar for fylkesveiene overføres til fylkeskommunene.

• 18. Stortinget ber regjeringen sørge for at det stilles krav om at alle nye personbiler, busser, varebiler og lastebiler i Norge selges med blindsonekamera fra og med 2024, og at offentlige kollektivselskaper pålegges å stille krav i sine anbud om utstyring med blindsonekamera ved innkjøp av nye kjøretøy.

• 19. Stortinget ber regjeringen pålegge Statens vegvesen å vekte sikkerheten for myke trafikanter større i saker som handler om fartsgrensejusteringer, spesielt der fylkeskommuner eller kommuner har spilt inn forespørsel om lavere fartsgrense.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslagene.

2. Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jone Blikra, Tom Einar Karlsen og Marte Mjøs Persen, fra Høyre, Liv Kari Eskeland, Trond Helleland og Erlend Larsen, fra Senterpartiet, lederen Sigbjørn Gjelsvik, Geir Adelsten Iversen og Geir Inge Lien, fra Fremskrittspartiet, Morten Stordalen og Frank Edvard Sve, fra Sosialistisk Venstreparti, Mona Fagerås, og fra Venstre, André N. Skjelstad, viser til Dokument 8:272 S (2022–2023), representantforslaget fra stortingsrepresentantene Lan Marie Nguyen Berg, Rasmus Hansson og Une Bastholm med en rekke forslag med formål om en mer effektiv og trygg hverdag for myke trafikanter. Komiteen viser også til statsrådens svarbrev av 13. oktober 2023 med utfyllende kommentarer til hvert av forslagene. Brevet følger som vedlegg til denne innstillingen.

Komiteen støtter intensjonen om at det skal være trygt å være trafikant, men at dette er en målsetting som må gjelde for alle transportformer. Komiteen legger til grunn at tidsmessig infrastruktur, løpende vedlikehold og et godt veidekke er blant de viktigste grepene som kan gjøres for å sørge for en tryggest mulig transporthverdag for alle trafikanter.

Komiteen merker seg at forslagsstillerne i bakgrunn for forslagene problematiserer tilrettelegging for motorisert trafikk. Komiteen finner grunn til å fremheve at bruk av motorisert transport er en forutsetning for driften av dagens samfunn. Mer enn 80 pst. av persontrafikken foregår med bil og bilens andel av persontransporten er fortsatt økende. Skal transportnettet være trygt å bruke, må det utvikles rundt transportformene som brukes mest. Komiteen viser til at flere av forslagene omhandler regulering av transportformer, i særlig grad for byområder.

Komiteen mener at valg av transportmiddel ikke bør være en politisk eller administrativ oppgave, men løses av den enkelte med utgangspunkt i egen hverdag. Et mangfold av transportmuligheter for både by og distrikt gir samlet sett den tryggeste og mest effektive transporthverdagen.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet mener det fint går an å legge til rette for myke trafikanter uten å utsette bilistene for overvåkningsformer som nye ATK-systemer eller så lave fartsgrenser at det kompliserer det totale trafikkbildet.

Disse medlemmer mener videre at det i særlig grad skal legges til rette for barn og unge gjennom utbygging av trygge skoleveier. Staten må her bidra med tilskuddsordninger for å sikre en raskere utbygging. Trygge skoleveier vil bidra til en bedre transporthverdag for alle trafikanter.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Venstre støtter intensjonen i Miljøpartiet De Grønne sitt forslag, og vil påpeke viktigheten av ivaretakelsen av myke trafikanter i alle trafikksammenhenger. Disse medlemmer vil understreke viktigheten av nullvekstmålet ved at trafikkveksten i de store byene tas med kollektivtransport, sykkel og gange. Nullvekstmålet er en vesentlig brikke i en transportpolitikk som skal kutte klimagassutslipp. For å nå inngåtte avtaler på klima og natur er det svært viktig at det legges til rette for muligheten til å sykle og gå.

Disse medlemmer merker seg at departementet i sitt svar til komiteen påpeker at flere av Miljøpartiet De Grønnes forslag allerede arbeides med, eller er forankret i eksisterende rutiner og regelverk.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Sosialistisk Venstreparti viser til statsrådens svar på Miljøpartiet de Grønnes forslag 1 og 2. Der vises det til at Vegdirektoratet vurderer endringer i arbeidet med gjennomgangen av N100, veinormalen som setter krav til utforming av nye gang- og sykkelanlegg. Disse medlemmer vil understreke viktigheten av å sikre fortgang i dette arbeidet, samt at arbeidet må ta sikte på å legge bedre til rette for myke trafikanter og sikre universell utforming.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at motorisert trafikk utgjør den mest sentrale delen av transportnettet og er en forutsetning for økonomisk aktivitet over hele landet. Disse medlemmer mener det må være et mål å skape et mest mulig effektivt og trygt transportnett som binder landet sammen, basert på motorisert ferdsel. Utbygging, drift og finansiering av transportnettet skal være et offentlig ansvar.

Disse medlemmer mener det skal legges til rette for infrastruktur for myke trafikanter, men at dette skal gjøres uten å pålegge bilistene uholdbare avgiftsskjerpelser eller reguleringer. Det skal ikke lenger være bilistens ansvar å finansiere andre trafikanters transporthverdag.

Disse medlemmer mener at folk i både by og distrikt selv skal få velge transportmiddel. Nullvekst eller reduksjonsmål for biltrafikk er etter disse medlemmersmening uholdbart og handler om å flytte makt fra de mange til de få.

Disse medlemmer mener at vedlikeholdsetterslepet på lokal- og fylkesveinettet har blitt en av våre største trafikksikkerhetsutfordringer. Ulykkesfaren øker og dette er spesielt alvorlig for myke trafikanter. Det er også grunn til å bemerke at dårlig vedlikehold gir betydelig materielle skader på kjøretøy og at veieier i større grad må gjøres ansvarlig.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede muligheten for å etablere 20 km/t som en ny fartsgrense alle forvaltningsnivåer kan ta i bruk.»

«Stortinget ber regjeringen utrede muligheten for å ta i bruk automatisk trafikkontroll (ATK) ved lavere fartsgrense og til flere formål enn i dag.»

Komiteens medlem fra Venstre viser til Dokument 8:218 S (2022–2023) fra Venstre og Innst. 428 S (2022–2023), der Venstre fremmet forslag om en utvidelse av nullvekstmålet til å gjelde utenfor de største byområdene, samt at man må inkludere næringstransport i nullvekstmålet. Dette medlem viser til brev av 2. november i år sendt komiteens medlemmer fra Trygg Trafikk, som støtter intensjonen i forslagene, men samtidig ikke støtter en rekke av enkeltforslagene, fordi mye bør løses lokalt, istedenfor av staten. Om innføring av lavere fartsgrenser enn 30 kilometer i timen skriver Trygg Trafikk blant annet at:

«Nullvisjonen anbefaler fartsgrenser basert på hva vi mennesker tåler og kan overleve i en kollisjon. Høyeste trygge fartsgrense ved risiko for kollisjon mellom bil og fotgjenger/syklist er 30-40 km/t. Vi anbefaler derfor at flere strekninger enn i dag, der mange myke trafikanter ferdes, bør få fartsgrense 30-40 km/t, spesielt på skolevei. Vi kan ikke se at det er sikkerhetsmessige argumenter for fartsgrense 20 km/t, og tror det vil være krevende å få respekt for og håndheve en så lav fartsgrense. I tillegg handler fartsnivået mye om utforming av veger og gater. Å sette ned fartsgrensen i seg selv vil ikke gi særlig effekt om det ikke kombineres med fysiske fartsreduserende tiltak.»