1. Sammendrag

1.1 Hovedinnholdet i proposisjonen

I proposisjonen fremmes forslag til endringer i arbeidsmiljøloven og statsansatteloven som skal bidra til å sikre arbeidstakere mer forutsigbare og trygge arbeidsforhold.

Det foreslås endringer i arbeidsmiljølovens regler om informasjon som skal gis i den skriftlige arbeidsavtalen. Forslagene innebærer at listen over forhold arbeidsgiver skal opplyse om, utvides. Videre foreslås det å korte ned fristen for når skriftlig arbeidsavtale skal foreligge, samt å korte ned fristen for å innta endringer i arbeidsavtalen. Plikten til å gi tilleggsopplysninger til arbeidstaker som sendes til utlandet, utvides også.

Det foreslås også endringer i arbeidsmiljølovens regler om prøvetid. Det foreslås en ny bestemmelse om prøvetidens lengde ved midlertidige ansettelser, hvor det stilles krav om at prøvetiden ikke kan overstige halvparten av ansettelsesforholdets varighet. Videre foreslås det å lovfeste at det ikke er adgang til å avtale ny prøvetid der arbeidstaker skal fortsette i samme stilling eller i en stilling som i det vesentlige er likeartet den arbeidstakeren har hatt i samme virksomhet. Ved fast ansettelse foreslås det likevel at ny prøvetid kan avtales dersom arbeidstakerens tidligere ansettelsestid og ny prøvetid samlet ikke overstiger seks måneder. Tilsvarende endringer foreslås i statsansatteloven § 15.

Det foreslås også en ny bestemmelse i arbeidsmiljøloven som gjelder forespørsler om mer forutsigbare og trygge arbeidsvilkår. Det foreslås at dersom en arbeidstaker som arbeider deltid eller er midlertidig ansatt, ber om en ansettelsesform med mer forutsigbare og trygge arbeidsvilkår, skal arbeidsgiver gi et skriftlig og begrunnet svar innen én måned etter at forespørselen fant sted. Forslaget gjelder arbeidstakere som har vært ansatt i virksomheten i mer enn seks måneder, og som er ferdige med eventuell prøvetid. Plikten til å gi skriftlig svar gjelder ikke dersom det er gått mindre enn seks måneder siden arbeidstakers forrige forespørsel.

I tilknytning til plikten til å gi opplysninger i arbeidsavtalen foreslås det også to presumsjonsbestemmelser som får betydning ved mangelfull informasjon:

  • å lovfeste at dersom arbeidsgiver ikke har opplyst om at arbeidsforholdet er midlertidig, skal det legges til grunn at arbeidstakeren har fast ansettelse dersom ikke noe annet gjøres overveiende sannsynlig.

  • å lovfeste at dersom arbeidsgiver ikke har opplyst om stillingens omfang, skal arbeidstakers påstand om stillingsomfang legges til grunn dersom ikke noe annet gjøres overveiende sannsynlig.

Lovforslagene skal bidra til å gjennomføre Europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2019/1152 av 20. juni 2019 om tydelige og forutsigbare arbeidsvilkår i Den europeiske union (arbeidsvilkårsdirektivet) i norsk rett. Direktivets ulike krav og forholdet til norsk rett gjennomgås i proposisjonen. Arbeidsvilkårsdirektivet erstatter Rådsdirektiv 91/533/EØF av 14. oktober 1991 om arbeidsgiverens plikt til å informere arbeidstakeren om vilkårene i arbeidsavtalen eller arbeidsforholdet, som er implementert i arbeidsmiljøloven.

Nødvendige endringer for å gjennomføre direktivet for arbeidstakere innenfor sjøfart, fangst og fiske vil skje gjennom en egen prosess med Nærings- og fiskeridepartementet som ansvarlig departement.

Forslag til endringer i arbeidsmiljøloven og statsansatteloven har vært på høring, og det kom 34 høringsuttalelser.

Det vises til proposisjonens kapittel 2, der bakgrunnen for lovforslaget er redegjort for.

Det vises til proposisjonen, der det er redegjort for:

  • Direktivets formål, tema og virkeområde (Artikkel 1).

  • Utlevering av informasjon til arbeidstaker (Artikkel 3).

  • Informasjon om vesentlige sider ved arbeidsforholdet (Artikkel 4).

  • Frist for å gi informasjon (Artikkel 5).

  • Informasjon om endringer i arbeidsvilkårene (Artikkel 6).

  • Tilleggsinformasjon til arbeidstakere som sendes til utlandet (Artikkel 7).

  • Maksimal varighet av prøvetid (Artikkel 8).

  • Parallelle ansettelsesforhold (Artikkel 9).

  • Forhåndsvarsling av arbeidstid (Artikkel 10).

  • Tiltak for å hindre misbruk av tilkallingskontrakter og lignende (Artikkel 11).

  • Forespørsel om mer forutsigbare og trygge arbeidsvilkår (Artikkel 12).

  • Obligatorisk opplæring (Artikkel 13).

  • Unntak ved tariffavtale (Artikkel 14).

  • Presumsjon om fast ansettelse eller stillingsprosent ved manglende informasjon (Artikkel 15).

  • Rett til oppreisning (Artikkel 16).

  • Beskyttelse mot ugunstig behandling eller negative følger (Artikkel 17).

  • Beskyttelse mot oppsigelse og bevisbyrde (Artikkel 18).

  • Sanksjoner (Artikkel 19).

Under de enkelte kapitlene er det også redegjort for gjeldene rett, høringsforslagene, høringsinnspillene samt departementets vurderinger.

1.2 Økonomiske og administrative konsekvenser

Lovforslagene vurderes til å få relativt begrensede økonomiske og administrative konsekvenser.

Forslagene vil bidra til å styrke arbeidstakernes rettigheter og gjøre lovreguleringene klarere for alle aktører.

Arbeidsgiver er etter gjeldende rett pålagt å opplyse arbeidstaker om en rekke sider ved arbeidsforholdet gjennom arbeidsavtalen innen gitte frister. Forslaget om å utvide listen over hvilke opplysninger som skal gis i arbeidsavtalen, og å forkorte tidsfristene for dette vil trolig ha begrensede økonomiske og administrative konsekvenser for virksomheter.

Ved at arbeidsgiver får plikt til å opplyse om flere forhold, blir det også flere punkter Arbeidstilsynet vil kunne kontrollere og håndheve. Det antas imidlertid at denne utvidelsen ikke medfører en stor administrativ eller økonomisk byrde for tilsynet.

Forslaget om å innføre en bestemmelse om prøvetidens varighet ved midlertidig ansettelse og å lovfeste en begrensning i adgangen til å avtale ny prøvetid ved overgang til samme eller likeartet stilling i samme virksomhet er ment å gi bedre rettigheter for arbeidstaker og klarere regler for så vel arbeidsgiver som arbeidstaker. Forslaget vil ikke medføre økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning for virksomhetene.

Forslaget om å innføre en rett til å be om tryggere og mer forutsigbare arbeidsvilkår og få et skriftlig, begrunnet svar fra arbeidsgiver vil kunne medføre noe økt administrativ byrde for virksomhetene. Ettersom det ikke stilles omfattende krav til den begrunnelse arbeidsgiver vil være pliktig til å gi etter bestemmelsen, samt at det må gå seks måneder mellom hver anmodning fra arbeidstaker, antas det at forslaget trolig vil ha begrensede økonomiske og administrative konsekvenser for virksomhetene.

Det foreslås to presumsjonsregler for situasjoner med mangelfull informasjon om henholdsvis midlertidig ansettelse og stillingsomfang. Det antas at disse lovforslagene vil kunne ha en normerende effekt og sørge for tydeligere og mer forutsigbare arbeidsvilkår. Det er usikkert om og i hvilken grad presumsjonsreglene vil endre tilfanget av saker for domstolene. I den grad lovforslagene skulle føre til noen flere tvister, særlig i en overgangsperiode, er det positivt at flere arbeidstakere får klarhet i sin tilknytningsform og sitt stillingsomfang. Utover dette vil forslaget ha begrensede økonomiske og administrative konsekvenser, da forslaget i all hovedsak allerede følger av gjeldende rett.