1.1 Hovedinnholdet i proposisjonen

I proposisjonen foreslås endringer i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) kapittel 15 Stønad til enslig mor eller far.

Forslagene, som bygger på høringsnotatet som ble sendt ut 24. mars 2023, har som formål å øke synligheten av og bevisstheten om Norges folkerettslige forpliktelser med hensyn til trygdekoordinering for stønadene til enslig mor eller far i folketrygdloven kapittel 15. I tillegg foreslås det to materielle endringer som tilrettelegger for en noe enklere saksbehandling av stønadene når disse nå behandles i tråd med trygdeforordningens regler for familieytelser. Forslaget knyttet til unntakene fra kravet om forutgående medlemskap krever ikke lovendring og vil derfor ikke bli omtalt nærmere i denne proposisjonen.

Forslagene gjelder:

• ny folkerettsmarkør etter modell fra de tilsvarende markørene som er satt inn i andre kapitler i loven

• synliggjøring av adgangen til å kunne oppholde seg i andre EØS-stater i § 15-3

• innføring av en tidsbegrensning på seks måneder for unntaket fra kravet om yrkesrettet aktivitet når unntaket gis på grunn av manglende barnepass, jf. § 15-6 femte ledd

• at varigheten på nye stønadsperioder knyttes til barnets alder i stedet for tidspunktet for rett til barnehageplass, jf. § 15-8 første ledd.

Det vises til proposisjonens kapittel 1.1, der bakgrunnen for forslagene er nærmere redegjort for.

Forslagene ble sendt på høring med frist 5. mai 2023. Det kom syv høringsuttalelser, hvorav tre hadde realitetsmerknader til forslaget.

Når det gjelder hovedvilkårene for stønadene til enslig mor eller far, er dette redegjort for i proposisjonens kapittel 3.

Når det gjelder konsekvenser av at stønadene til enslig mor eller far nå klassifiseres som familieytelser etter trygdeforordningen, herunder trygdeforordningen og EØS-avtalen og annen EØS-rett, samt andre avtaler av betydning for trygdekoordinering, er dette detaljert redegjort for i proposisjonens kapittel 4.

1.2 Folkerettsmarkør

1.2.1 Bakgrunn

Ved lov 25. november 2022 nr. 86 om endringer i folketrygdloven mv. (synliggjøring av folkerettslige forpliktelser til trygdekoordinering) ble det innført kapittelvise lovbestemmelser i trygdelovgivningen som av informasjonshensyn henviser til EØS-avtalens hoveddel, trygdeforordningen, gjennomføringsforordningen og bi- og multilaterale trygdeavtaler om trygdekoordinering, jf. Prop. 71 L (2021–2022) kapittel 7 og Innst. 33 L (2022–2023). I det følgende vil denne typen informasjonsbestemmelse omtales som «folkerettsmarkør».

I Prop. 71 L (2021–2022) ble det vist til at spørsmålet om hvorvidt stønadene til enslig mor eller far faller inn under trygdeforordningens virkeområde, var til avklaring i Trygderetten og EFTA-domstolen, og at det derfor var hensiktsmessig å avvente den pågående rettslige avklaringen før det eventuelt ble foreslått å ta inn en folkerettsmarkør i folketrygdloven kapittel 15. Gjennom Trygderettens kjennelse av 30. august 2022 (TRR-2020-1763) og EFTA-domstolens tolkningsuttalelse i sak E-2/22 (overgangsstønad) er det nå rettslig avklart at overgangsstønad til enslig mor eller far i folketrygdloven kapittel 15 skal regnes som en familieytelse etter trygdeforordningen. Det legges til grunn at det samme også gjelder for de øvrige stønadene i folketrygdloven kapittel 15.

1.2.2 Departementets forslag

Det foreslås å ta inn en folkerettsmarkør i folketrygdloven kapittel 15.

Folkerettsmarkøren vil kun tas inn i loven av informasjonshensyn og vil i seg selv ikke ha noen rettsskapende virkning. Aktuelle rettigheter og plikter utover dem som fremgår av loven, følger direkte av de avtalene som til enhver tid er gjennomført i norsk rett. De relevante reglene for stønadene til enslig mor eller far vil i hovedsak fremgå av trygdeforordningen avdeling I, avdeling II og avdeling III kapittel 8.

Bestemmelsen er utformet likt som folkerettsmarkørene i de øvrige kapitlene i folketrygdloven som ble vedtatt ved lov 25. november 2022 nr. 86. Disse markørene er begrenset til de EØS-rettslige reglene knyttet til trygdekoordinering og til EØS-avtalens hoveddel og gir således ingen uttømmende oversikt over alle EØS-regler som kan ha betydning for bestemmelsene i kapittel 15. Dette innebærer at det også kan være nødvendig å vurdere bestemmelsene i kapittel 15 opp mot andre relevante EØS-regler.

Det må tas forbehold om at EØS-retten er dynamisk og endres over tid, blant annet gjennom domstolenes fortolkning av regelverket.

I enkelte av folkerettsmarkørene i de øvrige stønadskapitlene er det tatt inn en forskriftshjemmel. Adgangen til å kunne gi regler som supplerer og utfyller forordninger, er begrenset. Når det gjelder stønadene til enslig mor eller far, er det ikke nødvendig å gi slike utfyllende eller supplerende bestemmelser i forskrift. Det foreslås derfor at det ikke legges inn en forskriftshjemmel i folkerettsmarkøren i kapittel 15.

1.3 Oppholdskrav

1.3.1 Bakgrunn

Det følger av folketrygdloven § 15-3 at både stønadsmottakeren og barnet som hovedregel må oppholde seg i Norge. Det er gitt unntak for opphold i inntil seks uker i løpet av en tolv måneders periode. Etter gjeldende praksis gis det også unntak ved helgeopphold på inntil to overnattinger. Det er videre unntak for opphold som skyldes arbeid for norsk arbeidsgiver.

Det følger av trygdeforordningen artikkel 67, jf. artikkel 7, at oppholdskravet i folketrygdloven § 15-3 vil måtte fravikes både for stønadsmottakeren selv og for barnet dersom stønadsmottakeren omfattes av reglene i trygdeforordningen. Dette gjelder likevel bare så lenge oppholdet i en annen EØS-stat ikke medfører at ingen av familiemedlemmene lenger anses for å være underlagt norsk trygdelovgivning.

1.3.2 Departementets forslag

Siden det er gjort materielle tilpasninger som synliggjør den adgangen mottakere av sykepenger, pleiepenger mv. og arbeidsavklaringspenger etter trygdeforordningen har til å kunne oppholde seg i andre EØS-stater, er det naturlig å foreslå tilsvarende endringer også for stønadene til enslig mor eller far.

Det foreslås derfor å tilpasse oppholdskravet til EØS-retten slik det er gjort for sykepenger, pleiepenger mv. og arbeidsavklaringspenger.

Det foreslås å endre § 15-3 tilsvarende, slik at det tydeliggjøres at mottakere av stønad til enslig mor eller far som omfattes av reglene i trygdeforordningen, har adgang til å kunne oppholde seg i andre EØS-stater.

Dagens unntak for utenlandsopphold i inntil seks uker i løpet av en tolv måneders periode og for opphold som skyldes arbeid for norsk arbeidsgiver, blir foreslått beholdt som i dag.

Forslaget innebærer ingen materielle endringer, men synliggjør bare det som uansett vil følge av folketrygdloven §§ 1-3 a tredje ledd og 1-3 b tredje ledd, der det fremgår at folketrygdlovens regler, herunder også oppholdskravet, skal fravikes når dette følger av regler i trygdeforordningen og bi- og multilaterale trygdeavtaler.

1.4 Unntak fra aktivitetskrav på grunn av manglende barnepass

1.4.1 Bakgrunn

Stønader til enslig mor eller far i folketrygdloven kapittel 15 skal gi midlertidig hjelp til selvhjelp slik at stønadsmottakeren kan bli i stand til å forsørge seg selv ved eget arbeid. For å ha rett til overgangsstønad må den enslige forelderen fylle vilkårene i folketrygdloven §§ 15-2 til 15-6.

Det følger av § 15-6 at det er et vilkår for å kunne motta overgangsstønad at den enslige moren eller faren er i yrkesrettet aktivitet, med mindre noen av unntakene fra dette kravet kommer til anvendelse. I § 15-6 femte ledd første punktum er det gitt unntak fra kravet for en enslig mor eller far som mangler en tilfredsstillende tilsynsordning, og dette ikke kan tilskrives vedkommende selv.

1.4.2 Departementets forslag

Det foreslås å innføre en tidsbegrensning på seks måneder for unntaket i § 15-6 femte ledd fra kravet om å være i yrkesrettet aktivitet for en enslig mor eller far som mangler en tilfredsstillende tilsynsordning, og dette ikke kan tilskrives vedkommende selv.

Endringen i § 15-6 femte ledd får ikke virkning for de som har søkt om og fylte vilkårene for unntaket fra aktivitetskravet før endringen trådte i kraft. Den nærmere reguleringen kan gjøres i forskrift.

1.5 Nye stønadsperioder

1.5.1 Bakgrunn

Overgangsstønad kan etter § 15-8 første ledd som hovedregel gis i inntil tre år. En person som tidligere har hatt en periode med overgangsstønad, kan få en ny periode med overgangsstønad i forbindelse med en ny fødsel. Stønadsperioden vil da være begrenset inntil tidspunktet for når barnet har rett til barnehageplass etter barnehageloven § 16.

1.5.2 Departementets forslag

Det foreslås at varigheten av nye stønadsperioder løsrives fra barnehagelovens regler om rett til barnehageplass og i stedet knyttes til barnets alder, slik at nye perioder med stønad gis til og med den måneden barnet fyller fjorten måneder.

Endringen i § 15-8 første ledd andre punktum får ikke virkning for de som har søkt om og fylte vilkårene for en ny stønadsperiode før endringen trådte i kraft. Den nærmere reguleringen av dette kan gjøres i forskrift.

1.6 Økonomiske og administrative konsekvenser

Forslagene om en ny folkerettsmarkør og EØS-tilpasning av oppholdskravet innebærer ingen materiell endring i stønadsordningen og har derfor ingen økonomiske eller administrative konsekvenser.

Forslagene om å avgrense nye stønadsperioder til ut den måneden barnet fyller fjorten måneder, og å begrense varigheten av unntaket fra aktivitetsplikt på grunn av manglende barnetilsyn til seks måneder anslås på usikkert grunnlag å være om lag provenynøytrale. Forslagene innebærer imidlertid endringer som forenkler etatens saksbehandling og kontroll knyttet til å forvalte stønadene som familieytelser etter trygdeforordningen. Som følge av at regelverket endres, vil det påløpe noen mindre kostnader til endringer i saksbehandlingsløsning, vedtaksbrev, rundskriv, osv.

1.7 Ikrafttredelse

Det foreslås at forslagene til endringer trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer, og at de enkelte bestemmelsene kan settes i kraft til ulik tid.