1.3 Feriepenger
Stortingsrepresentanter har formelt ikke ferie,
og de mottar derfor godtgjørelse i alle årets tolv måneder. Siden
de mottar godtgjørelse i alle årets måneder, får de ikke feriepenger
de første tre årene de er stortingsrepresentanter.
Det følger imidlertid av stortingsgodtgjørelsesloven § 14
første ledd at representanter som etter valg ikke fortsetter på
Stortinget, mottar feriepenger i januar påfølgende år. Dette gjelder
selv om de ikke ble trukket for ferie dette året. Feriepengene beregnes
etter hovedtariffavtalen i staten, for tiden tolv prosent av opptjent
feriepengegrunnlag siste år. Opptjeningsgrunnlaget er godtgjørelsen
de første tre kvartalene av året og eventuell fratredelsesytelse
siste kvartal av det siste året. Det samme gjelder for fast møtende
vararepresentanter som trer ut mellom 1. juli og 31. desember.
Representantordningsutvalget fant det lite rimelig at
representantene først mottar godtgjørelse i tolv måneder og deretter
feriepenger beregnet på grunnlag av godtgjørelse for det samme året.
Utvalget viste til at stortingsrepresentantene mottar godtgjørelse,
som ikke gir grunnlag for opptjening av feriepenger, og ikke lønn. Utvalget
mente at rettigheten ikke er i tråd med de ordningene som gjelder
ellers i samfunnet, og foreslo derfor å oppheve opptjeningen av
feriepenger for innvalgte stortingsrepresentanter og fast møtende
vararepresentanter som trer ut mellom 1. juli og 31. desember.
Presidentskapet sluttet seg i Innst. 499 S (2022–2023)
til utvalgets forslag og varslet at det høsten 2023 ville komme
tilbake til opphevelsen i en egen innstilling om endringer i gjeldende
stortingsgodtgjørelseslov. Presidentskapet varslet også at det ville
vurdere å gi en overgangsordning for fast møtende vararepresentanter som
trer ut av Stortinget før valget i 2025.