Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Åsmund Aukrust, Nils-Ole Foshaug, Eva Kristin Hansen og Trine Lise Sundnes, fra Høyre, Hårek Elvenes, Ingjerd Schie Schou, Erna Solberg og lederen Ine Eriksen Søreide, fra Senterpartiet, Marit Arnstad, Bengt Fasteraune og Maren Grøthe, fra Fremskrittspartiet, Sylvi Listhaug og Christian Tybring-Gjedde, fra Sosialistisk Venstreparti, Ingrid Fiskaa, fra Rødt, Bjørnar Moxnes, fra Venstre, Guri Melby, og fra Kristelig Folkeparti, Dag-Inge Ulstein, viser til at Forsvarsdepartementet i proposisjonen legger frem forslag til ny lov om militær politimyndighet (militærpolitiloven). Samtidig foreslås det å oppheve lov 20. mai 1988 nr. 33 om politimyndighet i forsvaret. Komiteen merker seg at proposisjonen følger opp departementets høringsnotat av 24. juni 2021. Komiteen viser til vedlagte rettebrev av 1. september 2023 fra forsvarsminister Bjørn Arild Gram.

Komiteen merker seg at det i proposisjonen foreslås regler for å sikre en effektiv og uavhengig etterforskning og tiltak som vil tydeliggjøre sporvalget mellom disiplinærsak og straffesak ved mistanke om lovbrudd som kan kvalifisere til straff. Reguleringen av etterforskning er nært knyttet til proposisjonens forslag om å nedlegge Generaladvokatembetet som etat, at den påtalemessige behandlingen av enkeltsaker med tilknytning til Forsvaret overføres til sivil påtalemyndighet, og at militære etterforskere underlegges dennes påtalestyring. Departementet viser til Prop. 133 L (2022–2023) om endringer i forsvarsloven mv. (militær disiplinærmyndighet), som presiserer at hovedtyngden og kjernen av Generaladvokatembetets oppgaver foreslås overført til Forsvaret. Dette omfatter rådgivning i og kontroll av disiplinærsaker, spørsmål om sporvalg og forholdet til påtalemyndigheten.

Videre viser komiteen til at det foreslås en lovfesting av retten til militær inspeksjon. Departementet presiserer at militær inspeksjon ikke iverksettes på bakgrunn av mistanke om en konkret straffbar eller refsbar handling, men heller som et forebyggende, kontrollerende virkemiddel.

Komiteen viser videre til at gjeldende regler om bruk av våpen under utøvelse av militær politimyndighet i Forsvaret i fredstid foreslås inntatt i loven, samt at regler som har som hensikt å styrke sikkerheten og å beskytte beredskapen og forsvarsevnen, klargjøres. Straffebestemmelsen for brudd på loven foreslås skjerpet for å ta høyde for den skjerpede sikkerhetspolitiske situasjonen.

Komiteen viser til at det overordnede formålet med forslaget er å gi større forutberegnelighet og styrke rettssikkerheten. Videre vil de foreslåtte endringene gi en bedre oversikt, systematikk og sammenheng i regelverket.

Komiteen merker seg at de skjerpede sikkerhetspolitiske forholdene i Europa understreker et økt behov for å kunne beskytte Norges forsvar og militære evne og å forebygge og hindre at landets forsvarsevne og beredskap usettes for uønskede hendelser, spionasje, sabotasje eller lignende. Militær politimyndighet er et av Forsvarets viktigste verktøy for å kunne skjerme og beskytte egen operativ evne i fredstid. Militær politimyndighet er også viktig for å kunne opprettholde et godt sikkerhetsnivå for å forebygge og forhindre ulykker (HMS). Komiteen viser til at det i det samlede regelverket som regulerer militær politimyndighet i dag, er betydelige uklarheter. Komiteen deler departementets vurdering av at proposisjonen skal kunne bidra til en enklere og mer effektivisert anvendelse av loven, og at tidligere uavklarte rettsspørsmål løses.

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti, Raudt og Venstre viser til forslaget om lovfesting av retten til militær inspeksjon i § 19 og at slik inspeksjon kan settast i verk utan konkret mistanke mot enkeltpersonar om lovbrot, til forskjell frå ransaking regulert i straffeprosesslova. Desse medlemene presiserer at moglegheita til slik inspeksjon må nyttast i tråd med føremålet slik det er grunngitt i proposisjonen, og ikkje brukast som heimel i tilfelle der straffeprosesslova sine reglar for alminneleg ransaking burde vore brukt.