Merknader frå komiteen
Komiteen, medlemene frå
Arbeidarpartiet, Åsmund Aukrust, Nils-Ole Foshaug, Eva Kristin Hansen
og Trine Lise Sundnes, frå Høgre, Hårek Elvenes, Ingjerd Schie Schou,
Erna Solberg og leiaren Ine Eriksen Søreide, frå Senterpartiet,
Marit Arnstad, Bengt Fasteraune og Maren Grøthe, frå Framstegspartiet,
Sylvi Listhaug og Christian Tybring-Gjedde, frå Sosialistisk Venstreparti,
Ingrid Fiskaa, frå Raudt, Bjørnar Moxnes, frå Venstre, Guri Melby, og
frå Kristeleg Folkeparti, Dag-Inge Ulstein, viser til Dokument
8:237 S (2022–2023) om anerkjenning av Palestina som eigen stat,
norsk tilslutning til FNs apartheidkonvensjon og forbod mot varer produserte
på okkuperte område. Komiteen deler forslagsstillarane
si bekymring for utviklinga i Israel og Palestina.
Fleirtalet
i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet og
Kristeleg Folkeparti, merkar seg at det hausten 2023 er 30 år sidan
Oslo-avtala vart signert, og at eit langsiktig formål med avtala
var ei tostatsløysing. Fleirtalet merkar
seg også at 138 land har anerkjent Palestina som stat, medrekna
dei nordiske landa Sverige og Island. Fleirtalet viser
til statsråden sitt svarbrev datert 12. juni 2023, der det vert
slått fast at regjeringa ynskjer å «anerkjenne en palestinsk stat
når vi mener det vil bidra best mulig til en politisk løsning på
konflikten».
Fleirtalet merkar
seg at Noreg ikkje har slutta seg til apartheidkonvensjonen. Fleirtalet viser til at Noreg derimot
har ratifisert Roma-vedtektene om Den internasjonale straffedomstol
(ICC), der apartheid vert lista som eit brotsverk mot menneskeslekta.
Apartheidbrotsverket vert i desse statuttane definert som
«umenneskelige handlinger […] basert på en rasesmessig
gruppes systematiske undertrykkelse av og herredømme over en annen
rasemessig gruppe eller andre rasemessige grupper og begått med
det forsett å opprettholde dette regimet».
Fleirtalet viser
til at FN med resolusjon 2334 har slått fast at dei israelske busetjingane
på okkupert land er folkerettsstridige. Ifølgje den internasjonale
domstolen i Haag (ICJ) har tredjestatar som Noreg ei forplikting til
ikkje å støtte opp under desse folkerettsstridige busetjingane. Fleirtalet merkar seg at ingen land på
det noverande tidspunktet har innført eit forbod mot varer produserte
på okkupert palestinsk område, men at liknande forbod er innført
overfor verksemder på okkupert land andre stader.
Et annet flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Kristelig Folkeparti,
viser til at målet med norsk midtøstenpolitikk er en tostatsløsning
og etablering av en palestinsk stat. Dette
flertallet viser til at dette målet har ligget til grunn for
Norges engasjement for en fredelig løsning på den israelsk-palestinske
konflikten i flere tiår.
Et tredje flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet
og Venstre, støtter prinsippet om en annerkjennelse av en
palestinsk stat og viser til at det i dag ikke finnes noen reell
fredsforhandlingsprosess. Dette flertallet viser
til at et anerkjennelsesvedtak om Palestina som stat kun gjøres
én gang, og står klare til å anerkjenne en palestinsk stat når disse medlemmer mener det vil bidra best
mulig til en politisk løsning på konflikten. Dette
flertallet viser til at en slik beslutning også bør gjøres
i nær dialog med andre land.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Venstre viser til de
alvorlige terrorhandlingene i konflikten mellom Hamas og Israel.
Terrorangrepet fra Hamas mot israelske sivile er svært alvorlig
og viser en brutal opptrapping av en konflikt som har preget regionen
i lang tid. Disse medlemmer viser til
at Israel, etter folkeretten, har rett til å forsvare seg. Disse medlemmer vil likevel understreke
at prinsippet om at sivile skal beskyttes, skal være ufravikelig.
Disse medlemmer vil
påpeke at Hamas ikke er ensbetydende med det palestinske folk og
de palestinske selvstyremyndighetene. Det er etter disse
medlemmers oppfatning Hamas som bærer ansvaret for terrorangrepene
den 7. oktober 2023. Disse medlemmer mener
at det ikke vil være riktig å anerkjenne Palestina som stat slik
situasjonen er nå.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til støtteerklæringen
til forslaget i sin helhet sendt til komiteen fra Al-Haq, en uavhengig
menneskerettsorganisasjon basert i Ramallah på Vestbredden, som
Israel har stemplet som en terrororganisasjon i strid med Norge
og andre vestlige lands vurderinger. Disse
medlemmer viser til at daværende utenriksminister Anniken
Huitfeldt uttalte til NTB 19. august 2022 at hun var opprørt over
at israelske sikkerhetsstyrker hadde ransaket og stengt kontorene til
Al-Haq og seks andre palestinske sivilsamfunnsorganisasjoner, og
hun utdypet:
«[Al-Haq] gjør et viktig arbeid for å
forsvare palestinernes menneskerettigheter overfor israelske og
palestinske myndigheter.»
Disse medlemmer viser
til følgende uttalelse i Al-Haqs støtteerklæring:
«Anerkjennelsen av staten Palestina er
et avgjørende steg for å sikre realisering av selvråderetten til
det palestinske folk som helhet og for å anerkjenne og beskytte
eksistensen av dette folket og deres territorium. Vi ser fram til
at Norge tar en lederrolle i å støtte og fremme disse anliggendene.»
Disse medlemmer stiller
seg bak denne oppfordringen.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti er opptatt
av at en anerkjennelse ikke kan komme før en helhetlig fredsløsning
er på plass. Nå er situasjonen svært langt unna en slik fredsløsning,
men også før Palestinas terrorangrep 7. oktober 2023 med påfølgende
krig hadde Palestina et svært vaklende indre selvstyre og et omdiskutert
territorium. En anerkjennelse bør kreve at dette må være på plass.
Å anerkjenne Palestina som stat nå vil bidra til å låse situasjonen
ytterligere og vil være et stort feilsteg.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Venstre viser til at
regjeringen i fjor besluttet at varer fra okkupert land skal merkes
på en måte som synliggjør hvilke varer dette gjelder. Disse medlemmer viser til at det skal
gis tydelig informasjon om at næringsmidler fra områder okkupert
av Israel skal merkes. Det skal fremgå av etiketten at et produkt
stammer fra en israelsk bosetting. Disse medlemmer viser
til at dette er i tråd med oppfordringen fra FNs sikkerhetsråd om
å differensiere mellom staten Israel og okkupert land, som blant
annet er nedfelt i FNs sikkerhetsråds resolusjon 2334.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti fordømmer
på det sterkeste Hamas’ terrorangrep mot Israel i oktober 2023.
Hamas er en terrororganisasjon, og brutaliteten i angrepene mot
sivile og soldater viser tydelig at Hamas er villig til å bruke
ren terror for å nå sine mål. Det er viktig å understreke at de palestinske
selvstyremyndighetene, PA, ikke er Hamas. Disse
medlemmer vil peke på at situasjonen er i utvikling, og at
begge parter må bidra til at konflikten ikke eskalerer. Det kan
likevel allerede slås fast at terrorangrepene vil endre dynamikken
i regionen dramatisk.
Medlemene i
komiteen frå Sosialistisk Venstreparti og Raudt fordømmer
Hamas sine angrep på israelske sivile og Israels angrep på sivile
palestinarar i oktober 2023. Angrep på sivile er krigsbrotsverk
og terror og utgjer ei dramatisk opptrapping av konflikten. Desse medlemene meiner det må leggast
press på partane og dei internasjonale støttespelarane deira om
å verna sivile, motverka eskalering og snarast inngå våpenkvile.
Det finst inga militær løysing på konflikten. Ein varig fred kan
berre bli oppnådd gjennom forhandlingar og ved at okkupasjonen og
undertrykkinga av palestinarane opphøyrer.
Medlemene i
komiteen frå Sosialistisk Venstreparti, Raudt og Venstre deler
forslagsstillarane si bekymring for situasjonen i Palestina. I det me
markerer at det er 30 år sidan Oslo-avtala vart signert, må me dessverre
erkjenne at me er langt frå ei tostatsløysing, og at situasjonen
for dei mange palestinske flyktningane framleis er uavklart.
Desse medlemene viser
til at det går feil veg under den høgreekstreme regjeringa i Israel.
Dei ulovlege busetjingane på Vestbreidda aukar i omfang, og palestinarar
vert systematisk diskriminerte. Desse medlemene viser
til menneskerettsorganisasjonar både internasjonalt og lokalt som
definerer Israel som ein apartheidstat, samtidig som den norske
regjeringa nøler med å bruke dette ordet.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til den daværende utenriksministerens
vurdering av forslaget, hvor hun på vegne av regjeringen uttaler:
«Vi ønsker å anerkjenne en palestinsk
stat når vi mener det vil bidra best mulig til en politisk løsning
på konflikten.»
Disse medlemmer viser
til at komiteens daværende medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet
og Venstre, deriblant den tidligere utenriksministeren selv, avklarte
når dette vilkåret ville være oppfylt i komiteens behandling av
Dokument 8:19 S (2014–2015) i Innst. 273 S (2014–2015):
«Disse medlemmer mener at hvis det ikke
har skjedd en reell framgang i fredsprosessen mot en tostatsløsning,
og byggingen av de folkerettsstridige bosettingene fortsetter, bør
Norge anerkjenne Palestina som egen stat.»
I lys av at det ikke har skjedd en reell framgang
i fredsprosessen, og at Israel har fortsatt byggingen av de folkerettsstridige
bosetningene i de åtte årene som har gått siden komiteen avga Innst.
273 S (2014–2015), ser ikke disse medlemmer noe
behov for å gjenintrodusere vilkår om en fredelig løsning på konflikten
eller hvordan palestinske institusjoner skal se ut før Norge kan
anerkjenne Palestina som stat.
Disse medlemmer fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen forberede
anerkjennelsen av Palestina som egen stat.»
Disse medlemmer viser
til at Roma-vedtektenes bestemmelser om apartheid bygger på FNs
apartheidkonvensjon, og ser derfor ingen folkerettslig grunn til
at Norge ikke kan tilslutte seg konvensjonen. Disse medlemmer ser
tvert imot et behov for at Norge leder an i den internasjonale politiske
kampen mot apartheid, og ser på tilslutning til konvensjonen som
et bidrag til dette.
Disse medlemmer fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme
en sak for Stortinget om norsk tilslutning til FNs apartheidkonvensjon (Den
internasjonale konvensjonen om undertrykkelse og straff av apartheidforbrytelsen).»
Disse medlemmer viser
til rapporten som spesialrapportøren for menneskerettighetssituasjonen
i de okkuperte palestinske områdene leverte til FNs menneskerettighetsråd
25. mars 2022, hvor det framgår følgende:
«Spesialrapportøren har konkludert med
at det politiske systemet av forskanset styre i De okkuperte palestinske
områder som tilgodeser én rasemessig-nasjonal-etnisk gruppe med
vesentlige rettigheter, fordeler og privilegier og som samtidig,
med hensikt, underlegger en annen gruppe å leve bak murer og sjekkpunkter
og under et permanent militært styre sans droits, sans égalité,
sans dignité et sans liberté (uten rettigheter, uten likhet, uten
verdighet og uten frihet), tilfredsstiller de rådende bevisvilkårene
for eksistensen av apartheid.»
Disse medlemmer viser
til at Den internasjonale domstolen i Haag og FNs sikkerhetsråd
har slått fast at tredjestater har en forpliktelse til å unnlate
å støtte opp under de folkerettsstridige israelske bosetningene,
og at denne forpliktelsen påhviler stater og ikke enkeltpersoner. Disse medlemmer ser derfor på merking
og identifisering av produkter produsert på okkupert område som
et steg på veien til at Norge kan ivareta sine folkerettslige forpliktelser
ved å forby slike varer, og ser det som utelukket at dette ansvaret
kan overlates til den enkelte forbruker.
Disse medlemmer fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sikre
et norsk forbud mot varer og tjenester fra selskaper og virksomheter produsert
på okkupert jord i strid med folkeretten.»