4.1 Innledning

Komiteen viser til Stortingets vedtak 4. desember 2023, der netto utgiftsramme for rammeområde 6 er fastsatt til 33 923 571 000 kroner.

For nærmere omtale av de enkelte poster vises det til Prop. 1 S (2023–2024) Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Kommunal- og distriktsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet og Prop. 1 S Tillegg 2 (2023–2024) fra Finansdepartementet.

4.2 Generelle merknader

4.2.1 Generelle merknader fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til partienes generelle merknad under rammeområde 1.

4.2.2 Generelle merknader fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet

En rettferdig og ansvarlig innvandrings- og integreringspolitikk

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at norsk migrasjonspolitikk må være forutsigbar og ansvarlig, og at det bør legges vekt på stabilitet og kontinuitet. I dag er over 100 millioner mennesker på flukt i verden. Retten til å søke asyl og beskyttelse fra forfølgelse er en grunnleggende menneskerettighet. Disse medlemmer mener det er avgjørende at Norge viser solidaritet med og tar vår del av ansvaret for verdens flyktninger.

Disse medlemmer viser videre til at Norge aldri har tatt imot så mange flyktninger og fordrevne som vi har gjort siden krigen i Ukraina startet i februar 2022. Både politi, utlendingsmyndigheter, kommuner, fylkeskommuner og frivillige over hele landet har gjort en enorm innsats for å ta imot flyktningene.

Disse medlemmer viser til at de ekstraordinært høye asylankomstene fra Ukraina over tid har ført til økt press på mottaksapparat og kommunale tjenester. Flere kommuner opplever nå mangel på tilgjengelige boliger og et stort press på helsetjenester og skole. Disse medlemmer viser til at regjeringen jobber tett på situasjonen og hele tiden vurderer tiltak for å håndtere ankomstene. For disse medlemmer er det avgjørende at vi fremover klarer å ivareta flyktningene på en god måte, samtidig som vi sikrer bærekraften i både mottaksapparatet og velferdstjenestene.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiets og Senterpartiets hovedmål i integreringspolitikken er å få flere i arbeid, bygge sterke fellesskap, fremme likestilling og bekjempe negativ sosial kontroll. Integreringspolitikken må innrettes på en måte som gir raskeste vei til jobb og selvforsørgelse. Alle må få gode muligheter til å lære seg norsk på et nivå som arbeidslivet krever, og introduksjonsprogrammet må være arbeidsrettet og individuelt tilpasset den enkelte.

Distriktspolitikk

Disse medlemmer vil føre en forsterket og fornyet distriktspolitikk, som gir folk i hele landet muligheter til å leve gode liv. Disse medlemmer viser til at regjeringens forslag til statsbudsjett for 2024 inneholder nye distriktspolitiske virkemidler som innebærer styring av infrastruktur, flere arbeidsplasser og billigere og bedre tjenester i distriktene. Disse medlemmer viser videre målet om at folketallet skal øke i distriktskommuner, jf. Meld. St. 27 (2022–2023), og mener den forsterkede distriktspolitikken er viktig.

Disse medlemmer mener det må være et mål for distriktspolitikken at alle lokalsamfunn skal ha rom for utvikling og verdiskaping. Tider med kriser og krig gir en påminnelse om at det er viktig for Norge som nasjon at det bor folk i hele landet. Disse medlemmer mener derfor det er viktig med et særskilt fokus på tiltak som legger til rette for bosetting og aktivitet i de nordligste delene av Norge.

Disse medlemmer viser til at Norge er rikt på både menneskelige ressurser og naturressurser. Fordi naturressursene er spredt, vil gjerne arbeidsplassene også ligge spredt. Disse medlemmer vil føre en aktiv og framtidsrettet næringspolitikk for å legge til rette for aktivitet i hele Norge.

Bypolitikk

Disse medlemmer vil ha byer som gir alle tilgang til mulighetene og mangfoldet som byene tilbyr. Bypolitikken må styrke det inkluderende fellesskapet og åpenheten byene står for, og sørge for gode fellesskapstjenester som er tilgjengelige for alle.

Disse medlemmer viser til at de store byene er motorer i sine regioner, og har stor betydning for befolkning og næringsliv også i nærliggende distrikter. Disse medlemmer viser til at by og land er gjensidig avhengig av hverandre, og vil ha en bypolitikk som legger til rette for et godt samarbeid mellom storbyene og omlandet rundt.

Disse medlemmer viser til at ulikhetene i levekår er store i flere byer, og har økt over tid. I flere byer er det en tendens til at mennesker med lavinntekt bor konsentrert i bestemte områder. Opphopning av levekårsutfordringer kan gi lokalsamfunn et preg av forfall og mangel på trygge og tilgjengelige fellesarenaer for barn og unge. Når levekårsforskjellene øker mellom bydeler og nabolag, får vi mer delte byer. Disse medlemmer mener bypolitikken må ha som mål å snu denne negative utviklingen og bedre levekår og sosial mobilitet.

Bolig

Disse medlemmer mener det er et offentlig ansvar at alle skal ha mulighet til å bo i en egnet bolig. Et eget sted å bo til en overkommelig pris er for mange avgjørende for å kunne leve et selvstendig og godt liv. Disse medlemmer viser til at Hurdalsplattformen varsler en mer aktiv boligpolitikk. Regjeringens mål er at flere skal få mulighet til å eie egen bolig, utvikle gode bomiljø, legge til rette for å bygge flere boliger og ha en klimavennlig byggenæring.

Disse medlemmer viser til at regjeringen har startet arbeidet med en ny stortingsmelding om boligpolitikk som vil bli lagt frem for Stortinget i 2024.

Urfolk og nasjonale minoriteter

Disse medlemmer viser til at norsk, norsk tegnspråk, samiske språk og de nasjonale minoritetsspråkene kvensk, romanes og romani utgjør rammen for kulturuttrykk i det norske samfunnet. Alle disse minoritetsspråkene er under press. Disse medlemmer ønsker at Norge skal være et foregangsland når det gjelder ivaretagelse av nasjonale minoriteter og urfolks rettigheter.

Disse medlemmer viser til Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport, som tydelig viser et stort behov for å gjenoppbygge tillit og forsoning mellom den samiske og kvenske befolkningen og majoritetssamfunnet.

Disse medlemmer mener det er avgjørende å sikre gode rammevilkår for samiske språk, kultur, næringsliv og samfunnsliv. Kommunene har en avgjørende rolle i å utvikle de samiske samfunnene, og en sterk kommuneøkonomi er derfor viktig for å ivareta samiske rettigheter. Et sterkt folkevalgt organ i Sametinget er viktig for den demokratiske legitimiteten nasjonalt, og for å løfte spørsmål som berører urfolk, i internasjonale fora.

4.2.3 Generelle merknader fra Høyre

Innvandring og integrering

Komiteens medlemmer fra Høyre mener at Norge skal føre en streng, rettferdig og bærekraftig innvandringspolitikk innenfor rammene av våre internasjonale forpliktelser. Disse medlemmer viser til at Europa står i den største flyktningkrisen siden andre verdenskrig og viser videre til at krigen i Ukraina har ført til den raskeste økningen av mennesker som har lagt på flukt i Europa siden annen verdenskrig. Disse medlemmer viser til at tall fra FN i mai 2023 anslo at det var mer enn 110 millioner flyktninger og fordrevne i hele verden. Disse medlemmer viser til at det har kommet nesten 70 000 flyktninger fra Ukraina til Norge siden krigen startet i februar 2022. Videre viser disse medlemmer til at UDI har lagt fram tre scenarioer over hvor mange som vil komme fra Ukraina til Norge i 2024. Mellomscenarioet UDI legger fram, anser de som mest sannsynlig og dette scenarioet anslår at det vil komme mellom 20 000 og 50 000 fra Ukraina neste år. UDI planlegger per november 2023 for at det kommer 30 000 ukrainere og 5 000 andre asylsøkere til Norge i 2024.

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) sendte i november ut anmodningstallene til kommunene for 2024 og ber der kommunene ta imot til sammen 37 000 flyktninger i 2024. Disse medlemmer viser til at de som har kommet til Norge fra Ukraina har reist raskt fra hus og hjem for å komme seg i trygghet. De vet ikke hvor lenge de skal bli i Norge, de kjenner ikke norsk kultur og mange har ikke noen venner eller kjente i landet. Disse medlemmer viser til at denne flyktninggruppen skiller seg fra tidligere flyktningkriser. Demografien skiller seg ut ved at det er mange kvinner, barn og flere eldre.

Disse medlemmer viser til at svært mange av menneskene som er på flukt, er internt fordrevne. Disse medlemmer er bekymret over økningen i antallet mennesker på flukt de siste årene. Disse medlemmer mener derfor at det er viktig at Norge fortsatt tar en aktiv rolle for å begrense behovet for å legge på flukt gjennom å hjelpe i nærområdene, styrke et felleseuropeisk samarbeid om blant annet identitetskontroll og returarbeid og bidra gjennom FNs kvoteflyktningssystem.

Disse medlemmer merker seg at flere legger på flukt og at Europa nå opplever det høyeste migrasjonspresset siden 2015/2016. Dette kommer på toppen av at mange har flyktet fra krigen i Ukraina. Disse medlemmer mener Norge må forberede seg på en potensiell ny flyktningkrise, og mener dette krever særlig beredskap fra norske myndigheters side.

Disse medlemmer merker seg at regjeringen ikke har budsjettert for å ta imot så mange flyktninger som de selv anslår at vil komme i 2024. Disse medlemmer mener dette skaper unødvendig uforutsigbarhet i en allerede uforutsigbar situasjon for kommuner og lokalsamfunn landet over. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg valgte å komme til Stortinget med en tilleggsproposisjon under flyktningkrisen i 2015. Proposisjonen kom før årsskiftet 2016, slik at Stortinget hadde oversikt over de økte kostnadene som kom som følge av flyktningkrisen. Disse medlemmer viser til at en slik tilleggsproposisjon ga Stortinget oversikt over hvilke andre satsinger som måtte utsettes for å håndtere de økte uforutsette kostnadene for å håndtere flyktningkrisen. Disse medlemmer mener dette ga en mer forutsigbar situasjon for mottaksapparatet. Disse medlemmer merker seg at regjeringen nå har valgt å løse dette på en annen måte, og at de reelle utgiftene for flyktningmottak i 2024 først er klarlagt i forbindelse med behandling av revidert nasjonalbudsjett. Disse medlemmer mener dette innebærer at Stortinget i realiteten ikke får oversikt over de reelle kostnadene som vil påløpe knyttet til mottak av flyktninger, og at kommunene ikke får tilstrekkelig trygghet for at regjeringen vil stille opp når kommunene nå har store utfordringer med bosetting. Disse medlemmer merker seg også at regjeringen i begrenset grad vil svare på hva kostnadene blir dersom det kommer så mange flyktninger som UDI anslår, og viser til budsjettspørsmål 994.

Disse medlemmer understreker at regjeringen Solberg i tillegg gjennomførte flere tiltak for å forberede Norge på en ny migrasjonsbølge etter 2015. Blant annet har UDI oppdatert en rekke beredskapsplaner, det er etablert ankomstsenter i Råde, økt grad av biometri i utlendingssaker og innvandringspolitikken er strammet inn. Disse medlemmer understreker videre at det ved en større migrasjonsstrøm til Norge vil være behov for gode beredskapsplaner fra myndighetene og effektiv saksbehandling. Disse medlemmer viser til at frivilligheten og idretten vil spille en viktig rolle for å gi flyktninger en meningsfull hverdag. Disse medlemmer vil bruke alle gode krefter i samfunnet for å skape et best mulig tilbud for de som kommer til Norge. Integreringstilbudet bør også gi flyktningene kompetanse som de kan ta med tilbake til Ukraina for å bygge opp landet, den dagen det blir aktuelt.

Disse medlemmer mener det er viktig å holde fast på en styrt bosetting i Norge. Disse medlemmer merker seg at mange kommuner er positive til å bosette flyktninger. Disse medlemmer vil spesielt fremheve kommunenes arbeid med å bosette flyktninger i 2023. Disse medlemmer merker seg at det må antas at bosettingsbehovet vil være høyt også i 2024. Disse medlemmer er bekymret for at regjeringen ikke gjør tilstrekkelig for å holde bosettingstakten oppe i 2024. Allerede i 2023 har flere kommuner problemer med å bosette det antallet som regjeringen og IMDi har anmodet dem om. Disse medlemmer mener det er viktig at opphold på asylmottak for personer som skal ha opphold i Norge, er kort for å sikre at barn kommer i gang med skolegang og voksne kan komme raskt i arbeid. Disse medlemmer mener det trengs flere tiltak fra regjeringen om kommunene skal lykkes med sitt bosettingsarbeid.

Disse medlemmer mener at det er viktig å legge til rette for at innvandrere raskt blir integrert i det norske samfunnet. Disse medlemmer mener at flere skal delta aktivt i samfunns- og arbeidslivet. Det å være i jobb eller utdanning har en egenverdi for den enkelte. Det er også nødvendig for vårt velferdssamfunn at de som kan jobbe, jobber. Disse medlemmer viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2024, der det ble foreslått en integreringspakke på omtrent 133 mill. kroner. Disse medlemmer mener at denne pakken vil bidra til at flere lærer seg norsk og kommer i arbeid, og vil øke innsatsen mot negativ sosial kontroll. Disse medlemmer understreker at personer som innvandrer til Norge, må få forståelse av og respektere grunnleggende norske verdier. Disse medlemmer mener i tillegg at fritidsaktiviteter er viktige for å skape en arena for inkludering og motvirke at barn og unge faller utenfor.

Regional utvikling

Disse medlemmer vil legge til rette for vekst og verdiskaping i hele landet. Disse medlemmer viser til at distriktspolitikk og næringspolitikk henger tett sammen, og at det viktigste for bosetting i distriktene er å ha gode vilkår for utvikling av arbeidsplasser i næringslivet og tilgang på riktig kompetanse. Disse medlemmer mener derfor at det er viktig å prioritere forutsigbare rammevilkår ved å redusere skattene.

Disse medlemmer viser til at det i dag er et stort behov for kompetent arbeidskraft i Norge. Navs bedriftsundersøkelse 2023 viser at arbeidslivet har behov for 53 000 mennesker, samtidig står 250 000 utenfor både utdanning og arbeid.

Disse medlemmer viser videre til regjeringens nye begrensninger i adgangen til innleie. Disse medlemmer viser til at disse endringene påvirker små og mellomstore bedrifter i særlig stor grad, og spesielt i distriktene. Disse medlemmer viser til at mange bransjer er avhengige av å leie inn arbeidskraft grunnet sesongvariasjoner, store prosjekter som skal gjennomføres, produksjonstopper og rekrutteringsutfordringer.

Videre fremhever disse medlemmer viktigheten av at det finnes en bransje som for mange fungerer som en inngangsport til arbeidslivet. Målet er flere i jobb, og flere i hele, faste stillinger. Disse medlemmer peker på at innleie for mange er en første fot innenfor arbeidslivet. Rundt 40 pst. av ansatte innen bemanningsbransjen kommer rett fra arbeidsledighet. For særlig denne gruppen er bemanningsbransjen viktig. Alternativet for mange er nemlig ikke en hel, fast stilling, rett og slett fordi de trenger arbeidserfaring og noen attester å vise til.

Disse medlemmer viser til at Regelrådet, som er underlagt Nærings- og fiskeridepartementet, i mars 2022 uttalte at forslaget til endringer i regelverket for inn- og utleie av bemanningsforetak unnlater å gjøre en fullstendig samfunnsøkonomisk analyse av alle de uheldige virkningene departementet selv viser til i Prop. 131 L (2021–2022). Videre viser Regelrådet til at det burde vært en utredning av andre alternative tiltak opp mot forbud for å se om målene kan oppnås med mindre inngripende tiltak.

Disse medlemmer mener også at det er flere andre utfordringer for å skape og opprettholde levende bygder og distrikter. For det første er tilgangen på nok og relevant arbeidskraft en gjennomgående utfordring i distriktsområdene. For det andre står landet overfor demografiske utfordringer med sterk vekst i antall eldre, og samtidig en begrenset vekst eller nedgang i yngre aldersgrupper. Disse medlemmer merker seg at denne utfordringen vil merkes først og mest i kommuner med minst befolkning.

Disse medlemmer viser til de tre strategiene for å skape levende lokalsamfunn i hele Norge som regjeringen Solberg la fram: én for kysten, én for fjell- og innlandet og én for småbyer og større tettsteder. Disse medlemmer oppfordrer dagens regjering til å følge opp disse strategiene for å få en helhetlig distriktspolitikk som i sum vil bidra til vekst og aktivitet i næringslivet, likeverdige tjenester og attraktive bo- og arbeidsmarkedsregioner i hele Distrikts-Norge. Disse medlemmer viser til at god distriktspolitikk oppstår som resultat av summen av rammevilkår for kommuner og fylkeskommuner, gode samferdselsløsninger, offensiv næringspolitikk, en landbrukspolitikk som tar hele landet i bruk, et godt og desentralisert utdanningstilbud og de særskilte distriktspolitiske virkemidlene.

Disse medlemmer påpeker at digitalisering er et viktig og målrettet virkemiddel for å gi innbyggere mulighet til å bo og leve i hele landet. Disse medlemmer påpeker at digitaliseringen av offentlige tjenester i praksis er en desentraliseringsreform, ved at de offentlige tjenestene flytter nærmere innbyggerne.

Disse medlemmer viser til at differensiert arbeidsgiveravgift er et av de mest effektive distriktspolitiske virkemidler, som bidrar til å øke sysselsetting i distriktene og redusere avstandsulemper for næringslivet.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg bidro til at samer og nasjonale minoriteter kunne utvikle sitt språk, kultur og samfunnsliv. Disse medlemmer mener at det er viktig å fortsette denne satsingen, og en forutsetning for det er å prioritere og utvikle de tre samiske språkene.

Bolig

Disse medlemmer viser til at det er en sterk tradisjon for å eie egen bolig i Norge, og selveierdemokratiet er en av bærebjelkene i det norske samfunnet. Det bidrar til et mangfoldig privat eierskap, til økt sparing og gode bomiljø. Å eie egen bolig gir større økonomisk trygghet og forutsigbarhet for familiene og kan derved ha positiv effekt på barns oppvekst. Omtrent 80 pst. av innbyggerne eier bolig, og tall viser at 90 pst. eier sin egen bolig i løpet av livet. Disse medlemmer viser til at det har blitt vanskeligere for unge å komme inn på boligmarkedet, særlig i pressområdene. Økte boligpriser kombinert med utlånsforskriften bidrar til behov for økt oppsparing av egenkapital. Samtidig er det mange førstegangskjøpere som har betjeningsevne, men ikke tilstrekkelig egenkapital til å kunne kjøpe egen bolig. Det er derfor viktig å se på tiltak som kan legge til rette for at denne gruppen enklere kan komme inn på boligmarkedet. Disse medlemmer viser til at det i Høyres alternative statsbudsjett for 2024 er foreslått et prøveprosjekt for å hjelpe personer i lavinntektsgrupper inn på boligmarkedet. Det foreslås å opprette en ordning hvor Husbanken «matcher» egenkapitalen til den som skal kjøpe bolig.

Disse medlemmer viser videre til representantene fra Høyres Representantforslag 263 S (2022–2023), jf. Innst. 106 S (2023–2024), der Høyre legger fram ti forslag til ny boligpolitikk.

Disse medlemmer viser til at befolkningen i Norge øker raskt, særlig i og rundt de største byene. Det er derfor et stort behov for flere boliger i årene fremover. Disse medlemmer viser til at det i femårsperioden fra 2016–2020 ble igangsatt bygging av nesten 165 000 nye boliger i Norge. Vi må tilbake til tidlig 80-tall for å finne en tilsvarende periode med like høy byggetakt. Disse medlemmer mener at det er viktig å sikre raskere saksbehandling av byggesaker og forenkle plan- og bygningsloven. Disse medlemmer merker seg at regjeringen Støre har senket ambisjonene for sin egen boligpolitikk og utsatt den varslede stortingsmeldingen for en helhetlig boligpolitikk mot slutten av inneværende stortingsperiode (2024).

Disse medlemmer mener at det er et politisk ansvar å hjelpe vanskeligstilte med å komme seg inn på boligmarkedet. Det viktigste virkemiddelet for å gjennomføre dette er Husbanken, som har en svært viktig rolle som en boligsosial aktør. Disse medlemmer mener at bostøtten er viktig for mange med lave inntekter og høye boutgifter. Disse medlemmer peker på at startlånordningen er en god måte å hjelpe familier og enkeltpersoner som har særskilte økonomiske utfordringer, fra leid til eid bolig.

4.2.4 Generelle merknader fra Fremskrittspartiet

En ny og strammere innvandringspolitikk

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative statsbudsjett for 2024. Der legges det opp til en streng, men rettferdig innvandringspolitikk. Når tall fra FN viser at det er over 110 millioner mennesker på flukt per mai 2023, må en finne måter å hjelpe flest mulig på ut fra de midlene en har tilgjengelig, og uten at innvandringen går på bekostning av samfunnets bæreevne.

Disse medlemmer viser til at hvis målet er å hjelpe flest mulig, bør en i størst mulig grad hjelpe mennesker på flukt i deres nærområder. En vil da kunne hjelpe langt flere og også bidra til at det er reelle flyktninger som hjelpes, ikke velferdsmigranter. Dagens asylsystem var ment for en helt annen tid og da primært myntet på politiske dissidenter, ikke på enorme folkeforflytninger. Dagens asylsystem bidrar også til enorme menneskelige lidelser da det er kyniske menneskesmuglere som styrer hvem som får komme til Europa. De med størst behov for hjelp har ikke nødvendigvis mulighet til å betale enorme summer til menneskesmuglere. Disse medlemmer ser også at flere av de som kommer, har passert mange trygge land, men ønsker seg til Norge, bl.a. av hensyn til velferdsnivået her. Et for høyt mottak til Norge vil også medføre utfordringer knyttet til integreringsarbeidet. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet fra første stund har vært klar på at når Russland gikk til sitt brutale angrep på Ukraina, skal Norge bistå ukrainere på flukt. Dette er helt i tråd med Fremskrittspartiets linje om at flyktninger hjelpes best i sine nærområder.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet har foreslått at Norge oppretter asylmottak i tredjeland der man oppholder seg mens søknaden behandles og hvis man får innvilget opphold, vil det skje i tredjelandet. Det vil sørge for at mennesker som reelt er på flukt vil få beskyttelse, men det vil ikke være attraktivt for velferdsmigranter. Disse medlemmer viser til at Danmark og Storbritannia allerede har vedtatt et lignende system, og Tyskland og Italia vurderer det samme. Dette vil også kunne føre til at færre flyktninger risikerer livet sitt på vei til Europa.

Integrering

Disse medlemmer mener det er viktig med en integreringspolitikk hvor man møter innvandrere med rimelige krav og klare rammer, blant annet ved å stille krav til gjennomføring av norsk- og samfunnsundervisning og arbeidstrening. Disse medlemmer er opptatte av at kursene i norsk og samfunnskunnskap må holde høy standard, slik at de som har gjennomført og bestått, møter et arbeids- og samfunnsliv som tar dem vel imot. Disse medlemmer mener at gode kunnskaper i norsk er et viktig grunnlag for integrering og for å få innpass på arbeidsmarkedet, og dermed gjør det mulig å oppnå en ordinær yrkeskarriere. Disse medlemmer viser til at med tiltakene i Fremskrittspartiets politikk og forslag som vil medføre færre asylsøkere og flyktninger til Norge, vil også diverse budsjettposter reduseres. Kostnadene til vertskommuner, reiseutgifter, norskopplæring etc. vil reduseres som en konsekvens av lavere mottak.

4.2.5 Generelle merknader fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at norske kommuner til nå har tatt imot 65 000 fordrevne fra Ukraina-krigen med rett til midlertidig opphold i Norge. Det er ventet at det kan komme 30 000 ukrainere og 5 000 andre asylsøkere til Norge i 2024. Dette medlem mener det er viktig at Norge, som har ressurser, stiller opp. Kommunene har gjort en formidabel innsats til nå, men dette medlem mener regjeringen allerede nå må forberede seg på å bistå kommunene med ekstraordinære ressurser for at de skal kunne gi både innbyggere og de fordrevne fra krig et nødvendig tjenestetilbud. Dette medlem mener dette er særlig viktig med hensyn til barns behov og rett til skole og utdanning.

Dette medlem mener at det haster, og er særlig viktig å ta grep for å ruste kommunene til å møte krisen i boligsektoren i 2024. Dette både for å sikre innbyggere og alle som bor i Norge midlertidig eller permanent et trygt sted å bo, å gi barn en trygg ramme for sin oppvekst, og flere eldre egnede boliger. Dette medlem mener en ny og forsterket boligpolitikk også er en mulighet for å få gjennomført viktige enøk-tiltak, og for å unngå konkurser og store permitteringer i byggsektoren.

Dette medlem mener at offentlig sektor har et særlig ansvar for å kvalifisere og ansette personer med innvandrerbakgrunn og mennesker med funksjonsvariasjoner. Det er viktig at regjeringen systematisk jobber med rekrutteringsarbeid og langsiktig kompetanseheving for de arbeidsledige.

4.2.6 Generelle merknader fra Rødt

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2024, der det gjøres flere omprioriteringer som dette medlem mener er riktige i denne tiden. Dette medlem vil vise til at det i 2023 kom et rekordhøyt antall flyktninger fra Ukraina til Norge, og at Russlands brutale og folkerettsstridige krigføring mot Ukraina fremdeles pågår. Dette medlem vil nok en gang rette en stor takk til landets mange kommuner, lokalsamfunn og frivillige som har vist en enorm solidaritet med flyktningene fra Ukraina og tatt dem imot etter beste evne. Dette medlem mener det har vært riktig og nødvendig av Norge å ta imot så mange som er gjort, og at det etter all sannsynlighet vil være like riktig å fortsette denne politikken også i 2024. Dette medlem vil likevel påpeke at det begynner å bli mer krevende for norske kommuner å ta imot, bosette og integrere alle de flyktningene som ankommer Norge. Dette medlem vet at det er mange ulike faktorer som gjør dette arbeidet krevende, og dette medlem forutsetter at regjeringen i nær dialog med kommunene og mottaksapparatet gjør nødvendige tiltak som trengs i tiden fremover. Dette medlem mener det er svært usolidarisk at regjeringen nok en gang legger opp til et kutt i antallet kvoteflyktninger Norge forplikter seg til å ta imot i 2024. I en verden der over 100 millioner mennesker er på flukt fra krig, konflikt, sult, klimaendringer og naturkatastrofer er det feil at et rikt land som Norge kun skal ta imot 1 000 kvoteflyktninger i 2024. Dette medlem mener det burde være en selvfølge at Norge følger anmodningen fra FNs Høykommissær for flyktninger, som er 5 000 kvoteflyktninger. Dette medlem vil understreke at FNs kvotesystem er den tryggeste og mest rettferdige ordningen for å ivareta mennesker på flukt. Dette medlem viser til at Rødt i sitt alternative statsbudsjett øker antall kvoteflyktninger til 5 000 for 2024. Dette medlem mener det er viktig å sørge for at de som kommer til Norge som flyktninger og asylsøkere, kan leve et godt og trygt liv her. Dette innebærer også en bedret økonomi for de som bor i asylmottak. Stønadene til livsopphold for de som bor i mottak, har lenge vært langt under det som må anses som forsvarlig, og det siste året har det vært gjentatte eksempler på at beboere i asylmottak har måttet ty til matutdeling i regi av frivillige. Dette medlem viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2024, der det prioriteres å løfte alle stønader til beboere i asylmottak med 30 pst. Dette medlem vil påpeke at integrering av flyktninger, innvandrere og asylsøkere er viktig for hele samfunnet, og at et godt introduksjonsprogram er en viktig byggestein i dette arbeidet. For at de som deltar i introduksjonsprogrammet skal kunne prioritere dette, er det viktig at introduksjonsstønaden er nok til livets opphold, slik at innvandrere har råd og mulighet til å prioritere programmet. Dette medlem viser til Rødts alternative statsbudsjett, der Rødt øker introduksjonsstønaden med 12 000 kroner fra 1. januar 2024. Dette medlem mener det er viktig med en aktiv og god integreringspolitikk som gjør at alle som kommer til og bor i Norge, får bidratt med det de kan. Dette medlem er av den oppfatning at alle asylsøkere bør få arbeidstillatelse mens de venter på behandlingen av sin asylsøknad. På denne måten kunne alle asylsøkere fått mulighet til å bidra tilbake til samfunnet fra første stund. Dette medlem er også av den oppfatning at papirløse og statsløse som er ureturnerbare, i årevis blir boende i Norge uten muligheter for å bygge en framtid i Norge, og er ofre for en integreringshemmende politikk. Dette medlem viser til Dokument 8:85 S (2022–2023), Innst. 256 S (2022–2023) Representantforslag om en ny engangsløsning for lengeværende asylsøkere og statsløse, der flere partier gikk sammen våren 2023 for å lage en ny engangsløsning for disse menneskene. Blant annet gikk forslagene ut på at papirløse og statsløse skulle sikres tilgang på helsetjenester, tannhelsetjenester og psykisk helsehjelp, samt at det gis mulighet for å få arbeidstillatelse og studierett og at det også gis tilgang til kollektivtransport. Dette medlem viser til at Rødt i sitt alternative statsbudsjett for 2024 øker antall norsktimer for beboere på asylmottak fra 175 til 225 timer. I tillegg viser dette medlem til at Rødt i sitt alternative statsbudsjett for 2024 setter av penger til flere minoritetsrådgivere i skolen, styrker bevilgningene til områdesatsingene og øker bevilgningene til organisasjoner som jobber for god integrering.

Dette medlem viser til at boligmarkedet i Norge har blitt en forskjellsmaskin og boligsektoren er en av de minst regulerte i Europa. For stadig flere forblir boligdrømmen en fjern drøm. Dette medlem mener at alle skal ha rett til et godt sted å bo og til en rimelig penge, uansett om man leier eller eier. Dette medlem mener kommunene må settes i stand til å bli mer aktive i boligpolitikken og ikke vente på at markedet skal løse problemene. Dette medlem mener kommunenes boligpolitiske verktøykasser må styrkes og oppgraderes. Dette medlem viser til at et stort problem i flere distriktskommuner er det de store kostnadene knyttet til bygging av boliger, samtidig som kjøper opplever et stort fall i boligens verdi med en gang kjøper setter nøkkelen i døra. Dette medlem mener det trengs en mye mer aktiv boligpolitikk i distriktene. Dette medlem mener Husbanken må gjenreises slik banken med stolthet var med på å bygge landet i etterkrigstida. Dette medlem mener det også trengs utbygging av gode utleieboliger over hele landet, særlig for studenter og unge i påvente av å komme inn på boligmarkedet, og delfinansiering av boligbygging i distriktene krever friske penger og en større politisk vilje. Dette medlem viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2024, der Rødt foreslår å gi kommunene over 9 mrd. kroner mer i økte inntekter, hvorav 3 mrd. kroner er frie inntekter. Dette medlem mener det er viktig for å sette kommunene i stand til å føre en mer aktiv og sosial boligpolitikk tilpasset den enkelte kommune. Dette medlem vil gjenreise Husbanken som et kraftig verktøy for en mer aktiv, sosial boligpolitikk og derfor øker Rødt i sitt alternative statsbudsjett for 2024 lånerammen til Husbanken med 10 mrd. kroner, slik at betydelig flere kan få lån, byggingen av flere boliger- og utleieboliger kan finansieres og aktiviteten i byggenæringen holdes oppe. Dette medlem mener det er helt nødvendig å ta kontrollen over leiemarkedet der leieprisene skyter i været, bolighaiene tjener grovt og der utleieboligene for ofte har dårlig standard. Dette medlem viser til at Rødt øker Leieboerforeningens tilskudd i Rødts alternative statsbudsjett slik at flere leietakere kan organisere seg i kampen for bedre rettigheter på leiemarkedet. Rødt mener det trengs et eget husleietilsyn som på leietakernes forespørsel kan komme og kontrollere om utleieboligen man bor i er forsvarlig. Derfor setter Rødt av penger i sitt alternative statsbudsjett til et pilotprosjekt med et eget husleietilsyn som skal styrke leietakernes rettigheter.

Dette medlem mener det er viktig at det jobbes for levende distrikter i hele Norge. Kommunene er hjertet i vår felles velferd og et av våre viktigste verktøy i kampen mot Forskjells-Norge. Alle skal kunne leve et godt liv uansett hvor mange penger du har på konto eller hvor du bor i landet. Dette medlem viser i denne sammenhengen til Rødts merknader og forslag i Meld. St. 27 (2022–2023), Innst. 110 S (2023–2024) Eit godt liv i heile Noreg – distriktspolitikk for framtida. Dette medlem viser til at Rødt i sitt alternative statsbudsjett for 2024 styrker Merkur-ordninga med 20 mill. kroner.

4.3 Merknader fra komiteen til de enkelte kapitlene under rammeområde 6

Kapitler under Justis- og beredskapsdepartementet

4.3.1 Kap. 490 Utlendingsdirektoratet

4.3.1.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til at bevilgningen på posten skal dekke utgifter til drift av UDI. Dette inkluderer lønn til ansatte, IT-system, utstyr, anskaffelser med unntak av større investeringer og asylmottak, og kontorlokale. Komiteen merker seg at det i sum er foreslått å øke bevilgningen med 97,9 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett 2023. Komiteen merker seg at regjeringen foreslår en midlertidig bevilgning til å håndtere den økte oppgavemengden som følge av høyere ankomster av fordrevne fra Ukraina, på 160 mill. kroner i 2024. Komiteen merker seg at det blir foreslått å øke bevilgningene med 12 mill. kroner for å styrke informasjonstryggheten i IT-systemene til UDI. Det foreslås å øke bevilgningene med 5,5 mill. kroner for å forbedre og forenkle søknadsprosessen knyttet til tilbakevending. Det foreslås å redusere den midlertidige bevilgningen til tilbakekall av statsborgerskap med 7,6 mill. kroner. Komiteen merker seg at regjeringen foreslår å redusere den ordinære kvoten for kvoteflyktninger og annen byrdedeling fra 2 000 plasser i 2023 til 1 000 plasser i 2024. Komiteen merker seg at regjeringen foreslår en bevilgning på posten på 1 298 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet mener det er viktig å ha en effektiv returpolitikk slik at personer som ikke har rett til opphold, faktisk transporteres ut av landet. Dette viktig av hensyn til samfunnet, troverdigheten i asylsystemet, likebehandling og av hensyn til den enkelte som ikke bør få falske forhåpninger om å skaffe seg opphold selv om en ikke har beskyttelsesgrunnlag, bare ved å trenere uttransportering. Arbeidet med returer må intensiveres og er et mål i seg selv.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2024, hvor det er foreslått et kutt på 59,505 mill. kroner på posten sammenlignet med regjeringen sitt forslag som følge av at Fremskrittspartiet reduserer antall kvoteflyktninger til null for 2024. Dette skyldes et meget høyt antall ukrainere som kommer til Norge, og disse medlemmer mener at kapasiteten til å hjelpe folk i Norges nærområder derfor må prioriteres. Disse medlemmer mener at flyktninger i andre steder i verden må hjelpes sine nærområder, gjerne med norsk støtte til FN-drevne flyktningleirer.

Komiteens medlem fra Rødt er skuffet over at det nok en gang legges opp til en reduksjon i antall kvoteflyktninger Norge forplikter seg til å ta imot i forslaget til statsbudsjett for 2024. Dette medlem viser til at det i en verden der det er rekordmange mennesker på flukt fra krig, konflikt, sult og klimaendringer, er urovekkende at regjeringen foreslår å kutte antallet overføringsflyktninger fra 2 000 til 1 000 for det kommende året. Dette medlem understreker at dette er nok en reduksjon fra det som var regjeringens budsjettforslag for inneværende år. Dette medlem vil minne om at FNs kvotesystem er den tryggeste og mest rettferdige ordningen for å kunne ivareta mennesker på flukt. Dette medlem mener Norge må vise mer solidaritet med mennesker på flukt, særlig når antallet mennesker på flukt slår dystre rekorder år etter år. FNs høykommissær for flyktninger har anmodet Norge om å ta imot 5 000 årlig og dette medlem mener det er både rett og rimelig at et land som Norge klarer å etterleve det. Dette medlem viser til at flere høringsdeltakere, deriblant Røde Kors, UNICEF Norge, Norsk Folkehjelp og Redd Barna, deler dette medlems syn om at Norge burde forplikte seg til å følge UNHCRs anbefaling. Dette medlem vil videre påpeke at UDI bruker mye ressurser på tilbakekallssaker, både når det gjelder statsborgerskap og oppholdstillatelser. Dette krever både menneskelige og økonomiske ressurser som kunne blitt brukt på mer fornuftige formål, etter dette medlems syn.

4.3.1.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter, asylmottak

Komiteen viser til at bevilgningen på posten skal dekke utgifter staten har til drift av mottak for asylsøkere, inkludert integreringsmottak. Posten omfatter også midler til lokaler og mottaksdriften på Nasjonalt ankomstsenter. Komiteen merker seg at det er ventet at det i gjennomsnitt vil være i overkant av 10 300 beboere på mottakene i løpet av 2024. Komiteen merker seg at det er foreslått en bevilgning på 2 274,1 mill. kroner på denne posten.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett for 2024 har foreslått å redusere antall kvoteflyktninger til null i 2024. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet har foreslått å redusere ytelsesnivået til flyktninger til maksimalt samme nivå som våre naboland, og at dette vil gjøre Norge mindre attraktivt for velferdsmigranter og stimulere til økt yrkesdeltakelse. Disse medlemmer viser til at med Fremskrittspartiet sin politikk vil antall asylsøkere bli færre og utgiftene reduseres, og viser til Fremskrittspartiet sitt alternative statsbudsjett for 2024, der det er foreslått et kutt på 253,819 mill. kroner på posten sammenlignet med regjeringen sitt forslag.

Komiteens medlem fra Rødt viser til at over 400 enslige mindreårige asylsøkere har forsvunnet fra norske mottak og omsorgssentre siden 2015. Dette medlem mener at det burde være barnevernets oppgave å ta vare på alle enslige mindreårige asylsøkere, og at det kunstige skillet mellom de over og under 15 år må bort. Derfor viser dette medlem til Rødts alternative statsbudsjett, der det settes av midler til å påbegynne overføringen av ansvaret for alle enslige mindreårige asylsøkere, også de mellom 15 og 18 år, til barnevernet fra og med 1. juli 2024. Dette medlem viser til at forslaget om å gi barnevernet ansvar for enslige mindreårige asylsøkere mellom 15 og 18 år får støtte fra flere høringsinstanser, deriblant UNICEF Norge og Redd Barna.

4.3.1.3 Post 22 Spesielle driftsutgifter, tolk og oversettelse

Komiteen viser til at posten skal dekke tolking og oversettelse i kommunikasjon mellom søkere og UDI i første instans. Bevilgningen skal også dekke kvalitetssikringsarbeid i forbindelse med intervju og oversettelse av originaldokument og tolkeutgifter i forbindelse med vedtakssamtale etter avslag på søknad. Bevilgningen kan også dekke tolking og oversetting for kvoteflyktninger som blir valgt ut fra transittområde der det er vanskelig å finne tilstrekkelig med tolker. Komiteen merker seg at det foreslås å bevilge 31,5 mill. kroner på denne posten.

4.3.1.4 Post 23 Spesielle driftsutgifter, kunnskapsutvikling,kan overføres

Komiteen viser til at bevilgningen på denne posten skal brukes til å støtte oppgaveløsningen i UDI ved å utvikle kunnskap om innvandring. Komiteen merker seg at det foreslått en bevilgning på 7,1 mill. kroner på denne posten.

4.3.1.5 Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,kan overføres

Komiteen viser til at bevilgningen på posten skal dekke utgifter til større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, medregnet utgifter til utvikling av IT-system for utlendingsforvaltningen. Komiteen merker seg at det er foreslått en samlet bevilgning på 45,4 mill. kroner på denne posten.

4.3.1.6 Post 46 Investeringer i Schengen IKT-systemer,kan overføres

Komiteen viser til at posten omfatter prosjektutgiftene UDI har til utvikling og implementering av nye felleseuropeiske IT-system for styrket grensekontroll, bedre informasjonsdeling og trygghet. Komiteen merker seg at det er foreslått en samlet bevilgning på 64,5 mill. kroner på denne posten.

4.3.1.7 Post 60 Tilskudd til vertskommuner for asylmottak

Komiteen viser til at vertskommunetilskuddet skal dekke gjennomsnittlige utgifter til helse, barnevern, tolk og administrasjon i forbindelse med drift av mottak og omsorgssenter i kommunen. I tillegg til det ordinære vertskommunetilskuddet omfatter ordningen et særtilskudd ved omsorgsplassering og tilskudd til kommuner som tar imot og følger opp personer med alternativ mottaksplassering. Komiteen merker seg at regjeringen foreslår å videreføre tilbud om gratis barnehageplass for alle barn i asylmottak fra ett år og frem til skolestart, i tillegg til tilbud om gratis skolefritidsordning for barn i integreringsmottak. Komiteen merker seg at det er foreslått en bevilgning på 515,5 mill. kroner på denne posten.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at med Fremskrittspartiet sitt alternative statsbudsjett for 2024, hvor det foreslås null kvoteflyktninger og å redusere ytelsesnivået for flyktninger til maksimalt samme nivå som våre naboland, vil dette føre til at det blir mindre attraktivt å komme til Norge. Disse medlemmer mener dette også vil føre til mindre bosetting og at utgifter til helse, barnevern, tolk og administrasjon i forbindelse med drift av mottak og omsorgssenter i kommunen vil reduseres. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiet sitt alternative statsbudsjett for 2024, der det derfor er foreslått et kutt på 31,6 mill. kroner på posten sammenlignet med regjeringen sitt forslag.

4.3.1.8 Post 70 Stønader til beboere i asylmottak

Komiteen viser til at bevilgningen på posten skal dekke utgifter til stønadsordningen som omfatter økonomiske ytelser til livsopphold for beboere i asylmottak som ikke kan dekke dette selv, og andre nødvendige ytelser. Komiteen merker seg at det er foreslått en bevilgning på 563,9 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at med Fremskrittspartiet sitt alternative statsbudsjett for 2024, hvor det foreslås null kvoteflyktninger og å redusere ytelsesnivået for flyktninger til maksimalt samme nivå som våre naboland, vil det føre til at det blir mindre attraktivt å komme til Norge. Disse medlemmer mener at med denne politikken vil det bo færre på asylmottak og færre vil måtte trenge ekstra økonomiske ytelser fordi de ikke klarer å dekke det selv. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiet sitt alternative statsbudsjett for 2024, der det derfor er foreslått et kutt på 30 mill. kroner sammenlignet med regjeringen sitt forslag.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2024, og at her økes stønaden til beboere på asylmottak, slik at de som bor på asylmottak ikke skal gå sultne eller mangle helt essensielle hverdagsartikler. I en tid der prisene øker drastisk, er det viktig å øke støtten til de som har minst i samfunnet. I Rødts alternative statsbudsjett økes stønaden til beboere på asylmottak med 30 pst. sammenliknet med regjeringens forslag til statsbudsjett, slik at satsen økes med om lag 400 kroner i måneden i mottak med kantine og 1 300 kroner i mottak uten kantine.

4.3.1.9 Post 71 Tilskudd til aktivitetstilbud for barn i asylmottak, og veiledning for au pairer

Komiteen viser til at bevilgningen på posten skal dekke utgifter til en tilskuddordning til aktivitetstilbud for barn i mottak og utgifter til tilskudd til informasjons- og veiledningstiltak for au pairer. Komiteen merker seg at det er foreslått en bevilgning på 9,5 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Rødt mener at barn og unge som bor på asylmottak har akkurat like stort behov for lek, aktivitet og fritid som andre barn. Dette medlem vil også understreke at et godt aktivitetstilbud for barn i asylmottak har en integreringsfremmende effekt, det gir dem muligheten til å bli bedre kjent med det nye landet de bor i, og gir dem muligheten til sosialisering med andre barn i lokalsamfunnet. Dette medlem viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2024, der bevilgningen på kap. 490 post 71 økes med 10 mill. kroner utover regjeringens forslag.

4.3.1.10 Post 72 Assistert retur og reintegrering i hjemlandet,kan overføres

Komiteen viser til at formålet med denne posten er å bidra til at personer med endelig avslag på søknad om vern og andre personer uten lovlig opphold i Norge returnerer til hjemlandet, og at flyktninger kan vende tilbake til hjemlandet når det er trygt. Reisetilskudd ved assistert retur, reintegreringstilskudd ved assistert retur, reintegreringstilskudd til særlig sårbare grupper og enslige mindreårige, reintegreringstilskudd til utlendinger som er særlig kostnadskrevende for samfunnet, reintegreringstilskudd for personer som blir tvangsreturnerte til land UDI har et eget returprogram for og tilbakevendingstilskudd for personer med oppholdstillatelse blir finansiert over denne posten. Komiteen merker seg at det foreslås en bevilgning på 32,3 mill. kroner.

4.3.1.11 Post 73 Beskyttelse til flyktninger utenfor Norge mv., støttetiltak

Komiteen viser til at formålet med posten er å finansiere støtte til arbeidet til FNs høykommissær for flyktninger og eventuelt andre organisasjoner som holder på med overføring av flyktninger. Komiteen merker seg at det er foreslått en bevilgning på 14,3 mill. kroner.

4.3.1.12 Post 74 Internasjonale forpliktelser, kontingenter mv.,kan overføres

Komiteen viser til at posten dekker utgifter til internasjonale forpliktelser på migrasjonsområdet, blant annet EUs organ for samarbeid på asylfeltet (European Union Agency for Asylum, EUAA), IT-systemet VIS, som er et system for grensekontroll som Norge er forpliktet til å ta i bruk som følge av at Norge deltar i Schengen-samarbeidet, og Eurodac, som er et biometrisystem for asylsøkere. Komiteen merker seg at det er foreslått en bevilgning på 87,9 mill. kroner.

4.3.1.13 Post 75 Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet,kan overføres

Komiteen viser til at bevilgningen dekker reiseutgifter for kvoteflyktninger og eventuelt annen byrdedeling som skal til Norge. Bevilgningen skal også dekke utgifter i forbindelse med mottak av kvoteflyktninger. Komiteen merker seg at det er foreslått en bevilgning på 20,3 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiet sitt alternative statsbudsjett for 2024, hvor det foreslås null kvoteflyktninger, og at det derfor vil føre til mindre utgifter på denne posten. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiet sitt alternative statsbudsjett for 2024, der det derfor er foreslått et kutt på 8,49 mill. kroner på posten sammenlignet med regjeringen sitt forslag.

4.3.1.14 Post 76 Internasjonalt migrasjonsarbeid,kan overføres

Komiteen viser til at formålet med posten er å bidra til at migrasjon går for seg på en velordnet, trygg og regulert måte, og at det blir mindre irregulær migrasjon fra enkelte land og regioner. Posten skal bli brukt til tilskudd til prosjekt som støtter opp om dialog og forhandlinger med viktige opphavs- og transittland om retur og om velordna, trygg migrasjon. Komiteen merker seg er det er foreslått en bevilgning på 27,2 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative statsbudsjett for 2024, hvor det er foreslått en omlegging av innvandrings- og integreringspolitikken.

4.3.2 Kap. 3490 Utlendingsdirektoratet

4.3.2.1 Post 1 Assistert retur fra Norge for asylsøkere med avslag, ODA-godkjente utgifter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024), de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

4.3.2.2 Post 3 Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet, ODA-godkjente utgifter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024), de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

4.3.2.3 Post 4 Asylmottak, ODA-godkjente utgifter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024), de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

4.3.2.4 Post 5 Refusjonsinntekter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024), de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

4.3.2.5 Post 6 Beskyttelse til flyktninger utenfor Norge mv., ODA-godkjente utgifter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024), de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

4.3.2.6 Post 7 Tolk og oversettelse, ODA-godkjente utgifter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024), de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

4.3.2.7 Post 8 Internasjonalt migrasjonsarbeid og reintegrering i hjemlandet, ODA-godkjente utgifter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024), de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

4.3.3 Kap. 491 Utlendingsnemnda

4.3.3.1 Post 1 Driftsutgifter,kan nyttes under post 21

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024), de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at med Fremskrittspartiet sitt alternative statsbudsjett for 2024, hvor det foreslås null kvoteflyktninger og å redusere ytelsesnivået for flyktninger til maksimalt samme nivå som våre naboland, vil dette føre til at det blir mindre attraktivt å komme til Norge. Disse medlemmer mener at med denne politikken vil dette føre til at færre søker om opphold og UNE må behandle færre klagesaker. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiet sitt alternative statsbudsjett for 2024, der det derfor er foreslått et kutt på 31,4 mill. kroner sammenlignet med regjeringen sitt forslag.

4.3.3.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter, nemndbehandling,kan nyttes under post 1

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024), de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

Kapitler under Kommunal- og distriktsdepartementet

4.3.4 Kap. 500 Kommunal- og distriktsdepartementet

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024), jf. Prop. 1 S Tillegg 2 (2023–2024).

4.3.4.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024) og respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2024.

4.3.4.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter,kan overføres, kan nyttes under post 70

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024) og respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

4.3.4.3 Post 50 Forskningsmidler til Norges forskningsråd m.m.

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024) og respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

4.3.4.4 Post 70 Diverse formål,kan overføres, kan nyttes under post 21

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024) og respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

4.3.5 Kap. 553 Regional- og distriktsutvikling

Komiteen viser til Stortingets behandling av Meld. St. 5 (2019–2020) Levende lokalsamfunn for fremtiden – Distriktsmeldingen. I Innst. 88 S (2020–2021) slo komiteen da fast:

«levende lokalsamfunn i hele landet som en viktig forutsetning for at Norges ressurser kan brukes og forvaltes til det beste for alle innbyggerne. Et levende lokalsamfunn med engasjerte innbyggere og næringsliv er en forutsetning for at vårt velferdssystem med bosetting over hele landet kan ivaretas også for framtiden».

Komiteen viser til at regjeringen har lagt fram en ny distriktsmelding, Meld. St. 27 (2022–2023) Eit godt liv i heile Noreg – distriktspolitikk for framtida, og til komiteens behandling, Innst.110 S (2023-2024).

Komiteen merker seg målene for programkategori Distrikts- og regionalpolitikk i forslaget til statsbudsjett for 2024:

• Næringsutvikling, verdiskaping og attraktive arbeidsmarknader i regionar og distrikt

• Regional utvikling over landegrensene og i nordområda

• Styrkt utviklingkapasitet og velfungerande tenestetilbod i distrikta.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at Distrikts-Norge står overfor flere utfordringer i årene som kommer, og viser til at befolkningsframskrivingen fra SSB viser en befolkningsnedgang og en aldrende befolkning, samtidig. Disse medlemmer viser til at det må føres en aktiv distriktspolitikk som gjør det attraktivt å skape arbeidsplasser, og å flytte til og bli boende i distriktene. Disse medlemmer viser videre til at regjeringen Solberg styrket overføringene til Distrikts-Norge, særlig knyttet til infrastruktur over hele landet. Disse medlemmer påpeker at investeringer i infrastruktur, som vei og samferdsel, vil gi større bo- og arbeidsmarkedsregioner, og vil gi flere muligheten til å bo og jobbe i større deler av landet. I perioden 2013–2021 nær doblet regjeringen Solberg samferdselsbudsjettene. I tillegg flyttet og nyetablerte regjeringen Solberg mer enn 1 200 statlige arbeidsplasser utenfor Oslo-regionen.

Disse medlemmer mener at noe av det viktigste for å sikre vekst og gode lokalsamfunn i distriktene er et privat næringsliv som har gode muligheter for å vokse. Disse medlemmer mener at regjeringens næringsfiendtlige politikk har fått store konsekvenser for distriktene, og viser til at regjering har gjennomført flere tiltak som hindrer vekst og verdiskaping gjennom blant annet å øke formuesskatten, skape uforutsigbare rammevilkår for bedriftene, og satse mindre på å bygge vei enn regjeringen Solberg gjorde. Disse medlemmer viser til at det nå er forbundet med politisk risiko å investere i Norge. Disse medlemmer viser til at formuesskatten betales i særlig grad av bedrifter i typiske distriktsfylker, som de kunne brukt til å investere i nye arbeidsplasser og i lokalsamfunnet.

Disse medlemmer viser til at regjeringens innstramminger på innleie gjør det vanskelig for mange bedrifter, spesielt i reiselivs- og byggenæringen. Disse bransjene har gjerne sesong- og oppdragsbestemte topper, som ikke kan dekkes av faste ansatte alene. Denne politikken skaper uforutsigbarhet og unødvendige utfordringer for næringslivet, spesielt i distriktene.

Disse medlemmer viser videre til at den såkalte midlertidige økningen i arbeidsgiveravgiften på inntekter over 750 000 i 2023 og 850 000 i 2024 rammer arbeidsplasser over hele Norge, også i distriktene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, merker seg at Høyre i sitt alternative statsbudsjett kutter i en rekke distriktstiltak og ikke prioriterer ett eneste målretta distriktspolitisk tiltak. Flertallet viser til Innst. 110 S (2023–2024), der et flertall bestående av Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt skriver:

«Flertallet mener det må legges til rette for trygge, bærekraftige og levende lokalsamfunn i hele landet gjennom desentraliserte løsninger».

Med løsningene og distriktspolitiske tiltak som fremmes av et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, for statsbudsjett for 2024, går man fra ord til handling i distriktspolitikken.

4.3.5.1 Post 60 Kompetanse og arbeidskraft i distriktene

Komiteen merker seg at det i forslag til statsbudsjett for 2024 er opprettet en ny post, med forslag til bevilgning på 62,9 mill. kroner, overført fra kap. 572 post 60 Innbyggertilskudd. Komiteen registrerer at formålet med ordningen er å mobilisere til utdanning og kompetanseheving, legge til rette for desentrale tilbud og å kvalifisere flere til utdanning og arbeid, i tråd med etterspørsel etter arbeidskraft. Komiteen viser til at midlene foreslås tildelt fylkeskommunene, som selv prioriterer bruken av midlene innenfor målene for ordningen.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett for 2024 har foreslått å redusere post 60 med 62,94 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag. Disse medlemmer merker seg at dette er en ny ordning, og vil heller prioritere midlene på bedre tjenester, mer digitalisering og bedre privatøkonomi.

4.3.5.2 Post 61 Mobiliserende og kvalifiserende næringsutvikling

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024), de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

4.3.5.3 Post 63 Interreg, Arktis 2030 og det norske Barentssekretariatet

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024), og merker seg at Kommunal- og distriktsdepartementet overtar ansvaret for det norske Barentssekretariatet fra Utenriksdepartementet 1. januar 2024. Komiteen viser til de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

4.3.5.4 Post 64 Pilot nærtjenestesentre,kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024) og forslaget om bevilgning på 5 mill. kroner til pilot med nærtjenestesentre. Komiteen viser til de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

4.3.5.5 Post 65 Omstilling og utvikling i områder med særlige distriktsutfordringer

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024), de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett for 2024 har foreslått å redusere post 65 med 40 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag. Disse medlemmer mener det viktigste for å sikre utvikling i områder med særlige distriktutfordringer er å gi bedre rammebetingelser for et konkurransedyktig næringsliv og sikre gode og attraktive lokalsamfunn.

4.3.5.6 Post 66 Bygdevekstavtaler,kan overføres

Komiteen merker seg omtalen i Prop. 1 S (2023–2024) og viser til de respektive partienes generelle merknader. Komiteen viser til at det er foreslått en økning på 50 mill. kroner, til 76,9 mill. kroner, til posten.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at det går godt i distriktene. Disse medlemmer vil fortsette å legge til rette vekst og verdiskaping i hele landet. Disse medlemmer mener de viktigste tiltakene er en forutsigbar og god næringspolitikk. Derfor vil disse medlemmer fortsette å utvikle bedre infrastruktur og legge til rette for verdiskaping i privat sektor for å sikre vekst i distriktene. Disse medlemmer mener bygdevekstavtaler ikke er et egnet virkemiddel for å lykkes med dette, og at andre virkemidler vil ha bedre effekt. Disse medlemmer viser til at det blant annet er massive skatteøkninger for folk og bedrifter rundt omkring i landet som må betale for bygdevekstavtalene, og disse menneskene og bedriftene kunne skapt flere jobber ved å beholde kapital i virksomhetene.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2024, der det er foreslått å redusere posten med 76,931 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiet sitt alternative statsbudsjett, hvor det er foreslått å redusere posten med 76,9 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

4.3.5.7 Post 67 Utviklingstiltak i Andøy kommune

Komiteen viser til forslaget i Prop. 1 S (2023–2024) om å bevilge 20 mill. kroner til Andøyfondet som øremerkede midler til The Whale. Komiteen har ingen ytterligere merknader.

4.3.5.8 Post 69 Mobilisering til forskningsbasert innovasjon

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024), de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

4.3.5.9 Post 71 Investeringstilskudd for store grønne investeringer

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024) og de respektive partiers generelle merknader.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at flere deler av virkemiddelapparatet allerede legger til rette for nye, grønne investeringer fremover. Disse medlemmer er positive til at virkemiddelapparatet har mulighet til å bistå kommuner og virksomheter med å gjennomføre bærekraftige prosjekter. Samtidig peker disse medlemmer på viktigheten av at bedrifter selv beholder kapital som gir muligheten til å gjennomføre grønne investeringer. Disse medlemmer mener regjeringens uforutsigbare skattepolitikk gjør dette vanskeligere. Disse medlemmer vil omprioritere midlene for å kunne gi skattelettelser til folk og bedrifter som kan utløse investeringer fra privat kapital.

Disse medlemmer viser til at de respektive partier i sine alternative statsbudsjett for 2024 foreslår å redusere post 70 med 101,528 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

4.3.5.10 Post 74 Klynger og innovasjon

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024) der det foreslås å flytte 24,8 mill. kroner til kap. 500, post 50 Forskningsmidler til Norges forskningsråd m.m., samt en reduksjon på 2,5 mill. kroner som følge av bevilgning i 2023 til Alvdal kommune for å bygge et magasin for lagring av Kjell Aukrusts verker. Det er foreslått å bevilge 28,3 mill. kroner til kap. 553 post 74. Komiteen viser til de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

4.3.5.11 Post 76 Nordisk og europeisk samarbeid,kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024), de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

4.3.6 Kap. 554 Kompetansesenter for distriktsutvikling

4.3.6.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til at kompetansesenteret for distriktsutvikling er et nasjonalt kompetansesenter for lokal samfunnsutvikling, som skal bidra til at distriktskommuner blir gode samfunnsutviklere. Komiteen viser til at det er foreslått en bevilgning på 35,6 mill. kroner til senteret for 2024, og at senteret bl.a. skal bidra til å styrke kapasitet og kompetanse i kommunene på innovasjon, fornying og omstilling og bidra til boligutvikling i distriktskommuner i samarbeid med Husbanken.

4.3.6.2 Post 73 Merkur,kan overføres

Komiteen viser til at det per 1. januar 2023 var 578 Merkur-butikker og at Merkurprogrammet skal sikre innbyggere i distriktene tilgang til en nærliggende dagligvarebutikk med god kvalitet, med tilleggstjenester som øker omsettingen, sikrer videre drift og gir innbyggerne i lokalsamfunnet bedre tjenester. Programmet skal også styrke grunnlaget for lønnsom bokhandeldrift i distriktene. Det foreslås i budsjettet en bevilgning på 69,5 mill. kroner til formålet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Rødt viser til at nærbutikkene er viktige for å holde liv i bygder og distriktsområder rundt i hele Norge. Disse medlemmer viser til rapporten «Gjennomgang av Merkur-programmet» utført av Menon Economics på oppdrag for daværende Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Rapporten sier blant annet følgende:

«For det første anbefaler vi at adgangen til å delta i Merkur-programmets kompetanseprogram vides ut. For dagligvareprogrammet anbefaler vi en oppheving av krav om fullverdig dagligvarehandel og krav om helårig drift. Holdningen vår her er at det ikke er en stor tilleggsbelastning for programmet å inkludere disse butikkene om de ønsker å delta, og samtidig kan det være en fordel for dem og potensielt øvrige deltakere i kurset som drar nytte av at nye perspektiver tilføres programmet. Dette innebærer at kiosker og bensinstasjoner bør kunne delta i Merkur Utvikling.»

Disse medlemmer mener servicehandelbedriftene som bensinstasjoner er viktig for tilbudet av dagligvarer i distriktene.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om å utvide Merkur-ordningen til å omfatte servicehandel.»

Komiteens medlem fra Rødt viser til at Merkur-programmet er viktig for distriktene. Dette medlem viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2024 der kap. 554 post 70 foreslås økt med 20 mill. kroner slik at flere bedrifter kan inkluderes i Merkur-programmet. Dette medlem viser til at det dessverre er flere småbutikker som sliter som følge av strømpriskrisa, og at det derfor vil være nødvendig å se på muligheter for å sørge for å avhjelpe flere småbutikker.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Rødt fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere situasjonen for småbutikkene i lys av strømprissituasjonen og vurdere å styrke og utvide Merkur-ordningen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2024.»

4.3.7 Kap. 560 Samiske formål

Komiteen viser til Grunnloven § 108 og sameloven, som sammen utgjør det rettslige grunnlaget for samepolitikken. I tillegg kommer også de føringer som følger av Norges folkerettslige forpliktelser på området. Komiteen peker også på at det er Kommunal- og distriktsdepartementet som har det overordnede samordningsansvaret for samepolitikken, og skal arbeide for helhet og sammenheng på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer.

4.3.7.1 Post 50 Samisk språk, kultur og samfunnsliv

Komiteen merker seg at denne posten utgjør hovedbevilgningen til Sametinget. Sametingets bruk av midler bevilget over statsbudsjettet går fram av Sametingets årsmelding.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å øke bevilgningen til Sametinget. Flertallet foreslår derfor at kap. 560 post 50 økes med 20 mill. kroner, sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2024.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2024 hvor bevilgningene til Sametinget foreslås økt med 50 mill. kroner kap. 560 post 50. Dette medlem mener det er riktig å styrke Sametingets økonomiske overføringer i en tid hvor fornorskningspolitikken særlig har fått økt fokus som følge av rapporten fra Sannhets- og forsoningskommisjonen og de pågående menneskerettighetsbruddene som finner sted på Fosen. Dette medlem mener at staten ikke har noen tid å miste når det gjelder å legge til rette for at Sametinget innenfor egne rammer får muligheten til å styrke samisk språk, kultur og samfunnsliv. Dette medlem mener det også haster med å rive vindturbinene på Fosen og viser videre til Dokument 8:8 S (2023–2024) representantforslag om å stanse vindkraftutbygging i reinbeiteområder frem til menneskerettighetsbruddet på Fosen er reparert.

4.3.7.2 Post 51 Divvun

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024) og respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

4.3.7.3 Post 55 Samisk høgskole

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024) og respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

4.3.8 Kap. 563 Internasjonalt reindriftssenter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024).

4.3.8.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024) og respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

4.3.8.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter,kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024) og respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

4.3.9 Kap. 3563 Internasjonalt reindriftssenter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024).

4.3.9.1 Post 2 Diverse inntekter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024) og respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

4.3.10 Kap. 567 Nasjonale minoriteter

Komiteen viser til at Norges politikk overfor nasjonale minoriteter er forankret i internasjonale menneskerettighetskonvensjoner, som Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter, den europeiske pakten om regions- eller minoritetsspråk og FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter. Politikken bygger på prinsippet om likeverd og ikke-diskriminering.

Komiteen viser til at det er et mål at de nasjonale minoritetene, i dialog med offentlige myndigheter, selv skal kunne ta aktivt del i arbeidet med å bevare og utvikle eget språk og egen kultur.

4.3.10.1 Post 60 Romer,kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024) og respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

4.3.10.2 Post 70 Nasjonale minoriteter,kan overføres

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2024.

Komiteens medlem fra Rødt viser til at i Rødts alternative statsbudsjett for 2024 settes det av 5 mill. kroner i tilskudd til nasjonale minoriteters kultur, språk og egenorganisering.

4.3.10.3 Post 72 Jødiske samfunn i Norge

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å øke bevilgningen til de jødiske samfunnene i Norge. Flertallet foreslår derfor at kap. 567 post 72 økes med 1 mill. kroner, sammenlignet med regjeringens forslag.

4.3.10.4 Post 73 Kvensk språk og kvensk/norskfinsk kultur,kan overføres

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å øke bevilgningen til Norske kveners forbund med 2 mill. kroner og til kvensk språk og kultur med 3 mill. kroner, sammenlignet med regjeringens forslag.

Flertallet foreslår derfor at kap. 567 post 73 økes med 5 mill. kroner, sammenlignet med regjeringens forslag.

4.3.10.5 Post 74 Kultur- og ressurssenter for norske romer

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024) og respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

4.3.10.6 Post 75 Romanifolket/taterne,kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024) og respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

4.3.11 Kap. 581 Bolig- og bomiljøtiltak

Komiteen viser til viktigheten av gode boliger og trivelige bomiljø for alle uavhengig av sosiale og geografiske forskjeller. Komiteen viser for øvrig til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024).

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at det blir stadig vanskeligere for unge å komme inn på boligmarkedet, særlig i pressområdene. Økte boligpriser kombinert med utlånsforskriften bidrar til behov for økt oppsparing av egenkapital. Samtidig er det mange førstegangskjøpere som har betjeningsevne, men ikke tilstrekkelig egenkapital til å kunne kjøpe egen bolig. Disse medlemmer mener derfor at det er viktig å se på tiltak som kan legge til rette for at denne gruppen enklere kan komme inn på boligmarkedet. Et slikt tiltak er Boligsparing for ungdom (BSU). Under regjeringen Solberg økte det maksimale årlige sparebeløpet fra 150 000 kroner til 300 000 kroner, og ordningen ble mer målrettet mot unge voksne, førstegangskjøpere. Disse medlemmer viser til at det ble kuttet i BSU-ordningen i budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti i statsbudsjettet for 2023 og at dette svekket BSU-ordningen. I tillegg til å legge til rette for økt sparing mener disse medlemmer at er det viktig med fortsatt fleksibilitet i utlånsforskriften. Ved neste revidering av utlånsforskriften bør det vurderes en større fleksibilitet for de som har betjeningsevne, men ikke nok egenkapital.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre har prioritert å styrke BSU-ordningen i sitt alternative statsbudsjett for 2024 og foreslått å gi tusen kroner i skattefradrag på de første 10 000 kroner spart i året til ungdom som sparer i BSU.

Disse medlemmer viser til enigheten mellom regjeringen og Sosialistisk Venstreparti der det ble enighet om følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om å utrede hvordan ikke-kommersielle boliger, med pris- og omsetningskontroll, kan defineres, og komme tilbake på egnet måte innen 1. juli 2024.»

Disse medlemmer viser til at denne problemstillingen har vært oppe tidligere og viser til brev fra tidligere statsråd Gjelsvik datert 1. november 2022 i behandlingen av Dokument 8:16 S (2022–2023), der statsråden viser til at det er flere utfordringer med ikke-kommersielle sektorer i andre land. Videre viser statsråden til at det er vanskelig å målrette subsidiene til dem som trenger det mest. Disse medlemmer er enige i denne vurderingen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiet sitt alternative statsbudsjett for 2024, der det er foreslått å doble skattefradraget og øke sparebeløpet til 30 000 kroner neste år på BSU slik at flere unge kan spare opp egenkapital for å komme inn på boligmarkedet. Disse medlemmer viser også til at Fremskrittspartiet foreslår avgiftsfritak på de to første millionene når unge under 30 år kjøper sin første bolig. Dette gir en besparelse på 50 000 kroner. Disse medlemmer viser til at mange unge ikke har råd til å kjøpe og må leie bolig. Disse medlemmer vil påpeke at regjeringens politikk med å øke verdisettingen av sekundærboliger til 100 pst. fører til at det blir færre og dyrere utleieboliger. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiet sitt alternative statsbudsjett for 2024, hvor Fremskrittspartiet har foreslått å sette ned verdsettingen av sekundærboliger til 80 pst. Lavere skatt for dem som investerer i en utleiebolig gir lavere utleiepriser.

4.3.11.1 (NY) Post 60 Tilskudd til samarbeid om vann og avløp

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at vann- og avløpssektoren i hovedsak er organisert innenfor den enkelte kommune. Disse medlemmer viser til at Oslo Economics, COWI og Kinei utarbeidet rapporten «Mulighetsstudie for VA-sektoren med samfunnsøkonomiske analyser» på oppdrag for Kommunal- og distriktsdepartementet, Klima- og miljødepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet. Denne ble lagt fram våren 2022 og viser blant annet til at samarbeid mellom kommuner og organisering i større enheter forventes å gi bedre vann- og avløpstjenester per gebyrkrone. I 2020 var det 279 kommuner som ikke hadde etablert noe samarbeid med andre innen vann- og avløpssektoren. Kommuner med få innbyggere hadde i gjennomsnitt de høyeste gebyrene i 2021. Disse medlemmer viser videre til at Mulighetsstudien viser at en mer effektiv drift og organisering innenfor større enheter kan bidra til at gebyrene for den enkelte innbygger går ned. Disse medlemmer mener at en incentivordning for å øke samarbeid mellom kommuner vil kunne bidra til at den enkelte innbygger får lavere vann- og avløpsgebyrer. Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett for 2024 foreslår å øke satsningen på post 60 med 20 mill. kroner, sammenlignet med regjeringens forslag hvor det ikke er foreslått noen bevilgning til en incentivordning for mer samarbeid og større enheter innenfor vann- og avløpssektoren på denne posten.

4.3.11.2 Post 70 Bostøtte,overslagsbevilgning

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å skjerme beregningen av bostøtte mot etterbetaling av trygdeoppgjøret, og å kompensere for avkorting av bostøtte som følge av økning i minstesatser. Flertallet foreslår derfor at kap. 581 post 70 økes med til sammen 73 mill. kroner, sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Rødt viser til at det i Rødts alternative statsbudsjett for 2024 foreslås 623 mill. kroner mer til bostøtte på kap. 581 post 70. Dette for å sikre at flere får rett på bostøtte, samt sikre økte satser. Dette medlem mener det er svært viktig i dagens priskrise hvor boutgifter skyter i været, at bostøtteordningen styrkes. Dette medlem viser også til at et annet viktig tiltak for å sikre folk lavere boutgifter er tiltak som makspris på strøm til 35 øre/kwt, samt tak på at husleien ikke kan økes mer enn 2 pst. i året, slik Rødt har foreslått.

4.3.11.3 Post 76 Utleieboliger og forsøk med nye boligmodeller,kan overføres

Komiteens medlemmer fra Høyre merker seg at regjeringen to år på rad nærmest har foreslått å fjerne ordningen med tilskudd til utleieboliger. I forslag til statsbudsjett for 2023 foreslo regjeringen å kutte hele ordningen, mens i forslag til statsbudsjett for 2024 foreslår regjeringen å gi en bevilgning som akkurat dekker tilsagn som allerede er gitt. Disse medlemmer minner om at Norge opplever en historisk flyktningkrise, og at kommunene begynner å få utfordringer med å håndtere den flyktningstrømmen som kommer. Disse medlemmer merker seg at kommunene har behov for økt tilskudd til utleieboliger. Disse medlemmer merker seg KS’ høringsinnspill:

«Når tilgang på boliger er en begrensende faktor i kommunene, er Husbankens tilskudd til kjøp av utleieboliger et av flere tiltak for å skaffe egnede boliger. KS er kritiske til at dette målrettede tilskuddet foreslås avviklet i dagens situasjon. Dette tilskuddet styrker også kommunenes boligsosiale arbeid mer generelt.»

Disse medlemmer er bekymret for at regjeringen ikke kommer med tilstrekkelige tiltak for å håndtere den store flyktningkrisen landet står i. Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative budsjett for 2024 foreslår å øke satsningen på post 76 med 73,5 mill. kroner.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen raskt legge frem en tiltaksplan for å sikre at bosettingstakten holdes oppe, for eksempel gjennom et forslag om å øke bevilgningene på kap. 581 Bolig- og bomiljøtiltak, post 76 Utleieboliger og forsøk med nye boligmodeller.»

Komiteens medlem fra Rødt deler forslagsstillernes intensjon, men mener en bedre måte å løse dette behovet på er ved å øke Husbankens ramme for utlån til bygging av utleieboliger i kommunene. Selv om boligene da tar noe lenger tid å realisere, så tilfører en slik løsning samtidig flere boliger totalt sett. Dette medlem viser derfor til Rødts alternative forslag til statsbudsjett, hvor Husbankens utlånsramme er foreslått økt med 10 mrd. kroner, blant annet til dette formålet.

4.3.11.4 Post 78 Boligtiltak,kan overføres

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at det stadig blir vanskeligere for unge å komme inn på boligmarkedet, særlig i pressområdene. Disse medlemmer viser til at det er mange førstegangskjøpere som har betjeningsevne, men ikke tilstrekkelig egenkapital til å kunne kjøpe egen bolig. Disse medlemmer viser til at det i Høyres alternative statsbudsjett for 2024 er foreslått et prøveprosjekt for å hjelpe personer i lavinntektsgrupper inn på boligmarkedet. Det foreslås å opprette en ordning hvor Husbanken «matcher» egenkapitalen til den som skal kjøpe bolig.

Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett for 2024, har foreslått å øke post 78 med 50 mill. kroner til dette prøveprosjektet.

Disse medlemmer viser til at boligmarkedet i Norge er sammensatt, men hovedårsaken til at boligprisene har steget mye over lang tid, er at det bygges for få boliger, og at det er for få boliger til salgs. Tall fra Boligprodusentene viser at antallet solgte nye boliger i 2022 var 10 000 under behovet. Disse medlemmer viser til at for å holde prisveksten nede er det viktig å gjøre det enklere å bygge flere boliger raskere. God tilgjengelighet på byggeklare tomter er en forutsetning for dette. Forenklinger i plan- og bygningsloven og i reguleringsprosesser, raskere saksbehandling, modernisering av teknisk forskrift samt digitalisering og bruk av kunstig intelligens er andre tiltak som kan bidra til at det bygges flere boliger, og at byggekostnadene reduseres. Disse medlemmer mener videre at det er viktig at kommuner har klare måltall for boligbygging i sin kommune.

Komiteens medlem fra Rødt mener det er helt nødvendig å ta tilbake kontrollen over boligmarkedet, men også leiemarkedet der leieprisene skyter i været, bolighaiene tjener grovt og der utleieboligene for ofte har dårlig standard. Dette medlem viser til at Rødt under kap. 581 post 78 foreslår å øke Leieboerforeningens tilskudd i Rødts alternative statsbudsjett med 2 mill. kroner slik at flere leietakere kan organisere seg i kampen for bedre rettigheter på leiemarkedet. Dette medlem mener det også trengs et eget husleietilsyn som på leietakernes forespørsel kan komme og kontrollere om utleieboligen man bor i er forsvarlig. Derfor setter Rødt av penger i sitt alternative statsbudsjett for 2024 til et pilot-prosjekt med et eget husleietilsyn som skal styrke leietakernes rettigheter. Nesten 1 million nordmenn befinner seg på leiemarkedet og de trenger økt beskyttelse.

4.3.11.5 Post 79 Heis og tilstandsvurdering,kan overføres

Komiteens medlem fra Rødt viser til at Rødt under kap. 581 post 79 foreslår en styrking av støtteordningen i Husbanken til heis og tilstandsvurdering med 10 mill. kroner. Dette medlem viser til at samtlige høringsinstanser har vært svært kritiske til å avvikle dette tiltaket under denne posten.

4.3.12 Kap. 585 Husleietvistutvalget

Komiteen viser til at Husleietvistutvalget er et alternativt tvisteløsningsorgan til domstolene. Komiteen mener ordningen er viktig for å sikre partens rettssikkerhet.

4.3.12.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024) og respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

4.3.13 Kap. 3585 Husleietvistutvalget

4.3.13.1 Post 1 Gebyrer

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024).

4.3.14 Kap. 587 Direktoratet for byggkvalitet

4.3.14.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til at posten dekker lønn, husleie og andre faste utgifter for Direktoratet for byggkvalitet. Komiteen merker seg at det blir foreslått å omdisponere ytterligere 3 mill. kroner fra kap. 587 post 22 til kap. 587 post 1, for å vri ressursbruken fra bruk av konsulenter til interne ressurser. Komiteen merker seg at det blir foreslått å øke bevilgningen med 7,8 mill. kroner, tilsvarende økningen i gebyrinntektene på kap. 3587 post 4. Komiteen merker seg at det samlet blir foreslått å bevilge 127,7 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2024.

4.3.14.2 Post 22 Kunnskapsutvikling og informasjonsformidling,kan overføres

Komiteen viser til at posten skal bidra til kunnskapsutvikling og formidling av informasjon om bygningspolitiske temaer og finansiere utredninger og samhandlings- og kommunikasjonsaktiviteter. Komiteen merker seg at på grunn av strenge prioriteringer foreslår regjeringen å avvikle statens pris for byggkvalitet og kutte i midlene til oppfølging av Bygg21. Dette vil ha en innsparing på 2,15 mill. kroner. Komiteen merker seg at det blir foreslått å omdisponere 3 mill. kroner fra kap. 587 post 22 til kap. 587 post 1 for å vri ressursbruken fra bruk av konsulenter til interne ressurser. Komiteen merker seg at det samlet blir foreslått å bevilge 36,4 mill. kroner.

4.3.15 Kap. 3587 Direktoratet for byggkvalitet

4.3.15.1 Post 4 Gebyrer

Komiteen viser til at posten gjelder gebyrinntekter fra den sentrale godkjenningsordningen for foretak med ansvarsrett. Komiteen merker seg at fra 1. januar 2024 øker Kommunal- og distriktsdepartementet årsgebyret for sentral godkjenning fra 3 100 kroner til 3 650 kroner. Gebyrøkningen innebærer at gebyrinntektene på posten øker med 6,4 mill. kroner i 2024. Komiteen merker seg at det samlet blir foreslått en økning i gebyrinntektene på 7,8 mill. kroner til 42,7 mill. kroner. En økning av anslaget for gebyrinntekter innebærer en tilsvarende økning i bevilgningen på kap. 587 post 1.

4.3.15.2 Post 85 Diverse inntekter

Komiteen viser til at posten gjelder inntekter fra tvangsmulkt og lovbruddsgebyrer som Direktoratet for byggkvalitet gir dersom produkt blir omsatt eller brukt til byggverk som ikke er i tråd med kravene i plan- og bygningsloven. Posten gjelder også inntekter fra lovbruddsgebyrer for misbruk av logo og innsending av uriktig informasjon i forbindelse med sentral godkjenning. Komiteen merker seg at det er foreslått å bevilge 115 000 kroner.

4.3.16 Kap. 590 Planlegging og byutvikling

4.3.16.1 Post 65 Områdesatsning i byer,kan overføres

Komiteen merker seg at det er foreslått å auke midlane til denne posten som går til avtalebaserte langsiktige samarbeid for ekstra innsats i befolkningstette områder med konsentrasjon av levekårsutfordringar. I tillegg til midlar til eksisterande avtaler med Oslo, Drammen, Bergen, Stavanger, Trondheim, Sarpsborg, Fredrikstad, Kristiansand og Skien, blir det foreslått å løyve midlar til sju nye avtaler som går til Stavanger, Trondheim, Tromsø, Halden, Larvik, Gjøvik og Indre Østfold. Det blir også løyvd midlar over andre departement sine budsjett slik at det i 2024 er foreslått å bruke 259 mill. kroner til områdesatsingar. Det vart løyvd 25 mill. kroner til sommerjobbar for unge i samband med revidert nasjonalbudsjett 2023.

Komiteens medlem fra Rødt viser til at i Rødts alternative statsbudsjett for 2024 foreslås kap. 590 post 65 økt med 10 mill. kroner. Dette medlem mener områdesatsingene er svært viktige og mener det er riktig å styrke ordningen ytterligere.

4.3.16.2 Post 71 DOGA

Komiteen merker seg at det for 2024 er foreslått å redusere løyvingane til stiftinga DOGA (Design og arkitektur Norge), som fylgje av innsparing i tilskot til namngjevne tilskotsmotakarar. DOGA er ein nasjonal verkemiddelaktør som gjennom arkitektur og design arbeider særskilt med innovasjon i offentleg og privat sektor.

4.3.16.3 Post 72 Bolig- og områdeutvikling i byer,kan overføres

Komiteen viser til at ordninga skal bidra til å forbetre bustadmiljø og løyse lokale utfordringar i område med særskilte levekårsutfordringar. Komiteen registrerer at posten ikkje er foreslått å auke monaleg, at tilskotet vert forvalta av Husbanken, og i 2022 har løyvinga gått til bustadmiljøprosjekt i Oslo, i Bergen og noko til Trondheim.

4.3.16.4 Post 81 Kompetansetiltak,kan overføres

Komiteen viser til at denne posten har kompetansetiltak, kunnskapsdeling, og utvikling av nye verktøy som støttar opp om planarbeidet i fylkeskommunar og kommunar. Midlane skal gå til å utvikle tilbod som er tilgjengelege over heile landet. For 2024 er det særleg aktuelt å gi tilskot til prosjekt knytte til etter- og videreutdanningstilbod innan areal- og samfunnsplanlegging, kart, geodata, og kompetansehevingstiltak innan klimasikkerheit og attraktive lokalsamfunn. Komiteenmerker seg at posten er redusert med om lag 1 mill. kroner som fylgje av innsparing til namngjevne tilskotsmottakarar, Bylivssenteret.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2024, hvor posten foreslås økt med 5 mill. kroner for å styrke kompetansen og saksbehandlingskapasiteten om arealforvaltning, natur og friluftsliv i kommunene. Dette medlem viser til at flere høringsinnspill etterlyste planvask i kommunesektoren. Dette medlem mener det er nødvendig.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen kartlegge kommunenes behov for revidering av arealplanverket og komme tilbake til Stortinget med forslag til hvordan kommunene kan styrke kompetansen og saksbehandlingskapasiteten om arealforvaltning, natur og friluftsliv i kommunene.»

4.3.17 Kap. 595 Statens kartverk

Komiteen viser til at Statens kartverk er statens fagorgan for kart, geodata og eiendomsinformasjon. Kartverket skal dekke et felles databehov hos mange brukere for kart, stadfesting og annen geografisk informasjon. Kartverket skal bygge og vedlikeholde en nasjonal geografisk infrastruktur på land og sjø, og samarbeide med kommunene, statlige etater og andre som bidrar til det offentlige kartgrunnlaget. Komiteen viser til at hovedmål for drifta er oppdaterte grunnkartdata for norske land- og sjøområder, forsvarlig og effektiv tinglysing og matrikkel med god kvalitet og effektiv tilgang til, og bruk av, kart og eiendomsinformasjon.

4.3.17.1 Post 1 Driftsutgifter,kan nyttes under post 21 og 45

Komiteen merker seg at det på posten foreslås 967,8 mill. kroner i budsjettforslaget for 2024. Bevilgningen skal dekke Kartverkets utgifter til lønn, varer og tjenester, pensjon, husleie, IKT og andre faste driftsutgifter. Utgiftene er knyttet til hele Kartverkets ansvarsområde, blant annet drift av matrikkel og tinglysing, den geografiske infrastrukturen i Norge og sjømåling. Komiteen viser til at det forventes at Kartverket også i 2024 må bruke mye av sin kompetanse til å støtte Forsvaret. Komiteen merker seg at det er foreslått en økning på 16,5 mill. kroner som følge av økning av inntekter fra salg av abonnement/tjenester og samfinansiering. Komiteen merker seg at det er foreslått en reduksjon på 2 mill. kroner som følge av at midler tilbakeføres til Samferdselsdepartementet etter utvikling av ny løsning for «Nasjonalt luftfartsregister».

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2024.

4.3.17.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter,kan overføres, kan nyttes under post 1 og 45

Komiteen viser til at bevilgningen i hovedsak skal dekke tidsavgrensede prosjekter og kjøp av tjenester fra private leverandører. Komiteen merker seg at det er foreslått en økning på 22,3 mill. kroner som følge av økte inntekter fra salg av abonnement/tjenester og samfinansiering. Komiteen merker seg at det er foreslått en økning på 63 mill. kroner i tråd med prosjektplanen for utvikling av et nytt system for verdsetting av fritidsboliger gjennom matrikkelen. Prosjektet startet i 2023 og er treårig, med samlet 156 mill. kroner til utvikling i Kartverket og faste driftskostnader på 20 mill. kroner fra 2025. Komiteen merker seg at det er foreslått en økning på 5,8 mill. kroner i tråd med framdriftsplanen for IT-prosjektet Nautilus. Komiteen merker seg at det foreslås en endring i bokføring av PRIMAR som fører til økte utgifter på 29 mill. kroner. Komiteen merker seg at det foreslås en økning på 2,6 mill. kroner som følge av planlagt framdrift i prosjektet Nautilus. Komiteen merker seg at posten foreslås på 360,3 mill. kroner i budsjettforslaget 2024.

4.3.17.3 Post 30 Geodesiobservatoriet,kan overføres

Komiteen viser til at det foreslås å bevilge 31,5 mill. kroner i tråd med prosjektets oppdaterte fremdriftsplan. Komiteen viser til at midlene i denne posten skal gå til det tidsavgrensede prosjektet med etablering av nytt geodetisk observatorium i Ny-Ålesund. Prosjektet skal etablere en moderne stasjon for geodetiske målinger som kan virke sammen med et nettverk av tilsvarende stasjoner fordelt over hele verden. Komiteen merker seg at prosjektet forventes ferdigstilt 2025, og hadde en kostnadsramme på 411,7 mill. kroner per 1. juli 2022, men har nå en kostnadsramme på 419,4 mill. kroner per 1. juli 2024.

4.3.18 Kap. 3595 Statens kartverk

4.3.18.1 Post 1 Gebyrinntekter tinglysing

Komiteen viser til at det foreslås å bevilge 477,7 mill. kroner. På posten blir det ført inntekter knyttet til gebyr for rettsregistering av boretter og tinglysninger i fast eiendom. Gebyrene er fastsatt i forskrift. Omfanget av gebyrinntekter er i hovedsak gitt av omsetningen i boligmarkedet. Komiteen merker seg at inntektene fra gebyrene er foreslått redusert med 10,3 mill. kroner. Komiteen merker seg at statens utgifter til tinglysing og matrikkel er i statsbudsjettet for 2024 på om lag 506 mill. kroner. På grunn av satsninger på matrikkelen som følge av prosjektet på verdsetting av fritidsboliger i matrikkelen på 83 mill. kroner, er utgiftene vesentlig høyere enn tidligere år. Statens utgifter til tinglysing og matrikkel er samlet sett om lag 30 mill. kroner høyere enn inntektene for 2023.

4.3.18.2 Post 2 Salg og abonnement m.m.

Komiteen viser til at det på posten føres inntekter fra ulike salg og abonnement i Kartverket. Inntektene er i hovedsak knyttet til salg av posisjonstjenester, blant annet CPOS og salg av geodata. Komiteen merker seg at posten er foreslått økt med 21,4 mill. kroner som følge av økte inntekter. Komiteen merker seg at samlet blir det foreslått å bevilge 149,1 mill. kroner.

4.3.18.3 Post 3 Samfinansiering

Komiteen viser til at det på posten føres inntekter knyttet til tidsavgrensede prosjekter som skal samfinansieres. Inntektene fra samfinansiering kommer fra statsetater, kommuner og private aktører. Komiteen merker seg at det er foreslått en økning på 17,4 mill. kroner, blant annet knyttet til større deltakelse i Geovekstsamarbeid. Komiteen merker seg at samlet blir det foreslått å bevilge 204,4 mill. kroner.

Statsbankene

4.3.19 Kap. 2412 Husbanken

Komiteen viser til at Husbanken skal være en faglig støttespiller for kommunene, frivillig sektor og andre som støtter opp om målene for den sosiale boligpolitikken og målet om egnede boliger i hele landet. Komiteen viser til at Husbanken skal være et supplement til private kredittinstitusjoner, og bidra til å nå boligpolitiske mål som ellers ikke ville blitt nådd.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å øke Husbankens låneramme med 5 mrd. kroner. Flertallet viser til Husbanken sin unike rolle som det viktigste statlige verktøyet i boligpolitikken, og til at staten gjennom Husbanken legger til rette for at kommunene kan lykkes med sin boligpolitikk.

Flertallet viser videre til at økningen i Husbankens låneramme blir behandlet av finanskomiteen i Innst. 5 S (2023–2024).

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Husbanken spiller en veldig viktig rolle for å hjelpe vanskeligstilte på boligmarkedet. Disse medlemmer viser til at målgruppen for startlån og bostøtte ble snevret inn fra 1. april 2014 ved at unge førstegangsetablerere med gode inntektsutsikter ble tatt ut. Disse medlemmer viser til at Solberg-regjeringen valgte å målrette startlånet mot familier og personer i vedvarende lavinntektssituasjon og at resultatene av denne endringen raskt ble synlig. Disse medlemmer viser til svar 19/6185-3 fra daværende kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland datert 16. desember 2019. Svaret viser fordelingen mellom vanskeligstilte og førstegangsetablere i startlåninnvilgningene. Andelen vanskeligstilte som fikk startlån i 2013 var 21 prosent, dette økte til 98 pst. i 2017. Gjennom å målrette ordningen sørget regjeringen Solberg for at de som trengte det mest, fikk mer. Flere fikk mulighet til å fullfinansiere kjøp av egen bolig. Disse medlemmer mener at startlånsordningen dermed ble bedre og mer treffsikker under Solberg-regjeringen og mener videre at Husbankens startlån skal være et supplement til vanlige lån i private banker, ikke en konkurrent. Disse medlemmer viser videre til at under Solberg-regjeringen fikk over 50 000 mennesker til sammen 50 mrd. kroner i startlån fra Husbanken, noe som har bidratt til at flere har fått mulighet til å kjøpe egen bolig og en mer stabil hverdag for mange personer og familier.

4.3.19.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024) og respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

4.3.19.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter,kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024) og respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

4.3.19.3 Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024) og respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

4.3.19.4 Post 71 Tap på lån

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024) og respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

4.3.19.5 Post 72 Rentestøtte

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024) og respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

4.3.20 Kap. 5312 Husbanken

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024).

4.3.20.1 Post 1 Gebyrer m.m.

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024) og respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

4.3.20.2 Post 11 Diverse inntekter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024) og respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

Renter og utbytte

4.3.21 Kap. 5615 Husbanken

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024).

4.3.21.1 Post 80 Renter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å øke Husbankens låneramme med 5 mrd. kroner. Flertallet foreslår derfor at kap. 5615 post 80 økes med 21 mill. kroner, sammenlignet med regjeringens forslag.

Kapitler under Arbeids- og inkluderingsdepartementet

4.3.22 Kap. 670 Integrerings- og mangfoldsdirektoratet

4.3.22.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteen vil vise til prioriteringer og budsjettforslag for 2024 hvor det fremkommer av budsjettproposisjonen at bevilgningen på posten skal dekke utgiftene til drift av IMDi. Komiteen viser til at posten er foreslått til 377,1 mill. kroner. IMDi skal sørge for iverksetting og oppfølging av integreringspolitikken, være pådriver og bidra til samordning av integreringsarbeidet. Komiteen viser for øvrig til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024).

Komiteens medlemmer fra Høyre mener at kampen mot negativ sosial kontroll må trappes opp. Disse medlemmer viser til at Høyre har fremmet flere forslag for å øke innsatsen mot negativ sosial kontroll, og viser til Representantforslag 258 S (2022–2023), Innst. 90 S (2023–2024). Disse medlemmer mener at minoritetsrådgivere gjør en viktig jobb for å forebygge og hjelpe personer som utsettes for negativ sosial kontroll. Disse medlemmer mener det kan være hensiktsmessig at minoritetsrådgivere også kommer tidligere inn for å forebygge bedre, for eksempel i ungdomsskolen. Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett for 2024, der det er foreslått å øke satsningen på post 1 med 5 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at barn i innvandrermiljøer, spesielt jenter, blir utsatt for sterk sosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. Disse medlemmer mener at i et land som Norge skal det være en nulltoleranse for slike holdninger og praktiseringer. Disse medlemmer viser til at kjønnslemlestelse praktiseres i mange flyktningers hjemland, og at barn blir sendt til skoler i utlandet for å bli disiplinert. Disse medlemmer mener det er et grovt overgrep mot barn å sende dem til koranskoler i utlandet der unge utsettes for vold og fysisk avstraffelse. Disse medlemmer mener det er viktig at regjeringen gjennomfører tiltak, slik at barn skal unngå å bli utsatt for sosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. Disse medlemmer mener at kampen mot negativ sosial kontroll er en av vår tids største frihetskamper og må ha maksimal oppmerksomhet og effektive virkemidler for å bekjempe. Dette innebærer tap av oppholdstillatelse, bøter, fengsel og at de som bidrar til negativ sosial kontroll ikke kvalifiserer for statsborgerskap.

Disse medlemmer viser til at med Fremskrittspartiet sitt alternative statsbudsjett for 2024 hvor det foreslås null kvoteflyktninger og å redusere ytelsesnivået for flyktninger til maksimalt samme nivå som våre naboland, vil dette føre til at det blir mindre attraktivt å komme til Norge. Disse medlemmer mener at med denne politikken vil det føre til at færre flyktninger kommer til Norge, og mindre bruk av ressurser til integrering. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiet sitt alternative statsbudsjett for 2024 hvor det er foreslått et kutt på 130,145 mill. kroner på posten sammenlignet med regjeringen sitt forslag.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener at bekjempelse negativ sosial kontroll og æresvold er viktig for å gi alle den grunnleggende friheten og tryggheten de har rett på i Norge.

Flertallet viser til at handlingsplanen Frihet fra negativ sosial kontroll og æresrelatert vold har 33 konkrete tiltak som følges opp av regjeringen. Når denne handlingsplanen løper ut i 2024 vil det bli utarbeidet en ny for de neste fire årene. I tillegg vil temaet bli løftet med flere tiltak i den kommende opptrappingsplanen mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner.

Flertallet viser videre til at det er nedsatt et lovutvalg om negativ sosial kontroll og æresrelatert vold som arbeider med en helhetlig utredning av juridiske problemstillinger på feltet. Arbeidet omfatter saker om negativ sosial kontroll, æresrelatert vold, tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og psykisk vold. Problemstillinger som gjelder ufrivillige utenlandsopphold, hvor barn og unge etterlates i utlandet mot sin vilje, inngår også her. Utvalget er bedt særskilt om å utrede hvorvidt æresmotiv bør inntas som et straffeskjerpende moment i straffeloven. Flertallet imøteser rapporten fra dette utvalget, og mener dette vil danne et viktig grunnlag for den videre innsatsen mot negativ sosial kontroll og æresvold.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at statsbudsjettet for 2024 innebærer styrkinger av viktige områder knyttet til dette. Kompetanseteamet mot negativ sosial kontroll og æresrelatert vold samt det eksisterende bo- og støttetilbudet for personer over 18 år utsatt for negativ sosial kontroll styrkes. Videre skal det settes i gang en pilot med et nytt tilbud til personer som er utsatt for ufrivillig opphold i utlandet, men som ikke møter kriteriene for opphold i dagens bo- og støttetilbud. Mangfoldsrådgivere i skolen styrkes også med seks nye stillinger.

4.3.23 Kap. 671 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener bosettingspolitikken er viktig for å sikre en god integrering. Det totale antallet innvandrere som bor i en kommune, vil også påvirke mulighetene for god integrering. Disse medlemmer viser derfor til Fremskrittspartiets politikk om å begrense eller stoppe bosetting og innvandring, så langt det er mulig, til kommuner med høy andel innvandrere.

4.3.23.1 Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024).

4.3.23.2 Post 60 Integreringstilskudd,kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Norge i dag har vesentlig større utgifter knyttet til innvandring og integrering per innbygger i forhold til Sverige og Danmark. Disse medlemmer viser også til at Sverige forventer å ta imot 10 000 flyktninger i 2024, dette er færre enn det Norge har estimert med. Noe av dette kan skyldes at Norge har bedre økonomiske ytelser for flyktninger i forhold til våre naboland Sverige og Danmark. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet har fremmet et forslag om at flyktninger i Norge ikke skal ha bedre ytelser enn flyktninger i Danmark og Sverige, jf. Dokument 8:44 S (2023–2024). Disse medlemmer legger merke til at andre sammenlignbare land har vesentlig høyere yrkesdeltakelse og dermed selvforsørgelse enn det er for flyktninger bosatt i Norge. Disse medlemmer mener det derfor er grunn til å gå gjennom hele introduksjonsprogrammet og heller innrette systemet slik at det er arbeidssporet en skal inn i raskest mulig etter ankomst, og at opplæring i språk og samfunn skal skje utenom arbeidstid. Disse medlemmer mener at man må sørge for at systemet er tilpasset hvor personen opprinnelig kommer fra. Ukrainere kommer fra et samfunn som er likt som Norge. Det er derfor sløsing med tid, ressurser og fører til passivisering om ukrainere tvinges gjennom et introduksjonsprogram i stedet for å komme seg rett ut i arbeid etter ankomst. Disse medlemmer viser til at forslaget om ytelser kombinert med Fremskrittspartiet sitt forslag til alternative budsjettforslag om null kvoteflyktninger i 2024, vil ha en effekt med lavere ankomst av flyktninger. Disse medlemmer mener at ved at dagens introduksjonsprogram blir mer arbeidsrettet vil dette føre til at flere raskere kommer ut i arbeid, og bli mindre avhengige av ytelser. Dette vil føre til store besparelser. Fremskrittspartiet sitt alternative statsbudsjett for 2024 hvor det derfor er foreslått kutt på 3,794375 mrd. kroner på posten sammenlignet med regjeringens budsjettforslag.

Komiteens medlem fra Rødt mener det er svært viktig at Norge tar sin del av ansvaret for å bosette noen av verdens asylsøkere og flyktninger. Dette medlem viser til at Ukraina-krigen har ført til den største flyktningkrisen i Europa siden 2. verdenskrig. På verdensbasis befinner over 100 millioner mennesker seg på flukt. I en slik situasjon er det viktig og riktig at Norge hjelper folk på flukt som trenger en trygg havn. For distriktskommuner kan bosetting av flyktninger, samt øvrig innvandring bidra til tiltrengt befolkningsvekst. I tillegg er dette mennesker som kan være viktige ressurser for lokalsamfunnet. Dette medlem viser til Dokument 8:84 S (2022–2023) Representantforslag fra Rødt om bedre og raskere integrering i hele landet. I representantforslaget står det:

«Kommunene i hele landet har bidratt med det de kan, og lokalbefolkningen har siden starten vist både hjerte- og husrom. Også små kommuner som ut ifra kriteriene fra Nasjonalt utvalg for mottak og bosetting ellers kun unntaksvis ville fått bosette flyktninger, har blitt inkludert. Dette viser at også kommuner med en mindre befolkning er mer enn godt nok rustet til å bosette flyktninger som kommer til Norge, gitt muligheten til å gjøre det. Dette viser også at det er liten grunn til å bruke antallet innbyggere mot en kommune når det gjelder bosetting. Ved å vektlegge kommunens befolkningsstørrelse med så mye som 40 prosent, som var tilfellet frem til 2022, gir man avkall på gode arenaer for integrering og positive bidrag til små lokalsamfunn landet over. Hvor mange innbyggere en kommune har, burde ikke være relevant for hvorvidt den får muligheten til å bosette flyktninger. Det burde vurderes ut ifra resultater den kan vise til, og kommunens eget ønske og behov».

Dette medlem vil derfor understreke at dagens politikk hvor også distriktskommunene med lave innbyggertall, men med gode forutsetninger både for bosetting og integrering, får muligheten til å bosette flyktninger, er svært viktig å videreføre.

4.3.23.3 Post 61 Særskilt tilskudd ved bosetting av enslige, mindreårige flyktninger,overslagsbevilgning

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at med Fremskrittspartiet sitt alternative statsbudsjett for 2024 hvor det er foreslått null kvoteflyktninger og å redusere ytelsesnivået for flyktninger til maksimalt samme nivå som våre naboland, vil dette føre til at det blir mindre attraktivt å komme til Norge og det vil bli mindre utgifter. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiet sitt alternative statsbudsjett for 2024 hvor det er foreslått et kutt på 286,25 mill. kroner på posten sammenlignet med regjeringen sitt forslag.

4.3.23.4 Post 62 Kommunale integreringstiltak

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024).

Komiteens medlemmer fra Høyre mener et av de viktigste tiltakene for å sikre god integrering er bedre språkkunnskaper. Å kunne norsk gjør det enklere å delta i arbeidslivet og i samfunnet ellers. Disse medlemmer viser til at ukrainske flyktninger i Norge i mindre grad har kommet ut i jobb sammenlignet med for eksempel Danmark. Disse medlemmer mener mer bransjenær norskopplæring, fleksibel og digital norskopplæring og en styrking av norskopplæringsordningen er viktige tiltak for å få flere raskere ut i arbeidslivet. Disse medlemmer viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2024, der det er foreslått å øke satsningen på post 62 med 35,05 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at med Fremskrittspartiet sitt alternative statsbudsjett for 2024 hvor det er foreslått null kvoteflyktninger og å redusere ytelsesnivået for flyktninger til maksimalt samme nivå som våre naboland, vil dette føre til at det blir mindre attraktivt å komme til Norge. Disse medlemmer vil påpeke at ved at det kommer færre flyktninger til Norge vil færre dra nytte av tilskuddsordningene på denne posten. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiet sitt alternative statsbudsjett for 2024 hvor det derfor er foreslått et kutt på 25 mill. kroner på posten sammenlignet med regjeringen sitt forslag.

4.3.23.5 Post 70 Bosettingsordningen og integreringstilskudd, oppfølging

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024).

Komiteens medlem fra Rødt vil påpeke at god integrering er viktig for hele samfunnet, og at et godt introduksjonsprogram er en viktig byggestein i dette arbeidet. For at de som deltar i introduksjonsprogrammet skal kunne prioritere dette er det viktig at introduksjonsstønaden er nok til livets opphold, slik at innvandrere har råd og mulighet til å prioritere programmet. Dette medlem viser til Rødts alternative statsbudsjett der Rødt foreslår å øke introduksjonsstønaden med 12 000 kroner fra 1. januar 2024. Dette medlem vil for øvrig understreke at det er urimelig at introduksjonsstønaden ikke kan medregnes i inntektsgrunnlaget ved søknad om familiegjenforening.

4.3.23.6 Post 71 Tilskudd til integreringsarbeid i regi av sivilsamfunn og frivillige organisasjoner

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024).

Komiteens medlemmer fra Høyre mener et av de viktigste tiltakene for å sikre god integrering er bedre språkkunnskaper. Å kunne norsk gjør det enklere å delta i arbeidslivet og i samfunnet ellers. Disse medlemmer foreslår derfor å øke norskopplæringsordningen med 2 000 opplæringstilbud, tidl. klippekort.

Disse medlemmer viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2024, der det er foreslått å øke satsningen på post 71 med 20 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at med Fremskrittspartiet sitt alternative statsbudsjett for 2024 hvor det er foreslått null kvoteflyktninger og å redusere ytelsesnivået for flyktninger til maksimalt samme nivå som våre naboland, vil dette føre til at det blir mindre attraktivt å komme til Norge. Disse medlemmer vil påpeke at ved at det kommer færre flyktninger til Norge vil det være mindre bruk for frivillige organisasjoner til integreringsarbeid, mindre bruk for nasjonale ressursmiljø på integreringsfeltet og færre som tar i bruk norskopplæringsordningen. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiet sitt alternative statsbudsjett for 2024 hvor det er foreslått et kutt på 170 mill. kroner på posten sammenlignet med regjeringen sitt forslag.

Komiteens medlem fra Rødt mener at sivilsamfunnet og frivillige organisasjoner spiller en viktig rolle i integrering av innvandrere i Norge, likestillingsarbeid, kampen for et antirasistisk samfunn og bedre rettssikkerhet for minoritetsgrupper. Dette medlem mener at dette er et viktig arbeid som vi trenger i samfunnet. Dette er organisasjoner som i hovedsak drives på frivillig basis og som er avhengige av støtte fra det offentlige. Dette medlem viser derfor til Rødts alternative statsbudsjett for 2024 der det foreslås å øremerke en styrket økonomisk støtte til MiRA-Senteret, NOAS, Antirasistisk Senter og Stiftelsen Fargespill under kap. 671 post 71 på til sammen 9 mill. kroner. Dette er organisasjoner som arbeider for minoriteters rettigheter, integrering, et antirasistisk samfunn og bedre rettssikkerhet for flyktninger og asylsøkere, noe dette medlem mener er helt nødvendig arbeid som absolutt burde støttes ytterligere økonomisk.

4.3.23.7 Post 72 Kvalifiseringsordninger for tolker mv.

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024).

4.3.23.8 Post 73 Tilskudd

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024).

4.3.24 Kap. 3671 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere

4.3.24.1 Post 4 Tilskudd til integreringsprosjekter i asylmottak i regi av frivillige organisasjoner, ODA-godkjente utgifter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024).

4.3.25 Kap. 672 Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

Komiteen mener at opplæring i norsk og samfunnskunnskap er grunnleggende for alt integreringsarbeid. Gode kunnskaper på disse områdene er avgjørende for å komme i jobb og for å være aktive deltagere i det norske samfunnet.

4.3.25.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter,kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024) og respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

4.3.25.2 Post 22 Prøver i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024) og respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

4.3.25.3 Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024) og respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

4.3.25.4 Post 60 Tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at med Fremskrittspartiet sitt alternative statsbudsjett for 2024 hvor det er foreslått null kvoteflyktninger og å redusere ytelsesnivået for flyktninger til maksimalt samme nivå som våre naboland, vil dette føre til at det blir mindre attraktivt å komme til Norge. Disse medlemmer viser til at økningen i bevilgningsbehovet på denne posten skyldes i hovedsak en økning i antall personer i målgruppa for tilskuddet som følge av de økte ankomstene av fordrevne fra Ukraina i 2022 og 2023, samt en forventning om at ankomstene vil fortsette i 2024. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiet sitt forslag i Dokument 8:44 S (2023–2024), om å gjøre introduksjonsprogrammet mer arbeidsrettet etter dansk modell og dermed vil kostnadene for samfunnet reduseres. Disse medlemmer mener at opplæring i språk og samfunn skal skje utenom arbeidstid. Disse medlemmer vil påpeke at ved å sette antall kvoteflyktninger til null vil færre ta i bruk denne ordningen. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiet sitt alternative statsbudsjett for 2024 hvor det er foreslått et kutt på 389,375 mill. kroner på posten sammenlignet med regjeringen sitt forslag.

Komiteens medlem fra Rødt mener at gode norskkunnskaper er en viktig del av å lykkes for den individuelle innvandrer i det norske samfunn. Derfor mener dette medlem at satsningen på norskopplæring bør begynne så tidlig som mulig, uavhengig av om personene det gjelder får varig opphold eller ikke. Språk åpner dørene til arbeidsliv, utdanning og deltakelse i lokalsamfunn. Dette medlem viser derfor til Rødts alternative statsbudsjett for 2024, der Rødt prioriterer flere norsktimer i asylmottak, og foreslår å øke dette antallet fra 175 til 225 timer.

4.3.25.5 Post 61 Kompetansekartlegging i mottak før bosetting

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024) og respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

4.3.26 Kap. 3672 Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for vaksne innvandrarar

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024).

4.3.26.1 Post 1 Norskopplæring i mottak, ODA-godkjende utgifter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024) og respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

4.4 Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger/alternative statsbudsjetter under rammeområde 6

Tabell 2a. Sammenligning med regjeringens forslag på rammeområde 6. Bare poster med avvik er med. Avvikstall i parentes.Forslaget fra regjeringspartiene Arbeiderpartiet og Senterpartiet har subsidiær tilslutning fra Sosialistisk Venstreparti, og er derfor komiteens tilråding. Øvrige forslag uttrykker alternativbudsjettenes standpunkter.