4.2.3 Generelle merknader fra Høyre
Innvandring og integrering
Komiteens medlemmer fra
Høyre mener at Norge skal føre en streng, rettferdig og bærekraftig innvandringspolitikk
innenfor rammene av våre internasjonale forpliktelser. Disse medlemmer viser til at Europa står
i den største flyktningkrisen siden andre verdenskrig og viser videre
til at krigen i Ukraina har ført til den raskeste økningen av mennesker
som har lagt på flukt i Europa siden annen verdenskrig. Disse medlemmer viser til at tall fra
FN i mai 2023 anslo at det var mer enn 110 millioner flyktninger
og fordrevne i hele verden. Disse medlemmer viser
til at det har kommet nesten 70 000 flyktninger fra Ukraina til
Norge siden krigen startet i februar 2022. Videre viser disse medlemmer til at UDI har lagt fram
tre scenarioer over hvor mange som vil komme fra Ukraina til Norge
i 2024. Mellomscenarioet UDI legger fram, anser de som mest sannsynlig
og dette scenarioet anslår at det vil komme mellom 20 000 og 50 000
fra Ukraina neste år. UDI planlegger per november 2023 for at det
kommer 30 000 ukrainere og 5 000 andre asylsøkere til Norge i 2024.
Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) sendte
i november ut anmodningstallene til kommunene for 2024 og ber der
kommunene ta imot til sammen 37 000 flyktninger i 2024. Disse medlemmer viser til at de som har
kommet til Norge fra Ukraina har reist raskt fra hus og hjem for
å komme seg i trygghet. De vet ikke hvor lenge de skal bli i Norge,
de kjenner ikke norsk kultur og mange har ikke noen venner eller
kjente i landet. Disse medlemmer viser
til at denne flyktninggruppen skiller seg fra tidligere flyktningkriser.
Demografien skiller seg ut ved at det er mange kvinner, barn og
flere eldre.
Disse medlemmer viser
til at svært mange av menneskene som er på flukt, er internt fordrevne. Disse medlemmer er bekymret over økningen
i antallet mennesker på flukt de siste årene. Disse
medlemmer mener derfor at det er viktig at Norge fortsatt
tar en aktiv rolle for å begrense behovet for å legge på flukt gjennom
å hjelpe i nærområdene, styrke et felleseuropeisk samarbeid om blant
annet identitetskontroll og returarbeid og bidra gjennom FNs kvoteflyktningssystem.
Disse medlemmer merker
seg at flere legger på flukt og at Europa nå opplever det høyeste
migrasjonspresset siden 2015/2016. Dette kommer på toppen av at mange
har flyktet fra krigen i Ukraina. Disse medlemmer mener
Norge må forberede seg på en potensiell ny flyktningkrise, og mener
dette krever særlig beredskap fra norske myndigheters side.
Disse medlemmer merker
seg at regjeringen ikke har budsjettert for å ta imot så mange flyktninger som
de selv anslår at vil komme i 2024. Disse
medlemmer mener dette skaper unødvendig uforutsigbarhet i
en allerede uforutsigbar situasjon for kommuner og lokalsamfunn
landet over. Disse medlemmer viser til
at regjeringen Solberg valgte å komme til Stortinget med en tilleggsproposisjon
under flyktningkrisen i 2015. Proposisjonen kom før årsskiftet 2016,
slik at Stortinget hadde oversikt over de økte kostnadene som kom
som følge av flyktningkrisen. Disse medlemmer viser
til at en slik tilleggsproposisjon ga Stortinget oversikt over hvilke
andre satsinger som måtte utsettes for å håndtere de økte uforutsette
kostnadene for å håndtere flyktningkrisen. Disse
medlemmer mener dette ga en mer forutsigbar situasjon for
mottaksapparatet. Disse medlemmer merker
seg at regjeringen nå har valgt å løse dette på en annen måte, og
at de reelle utgiftene for flyktningmottak i 2024 først er klarlagt i
forbindelse med behandling av revidert nasjonalbudsjett. Disse medlemmer mener dette innebærer
at Stortinget i realiteten ikke får oversikt over de reelle kostnadene
som vil påløpe knyttet til mottak av flyktninger, og at kommunene
ikke får tilstrekkelig trygghet for at regjeringen vil stille opp
når kommunene nå har store utfordringer med bosetting. Disse medlemmer merker seg også at regjeringen
i begrenset grad vil svare på hva kostnadene blir dersom det kommer
så mange flyktninger som UDI anslår, og viser til budsjettspørsmål
994.
Disse medlemmer understreker
at regjeringen Solberg i tillegg gjennomførte flere tiltak for å
forberede Norge på en ny migrasjonsbølge etter 2015. Blant annet har
UDI oppdatert en rekke beredskapsplaner, det er etablert ankomstsenter
i Råde, økt grad av biometri i utlendingssaker og innvandringspolitikken
er strammet inn. Disse medlemmer understreker
videre at det ved en større migrasjonsstrøm til Norge vil være behov for
gode beredskapsplaner fra myndighetene og effektiv saksbehandling. Disse medlemmer viser til at frivilligheten
og idretten vil spille en viktig rolle for å gi flyktninger en meningsfull
hverdag. Disse medlemmer vil bruke alle
gode krefter i samfunnet for å skape et best mulig tilbud for de
som kommer til Norge. Integreringstilbudet bør også gi flyktningene
kompetanse som de kan ta med tilbake til Ukraina for å bygge opp
landet, den dagen det blir aktuelt.
Disse medlemmer mener
det er viktig å holde fast på en styrt bosetting i Norge. Disse medlemmer merker seg at mange kommuner
er positive til å bosette flyktninger. Disse
medlemmer vil spesielt fremheve kommunenes arbeid med å bosette
flyktninger i 2023. Disse medlemmer merker
seg at det må antas at bosettingsbehovet vil være høyt også i 2024. Disse medlemmer er bekymret for at regjeringen
ikke gjør tilstrekkelig for å holde bosettingstakten oppe i 2024. Allerede
i 2023 har flere kommuner problemer med å bosette det antallet som
regjeringen og IMDi har anmodet dem om. Disse
medlemmer mener det er viktig at opphold på asylmottak for
personer som skal ha opphold i Norge, er kort for å sikre at barn
kommer i gang med skolegang og voksne kan komme raskt i arbeid. Disse medlemmer mener det trengs flere
tiltak fra regjeringen om kommunene skal lykkes med sitt bosettingsarbeid.
Disse medlemmer mener
at det er viktig å legge til rette for at innvandrere raskt blir
integrert i det norske samfunnet. Disse medlemmer mener
at flere skal delta aktivt i samfunns- og arbeidslivet. Det å være
i jobb eller utdanning har en egenverdi for den enkelte. Det er
også nødvendig for vårt velferdssamfunn at de som kan jobbe, jobber. Disse medlemmer viser til Høyres alternative
statsbudsjett for 2024, der det ble foreslått en integreringspakke
på omtrent 133 mill. kroner. Disse medlemmer mener
at denne pakken vil bidra til at flere lærer seg norsk og kommer
i arbeid, og vil øke innsatsen mot negativ sosial kontroll. Disse medlemmer understreker at personer
som innvandrer til Norge, må få forståelse av og respektere grunnleggende
norske verdier. Disse medlemmer mener
i tillegg at fritidsaktiviteter er viktige for å skape en arena for
inkludering og motvirke at barn og unge faller utenfor.
Regional utvikling
Disse medlemmer vil
legge til rette for vekst og verdiskaping i hele landet. Disse medlemmer viser til at distriktspolitikk
og næringspolitikk henger tett sammen, og at det viktigste for bosetting
i distriktene er å ha gode vilkår for utvikling av arbeidsplasser
i næringslivet og tilgang på riktig kompetanse. Disse
medlemmer mener derfor at det er viktig å prioritere forutsigbare
rammevilkår ved å redusere skattene.
Disse medlemmer viser
til at det i dag er et stort behov for kompetent arbeidskraft i
Norge. Navs bedriftsundersøkelse 2023 viser at arbeidslivet har
behov for 53 000 mennesker, samtidig står 250 000 utenfor både utdanning
og arbeid.
Disse medlemmer viser
videre til regjeringens nye begrensninger i adgangen til innleie. Disse medlemmer viser til at disse endringene
påvirker små og mellomstore bedrifter i særlig stor grad, og spesielt
i distriktene. Disse medlemmer viser
til at mange bransjer er avhengige av å leie inn arbeidskraft grunnet sesongvariasjoner,
store prosjekter som skal gjennomføres, produksjonstopper og rekrutteringsutfordringer.
Videre fremhever disse
medlemmer viktigheten av at det finnes en bransje som for
mange fungerer som en inngangsport til arbeidslivet. Målet er flere
i jobb, og flere i hele, faste stillinger. Disse
medlemmer peker på at innleie for mange er en første fot innenfor
arbeidslivet. Rundt 40 pst. av ansatte innen bemanningsbransjen
kommer rett fra arbeidsledighet. For særlig denne gruppen er bemanningsbransjen
viktig. Alternativet for mange er nemlig ikke en hel, fast stilling,
rett og slett fordi de trenger arbeidserfaring og noen attester
å vise til.
Disse medlemmer viser
til at Regelrådet, som er underlagt Nærings- og fiskeridepartementet,
i mars 2022 uttalte at forslaget til endringer i regelverket for inn-
og utleie av bemanningsforetak unnlater å gjøre en fullstendig samfunnsøkonomisk
analyse av alle de uheldige virkningene departementet selv viser
til i Prop. 131 L (2021–2022). Videre viser Regelrådet til at det
burde vært en utredning av andre alternative tiltak opp mot forbud
for å se om målene kan oppnås med mindre inngripende tiltak.
Disse medlemmer mener
også at det er flere andre utfordringer for å skape og opprettholde
levende bygder og distrikter. For det første er tilgangen på nok og
relevant arbeidskraft en gjennomgående utfordring i distriktsområdene.
For det andre står landet overfor demografiske utfordringer med
sterk vekst i antall eldre, og samtidig en begrenset vekst eller
nedgang i yngre aldersgrupper. Disse medlemmer merker
seg at denne utfordringen vil merkes først og mest i kommuner med
minst befolkning.
Disse medlemmer viser
til de tre strategiene for å skape levende lokalsamfunn i hele Norge
som regjeringen Solberg la fram: én for kysten, én for fjell- og
innlandet og én for småbyer og større tettsteder. Disse medlemmer oppfordrer
dagens regjering til å følge opp disse strategiene for å få en helhetlig
distriktspolitikk som i sum vil bidra til vekst og aktivitet i næringslivet,
likeverdige tjenester og attraktive bo- og arbeidsmarkedsregioner
i hele Distrikts-Norge. Disse medlemmer viser
til at god distriktspolitikk oppstår som resultat av summen av rammevilkår
for kommuner og fylkeskommuner, gode samferdselsløsninger, offensiv næringspolitikk,
en landbrukspolitikk som tar hele landet i bruk, et godt og desentralisert
utdanningstilbud og de særskilte distriktspolitiske virkemidlene.
Disse medlemmer påpeker
at digitalisering er et viktig og målrettet virkemiddel for å gi
innbyggere mulighet til å bo og leve i hele landet. Disse medlemmer påpeker at digitaliseringen
av offentlige tjenester i praksis er en desentraliseringsreform,
ved at de offentlige tjenestene flytter nærmere innbyggerne.
Disse medlemmer viser
til at differensiert arbeidsgiveravgift er et av de mest effektive
distriktspolitiske virkemidler, som bidrar til å øke sysselsetting
i distriktene og redusere avstandsulemper for næringslivet.
Disse medlemmer viser
til at regjeringen Solberg bidro til at samer og nasjonale minoriteter
kunne utvikle sitt språk, kultur og samfunnsliv. Disse
medlemmer mener at det er viktig å fortsette denne satsingen,
og en forutsetning for det er å prioritere og utvikle de tre samiske
språkene.
Bolig
Disse medlemmer viser
til at det er en sterk tradisjon for å eie egen bolig i Norge, og
selveierdemokratiet er en av bærebjelkene i det norske samfunnet.
Det bidrar til et mangfoldig privat eierskap, til økt sparing og gode
bomiljø. Å eie egen bolig gir større økonomisk trygghet og forutsigbarhet
for familiene og kan derved ha positiv effekt på barns oppvekst.
Omtrent 80 pst. av innbyggerne eier bolig, og tall viser at 90 pst.
eier sin egen bolig i løpet av livet. Disse
medlemmer viser til at det har blitt vanskeligere for unge
å komme inn på boligmarkedet, særlig i pressområdene. Økte boligpriser
kombinert med utlånsforskriften bidrar til behov for økt oppsparing
av egenkapital. Samtidig er det mange førstegangskjøpere som har
betjeningsevne, men ikke tilstrekkelig egenkapital til å kunne kjøpe
egen bolig. Det er derfor viktig å se på tiltak som kan legge til
rette for at denne gruppen enklere kan komme inn på boligmarkedet. Disse medlemmer viser til at det i Høyres
alternative statsbudsjett for 2024 er foreslått et prøveprosjekt
for å hjelpe personer i lavinntektsgrupper inn på boligmarkedet.
Det foreslås å opprette en ordning hvor Husbanken «matcher» egenkapitalen
til den som skal kjøpe bolig.
Disse medlemmer viser
videre til representantene fra Høyres Representantforslag 263 S
(2022–2023), jf. Innst. 106 S (2023–2024), der Høyre legger fram
ti forslag til ny boligpolitikk.
Disse medlemmer viser
til at befolkningen i Norge øker raskt, særlig i og rundt de største
byene. Det er derfor et stort behov for flere boliger i årene fremover. Disse medlemmer viser til at det i femårsperioden fra
2016–2020 ble igangsatt bygging av nesten 165 000 nye boliger i
Norge. Vi må tilbake til tidlig 80-tall for å finne en tilsvarende
periode med like høy byggetakt. Disse medlemmer mener
at det er viktig å sikre raskere saksbehandling av byggesaker og
forenkle plan- og bygningsloven. Disse medlemmer merker
seg at regjeringen Støre har senket ambisjonene for sin egen boligpolitikk
og utsatt den varslede stortingsmeldingen for en helhetlig boligpolitikk
mot slutten av inneværende stortingsperiode (2024).
Disse medlemmer mener
at det er et politisk ansvar å hjelpe vanskeligstilte med å komme
seg inn på boligmarkedet. Det viktigste virkemiddelet for å gjennomføre
dette er Husbanken, som har en svært viktig rolle som en boligsosial
aktør. Disse medlemmer mener at bostøtten
er viktig for mange med lave inntekter og høye boutgifter. Disse medlemmer peker på at startlånordningen
er en god måte å hjelpe familier og enkeltpersoner som har særskilte
økonomiske utfordringer, fra leid til eid bolig.