3.1 Innledning

Komiteen viser til Stortingets vedtak 4. desember 2023, der netto utgiftsramme for rammeområde 1 er fastsatt til 20 379 639 000 kroner.

For nærmere omtale av de enkelte poster vises det til Prop. 1 S (2023–2024) for Kommunal- og distriktsdepartementet og Finansdepartementet, og til Prop. 1 S Tillegg 2 (2023–2024).

3.2 Generelle merknader

3.2.1 Generelle merknader fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til budsjettforliket av 3. desember 2023 mellom de tre partiene, der det er foreslått omfordelende og sosiale tiltak for å gi folk trygghet i en krevende tid. Det gjøres viktige velferdsgrep som blant annet gratis halvdagsplass i SFO for tredjeklassinger og økt barnetrygd for barn over seks år. Grupper som opplever en særskilt krevende situasjon, får mer til neste år, for eksempel barnefamilier, studenter og mottakere av uføretrygd og arbeidsavklaringspenger. Flertallet er også enig om å øke låneramma til Husbanken betydelig, både generelt og til bygging av studentboliger, startlån og til å bygge utleieboliger for vanskeligstilte i boligmarkedet. Flertallet fremhever også at den grønne omstillingen styrkes ved at det opprettes en egen ordning under Eksportfinansiering Norge for å styrke satsingen på ny grønn industri i Norge, i tillegg til en betydelig styrking av ordninger under Enova.

3.2.2 Generelle merknader fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at regjeringens forslag til statsbudsjett for 2024 er et budsjett som gir folk trygghet og bidrar til rettferdig fordeling. Budsjettet legger grunnlag for en helhetlig politikk for kommuner og fylker i hele landet, med mål om utvikling både for byområder og distrikter. Grepene i budsjettet bidrar til omstilling og fornying i offentlig sektor, som gir innbyggerne gode tjenester, valgfrihet og medbestemmelse. I en krevende tid med kraftig prisvekst, bidrar budsjettet til å få kontroll på prisveksten, skape trygghet rundt folks økonomi og arbeidsplasser og utjevne sosiale og geografiske forskjeller.

Disse medlemmer viser til at regjeringens forslag til statsbudsjett fordeler bedre, tar vare på våre grunnleggende velferdstjenester og sikrer at Norge står sterkere gjennom en urolig tid. Det er et tydelig mål å oppnå mer velferd og mindre administrasjon, mer lokal frihet og mindre detaljstyring. Budsjettforslaget ruster Norge for fremtiden ved å bidra til grønn industribygging, kutt i klimagassutslipp i tråd med våre internasjonale forpliktelser og at arbeidstakere, bedrifter og offentlig sektor er klare for omstillingen også fremover. Disse medlemmer viser til at regjeringen har startet arbeidet med en ny nasjonal digitaliseringsstrategi, at det opprettes et eget Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet og at digitalisering er et viktig politisk område for denne regjeringen. Norge skårer høyt på digital infrastruktur i internasjonale undersøkelser, og regjeringen har høye ambisjoner for digitalisering av offentlig sektor.

Disse medlemmer mener vårt velferdssamfunn, med en stor og sterk offentlig sektor, må tilby brede universelle velferdsordninger som treffer flest mulig på best mulig måte. Disse medlemmer vil at offentlig sektor skal styres på grunnlag av verdier som tillit, åpenhet og samarbeid, og mener at gode og trygge velferdstjenester bygges best i et tett samarbeid mellom brukere og ansatte dersom de ansatte får mer tid og tillit til å gi hjelp og møte brukernes behov.

Disse medlemmer vil peke på at det likevel er for mange ansatte i velferdstjenestene som i dag i for stor grad må bruke tid og ressurser på papirarbeid, på kontrollrutiner og på å rapportere den samme informasjonen flere ganger. Disse medlemmer viser til at regjeringen i Hurdalsplattformen varsler en tillitsreform i offentlig sektor som handler om å gi de ansatte tid og tillit til å gi brukerne og innbyggerne bedre velferd og bedre tjenester til rett tid. Arbeidet med tillitsreformen er en integrert del av regjeringens arbeid med å fornye og utvikle offentlig sektor. Reformen skal gjennomføres i tett samspill med partene i arbeidslivet, brukerorganisasjoner og ledelsen i alle store offentlige virksomheter. Målene i offentlig sektor skal være tydelige og relevante, og tillitsreformen skal gi økt tillit og handlefrihet til førstelinja og ryggraden i velferdsstaten, som for eksempel lærerne, sykepleierne, helsefagarbeiderne, politibetjentene og fastlegene.

Disse medlemmer viser til at tillitsreformen bygger på kortere beslutningslinjer og mer handlefrihet. Den innebærer også at regjeringen ikke vil sette i gang sentraliserende reformer som skaper store enheter med lange ansvarskjeder og økt grad av byråkrati. Regjeringens mål er derimot å gi større frihet til kommunale og regionale myndigheter, som er de viktigste tjenesteyterne. Frikommuneforsøkene som er utlyst og som mange kommuner har kommet med forslag til, skal gjennomføres i de kommende årene. Det er et utviklingsprosjekt basert på lokale initiativer og utvikling, og er en viktig del av tillitsreformen. Disse medlemmer imøteser dette arbeidet.

3.2.3 Generelle merknader fra Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at det norske samfunnet er inne i en betydelig omstillingsfase. Omlegging fra en sterkt oljebasert økonomi til et grønt, nyskapende og bærekraftig næringsliv, og den demografiske utviklingen i befolkningen, krever at offentlig forvaltning i både stat, fylke og kommune må være omstillingsdyktig og bruke ressursene effektivt og i samsvar med innbyggernes behov.

Disse medlemmer viser til at det er viktig å ha en videre satsing på en enklere hverdag for folk flest med en fortsatt fornying, forenkling og forbedring av offentlig sektor. Det må legges til rette for videre innovasjon, omstilling og digitalisering, og det må opprettholdes et høyt digitaliseringstempo. Disse medlemmer mener det er et stort potensial for en mer effektiv bruk av fellesskapets midler, og mener derfor at dette arbeidet må forsterkes i årene som kommer. Disse medlemmer merker seg at regjeringen oppretter et nytt departement, Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet, fra og med 1. januar 2024. Disse medlemmer mener at en satsing på og prioritering av digitalisering ikke krever et nytt departement, men kan gjøres innenfor Kommunal- og distriktdepartementets organisering. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg hadde to digitaliseringsministere uten å opprette et departement.

Disse medlemmer påpeker at digitaliseringen av offentlige tjenester i praksis er en desentraliseringsreform, ved at de offentlige tjenestene flytter nærmere innbyggerne. Disse medlemmer mener at ny teknologi må tas i bruk for at innbyggere og næringsliv skal kunne få gode offentlige tjenester også i fremtiden. Disse medlemmer viser til at samarbeid på tvers av sektorer, offentlig og privat, vil være avgjørende for å kunne utnytte potensialet i digitaliseringen. Disse medlemmer mener at morgendagens behov for offentlig sektor ikke løses med gårsdagens løsninger, og påpeker på den bakgrunn at innovasjon i offentlig sektor er viktig.

Disse medlemmer viser videre til at det er viktig å legge til rette for levende lokalsamfunn over hele landet. Et sterkt lokalt folkestyre gir folk og lokalsamfunn frihet og mulighet til å styre sin egen hverdag og samfunnsutvikling. Disse medlemmer mener at arbeidet med å redusere statlig detaljstyring og byråkrati, spre makt og myndighet og bygge samfunnet nedenfra må prioriteres. Samtidig er det avgjørende å opprettholde et velfungerende statsapparat som ivaretar de oppgaver og funksjoner som det er naturlig at løses på statlig nivå. Disse medlemmer påpeker at det er viktig å opprettholde den norske tradisjonen med sterke velferdskommuner med et stort reelt selvstyre.

3.2.4 Generelle merknader fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser at det norske samfunnet er inne i en betydelig omstillingsfase. Det må skapes flere arbeidsplasser i privat sektor for å sikre velferdsmodellen vår. Det er ikke bærekraftig på sikt om offentlig sektor fortsetter å vokse raskt også i årene som kommer. Det må gjøres forenklinger i regelverk for å redusere behovet for offentlige ansatte, og gjøre det enklere for både næringsliv, privatpersoner og for kommunene. Den demografiske utviklingen i befolkningen krever at offentlig forvaltning i både stat og kommune må være omstillingsdyktige og bruke ressursene effektivt og i samsvar med innbyggernes behov. Det er et stort potensial for en mer effektiv bruk av fellesskapets midler. Et sterkt lokalt folkestyre gir folk og lokalsamfunn frihet og mulighet til å styre sin egen hverdag. Statlig detaljstyring og byråkrati må kuttes, og makt og myndighet må spres til lokalpolitikere. Disse medlemmer vil legge ned Statsforvalteren og overføre oppgavene til kommunene. Disse medlemmer vil ha et statsapparat som ivaretar de oppgaver og funksjoner som det er naturlig at løses på statlig nivå, fremfor å legge seg opp i detaljer som naturlig hører til det lokale selvstyret.

Disse medlemmer viser til viktigheten av en digital satsing for å nå målene om å effektivisere offentlig sektor. Det er likevel slik at digitalisering av ulike sektorer er tilnærmet umulig uten en forenkling av lovverket. Dette gjelder særlig innenfor byggesøknader og planprosesser. Lover, vernebestemmelser, innsigelser, dispensasjoner og forskrifter må forenkles. Dette gjelder for flere sektorer. Disse medlemmer mener det må legges til rette for forenklinger i byggesaksbehandlingen. Regjeringen bør også jobbe for at kommunene får beholde mer av verdiene som er skapt i kommunen. Regjeringen bør gjennomgå og fjerne byråkratiske løsninger som hindrer mennesker, næringsliv og kommuner i å disponere egen eiendom. Disse medlemmer mener det er behov for en effektiviseringsreform i offentlig sektor.

3.2.5 Generelle merknader fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til behovet for å endre styringssystemer i offentlig forvaltning og å gjennomføre styring basert på tillit, faglig kvalitet og gode resultater. Dette medlem mener det er viktig å gjennomføre en tillitsreform også i statlig og kommunal forvaltning, og at det er mer effektivt å basere forvaltningen på tillit enn kontrollsystemer basert på New Public Management. Dette medlem mener dette må skje på både statlig og kommunalt nivå, der de ansattes faglige handlingsrom styrkes på bekostning av markedsprinsipper og byråkratisk kontroll, slik at ressurser blir brukt på å gi god service til folk og samfunn, at den faglige kompetansen blir benyttet, og at samarbeid mellom ulike etater fungerer smidig.

Dette medlem mener at problemet i lokal eller statlig forvaltning ikke er kvalitetskrav og rettigheter, men underfinansiering og rapportering. Dette medlem viser til at Nav-skandalen har avdekket et stort rettssikkerhetsproblem for vanskeligstilte mennesker i møte med statlig forvaltning. Dette medlem mener rettssikkerheten til vanskeligstilte fortsatt er utsatt, og viser til at Datatilsynet 28. november 2023 varslet at de vil gi Nav et rekordstort gebyr på 20 mill. kroner på grunn av en rekke personvernlovbrudd, og at tilgangsstyringen og loggkontrollen er for dårlig. Dette medlem mener at rettsikkerhetsproblematikken gjør seg gjeldende på flere områder i både statlig og kommunal sektor, og at dette er noe regjeringen må ta på største alvor. Dette medlem viser til rapporten Rikets digitale tilstand 2023 som avdekker at én av fem opplever digitalt utenforskap i Norge. Dette medlemmener dette viser at det er viktig for rettssikkerheten å tilrettelegge for at ikke all saksbehandling og brukerkontakt skal foregå digitalt.

3.2.6 Generelle merknader fra Rødt

Komiteens medlem fra Rødt viser til at en veldrevet statsforvaltning er viktig for å ivareta sentrale funksjoner i staten og det norske samfunnet. Dette medlem viser til at en forutsetning for det er en tillitsbasert styring av offentlig sektor heller enn mål- og resultatstyring. Dette medlem viser til at i løpet av de siste tiåras politiske trend har det skjedd omfattende endringer av organisasjons- og ledelsesformer i arbeidslivet, også innenfor staten. Dette har skjedd med metoder og modeller som er hentet fra New Public Management (NPM) og Human Resources Management (HRM). Offentlige etater og foretak drives i for stor grad som om de var kommersielle hvor bunnlinja er styrende, ikke tjenestene. Dette medlem mener New Public Management hverken fører til bedre eller billigere tjenester, men derimot fører det oftest til dårligere lønns- og arbeidsvilkår for de ansatte og oppsplittede fagmiljøer. Dette medlem avviser New Public Management som organisasjonsmodell for offentlige tjenester. Dette medlem registrerer at regjeringen har varslet en tillitsreform i offentlig sektor og i staten. Dette medlem mener arbeidet med tillitsreformen haster å få gjennomført. Dette medlem mener en tillitsbasert styring av offentlig sektor ikke er forenlig med kontroll- og overvåkingsregimer knyttet til individuell arbeidsinnsats. Dette medlem mener det er bra at regjeringen har skrotet ABE-reformen, men mener det er riktig og viktig å følge nøye med om budsjettene i staten står i stil med de oppgavene som skal gjennomføres. Dette medlem mener det er riktig at oppgavene innenfor statlige virksomheter utføres i egenregi, og mener det må gjelde alle tjenester, fra renhold til IKT. Dette medlem mener det er riktig å jobbe for å holde kostnadene knyttet til et nytt regjeringskvartal i Oslo så lave som mulig.

3.3 Merknader fra komiteen til de enkelte kapitlene under rammeområde 1

Kapitler under Finansdepartementet

Regjering

3.3.1 Kap. 20 Statsministerens kontor

3.3.1.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til Prop. 1 S (2023–2024), der det går fram at posten dekker driftsutgifter for kontoret, og at posten er økt med 10,9 pst., eller 10,587 mill. kroner sammenlignet med fjorårets budsjett.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2024.

3.3.2 Kap. 21 Statsrådet

3.3.2.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til Prop. 1 S (2023–2024), der det går fram at posten skal dekke godtgjørelse til regjeringsmedlemmene, statssekretærene og politiske rådgivere.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2024.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2024, der man foreslår å kutte i godtgjørelsen for medlemmer av regjeringen med 9,3 mill. kroner. Det tilsvarer om lag 20 pst. i statsministerens godtgjørelse og om lag 30 pst. reduksjon i andre regjeringsmedlemmers godtgjørelse, i tråd med forslag fra Rødt om godtgjørelsesstruktur for regjeringen. Dette medlem vil understreke at politikerlønningene over altfor lang tid har fått vokse seg for høye.

3.3.3 Kap. 24 Regjeringsadvokaten

3.3.3.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til Prop. 1 S (2023–2024), der det går fram at bevilgningen går til lønns- og driftsutgifter hos Regjeringsadvokaten og at posten er økt med 6,6 mill. kroner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, viser også til Regjeringsadvokatens årsrapport 2022 som kom i mars 2023, der det blir vist til at det fortsatt er en generell tendens til at rettssakene i snitt blir mer arbeidskrevende og tar lengre tid, og at kostnadene til advokater i samfunnet fortsetter å øke. Regjeringsadvokaten rapporterer at som følge av at Helsedirektoratet etter avtale prosederer en større andel av sakene om psykisk helsevern selv, kan Regjeringsadvokaten i større grad bruke ressursene på saker av større prinsipiell betydning for regjering og forvaltning.

3.3.3.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024) og respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

3.3.4 Kap. 3024 Regjeringsadvokaten

3.3.4.1 Post 1 Erstatning for utgifter i rettssaker

Komiteen viser til Prop. 1 S (2023–2024), der det framgår at posten dekker inntekter i saker der staten blir tilkjent saksomkostninger.

Kapitler under Kommunal- og distriktsdepartementet

Det kongelige hus

3.3.5 Kap. 1 H.M. Kongen og H.M Dronningen

Komiteen viser til at bevilgningene dekker apanasjen, Det kongelige hoff og særskilte prosjekter ved Det kongelige hoff. Forslaget til bevilgninger under kap. 1 utgjør 279,25 mill. kroner for 2024.

3.3.5.1 Post 1 Apanasje

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024) og de respektive partienes generelle merknader.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2024, der man har foreslått å kutte i apanasjen med 30 pst. sammenlignet med regjeringens forslag.

3.3.5.2 Post 50 Det kongelige hoff

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024) og merker seg at bevilgningen er foreslått økt med 3 mill. kroner utover prisstigning grunnet lønn og drift av sikkerhetsrelaterte IKT-tiltak. Komiteen viser ellers til de respektive partienes generelle merknader.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2024, der man har foreslått å ikke øke bevilgningen til Det kongelige hoff fra 2023-nivået.

3.3.5.3 Post 51 Særskilte prosjekter ved Det kongelige hoff

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024) om at bevilgningen skal dekke investeringer til nytt IKT-system for å forbedre IKT-sikkerhet. Det er foreslått 6 mill. kroner til prosjektet.

3.3.6 Kap. 2 H.K.H. Kronprinsen og H.K.H. Kronprinsessen

Komiteen viser til at bevilgningen skal dekke kronprinsparets personlige utgifter, inkludert utgifter til drift og vedlikehold av private eiendommer.

3.3.6.1 Post 1 Apanasje

Komiteen viser til at det i proposisjonen foreslås en bevilgning på 12,3 mill. kroner for 2024.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2024, der man har foreslått å kutte i apanasjen med 30 pst. sammenlignet med regjeringens forslag.

3.3.7 Kap. 577 Tilskudd til de politiske partier

3.3.7.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024).

3.3.7.2 Post 70 Sentrale organisasjoner

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024).

3.3.7.3 Post 71 Kommunale organisasjoner

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024).

3.3.7.4 Post 73 Fylkesorganisasjoner

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024).

3.3.7.5 Post 75 Fylkesungdomsorganisasjoner

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024).

3.3.7.6 Post 76 Sentrale ungdomsorganisasjoner

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024).

Kapitler under Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet

3.3.8 Kap. 1500 Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024), jf. Prop. 1 S Tillegg 2 (2023–2024).

3.3.8.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024), jf. Prop. 1 S Tillegg 2 (2023–2024).

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at regjeringen har vedtatt å opprette et nytt departement fra og med 1. januar 2024. Disse medlemmer mener at midlene heller kunne vært brukt på å gi innbyggerne bedre tjenester. Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett for 2024 reduserer post 1 med 50 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Rødt etterlyser en helhetlig plan fra regjeringen for å ta tilbake privatiserte tjenester i staten i egenregi. Dette medlem viser til at private tilbydere i stor grad benyttes til tjenester innen renhold, IKT, juridisk rådgivning på personalområdet og omstilling i statlig sektor. Dette medlem er av den oppfatning at mest mulig skal gjøres i egenregi i statlig sektor.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen lage en helhetlig plan for å ta tilbake privatiserte tjenester i egenregi i statlig sektor samt å pålegge statlige virksomheter å redusere bruken av private tilbydere på områder der virksomhetene kan utføre oppgaver med egne ansatte.»

3.3.8.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter,kan overføres, kan nyttes under post 70

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024), jf. Prop. 1 S Tillegg 2 (2023–2024).

3.3.8.3 Post 50 Forskningsmidler til Norges forskningsråd m.m.

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024), jf. Prop. 1 S Tillegg 2 (2023–2024).

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at regjeringen forslår å kutte prosjektet «klart språk i juridisk utdanning». Disse medlemmer mener at et klart og forståelig språk i offentlig sektor er med på å styrke demokratiet og innbyggeres mulighet til medbestemmelse. Disse medlemmer viser til at Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) og Universitetet i Oslo inngikk en tiårig intensjonsavtale i august 2016 med formål om å innføre klart juridisk språk som en del av undervisningen, forskningen og formidlingen ved Det juridiske fakultet. En av effektene ville være at studenter som ble uteksaminert fra Det juridiske fakultet, ville ha utviklet ferdigheter i å skrive klare og forståelige juridiske tekster. Disse medlemmer viser til at det foreslåtte kuttet, og dermed å si opp intensjonsavtalen med UiO om klarspråk i juridisk utdanning og forskning, vil få som konsekvens at departementets støtte avsluttes to år og ni måneder tidligere enn opprinnelig planlagt. Disse medlemmer mener dette vil være svært uheldig og vil derfor ikke avslutte denne avtalen. Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett for 2024 har foreslått å øke satsingen på post 50 med 3 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

3.3.8.4 Post 51 Gjennomstrømmingsmidler til forskningsinstitutter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024), jf. Prop. 1 S Tillegg 2 (2023–2024).

3.3.8.5 Post 70 Diverse formål,kan overføres, kan nyttes under post 21

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024), jf. Prop. 1 S Tillegg 2 (2023–2024).

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at buildingSMART er en arena for innovasjon og digitalisering av bygg- og anleggsnæringen som sikrer bedre flyt av digitale produktdata i byggenæringen. BuildingSMART er en pådriver for utvikling av digitale verktøy som kan brukes i planlegging, bygging eller drift av infrastruktur og bygningsmasse. Disse medlemmer mener det er viktig å prioritere en grønnere og mer digitalisert bygg- og anleggsbransje og viser videre til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett for 2024 har økt post 70 med 2 mill. kroner til buildingSMART sammenlignet med regjeringens forslag.

3.3.9 Kap. 1510 Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon

Komiteen vil vise til at Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon (DSS) skal levere gode og effektive fellestjenester til departementene og Statsministerens kontor. Komiteen vil vise til at DSS leverer tjenester innenfor hovedområdene HR-tjenester, digitale tjenester, fasilitetstjenester (inkludert innkjøp) og vakt- og resepsjonstjenester (inkludert tekniske sikkerhetssystemer).

3.3.9.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til at bevilgningen dekker utgifter til lønn og andre driftsutgifter for DSS. I tillegg dekker bevilgningen utgifter til fellestjenester for departementsfellesskapet og Statsministerens kontor.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett for 2024 har foreslått å redusere post 1 med 23 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett 2024.

3.3.9.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter,kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024), jf. Prop. 1 S Tillegg 2 (2023–2024), de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

3.3.9.3 Post 22 Fellesutgifter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024), jf. Prop. 1 S Tillegg 2 (2023–2024), de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

3.3.9.4 Post 45 Større utstyranskaffelser og vedlikehold,kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024), jf. Prop. 1 S Tillegg 2 (2023–2024), de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

3.3.9.5 Post 46 Sikringsanlegg og sperresystemer,kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024), jf. Prop. 1 S Tillegg 2 (2023–2024), de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

3.3.10 Kap. 4510 (tidl. 3510) Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024), jf. Prop. 1 S Tillegg 2 (2023–2024), de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

3.3.10.1 Post 2 Diverse inntekter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024), jf. Prop. 1 S Tillegg 2 (2023–2024), de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

3.3.10.2 Post 3 Brukerbetaling

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024), jf. Prop. 1 S Tillegg 2 (2023–2024), de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

3.3.11 Kap. 1511 Prosjekter knyttet til nytt regjeringskvartal

3.3.11.1 Post 25 Prosjektstyring,kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024), jf. Prop. 1 S Tillegg 2 (2023–2024).

3.3.11.2 Post 30 Ombygging Ring 1,kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024), jf. Prop. 1 S Tillegg 2 (2023–2024).

Komiteens medlem fra Rødt viser til at Stortinget flere ganger har behandlet forslag om å stanse bygging av det som med stor sannsynlighet er landets dyreste veitunnel per meter, men at stortingsflertallet, inkludert regjeringspartiene Arbeiderpartiet og Senterpartiet, har motsatt seg dette. Statsbudsjettet for 2024 er antagelig siste mulighet til å stanse prosjektet før spaden stikkes i jorden, og Rødt foreslår derfor å gjøre dette i sitt alternative statsbudsjett. Oslo kommune har selv bedt om at byggeprosjektet stanses, blant annet med henvisning til det vedtatte lokale målet om 30 pst. trafikkreduksjon i hovedstaden. Statens vegvesen og Oslo kommune planlegger midlertidige tiltak i minst tre år når dagens tunnel stenges for trafikk, og det er et åpent spørsmål hvorfor disse midlertidige tiltakene ikke i stedet kan gjøres permanente eller at man i det minste kan teste dem ut for en periode, før man avgjør om ny tunnel egentlig trengs. Hvis ny tunnel bygges, vil åpningen av ny tunnel reelt sett innebære den største kapasitetsøkningen på veinettet i Oslo sentrum på en generasjon. Det planlagte byggeprosjektet er aldri blitt vurdert eller prioritert i Nasjonal transportplan, og det er ikke blitt gjort en ordinær samfunnsøkonomisk analyse av lønnsomheten.

3.3.12 Kap. 1512 Diverse fellestjenester

3.3.12.1 Post 23 Husleie for fellesarealer m.m.

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024), jf. Prop. 1 S Tillegg 2 (2023–2024).

3.3.12.2 Post 27 Sak- og arkivløsning,kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024), jf. Prop. 1 S Tillegg 2 (2023–2024).

3.3.13 Kap. 1520 Statsforvalterne (tidl. 525)

Komiteen viser til at Statsforvalteren er Kongens og regjeringens representant i fylket, og skal arbeide for at Stortingets og regjeringens vedtak, mål og retningslinjer blir fulgt opp.

Statsforvalterembetene utfører fagoppgaver for tretten departementer.

Komiteen registrerer at Statsforvalterens fellestjenester (STAF) har ansvar for styrings-, drifts- og utviklingsoppgaver innen det administrative området for statsforvalterne.

Komiteen viser til at Statsforvalteren er det eneste regionale organet med fullmakt til å ta samordningsinitiativ overfor andre statlige etater på samme nivå. Oppgaven er i hovedsak begrunnet ut fra ønsket om en effektiv statsforvaltning og hensynet til brukerne, og handler om statens evne til å realisere nasjonale mål på tvers av nivåer og sektorer, og samordning av statens styring av kommunene.

3.3.13.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett for 2024 har foreslått å redusere post 1 med 68,1 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2024, hvor Fremskrittspartiet foreslår å kutte 500 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag. Disse medlemmer viser til mange kommuner opplever at Statsforvalteren blander seg inn i det lokale selvstyret ved å fremme innsigelser eller gjøre om lokale vedtak. Disse medlemmer mener kommunene selv er de beste til å ivareta politiske spørsmål og at flytting av makt fra staten til kommunene er med på å styrke lokaldemokratiet. Disse medlemmer ser det som helt nødvendig at kommuner selv skal få bestemme over utvikling av næring og arealer dersom samfunnet skal lykkes med tilflytting til distriktene. Statsforvalterens innsigelsesmulighet i blant annet arealsaker eller åpningstider for handelsstanden er ødeleggende for lokal vekst. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet ønsker å legge ned Statsforvalteren, som er en byråkratisk og tungrodd organisasjon, og kuttet viser en retning mot avvikling av Statsforvalteren slik vi kjenner den i dag. Disse medlemmer vil påpeke at Fremskrittspartiet vil ha et organ som driver tilsyn med kommunene slik at folk kan klage når de mener kommunen ikke leverer de lovpålagte tjenestene som skaper omsorg og trygghet.

3.3.13.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter,kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024) og respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

3.3.14 Kap. 4520 (tidl. 3525) Statsforvalterne

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024), jf. Prop. 1 S Tillegg 2 (2023–2024).

3.3.14.1 Post 1 Inntekter ved oppdrag

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024) og respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

3.3.15 Kap. 1530 (tidl. 530) Byggeprosjekter utenfor husleieordningen

Komiteen viser til kapitlet som gjelder byggeprosjekter der Statsbygg er byggherre, mens oppdragsgiverne har ansvar for forvaltning, drift og vedlikehold av bygningene etter at de er ferdigstilt.

Komiteen viser for øvrig til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024), jf. Prop. 1 S Tillegg 2 (2023–2024).

3.3.15.1 Post 31 Igangsetting av byggeprosjekter, kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024), jf. Prop. 1 S Tillegg 2 (2023–2024) og respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

3.3.15.2 Post 33 Videreføring av byggeprosjekter,kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024). jf. Prop. 1 S Tillegg 2 (2023–2024) og respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

3.3.15.3 Post 36 Kunstnerisk utsmykking, kan overføres

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2024.

3.3.15.4 Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024) og respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

3.3.16 Kap. 1531 (tidl. 531) Eiendommer til kongelige formål

Komiteen viser til at bevilgningen dekker utgifter til forvaltning, drift og vedlikehold av de statlige kongelige eiendommene som H.M. Kongen har disposisjonsrett til.

3.3.16.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024), jf. Prop. 1 S Tillegg 2 (2023–2024), og de respektive partienes generelle merknader.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2024, der man har foreslått å kutte posten med 20 pst. sammenlignet med regjeringens forslag.

3.3.16.2 Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,kan overføres

Komiteen viser til omtale i Prop. 1 S (2023–2024), jf. Prop. 1 S Tillegg 2 (2023–2024), og de respektive partiers generelle merknader. I 2024 vil innvendig restaurering av Gamlehaugen og restaurering og rehabilitering av tverrfløy sør og nord i Stallgården, samt istandsettelse av Stallgårdens omkringliggende arealer ved Det kongelige slott bli prioritert. I tillegg kommer forberedelser til arbeid med utskifting av tak på sørlig fløy på Slottet og utbedring av Slottsplassen.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2024, der man har foreslått å kutte posten med 20 pst. sammenlignet med regjeringens forslag.

3.3.17 Kap. 1533 (tidl. 533) Eiendommer utenfor husleieordningen

Komiteen viser til at kapitlet omfatter forvaltning av kulturhistoriske eiendommer utenfor den statlige husleieordningen. Samlet bygningsareal er om lag 32 000 kvm og inkluderer Håkonshallen og Rosenkrantztårnet på Bergenhus festning, Munkholmen, Austråttborgen, Grotten, Bjørgan prestegard, statens eiendommer etter Røros kobberverk, Villa Stenersen, Klemenskirken, Stavern fort på Citadelløya, Sjømennenes minnehall, fjell- og ødestuer, Bygdøy kongsgård og det nasjonale minnestedet etter 22. juli på Utøyakaia. Statsbygg skal utøve faglig godt vedlikehold av eiendommene i nært samarbeid med vernemyndighetene. Det er konstatert betydelig vedlikeholdsetterslep ved flere av eiendommene. Statsbygg utarbeider løpende tilstandsanalyser og har en plan for en bærekraftig kulturminnefaglig sikring av porteføljen i en 10-årsperiode (2020–2029). Det er fra 2019 satt av 35 mill. kroner årlig til ekstraordinært vedlikehold og oppgradering av bygningsmassen, jf. Prop. 1 S (2018–2019) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

3.3.17.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til at bevilgningen dekker utgifter til forvaltning, drift og vedlikehold av bygningsmassen. I 2022 ble det utført vedlikeholdstiltak ved blant annet Stavern fort på Citadelløya, Munkholmen kommandantbolig og Håkonshallen. Komiteen viser til at det er foreslått en bevilgning på 27,9 mill. kroner på denne posten.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at flere av de historiske bygningene har dyre oppvarmingskostnader som ikke blir gjort noe med siden Stortinget har stemt ned Fremskrittspartiets forslag om makspris på strøm. Derfor er det en stor ekstrabelastning for drifterne av bygningene som staten bør bidra mer til.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Rødt fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere å gi strømstøtte til kulturhistoriske eiendommer og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

3.3.17.2 Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,kan overføres

Komiteen viser til at bevilgningen dekker utgifter til restaureringsarbeid ved eiendommene. I 2022 utførte Statsbygg ekstraordinært vedlikehold og oppgradering av bygningsmassen, blant annet på Rosenkrantztårnet, staten sine eiendommer på Røros, rehabilitering av eiendommene på Bygdøy (Hengsenga og Villa Gjøa), Villa Stenersen, Munkholmen og Austråttborgen. Det nasjonale minnestedet etter 22. juli på Utøyakaia ble ferdigstilt i 2022. Komiteen viser til at det i 2024 foreslås en bevilgning på 35 mill. kroner til ekstraordinært vedlikehold og oppgradering av bygningsmassen. Bevilgningen skal blant annet gå til rehabilitering av bygningsmassen på Bygdøy kongsgård, Håkonshallen, ved Villa Stenersen og på Munkholmen.

3.3.18 Kap. 4533 (tidl. 3533) Eiendommer utenfor husleieordningen

3.3.18.1 Post 2 Diverse inntekter

Komiteen viser til at på denne posten føres i hovedsak inntekter fra parkering ved Bygdøy kongsgård.

3.3.19 Kap. 1540 (tidl. 540) Digitaliseringsdirektoratet

3.3.19.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024), jf. Prop. 1 S Tillegg 2 (2023–2024).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2024.

3.3.19.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter,kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024), jf. Prop. 1 S Tillegg 2 (2023–2024).

3.3.19.3 Post 22 Bruk av nasjonale fellesløsninger

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024), jf. Prop. 1 S Tillegg 2 (2023–2024).

3.3.19.4 Post 23 Utvikling og forvaltning av nasjonale fellesløsninger,kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024), jf. Prop. 1 S Tillegg 2 (2023–2024).

3.3.19.5 Post 25 Medfinansieringsordning for digitaliseringsprosjekter,kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024), jf. Prop. 1 S Tillegg 2 (2023–2024).

3.3.19.6 Post 26 Stimulab,kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024), jf. Prop. 1 S Tillegg 2 (2023–2024).

Komiteens medlemmer fra Høyre mener at det er viktig å prioritere arbeidet for en bærekraftig og innovativ offentlig sektor som tilpasser seg brukernes behov. Disse medlemmer viser videre til at Stimulab er en stimuleringsordning for innovasjon og tjenestedesign i offentlig sektor. Formålet er en bedre og mer effektiv offentlig sektor med mer relevante, treffsikre og samordnede tiltak for brukerne. Stimulab skal prioritere prosjekter som krever samarbeid mellom flere aktører og har problemstillinger som lett faller mellom flere stoler, på grunn av sektoransvar, manglende finansiering, samordningsutfordringer eller annet som for eksempel livshendelsene som er beskrevet i «Én digital offentlig sektor – digitaliseringsstrategi for offentlig sektor 2019–2025». Disse medlemmer viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2024, der det er foreslått å øke satsingen på post 21 med 10 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

3.3.19.7 Post 27 Tilsyn for universell utforming av ikt,kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024), jf. Prop. 1 S Tillegg 2 (2023–2024).

3.3.19.8 Post 29 Tjenesteeierfinansiert drift av Altinn,kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024), jf. Prop. 1 S Tillegg 2 (2023–2024).

3.3.19.9 Post 71 IT-tilskudd

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024), jf. Prop. 1 S Tillegg 2 (2023–2024).

3.3.20 Kap. 4540 (tidl. 3540) Digitaliseringsdirektoratet

3.3.20.1 Post 3 Diverse inntekter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024), jf. Prop. 1 S Tillegg 2 (2023–2024).

3.3.20.2 Post 5 Bruk av nasjonale fellesløsninger

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024), jf. Prop. 1 S Tillegg 2 (2023–2024).

3.3.20.3 Post 7 Tjenesteeierfinansiert drift av Altinn

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024), jf. Prop. 1 S Tillegg 2 (2023–2024).

3.3.21 Kap. 1550 (tidl. 545) Datatilsynet

Komiteen viser til at Datatilsynet både har tilsyns- og ombudsoppgaver, der tilsyn, saksbehandling og andre virkemidler brukes for å kontrollere at regelverket i blant annet personopplysningsloven, pasientjournalloven, helseregisterloven, helseforskningsloven, politiregisterloven og lov om Schengen informasjonssystem følges, og at mangler rettes opp.

Komiteen vil understreke at et sterkt vern om den enkeltes privatliv er avgjørende for frihet og demokrati. Frihet forutsetter vern mot utilbørlig registrering, overvåkning og inngripen i privatlivet. Komiteen viser til at både tillit og sikkerhet er verdier som skal ivaretas i arbeidet med personvern. Komiteen ønsker å påpeke at teknologi og digitalisering kan utfordre personvernet, men at det også kan gi nye muligheter til å sikre personvernet.

Komiteen viser for øvrig til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024), jf. Prop. 1 S Tillegg 2 (2023–2024).

3.3.21.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024) og respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

3.3.22 Kap. 1551 (tidl. 546) Personvernnemnda

Komiteen viser til at Personvernnemndas oppgave er å behandle klager over vedtak fattet av Datatilsynet. Oppgaven er en del av den nasjonale håndhevingen av personvernregelverket. Personvernnemnda har sju medlemmer som er oppnevnt for fire år.

3.3.22.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til omtale i Prop. 1 S (2023–2024), jf. Prop. 1 S Tillegg 2 (2023–2024), og de respektive partiers generelle merknader. Det foreslås i proposisjonen å bevilge 2,8 mill. kroner i 2024.

3.3.23 Kap. 1560 (tidl. 502) Tariffavtalte avsettinger

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024), jf. Prop. 1 S Tillegg 2 (2023–2024).

3.3.23.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter,kan overføres, kan nyttes under post 70

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024), jf. Prop. 1 S Tillegg 2 (2023–2024).

3.3.23.2 Post 70 Kompetanseutvikling mv.,kan overføres, kan nyttes under post 21

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024), jf. Prop. 1 S Tillegg 2 (2023–2024).

3.3.23.3 Post 71 Opplæring og utvikling av tillitsvalgte

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024), jf. Prop. 1 S Tillegg 2 (2023–2024).

3.3.23.4 Post 72 Pensjonskostnader tjenestemannsorganisasjonene

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024), jf. Prop. 1 S Tillegg 2 (2023–2024).

Statens forvaltningsbedrifter

3.3.24 Kap. 2445 Statsbygg

3.3.24.1 Post 24 Driftsresultat

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024), de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

3.3.24.2 Post 30 Prosjektering av bygg,kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024), de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2024. Disse medlemmer viser til at byggingen av nytt regjeringskvartal har vært et kostbart byggeprosjekt. Disse medlemmer er opptatt av en ryddig prosess rundt prosjekteringen av byggetrinn 2 for nytt regjeringskvartal der man får et godt sluttresultat med en forståelig og nøktern pengebruk.

3.3.24.3 Post 31 Igangsetting av ordinære byggeprosjekter, kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024), de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

3.3.24.4 Post 32 Prosjektering og igangsetting av brukerfinansierte byggeprosjekter, kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024), de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

3.3.24.5 Post 33 Videreføring av ordinære byggeprosjekter, kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024), de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

3.3.24.6 Post 34 Videreføring av brukerfinansierte byggeprosjekter, kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024), de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

3.3.24.7 Post 39 Byggelånsrenter, kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024), de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

3.3.24.8 Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024), de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

3.3.24.9 Post 49 Kjøp av eiendommer, kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024), de respektive partiers generelle merknader og har ingen øvrige merknader.

3.4 Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger/alternative statsbudsjetter under rammeområde 1

Tabell 1a. Sammenligning med regjeringens forslag på rammeområde 1. Bare poster med avvik er med. Avvikstall i parentes.Forslaget fra regjeringspartiene Arbeiderpartiet og Senterpartiet har subsidiær tilslutning fra Sosialistisk Venstreparti, og er derfor komiteens tilråding. Øvrige forslag uttrykker alternativbudsjettenes standpunkter.