Meld feil

4. Landbruks- og matdepartementet (rammeområde 11)

4.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster under rammeområde 11

Oversikten nedenfor viser budsjettforslaget fra regjeringen i Prop. 1 S (2023–2024) for rammeområde 11.

90-poster blir behandlet av finanskomiteen utenfor rammesystemet.

Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 11

Kap.	Post	Formål	Prop. 1 S (2023-2024) Gul bok
Utgifter
Landbruks- og matdepartementet
1100		Landbruks- og matdepartementet
	1	Driftsutgifter	179 724 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	15 988 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold – ordinære forvaltningsorganer, kan overføres, kan nyttes under post 50	2 928 000
	50	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold – forvaltningsorganer med særskilte fullmakter	302 000
1112		Veterinærinstituttet
	50	Kunnskapsutvikling, formidling og beredskap	113 008 000
1115		Mattilsynet
	1	Driftsutgifter	1 560 528 000
	22	Reguleringspremie til kommunale og fylkeskommunale pensjonskasser	13 986 000
	71	Tilskudd til erstatninger, overslagsbevilgning	4 193 000
1136		Norsk institutt for bioøkonomi
	50	Kunnskapsutvikling, formidling og beredskap	271 785 000
1138		Støtte til organisasjoner m.m.
	70	Støtte til organisasjoner	43 062 000
	71	Internasjonalt skogpolitisk samarbeid – organisasjoner og prosesser, kan overføres	1 415 000
	72	Stiftelsen Norsk senter for økologisk landbruk	9 715 000
	73	Nasjonalt senter for fjellandbruk	4 246 000
	74	Opplysningstiltak landbruket	1 000 000
1139		Genressurser, miljø- og ressursregistreringer
	21	Spesielle driftsutgifter – Svalbard globale frøhvelv	11 934 000
	50	Miljøregistreringer i skog	4 824 000
	70	Tilskudd til bevaring og bærekraftig bruk av husdyr-, plante- og skogtregenetiske ressurser, kan overføres	7 457 000
	71	Tilskudd til genressursforvaltning og miljøtiltak, kan overføres	9 140 000
1140		Høstbare viltressurser – forvaltning og tilskudd til viltformål (Viltfondet) m.m.
	1	Driftsutgifter	13 129 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	32 683 000
	71	Tilskudd til viltformål, kan overføres	39 778 000
1141		Høstbare viltressurser – jegerprøve, tilskudd til organisasjoner m.m.
	23	Jegerprøve m.m., kan overføres	4 071 000
	75	Organisasjoner – høstbare viltressurser	8 404 000
1142		Landbruksdirektoratet
	1	Driftsutgifter	272 544 000
	21	Spesielle driftsutgifter – Beredskapslagring av korn	63 409 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	12 976 000
	50	Arealressurskart	8 039 000
	60	Tilskudd til veterinærdekning	196 392 000
	70	Tilskudd til fjellstuer	862 000
	71	Tiltak for bærekraftig reindrift, kan overføres	5 286 000
	72	Erstatninger ved ekspropriasjon og leie av rett til reinbeite, overslagsbevilgning	600 000
	73	Tilskudd til erstatninger m.m. etter offentlige pålegg i plante- og husdyrproduksjon, overslagsbevilgning	55 610 000
	74	Kompensasjon til dyreeiere som blir pålagt beitenekt	1 000 000
	75	Stønad til jordbruks- og veksthusnæringen for ekstraordinære strømutgifter, overslagsbevilgning	102 300 000
	77	Tilskudd til kompensasjon ved avvikling av pelsdyrhold, kan overføres	250 000 000
	78	Tilskudd til omstilling ved avvikling av pelsdyrhold, kan overføres	34 000 000
1148		Naturskade – erstatninger
	71	Naturskade – erstatninger, overslagsbevilgning	140 400 000
1149		Verdiskapings- og utviklingstiltak i landbruket
	51	Tilskudd til Utviklingsfondet for skogbruket	3 571 000
	71	Tilskudd til verdiskapingstiltak i skogbruket, kan overføres	54 223 000
	73	Tilskudd til skog-, klima- og energitiltak, kan overføres	55 852 000
1150		Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m.
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	10 200 000
	50	Tilskudd til Landbrukets utviklingsfond	2 331 553 000
	70	Markedstiltak, kan overføres	341 140 000
	71	Tilskudd ved produksjonssvikt, overslagsbevilgning	102 400 000
	73	Pristilskudd, overslagsbevilgning	5 802 918 000
	74	Direkte tilskudd, kan overføres	16 139 630 000
	77	Utviklingstiltak, kan overføres	346 470 000
	78	Velferdsordninger, kan overføres	1 914 969 000
1151		Til gjennomføring av reindriftsavtalen
	51	Tilskudd til Reindriftens utviklingsfond	65 750 000
	72	Tilskudd til organisasjonsarbeid	8 100 000
	75	Kostnadssenkende og direkte tilskudd, kan overføres	121 850 000
	79	Velferdsordninger, kan overføres	4 300 000
1152		Bionova
	70	Tilskudd til bioøkonomi og klimatiltak i jordbruket	171 184 000
1161		Myndighetsoppgaver og sektorpolitiske oppgaver på statsgrunn
	70	Tilskudd til Statskog SFs myndighetsoppgaver og sektorpolitiske oppgaver	15 831 000
	75	Tilskudd til oppsyn i statsallmenninger	17 969 000
		Sum utgifter rammeområde 11	31 004 628 000
Inntekter
Inntekter under departementene
4100		Landbruks- og matdepartementet
	1	Refusjoner m.m.	141 000
4115		Mattilsynet
	1	Gebyr m.m.	205 253 000
	2	Driftsinntekter og refusjoner m.m.	6 476 000
	85	Gebyr og tvangsmulkt, m.m.	7 000 000
4136		Norsk institutt for bioøkonomi
	30	Husleie	20 935 000
4141		Høstbare viltressurser – jegerprøve, tilskudd til organisasjoner m.m.
	1	Jegerprøve, gebyr m.m.	4 071 000
4142		Landbruksdirektoratet
	1	Driftsinntekter, refusjoner m.m.	50 463 000
4150		Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m.
	85	Markedsordningen for korn	50 000
		Sum inntekter rammeområde 11	294 389 000
		Netto rammeområde 11	30 710 239 000

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet i 2024 kan:

overskride bevilgningen under	mot tilsvarende merinntekter under
kap. 1115 post 1	kap. 4115 post 2
kap. 1141 post 23	kap. 4141 post 1
kap. 1142 post 1	kap. 4142 post 1

Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse, skal også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen, og berører derfor også kap. 1633 post 1 for de statlige forvaltningsorganene som inngår i nettoordningen for merverdiavgift.

Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.

2. overskride bevilgningen under kap. 1100 Landbruks- og matdepartementet, post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold – ordinære forvaltningsorganer, med et beløp som tilsvarer merinntektene fra salg av eiendom, avgrenset oppad til 25 mill. kroner. Ubenyttede merinntekter fra salg av eiendom kan regnes med ved utregning av overførbart beløp under bevilgningen.

III

Forskuttering av utgifter til tvangsflytting av rein

Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet i 2024 kan overskride bevilgningen under kap. 1142 Landbruksdirektoratet, post 1 Driftsutgifter, med opp til 500 000 kroner i forbindelse med forskuttering av utgifter til tvangsflytting av rein.

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet i 2024 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

Kap.	Post	Betegnelse	Samlet ramme
1139		Genressurser, miljø- og ressursregistreringer
	70	Tilskudd til bevaring og bærekraftig bruk av husdyr-, plante- og skogtregenetiske ressurser	8,95 mill. kroner
1142		Landbruksdirektoratet
	77	Tilskudd til kompensasjon ved avvikling av pelsdyrhold	250,0 mill. kroner
	78	Tilskudd til omstilling ved avvikling av pelsdyrhold	10,0 mill. kroner
1148		Naturskade – erstatninger
	71	Naturskade – erstatninger	162,2 mill. kroner
1149		Verdiskapings- og utviklingstiltak i landbruket
	71	Tilskudd til verdiskapingstiltak i skogbruket	72,2 mill. kroner
1152		Bionova
	70	Tilskudd til bioøkonomi og klimatiltak i jordbruket	302,0 mill. kroner

Bestillingsfullmakter

Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet i 2024 kan gi Landbruksdirektoratet fullmakt til å forplikte staten for fremtidige budsjettår utover gitt bevilgning under kap. 1142 Landbruksdirektoratet, post 21 spesielle driftsutgifter – Beredskapslagring av korn, med samlet ramme for gamle og nye forpliktelser på inntil 10 mill. kroner.

Fullmakter eiendom

Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet i 2024 kan:

1. selge statseiendom for inntil 25,0 mill. kroner. Departementet kan trekke utgifter ved salget fra salgsinntektene før disse inntektsføres.
2. inngå festekontrakter på de eiendommene departementet forvalter.

VII

Fullmakt til postering mot mellomværende med statskassen

Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet i 2024 kan gi Landbruksdirektoratet fullmakt til regnskapsføring av a konto forskudd til slakteri og meieri, og til forskningsavgift, omsetningsavgift og overproduksjonsavgift, mot mellomværendet med statskassen.

4.2 Rammevedtak rammeområde 11

Ved Stortingets vedtak av 4. desember 2023 er netto utgiftsramme for rammeområde 11 fastsatt til 30 457 639 000 kroner.

4.3 Generelle merknader

4.3.1 Arbeiderpartiet og Senterpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at Norge gjennom FN-konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter har forpliktet seg til å produsere mat til egen befolkning.

Matsikkerheten har de siste årene blitt satt i et nytt lys. Disse medlemmer viser til at matsituasjonen i verden ble mer usikker da Russland invaderte Ukraina. Disse landene står for en viktig del av produksjonen og eksporten av korn i verden. Dette gir en direkte konsekvens på verdensmarkedet og påvirker i stor grad de aller fattigste landene. Derfor er det viktig at Norge som nasjon også legger til rette for en så stor matproduksjon som mulig.

Disse medlemmer viser til arbeidet som er i gang med å bygge beredskapslager for korn. Dette er svært viktig, det handler om å være forberedt på det utenkelige, slik at Norge i trengselstider har lagre å gå på. Dette er en ekstra trygghet å ha dersom det skulle oppstå store forstyrrelser i de internasjonale handelssystemene kombinert med svikt i den nasjonale produksjonen.

Disse medlemmer mener at regjeringen gjennom sine prioriteringer i Prop. 1 S (2023–2024) viser et ønske om å bidra til mer lønnsomhet i næringen. Disse medlemmer viser til at regjeringen gjennom Hurdalsplattformen setter et klart mål om å legge fram en forpliktende og tidfestet plan for å tette inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper i samfunnet. Disse medlemmer mener at Norge skal legge til rette for produksjon av mat på norske ressurser. Disse medlemmer viser til at landbruket er viktig for mange distriktskommuner, og at det er viktig å sikre landbruk over hele landet. Disse medlemmer viser til at en variert bruksstruktur som er tilpasset Norges naturresurser og geografi, gir de beste mulighetene til å produsere mat på en bærekraftig og klimavennlig måte med mål om en fortsatt god dyrevelferd.

Disse medlemmer viser til at Norge har gode forutsetninger for en god dyrehelse og god dyrevelferd. God dyrevelferd er et kvalitetsstempel, og er med på å plassere norsk matproduksjon i verdenstoppen på kvalitet. Disse medlemmer viser til at Mattilsynet har en viktig og sentral rolle, blant annet oppfølgingen av arbeidet med dyrevelferden og i forlengelsen av det til regjeringens forslag om å styrke Mattilsynets budsjett.

Disse medlemmer viser til at regjeringen fullførte jordbruksforhandlingene 2023 med Norges Bondelag og landet en enighet om en avtale på 4,15 mrd. kroner. Disse medlemmer viser til at avtalen legger til rette for en styrking av norsk matproduksjon, og inneholdt blant annet full kompensasjon for kostnadsvekst, samt kompensasjon for at forutsetningene ved fjorårets oppgjør ikke slo til som forventet. Sistnevnte er en viktig endring. Disse medlemmer vil også trekke fram at det i jordbruksoppgjøret ble enighet om å fortsette tettingen av inntektsgapet mellom matprodusenter og andre grupper.

Disse medlemmer mener det i årets jordbruksoppgjør var viktig å prioritere budsjettøkninger fremfor økte priser, både for konkurransekraften til norsk matproduksjon og for å dempe presset på forbrukerprisene på mat.

Disse medlemmer viser videre til Innst. 148 S (2021–2022) midlertidig støtte til jordbruks- og veksthusnæringen som følge av ekstraordinære strømutgifter. Disse medlemmer vil trekke fram at dette var et viktig grep for å sikre en mer stabil situasjon for produsenter, og viser til at støtteordningen foreslås videreført også for kommende budsjettår.

4.3.2 Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre vil understreke at jordbrukets viktigste oppgave er å produsere mat, og norsk jordbruk og matindustri skal produsere varer som norske forbrukere etterspør. Det betyr både nok mat og produksjon av trygg mat basert på god plante- og dyrehelse. Forbrukerne skal også tilbys et godt utvalg og bredt spekter av produkter i ulike priskategorier. Disse medlemmer mener at det av hensyn til beredskap, ressursutnytting, verdiskaping, sysselsetting og klima er viktig at norsk jordbruk produserer de fôr- og matvarene som det ligger til rette for å produsere i Norge, og i et omfang som kan dekke innenlands etterspørsel og eksport, samtidig er det bekymringsfullt at regjeringen ikke tar inn over seg at norsk landbruk i større grad må tilpasse seg endrede forbruksvaner og endrede markedsforhold i fremtiden, og i større grad bli en næring som leverer det forbrukerne etterspør i et stadig mer krevende internasjonalt marked. Dette er en forutsetning for bærekraftig og økt norsk matproduksjon og for at det fremdeles kan være et mangfoldig jordbruk over hele landet.

Disse medlemmer vil understreke at det er bred politisk enighet om viktigheten av å bevare norsk landbruk, ivareta forsyningssikkerhet og sikre bøndenes inntekter, men at det ikke er gitt at alle dagens markedsreguleringer er nødvendige for å ivareta disse målene. Samtidig er disse medlemmer bekymret for at er jordbrukspolitikken i for stor grad er preget av en sammensatt målstruktur og et komplekst virkemiddelsystem, noe som tydelig kom frem i Riksrevisjonens undersøkelse av måloppnåelse og styring i jordbruket, Dokument 3:12 (2009–2010). Undersøkelsen trekker bl.a. frem at det finnes motstridende mål innenfor jordbrukspolitikken, som gjør det særlig vanskelig å følge opp den nasjonale politikken regionalt. Herunder pekes det på motsetningen mellom målet om en effektiv og lønnsom drift og målene om et småskala og variert distriktsjordbruk, et sterkt jordvern og ivaretakelse av miljøhensyn. Konkretiseringen av de overordnede målene skjer gjennom utformingen av virkemidler under jordbruksavtalen. Ifølge Riksrevisjonen medfører forhandlingselementet mellom staten og landbrukets aktører knyttet til avtaleinstituttet en risiko for at de overordnede målene Stortinget har satt for jordbrukspolitikken, i for liten grad styrer utformingen av de konkrete virkemidlene.

Disse medlemmer viser også til at Norge har det høyeste nivået av landbruksstøtte av alle OECD-land, og 59 pst. av bøndenes inntekter kommer fra statlige støttetiltak. I tillegg kan de mange og til dels uoversiktlige ordningene i jordbrukspolitikken tilskrives forhandlingsinstituttet som har åpnet for å bringe inn nye og spesifikke tilskudd hvert år. Det er fortsatt nesten 100 forskjellige ordninger, som er delvis overlappende og med flere typer differensieringer. Dette gir dårlig oversikt over samlede effekter og en unødvendig krevende forvaltning. Systemet er et resultat av at man over tid har hatt høye ambisjoner om å detaljstyre næringsutøvere som ofte selv vet best hvor innsatsen bør settes inn for at målene for jordbrukspolitikken kan nås. Den vesentlige produksjonsøkningen vi har sett det siste tiåret, viser at økonomisk stimulans uten for mye detaljstyring er effektiv virkemiddelbruk. Disse medlemmer mener derfor at det vil være hensiktsmessig at de årlige jordbruksforhandlingene særlig vurderer forenklinger i den samlede virkemiddelporteføljen.

Videre vil disse medlemmer understreke at nettopp det institusjonelle rammeverket for konsensus ved årlige forhandlinger og landbruksavtaler mellom bondeorganisasjonene og staten på den ene siden gir stabilitet og gradvis tilpasning, samtidig som forhandlingene fokuserer nesten utelukkende på årlige inntekter, og dermed ikke i tilstrekkelig grad tar på alvor klimaendringer, innovasjon og konkurransekraft. Det mener disse medlemmer er bekymringsfullt. Samtidig vil disse medlemmer understreke at mye i norsk landbruk går bra. Det siste tiåret har det samlede produksjonsvolumet i jordbruket økt med 3 pst. Produksjonen av husdyrprodukter har økt med 2,7 pst., mens produksjonen av planteprodukter har økt med 3,7 pst. Produksjonsvolumet for planteprodukter avhenger dog i stor grad av værforhold og kan derfor variere mye mellom år. Produksjonen av grønnsaker har den siste tiårsperioden økt med over 30 pst., mens fruktproduksjonen har økt med 3 pst.

Disse medlemmer vil understreke at Norge står foran en krevende økonomisk omstilling, og at det bør i større grad stimuleres til vekst i privat og konkurranseutsatt næringsliv enn regjeringen legger opp til. Det må både legges til rette for at flere næringer i Norge styrker seg, og at det skapes nye verdier og flere arbeidsplasser. Norge har gode forutsetninger for å lykkes hvis de rette valgene tas, og vi ikke utsetter gjennomføring av nødvendige endringer. Disse medlemmer vil understreke at bønder er selvstendig næringsdrivende, og at det er viktig å gi den enkelte næringsutøver større frihet til å utnytte ressursene på gården mer effektivt. Innenfor det tradisjonelle, norske jordbruket er det behov for modernisering av driften med mer rasjonelle driftsenheter og mer effektiv produksjon. Ny teknologi gir bruk av alle størrelser bedre muligheter til å utnytte de ressursene som er på gården. Innenfor annen landbruksbasert næring er det også behov for å stimulere til mer entreprenørskap og økt lønnsomhet og sysselsetting. Disse medlemmer vil understreke at det å øke verdiskapingen i jordbruket innebærer å utnytte markedsmulighetene i verdikjeder for matvarer, øke konkurransen og konkurranseevnen for effektivitet i matvaresystemet og å redusere de høye kostnadene på innsatsfaktorene. Imidlertid er det slik at understøttede priser og regulerte markeder reduserer insentivene for verdiskaping.

Disse medlemmer viser til at et bærekraftig jordbruk er ett av de fire hovedmålene i norsk jordbrukspolitikk, hvor ivaretakelse av miljøhensyn i arealbruk og ressursutnyttelse er forutsetningen for produksjon av norske jordbruksprodukter. Parallelt stiller grønn konkurransekraft krav til både økt lønnsomhet og redusert miljøpåvirkning. En stor utfordring fremover er å legge til rette for at norsk matproduksjon kan øke samtidig som utslipp reduseres i tråd med norske mål og internasjonale forpliktelser på klimaområdet. Her mangler regjeringen både fokus og tiltak. Dagens politikk fører også til økt miljøbelastning og øker de totale klimagassutslippene. Selv om produktivitetsveksten i Norge har vært høyere enn OECD-gjennomsnittet, er den oppnådd via arbeidssparende teknologier som øker produksjonsintensiteten og bidrar til miljøbelastning.

Disse medlemmer er glade for at Norge har ambisiøse miljømål, som inkluderer en reduksjon i klimagassutslipp i henhold til Parisavtalen og strenge miljøregler. Det er dog uheldig at disse ambisjonene ikke gjenspeiles i landbrukspolitikken, som for eksempel ikke vurderer verken å pålegge karbonskatt for utslipp fra jord og buskap, ei heller vurderer å redusere momsen på frukt og grønt, eller utsetter landbruket for annen klimapolitikk, til tross for at disse er opphavet til en stor andel av de nasjonale utslippene. Regjeringen fremstår som handlingslammet på klimapolitikken på landbruksfeltet. Disse medlemmer vil derfor understreke at klimaendringene påvirker matproduksjonen på ulike måter fra sted til sted. Ifølge FNs klimapanel forventes den globale matproduksjonen å bli redusert med rundt 1 prosent hvert tiår fra 2030-tallet på grunn av menneskeskapte klimaendringer. Til sammenligning trengs det rundt 14 pst. økning i matproduksjon per tiår for å holde tritt med økende etterspørsel. Mellom 22 og 37 pst. av de globale klimagassutslippene kommer fra matsystemet. Husdyr og risproduksjon pekes på som de største kildene til klimagassutslipp fra det globale jordbruket. Rundt 25–30 pst. av all mat produsert til mennesker på globalt nivå, blir ikke spist. I snitt spiser vi en tredel mer kalorier hver enn i 1961. Det påvirker også selvforsyningsgraden.

Disse medlemmer mener at det er betydelig potensial for ytterligere utslippskutt i landbrukssektoren. Endret sammensetning av matforbruket, økt karbonlagring i jord og å redusere utslippene innenfor samme produksjonsvolum er noen av grepene som kan tas. Her kan nevnes tiltak som stans i nydyrking av myr, økt bruk av fangvekster og karbonbinding i biokull, som alle reduserer utslipp ved at karbon bundet gjennom fotosyntesen i større grad lagres i jorda, og at en mindre andel frigjøres i form av CO₂. Når det gjelder grep innenfor produksjonen, kan nevnes husdyrgjødsel til biogass, gjødseltiltak, bedring av fôr, dyrehelse, fruktbarhet og avl, drenering og økt beiteandel. Alle disse tiltakene gir reduserte utslipp per produsert enhet gjennom forbedring av produksjonen eller bedre ressursutnyttelse.

Disse medlemmer mener det må vurderes å benytte målrettet støtte som ikke er knyttet til produksjon for å gi inntektsstøtte og utfyllende insentiver for å opprettholde jord i landbruket, og forbedre miljøresultatene. Samtidig bør netto klimagassutslipp fra landbruket reduseres ved å vurdere å restrukturere støtten og behandle sektoren på samme måte som andre sektorer i økonomien, for eksempel gjennom å innføre en CO₂-avgift for utslipp.

Disse medlemmer er bekymret for at regjeringen ikke tar inn over seg at markedet endres, og derfor sitter fast i en umoderne og lite oppdatert tilnærming til forbrukernes vaner. I Norge spiser innbyggerne i dag mer frukt og grønt enn tidligere, og bruken av sukker og rødt kjøtt går ned per person, særlig i løpet av 2023. Etterspørselen synker etter produkter Norge selv produserer, som melk og poteter, men øker på varer som må importeres, som ris, mais, soya, mango og avokado. Dette er norske så vel som internasjonale trender. Agrikultur og bevissthet omkring maten vi spiser, samt økt forståelse av ernæring og mangel på ressurser internasjonalt, medfører store skift i både norsk og internasjonalt landbruk.

4.3.3 Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til partiets alternative statsbudsjett. Disse medlemmer mener at landbrukspolitikken skal utformes slik at bonden selv skal kunne utvikle sin virksomhet. Disse medlemmer mener at dette skal gjøres ved å erstatte politiske reguleringer og begrensninger med næringsfrihet, noe som vil gi et mer konkurransedyktig landbruk. Disse medlemmer peker på at landbruket i dag er helt avhengig av store statlige overføringer, som øker fra år til år.

Disse medlemmer har tillit til at norsk landbruk vil være i stand til å produsere så mye og god mat at behovet for overføringer vil reduseres. Disse medlemmer mener at gårdsbruk kan drive større og mer effektivt og bedre tilpasset inntektsmuligheter fra markedet. Disse medlemmer markerer sitt prinsipielle syn på landbruket gjennom å redusere subsidiene fra staten til landbruket i 2024 i partiets alternative statsbudsjett.

Disse medlemmer mener den markante prisveksten på matvarer de siste årene er alvorlig, og at det kreves politiske grep for å redusere matvareprisene. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, der merverdiavgiften på matvarer halveres. Disse medlemmer mener importvernet i landbrukssektoren bidrar til å svekke konkurransen i landbrukssektoren, og gir dagligvarebransjen en svakere forhandlingsposisjon når de forhandler innkjøpspriser og betingelser med leverandører, gjennom færre utsidealternativer.

Disse medlemmer viser til at Konkurransetilsynet har uttalt at importvernet svekker konkurransen på leverandørleddet, og at det reduserer muligheten utenlandske kjeder har til å ta i bruk egne merkevarer ved etablering i Norge. Disse medlemmer viser til at prisveksten på matvarer har vært spesielt merkbar for kjøtt, melk, ost og egg, der prisene knyttes til forhandlinger mellom butikkjeder og leverandører, samt effekter fra jordbruksoppgjøret.

4.3.4 Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti understreker at jordbruk og skognæring er to av hjørnesteinene i samfunnet vårt. Derfor trengs langt mer innsats på disse primærnæringene for å sikre sysselsetting og bærekraft over tid. Da må blant annet all matjord i hele landet holdes i hevd og dyrkes. I en usikker klima- og verdenssituasjon er det viktig at Norge jobber for selvberging, både i mat- og fôrproduksjon. Dette medlem mener man må vekk fra den rådende tanken om at verdensmarkedet kan levere i tide for alle varer, spesielt når det kommer til matvarer. Derfor trengs et landbruk spredt over hele landet, der maten produseres basert på norske arealressurser. Det er god miljø-, solidaritets-, jordbruks- og beredskapspolitikk.

Den pågående krigen i Ukraina og ekstremvær flere steder i løpet av året har gjort leveringskjedene for matvarer usikre. Matvareprisene har økt langt mer enn hva det generelle inflasjonsnivået skulle tilsi i flere land, også her i Norge. Dette medlem viser til at de komplekse krysskrisene man nå møter i verdenssamfunnet, blottlegger ikke kun flaskehalsene i de globale matvarekjedene, men også maktkonsentrasjonene som finnes fra globale til nasjonale leverandører. For å løse verdensproblemene er kunnskap og alternativer til dagens landbruksdrift viktig å løfte. Dette medlem viser derfor til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det ble foreslått å øke bevilgningen til ordningen over Landbruks- og matdepartementet til organisasjoner som jobber med formidling om jordbruk, matsikkerhet og matsystemet.

Dette medlem mener inntekt er det viktigste virkemiddelet for å sikre flere av målene for jordbruket, som rekruttering, investeringer og økt norsk matproduksjon på norske arealressurser. Derfor må inntektsgapet mellom den norske bonden og andre aktører i samfunnet tettes. Strømkrisen har rammet bønder hardt, samt matsikkerheten, hvor avlinger av blant annet gulrøtter har gått tapt. Dette medlem viser til en bred enighet på Stortinget om en opptrappingsplan for å tette inntektsgapet, samt øke matsikkerhet og selvforsyning. Dette medlem påpeker at planene fortsatt ikke er levert, noe som ikke gir bøndene den forutsigbarheten de trenger i møte med økte kostnader på strøm og innsatsfaktorer. Dette arbeidet haster å få på plass.

Dette medlem er kritisk til de siste tiårs politikk for et mer sentralisert landbruk som legger til rette for de største brukene. Denne politikken svekker muligheten til å ta jorda i hele landet i bruk. Investeringsstøtte har som oftest vært knyttet opp mot effektiviseringskrav. Dette medlem mener investeringsstøtte må gis på grunnlag av lokale, geografiske forhold, økologi og til små og mellomstore bruk.

Dette medlem vil ha et jordbruk som tar jorda i bruk og holder landet i hevd. Det skjer kun ved rekruttering til jordbruket, over hele landet. Det har lenge vært en negativ trend i norsk jordbruk, hvor små bruk går ut av drift og unge ikke slipper til. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det ble foreslått en satsing for jordbruket i Nord-Norge for å bidra til et spredt landbruk og øke selvforsyningen.

Dette medlem ønsker et jordbruk med best mulig dyrevelferd. Dette medlem viser til Riksrevisjonens årlige revisjon for 2018, som slo fast at dyrelidelser får pågå for lenge på grunn av for dårlig oppfølging fra Mattilsynet. I den senere tid har det vist seg at Mattilsynets evne til å drive tilsyn har blitt vesentlig svekket på grunn av budsjettinnsparelser. Dette er alvorlig og må ryddes opp i. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis statsbudsjett, hvor Mattilsynet ble foreslått løftet på dette området.

Dette medlem mener Norge skal produsere bærekraftig og miljøvennlig mat, og at andelen økologisk mat produsert og konsumert i Norge må øke. Det bør føres en politikk for redusert kjøttforbruk, med særlig vekt på å redusere forbruket av kjøtt basert på importerte fôrråvarer. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis eget klimabudsjett og understreker at det er viktig å sørge for at maten produsert i Norge faktisk blir konsumert gjennom arbeid med å redusere matsvinn, og at underutnytta ressurser tas i bruk.

Dette medlem viser til at skognæringen er en viktig del av framtidas industri i Norge. Gjennom kunnskap og teknologi kan man bruke hele treet til å skape høyverdige industriprodukter. Økt verdiskaping basert på skogbruk må balanseres mot hensynet til vern av sårbar natur. Den viktigste grunnen til tap av artsmangfold er nedbygging av uberørt natur. Virkemiddelapparatet kan derfor ikke oppfordre til at den siste resten av uberørt natur bygges ned. Dette medlem er også skeptisk til at en stor del av dagens subsidier til skognæringen i stor grad handler om å legge til rette for råvareeksport gjennom utbygging av skogsvei og kai. Biomassen må heller videreforedles i en biobasert industri i Norge. En slik tilnærming tar best vare på naturen, kutter utslipp og bidrar til mer verdiskaping i Norge. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett og de foreslåtte kuttene for å ta vare på skog og uberørt natur i møte med næringsvirksomhet.

4.3.5 Rødt

Komiteens medlem fra Rødt vil påpeke at myndighetenes viktigste jobb er å sikre befolkningens tilgang på sikker, sunn og trygg mat. Urolige tider tydeliggjør hvor viktig matberedskap og selvforsyning er. Dette medlem viser til at Riksrevisjonen i sitt Dokument 3:4 i oktober 2023 kom med kritikk av norsk matberedskap, og at Riksrevisjonen peker på usikkerhet ved hvorvidt tilskuddssystemet for landbruk er innrettet på en måte som nødvendigvis styrker norsk sjølforsyning og matvareberedskap. Dette medlem vil videre vise til at det gjennom flere år har vært tverrpolitisk enighet i Stortinget om å øke sjølforsyningsgraden.

Dette medlem mener at den forrige regjeringens jordbrukspolitikk premierte kapitalintensive investeringer og volumproduksjon, noe som har ført til et landbruk preget av høy gjeldsgrad, høyt forbruk av importert fôrråvare og lav kjøpekraft for flertallet av norske bønder. Et retningsskifte til et jordbruk som i større grad er basert på bruk av jord og egne ressurser vil styrke sjølforsyningsgraden, og den enkelte bondes økonomi. Dette medlem er glad for at den sittende regjeringen viser vilje til å satse på jordbruket, men mener likevel det mangler en klar vilje til å gjøre de strukturelle grepene som vil sikre at pengene som settes av til jordbrukspolitikk, faktisk oppfyller det som må være jordbrukspolitikkens grunnleggende mål, nemlig mer bruk av jord i Norge.

Dette medlem viser til at grasproduksjonen må økes om vi skal nå sjølforsyningsmålene. Dette medlem mener at de stadig økende summene som brukes til prisnedskriving av korn til kraftfôr, bidrar til det motsatte. Størrelsen på tilskuddet har økt drastisk de siste årene, og i 2024 skal det brukes over 2 mrd. kroner på prisnedskriving av korn.

Dette medlem viser til Rødts alternative statsbudsjett, hvor det ble foreslått å redusere prisnedskrivingsordninga for korn med 900 mill. kroner. Denne summen ønsker Rødt i sitt alternative statsbudsjett å omprioritere til tiltak for støtte til utmarksbeite, til beitetilskudd og produksjon av grovfôr, samt til distriktstilskudd for melkeproduksjon. Videre vil dette medlem vise til at det i Rødts alternative statsbudsjett ble foreslått innført en tollavgift på import av soyamel, som i sin helhet skal utbetales i tilskudd til utmarksbeite.

Videre har Rødt i sitt alternative statsbudsjett foreslått en rekke tiltak for å få mer matjord i bruk. Dette medlem viser til at prosentandelen jord som er ute av drift, er størst i de tre nordligste fylkene. Derfor foreslår Rødt i sitt alternative statsbudsjett en ordning for istandsetting av matjord i Nord-Norge på 50. mill. kroner. Dette medlem viser videre til at det i Rødts alternative statsbudsjett ble foreslått en dobling av satsen for drenering per dekar, for å forbedre jordhelse, matproduksjon og opptak av klimagasser over hele landet. Drenering av matjord er også et klimatilpassingstiltak i en periode hvor norsk landbruk både trues av tørke og ekstrem nedbør, slik som vi så med ekstremværet «Hans» i august 2023.

Videre vil dette medlem vise til at veterinærtjenestene i Norge de siste årene har vært underfinansiert, noe som fører til dårligere dyrevelferd og psykisk belastning for veterinærene i deres arbeidshverdag. Dette medlem viser til partiets alternative statsbudsjett, hvor veterinærdekninga ble foreslått styrket med 20 mill. kroner, samt at det ble satt av 35 mill. kroner for beredskapsstøtte og veterinærstillinger i Mattilsynet. Dette medlem mener at styrking av veterinærtjenestene er viktig for dyra, for distriktene og for veterinærene selv. Videre vil dette medlem vise til Rødts alternative statsbudsjett, der det ble satt av penger til å etablere et senter for alternativer til dyreforsøk, samt styrke NORECOPAs arbeid med alternativer til dyreforsøk.

Dette medlem viser til at det er et stort potensial for både å kutte klimagassutslipp og utvikle teknologi og næringsmuligheter innenfor biogassproduksjon i landbruket. Dette medlem vil derfor vise til Rødts alternative statsbudsjett, hvor det ble satt av 50 mill. kroner til et program for å støtte biogassprosjekter i landbruket gjennom Bionova, samt 50 mill. kroner for å støtte prosjekter som gjelder karbonopptak i landbruket.

Dette medlem viser til at regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti ved sin enighet om jordbruksoppgjøret for 2023 ble enige om at det skulle legges frem en plan for å nå 50 pst. sjølforsyning korrigert for importert kraftfôr innen fremleggingen av statsbudsjettet, samt at det skulle skje et skifte fra kronetoll til prosenttoll på vesentlige tollinjer. Dette medlem registrerer at ingen av disse løftene er oppfylt på noen meningsfull måte i regjeringens foreslåtte statsbudsjett. Dette medlem forventer at regjeringen snarest utnytter handlingsrommet til å styrke tollvernet på en måte som vil være til gagn for norsk sjølforsyning.

4.3.6 Venstre

Medlemen i komiteen frå Venstre meiner målet for norsk landbrukspolitikk må vere å sørge for produksjon av sunn, rein og berekraftig mat som bidreg til næringsutvikling og vekst i heile landet og til å bygge opp under andre politiske mål om kutt i klimautslepp, vern av natur og kulturlandskap, betre dyrevelferd og betre folkehelse.

Denne medlemen meiner noverande landbrukspolitikk ikkje er godt nok kopla opp mot andre politikkområde, mot det som skjer i verda rundt oss, og mot ny kunnskap og forsking om klima, helse, mat og matsystem. Denne medlemen vil for det første peike på EU sin nye landbruksstrategi «Farm to fork», som opnar for ein heilt ny diskusjon om samanhengen mellom matpolitikk og politikk for klima, natur og helse. Denne medlemen vil for det andre peike på at FN i 2021 inviterte alle verdas land til det fyrste globale toppmøtet om berekraftige matsystem, med ein dagsorden som er relevant i alle land, også i Noreg. Dei fem handlingsspora i denne FN-agendaen er som følgjer:

Sikre tilgang til sunn, næringsrik mat for alle
Skifte til eit berekraftig forbruk av mat, inkludert redusert tap og svinn langs heile verdikjeda
Overgang til «naturpositiv» produksjon av mat
Sikre anstendige inntekter og levekår for dei som produserer og arbeider med mat
Styrke matproduksjonen si motstandskraft mot sårbarheit, sjokk og kriser (klimaendringar, pandemiar, krig og konflikt osv.)

Denne medlemen konstaterer at i etterkant av FN sitt toppmøte om mat i 2021 har 120 land starta arbeidet med å utforme ein heilskapleg politikk for å få på plass berekraftige matsystem i 2030. Noreg er ikkje blant desse 120 landa, og Stortinget med regjeringspartia i spissen røysta i samband med handsaminga av landbruksoppgjeret 2022 ned framlegg om at også Noreg skulle starte eit slikt arbeid.

Denne medlemen meiner tida er overmoden for at Noreg følgjer opp politiske initiativ på FN- og EU-nivå om å utvikle ein meir heilskapleg landbrukspolitikk og gå kritisk gjennom styringsstrukturane og verkemiddelbruken i dagens «smale» landbrukspolitikk. Noreg treng ein breiare matpolitikk, ikkje ein smal landbruksdebatt som berre er avgrensa til å handle om bonden si inntektsutvikling påfølgjande år. Det vil på sikt gjere landbruket betre, både for bønder, forbrukarar, klima og natur. Det er i første omgang behov for eit oppdatert kunnskapsgrunnlag om korleis ein nasjonal, tverrsektoriell og vitskapsforankra matpolitikk kan sjå ut i Noreg.

Denne medlemen syner til at landbruket som einaste sektor ikkje er omfatta av andre klimaverkemiddel enn ei frivillig avtale mellom staten og landbruksorganisasjonane, ei avtale som det ikkje er semje mellom organisasjonane om oppfølginga av. Denne medlem merkar seg også at regjeringa allereie har avlyst dei tiltaka innanfor mat- og landbrukspolitikken som Miljødirektoratet har tilrådd i sin rapport lagt fram i juni 2023 om klimakutt i Noreg fram mot 2030. Det er alvorleg.

Denne medlem meiner det er nødvendig med nye kraftfulle verkemiddel for kutte klimagassutslepp og auke opptaket av karbon i jordbruket – både av omsyn til klimaet og for å gjere norsk landbruk betre rusta for framtida.

Denne medlemen vil særskilt peike på at det er nødvendig å gjere frukt og grønt meir attraktivt og skape rom for auka produksjon av norsk frukt og grønt, og at Venstre i samband med dette har foreslått redusert moms på frukt og grønt i Venstres alternative statsbudsjett.

Denne medlemen syner til at landbruket har stor påverknad på miljø, klima og biomangfald og bør drivast på ein måte som i størst mulig grad skånar naturlege økosystem. Vi treng tiltak som reduserer matsvinn, styrker dyre- og plantehelsa og hindrar nedbygging av matjord. Betre tilgang til berekraftige proteinkjelder til mat og fôr er nødvendig for grøn produksjon og grønt forbruk.

Landbruksoverføringane og marknadssystemet bør riggast på ein måte som tilgodeser bønder som legg om til meir miljøvenlege driftsformer. Denne medlemen meiner Noreg, i likskap med EU i den nye matstrategien, skal stille tydelege krav om at alle i verdikjeda må ta ansvar og bidra til ei nødvendig omstilling av landbruket, der ein del av omstillinga også må vere at bonden sit att med meir av verdiane for arbeidet han legg ned. Alle aktørar i landbruket, frå produksjon til tallerken, må bidra til at bonden blir økonomisk i stand til å ta i bruk ny teknologi og nye dyrkingsmetodar, som t.d. meir økologisk landbruk og praksis og teknologi som bind CO₂ og bevarer og gjenopprettar jordsmonn og naturmangfald. Denne medlemmen meiner norsk landbrukspolitikk ikkje kan avskriva å gjera endringar i produksjon for å tilpassa seg andre politiske mål, som eit sunnare kosthald, reduserte klimagassutslepp og auka verdiskaping i jordbruket.

Denne medlemen er overraska og skuffa over regjeringa si jamt over passive og negative haldning til arbeidet med å styrke dyrevelferda. Denne medlemen merkar seg at ingen initiativ Stortinget så langt har tatt for å styrke dyrevelferda på utvalde område, til dømes for gris, er følgde opp, at Mattilsynet får trongare budsjettrammer i 2024 enn det Venstre meiner er rett og forsvarleg, at det er avsett for lite ressursar til utdanning av fleire veterinærar. at regjeringa ikkje vil følgje opp stortingsfleirtalet sitt vedtak om å be regjeringa legge fram ei heilskapleg stortingsmelding om dyrevelferd i løpet av 2023, og at regjeringa er sparsam med dei økonomiske tilskota til organisasjonar som arbeider med dyrevern. Denne medlemen aksepterer ikkje at regjeringa på denne måten trenerer og svekker arbeidet med ei betre dyrevelferd, og syner til eigne merknader om dette på dei budsjettpostane der Venstre satsar meir på dyrevelferd enn regjeringa.

4.3.7 Miljøpartiet De Grønne

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til partiets alternative statsbudsjett. Dette medlem mener hovedmålet med norsk jordbrukspolitikk bør være å produsere mest mulig og best mulig mat av de ressursene man har i Norge. Dette må skje på en måte som bygger opp jordsmonnet, slipper ut minst mulig klimagasser, binder mest mulig karbon og øker naturmangfoldet. Miljøpartiet De Grønne vil være det ledende partiet i utformingen av en slik offensiv jordbrukspolitikk, der bærekraftig ressursbruk og god dyrevelferd er hovedmålet, ikke billigst mulig mat.

Dette medlem vil trekke fram noen av Miljøpartiet De Grønnes hovedprioriteringer under rammeområde 11:

Prioritere små og mellomstore bruk, ekstensiv drift og bærekraft tydeligere blant annet gjennom økt beitetilskudd, areal- og kulturlandskapstilskudd og økt støtte til regionale miljøprogram innenfor rammen av jordbruksavtalen.
Opprette et biogassprogram under Bionova.
Styrke Mattilsynets kapasitet til å føre tilsyn med husdyrhold og havbruk.
Etablere et 3R-senter for alternativer til dyreforsøk.
Styrke veterinærdekningen.
Øke støtten til Matsentralen.

Dette medlem viser for øvrig til partiets alternative statsbudsjett, der det redegjøres for helheten i Miljøpartiet De Grønnes landbrukspolitikk.

4.3.8 Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 11

I tabellen nedenfor er de ulike fraksjonenes primærforslag under rammeområde 11 presentert.

Tabellen viser regjeringens budsjettforslag i Prop. 1 S (2023–2024), Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstrepartis forslag (budsjettforlik) på rammeområde 11 og de alternative statsbudsjettene til Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne slik de framkommer i finansinnstillingen. Bare kapitler/poster med avvikende forslag til bevilgning er tatt med. Avvik i forhold til regjeringens forslag i parentes.

Kap.	Post	Formål	Prop. 1 S med Tillegg 1 og 2	A, Sp og SV	H	FrP	SV	R	V	MDG
Utgifter (i tusen kroner)
1112		Veterinærinstituttet
	50	Kunnskapsutvikling, formidling og beredskap	113 008	113 008(0)	113 008(0)	113 008(0)	113 008(0)	124 008(+11 000)	120 508(+7 500)	133 008(+20 000)
1115		Mattilsynet
	1	Driftsutgifter	1 560 528	1 570 528(+10 000)	1 560 528(0)	1 590 528(+30 000)	1 570 528(+10 000)	1 595 528(+35 000)	1 570 528(+10 000)	1 650 528(+90 000)
1136		Norsk institutt for bioøkonomi
	50	Kunnskapsutvikling, formidling og beredskap	271 785	271 785(0)	271 785(0)	271 785(0)	271 785(0)	272 785(+1 000)	271 785(0)	271 785(0)
1138		Støtte til organisasjoner m.m.
	70	Støtte til organisasjoner	43 062	53 462(+10 400)	43 062(0)	39 355(-3 707)	54 162(+11 100)	53 262(+10 200)	75 562(+32 500)	54 312(+11 250)
	72	Stiftelsen Norsk senter for økologisk landbruk	9 715	9 715(0)	9 715(0)	4 715(-5 000)	9 715(0)	9 715(0)	9 715(0)	9 715(0)
	73	Nasjonalt senter for fjellandbruk	4 246	4 246(0)	0(-4 246)	46(-4 200)	4 246(0)	4 246(0)	4 246(0)	4 246(0)
1140		Høstbare viltressurser - forvaltning og tilskudd til viltformål(Viltfondet) m.m.
	1	Driftsutgifter	13 129	13 129(0)	13 129(0)	13 129(0)	13 129(0)	13 129(0)	13 129(0)	0(-13 129)
	21	Spesielle driftsutgifter	32 683	32 683(0)	32 683(0)	32 683(0)	32 683(0)	32 683(0)	32 683(0)	0(-32 683)
	71	Tilskudd til viltformål	39 778	39 778(0)	39 778(0)	39 778(0)	39 778(0)	39 778(0)	39 778(0)	3 000(-36 778)
1141		Høstbare viltressurser - jegerprøve, tilskudd til organisasjoner m.m.
	23	Jegerprøve m.m.	4 071	4 071(0)	4 071(0)	4 071(0)	4 071(0)	4 071(0)	4 071(0)	0(-4 071)
	75	Organisasjoner - høstbare viltressurser	8 404	8 404(0)	8 404(0)	8 404(0)	8 404(0)	8 404(0)	8 404(0)	-472(-8 876)
1142		Landbruksdirektoratet
	1	Driftsutgifter	272 544	272 544(0)	272 544(0)	272 544(0)	268 544(-4 000)	277 544(+5 000)	272 544(0)	272 544(0)
	21	Spesielle driftsutgifter - Beredskapslagring av korn	63 409	63 409(0)	63 409(0)	0(-63 409)	63 409(0)	63 409(0)	63 409(0)	63 409(0)
	60	Tilskudd til veterinærdekning	196 392	196 392(0)	196 392(0)	272 392(+76 000)	196 392(0)	216 392(+20 000)	196 392(0)	246 392(+50 000)
	73	Tilskudd til erstatninger m.m. etter offentlige pålegg i plante- og husdyrproduksjon	55 610	55 610(0)	55 610(0)	55 610(0)	55 610(0)	35 410(-20 200)	55 610(0)	55 610(0)
	76	Sjølforsyningstilskudd for bruk av norsk korn	0	0(0)	0(0)	0(0)	0(0)	100 000(+100 000)	0(0)	0(0)
	79	Satsing på distriktslandbruket i Nord-Norge	0	0(0)	0(0)	0(0)	50 000(+50 000)	0(0)	0(0)	0(0)
1149		Verdiskapings- og utviklingstiltak i landbruket
	51	Tilskudd til Utviklingsfondet for skogbruket	3 571	3 571(0)	3 571(0)	4 571(+1 000)	3 571(0)	3 571(0)	3 571(0)	3 571(0)
	71	Tilskudd til verdiskapingstiltak i skogbruket	54 223	54 223(0)	54 223(0)	59 223(+5 000)	24 223(-30 000)	54 223(0)	24 223(-30 000)	39 223(-15 000)
	73	Tilskudd til skog-, klima- og energitiltak	55 852	55 852(0)	55 852(0)	55 852(0)	15 852(-40 000)	55 852(0)	15 852(-40 000)	19 852(-36 000)
1150		Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m.
	50	Tilskudd til Landbrukets utviklingsfond	2 331 553	2 331 553(0)	2 331 553(0)	2 331 553(0)	2 281 553(-50 000)	2 340 553(+9 000)	2 281 553(-50 000)	2 307 553(-24 000)
	73	Pristilskudd	5 802 918	5 529 918(-273 000)	5 579 918(-223 000)	5 802 918(0)	5 802 918(0)	5 802 918(0)	5 802 918(0)	5 802 918(0)
	74	Direkte tilskudd	16 139 630	16 139 630(0)	14 889 630(-1 250 000)	14 139 630(-2 000 000)	16 139 630(0)	16 139 630(0)	16 154 630(+15 000)	16 139 630(0)
	78	Velferdsordninger	1 914 969	1 914 969(0)	1 914 969(0)	1 914 969(0)	1 914 969(0)	1 934 969(+20 000)	1 914 969(0)	1 914 969(0)
1151		Til gjennomføring av reindriftsavtalen
	51	Tilskudd til Reindriftens utviklingsfond	65 750	65 750(0)	65 750(0)	65 750(0)	65 750(0)	74 750(+9 000)	65 750(0)	65 750(0)
	75	Kostnadssenkende og direkte tilskudd	121 850	121 850(0)	121 850(0)	71 850(-50 000)	121 850(0)	121 850(0)	121 850(0)	121 850(0)
1152		Bionova
	70	Tilskudd til bioøkonomi og klimatiltak i jordbruket	171 184	171 184(0)	0(-171 184)	0(-171 184)	171 184(0)	271 184(+100 000)	171 184(0)	471 184(+300 000)
	71	Bionova, biomarin satsing	0	0(0)	0(0)	0(0)	50 000(+50 000)	0(0)	0(0)	0(0)
1161		Myndighetsoppgaver og sektorpolitiske oppgaver på statsgrunn
	70	Tilskudd til Statskog SFs myndighetsoppgaver og sektorpolitiske oppgaver	15 831	15 831(0)	15 831(0)	15 040(-791)	15 831(0)	15 831(0)	15 831(0)	15 831(0)
	75	Tilskudd til oppsyn i statsallmenninger	17 969	17 969(0)	17 969(0)	17 070(-899)	17 969(0)	17 969(0)	17 969(0)	17 969(0)
		Sum utgifter	31 004 628	30 752 028(-252 600)	29 356 198(-1 648 430)	28 817 438(-2 187 190)	31 001 728(-2 900)	31 304 628(+300 000)	30 949 628(-55 000)	31 305 341(+300 713)
Inntekter (i tusen kroner)
4115		Mattilsynet
	1	Gebyr m.m.	205 253	205 253(0)	209 053(+3 800)	205 253(0)	205 253(0)	205 253(0)	205 253(0)	205 253(0)
4141		Høstbare viltressurser - jegerprøve, tilskudd til organisasjoner m.m.
	1	Jegerprøve, gebyr m.m.	4 071	4 071(0)	4 071(0)	4 071(0)	4 071(0)	4 071(0)	4 071(0)	0(-4 071)
		Sum inntekter	294 389	294 389(0)	298 189(+3 800)	294 389(0)	294 389(0)	294 389(0)	294 389(0)	290 318(-4 071)
		Sum netto	30 710 239	30 457 639(-252 600)	29 058 009(-1 652 230)	28 523 049(-2 187 190)	30 707 339(-2 900)	31 010 239(+300 000)	30 655 239(-55 000)	31 015 023(+304 784)

4.4 Komiteens merknader til de enkelte poster under rammeområde 11

Komiteen viser til behandlingen av Innst. 2 S (2023–2024) 4. desember 2023. Det vises videre til partienes merknader i denne innstillingen.

4.4.1 Kap. 1100 Landbruks- og matdepartementet

Komiteen viser til at departementet skal legge til rette for at målene i landbruks- og matpolitikken blir nådd. Staten inngikk 16. mai 2023 jordbruksavtale med jordbruket. Komiteen merker seg at avtalen omfatter vesentlige tiltak både i 2023 og 2024.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteen viser til at midlene skal gå til departementets driftsutgifter, herunder lønnsrelaterte utgifter, husleie og andre driftsutgifter.

Komiteen viser til forslag om bevilgning på posten som følger av pkt. 4.3.8. Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 11, jf. pkt. 4.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 11.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Komiteens merknader

Komiteen viser til at midlene på posten blir benyttet til særskilte prosjektrelaterte kostnader mv.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold – ordinære forvaltningsorganer, kan overføres, kan nyttes under post 50

Komiteens merknader

Komiteen viser til at posten skal dekke investeringer og vedlikeholdsutgifter knyttet til departementets eiendommer, samt investeringer i underliggende virksomheter. Komiteen merker seg videre at det er forslått en reduksjon på budsjettposten.

Post 50 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold – forvaltningsorganer med særskilte fullmakter

Komiteens merknader

4.4.2 Kap. 4100 Landbruks- og matdepartementet

Post 1 Refusjoner m.m.

Komiteens merknader

4.4.3 Kap. 1112 Veterinærinstituttet

Post 50 Kunnskapsutvikling, formidling og beredskap

Komiteens merknader

Komiteen viser til at forslag til bevilgning går til de oppgavene Veterinærinstituttet har innenfor dyrehelse, dyrevelferd og fôr- og mattrygghet.

Komiteens medlem fra Rødt viser til partiets alternative statsbudsjett, hvor det settes av 10 mill. kroner over kap. 1112 post 50 for å starte arbeidet med å opprette et 3R-senter.

Videre vil dette medlem vise til at Rødt i partiets alternative statsbudsjett foreslår å øke støtten til Norecopa med 1 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Venstre viser til partiets alternative statsbudsjett for 2024, hvor det ble foreslått en oppstartsbevilgning på 7,5 mill. kroner til et statlig senter for alternativer til dyreforsøk, plassert under Veterinærinstituttet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser til at Norge bruker omtrent 20 pst. av alle forsøksdyr som brukes i hele EU. Det er spesielt havbruksnæringen som trekker det norske tallet opp.

Disse medlemmer viser til at Norge er forpliktet gjennom EØS-avtalen av EUs direktiv fra 2010 om beskyttelse av dyr som brukes til vitenskapelige formål. Direktivet har som mål å sikre en «fullstendig erstatning av forsøk på levende dyr til vitenskapelige og utdanningsmessige formål så snart det er vitenskapelig mulig».

Disse medlemmer har merket seg at mange europeiske land, deriblant alle de andre nordiske landene, opprettet «3R-sentre» for å styrke arbeidet med å redusere dyreforsøk. Slike sentre fremmer informasjon og metoder som bidrar til at dyreforsøk erstattes av alternative metoder (Replacement), at antall dyr i forsøk reduseres så mye som mulig (Reduction), og at forsøk utføres slik at dyr utsettes for minimalt med ubehag og smerte og har bedre dyrevelferd (Refinement). Begrepet 3R er en internasjonalt etablert betegnelse på dette arbeidet.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Dokument 8:20 S (2023–2024), der det foreslås å opprette et senter for alternativer til dyreforsøk. Dette medlem viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å bevilge 20 mill. kroner over kap. 1112 post 50 til å opprette et slikt senter.

4.4.4 Kap. 1115 Mattilsynet

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteen viser til at forslaget til bevilgning gjelder Mattilsynet, som har hovedansvaret for å føre tilsyn med at regelverket om mattrygghet, plantehelse, dyrehelse, dyrevelferd, kvalitet og forbrukerhensyn blir etterlevd i hele produksjonskjeden. Komiteen merker seg at forslaget til bevilgning til Mattilsynet er foreslått økt.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke bevilgningen til Mattilsynet. Flertallet foreslår derfor at kap. 1115 post 1 økes med 10 mill. kroner, sammenlignet med regjeringens forslag. Flertallet forutsetter at bevilgningen øremerkes for å styrke tilsynet med fiskehelse i oppdrettsnæringa.

Komiteen viser til at Mattilsynet gjør en viktig jobb som å gjennomføre tilsyn med dyrehelse, dyrevelferd og mattrygghet i hele landet. Komiteen påpeker at dyresykdommer kan ha høy smittespredning og stor innvirkning på dyrehelsen og matproduksjonen. Komiteen mener tilstrekkelig med tilsyn er nødvendig for å sikre en god dyrevelferd.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser til at flere fagorganisasjoner påpeker behovet for økte midler til beredskap og veterinærstillinger i Mattilsynet. Akademikerne i Mattilsynet advarte i oktober 2023 om at prognosene viser at Mattilsynet ligger an til et merforbruk på 29,8 mill. kroner i 2023.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble avsatt 30 mill. kroner til Mattilsynet, der 8 mill. kroner går til beredskapsstøtte i Mattilsynet og 22 mill. kroner går til 20 nye veterinærstillinger.

Komiteens medlemmer fra Rødt og Venstre viser til at Mattilsynet har et stort etterslep, og trenger større ressurser. Disse medlemmer viser til at Mattilsynet har en stor portefølje av oppgaver. Mattilsynet har ansvar for tilsyn av både husdyrhold og fiskeoppdrett, og har det siste året også gjort en stor jobb i forbindelse med sykdomsutbrudd i krykjebestanden i Barentshavet.

Komiteens medlem fra Rødt viser til partiets alternative statsbudsjett, hvor det ble satt av 35 mill. kroner mer til Mattilsynet sammenliknet med regjeringens forslag for å opprette nye veterinærstillinger, for daglig drift og beredskap.

Komiteens medlem fra Venstre viser til partiets alternative statsbudsjett for 2024, hvor det ble foreslått å bevilge 10 mill. kroner ekstra til Mattilsynet for å øke kapasiteten til å gjennomføre tilsyn og bedre dyrevelferden både ved akvakultur og i landbruket.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til at Mattilsynet trenger mer ressurser til tilsyn, både med husdyrhold og fiskeoppdrett. Dette medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å øke bevilgningen over kap. 1115 post 1 med 90 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Post 22 Reguleringspremie til kommunale og fylkeskommunale pensjonskasser

Komiteens merknader

Post 71 Tilskudd til erstatninger, overslagsbevilgning

Komiteens merknader

4.4.5 Kap. 4115 Mattilsynet

Post 1 Gebyr m.m.

Komiteens merknader

Post 2 Driftsinntekter og refusjoner m.m.

Komiteens merknader

Post 85 Gebyr og tvangsmulkt, m.m.

Komiteens merknader

4.4.6 Kap. 1136 Norsk institutt for bioøkonomi

Post 50 Kunnskapsutvikling, formidling og beredskap

Komiteens merknader

Komiteen merker seg at formålet med midlene er å dekke faglig aktivitet som skal bidra til at virksomheten når de mål som er satt.

4.4.7 Kap. 4136 Norsk institutt for bioøkonomi

Post 30 Husleie

Komiteens merknader

4.4.8 Kap. 1138 Støtte til organisasjoner m.m.

Komiteen merker seg at hovedformålet med den foreslåtte bevilgningen er å støtte organisasjoner på nasjonalt nivå som arbeider innenfor Landbruks- og matdepartementets målområde.

Post 70 Støtte til organisasjoner

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke bevilgningen til Matsentralen med 10,4 mill. kroner. Flertallet foreslår derfor at kap. 1138 post 70 økes med 10,4 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått en reduksjon i støtte til organisasjoner på 14,1 mill. kroner. Disse medlemmer er av den oppfatning at som hovedregel bør organisasjoner støttes av sine medlemmer.

Disse medlemmer viser til partiets alternative statsbudsjett der det ble foreslått en økning i støtten til Matsentralene på 10 393 000 kroner utover regjeringens forslag, slik at den samlede bevilgningen til Matsentralen Norge foreslås til 25 mill. kroner, slik som Matsentralen selv har forespurt, for at de skal kunne dekke behovet for mathjelp de møter. Disse medlemmer mener at Matsentralene gjør en viktig jobb med å omfordele overskuddsmat fra matbransjen til ideelle organisasjoner som hjelper folk som trenger mat, og at dette er særlig viktig i en tid der mange sliter. Disse medlemmer mener den siste tids høye behov Matsentralen møter må settes i sammenheng med skattepolitikken, og Fremskrittspartiet ønsker en skatte- og avgiftspolitikk som halverer mva. på dagligvarer, og som vil sørge for at hver enkelt husholdning sitter igjen med mer penger som følge av politiske grep som letter på skattetrykket.

Komiteens medlem fra Venstre viser til partiets alternative statsbudsjett for 2024, hvor det ble foreslått å bevilge 2,5 mill. kroner ekstra til dyrevernorganisasjoner som jobber for å styrke dyrevelferden i samfunnet, som NOAH og Dyrevernalliansen. I tillegg ble det foreslått å bevilge 30 mill. kroner til Matsentralen Norge for å sikre at tilbudet møter etterspørselen og videre bygges ut i den krevende økonomiske situasjonen mange husholdninger nå er inne i.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til partiets alternative statsbudsjett, der det foreslås å øke bevilgningen over kap. 1138 post 70 med 11,25 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag. Det foreslås å øke bevilgningen til Matsentralen Norge med 10 mill. kroner og til Dyrebeskyttelsen Norge med 0,4 mill. kroner. Det foreslås også å gjeninnføre støtten til NOAH – for dyrs rettigheter (0,7 mill. kroner) og Biodynamisk Norge (0,15 mill. kroner).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser til at Matsentralen Norge driver 8 matsentraler fra Tromsø i nord til Kristiansand i sør.

Disse medlemmer viser til at Matsentralene er innstilt med en støtte på kroner 14 607 000 over post 70 under LMD. Disse medlemmer viser til at regjeringens forslag reelt vil utgjøre et kutt på 427 268 kroner korrigert for prisstigningen, noe som ligger 10,4 mill. kroner under nødvendig støttenivå for å sikre drift av matsentralene i 2024.

Disse medlemmer viser til at pågangen til matsentralene er rekordhøy på grunn av dyrtida, hvor over 450 000 husstander enten sliter eller er ille ute økonomisk. Disse medlemmer viser til at begrepet «matfattigdom», eller sult, er blitt en relevant problemstilling i Norge.

Komiteens medlem fra Rødt viser til partiets alternative statsbudsjett, hvor det ble foreslått å øke bevilgningen til Matsentralen med 10 mill. kroner. Videre vil dette medlem vise til at bevilgningen til Norges Bonde- og småbrukarlags prosjekt «slipp oss til, ungdom inn i landbruket» ble foreslått økt med 100 000 kroner i Rødts alternative statsbudsjett, og at NOAH – for dyrs rettigheter foreslås satt på statsbudsjettet med en bevilgning på 100 000 kroner.

Post 71 Internasjonalt skogpolitisk samarbeid – organisasjoner og prosesser, kan overføres

Komiteens merknader

Post 72 Stiftelsen Norsk senter for økologisk landbruk (NORSØK)

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er av den oppfatning at landbruket styres best gjennom markedsmekanismene, og at det bør være i bøndenes egen interesse å selv bidra økonomisk til kunnskapsutvikling om økologisk landbruk dersom det finnes etterspørsel for slike produkter i forbrukermarkedet. Disse medlemmer viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått en reduksjon til Stiftelsen Norsk senter for økologisk landbruk (NORSØK) på 5 mill. kroner, noe som tilsvarer i overkant av en halvering av posten.

Post 73 Nasjonalt senter for fjellandbruk

Komiteens merknader

Komiteen merker seg at målet er å fremme arbeidet med et lønnsomt og bærekraftig landbruk i fjellområdene, med utgangspunkt i særtrekk og fortrinn som fjellbygdene har.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener prioriteten i landbrukspolitikken må være å dekke forbrukernes behov for norskproduserte matvarer, fremfor at staten skal benytte insentiver for i hvilken form landbruket skal foregå. Disse medlemmer viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått en reduksjon til Nasjonalt senter for fjelllandbruk på 4,2 mill. kroner.

Post 74 Opplysningstiltak landbruket

Komiteens merknader

4.4.9 Kap. 1139 Genressurser, miljø- og ressursregistreringer

Komiteen viser til at kapittelet har som formål å dekke utgifter knyttet til drift av Svalbard globale frøhvelv, kunnskapsutvikling og metodeutvikling innenfor miljøregistreringer i skog, samt andre genressurs- og miljøtiltak.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, Svalbard globale frøhvelv

Komiteens merknader

Post 50 Miljøregistreringer i skog

Komiteens merknader

Post 70 Tilskudd til bevaring og bærekraftig bruk av husdyr-, plante- og skogtregenetiske ressurser, kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens medlem fra Rødt viser til partiets alternative statsbudsjett, hvor det ble foreslått å styrke kap. 1136 post 50 med 1 mill. kroner øremerket til å øke støtten til Norsk genressurssenter. Dette medlem mener det er viktig å ta vare på og øke bruken av norske tradisjonelle husdyrraser som villsau og telemarksfe som er tilpasset utmarksbeite i norske naturforhold.

Post 71 Tilskudd til genressursforvaltning og miljøtiltak, kan overføres

Komiteens merknader

4.4.10 Kap. 1140 Høstbare viltressurser – forvaltning og tilskudd til viltformål (Viltfondet) m.m.

Komiteen viser til at kapittelet omfatter utgifter innenfor viltforvaltningen.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteens merknader

Post 71 Tilskudd til viltformål, kan overføres

Komiteens merknader

4.4.11 Kap. 1141 Høstbare viltressurser – jegerprøve, tilskudd til organisasjoner m.m.

Komiteen viser til at jegerprøven er viktig for å sørge for sikker jaktutøvelse og rekruttering til jakt, som er en viktig og populær fritidsaktivitet for å høste av viltressursene.

Post 23 Jegerprøve m.m., kan overføres

Komiteens merknader

Post 75 Organisasjoner – høstbare viltressurser

Komiteens merknader

4.4.12 Kap. 4141 Høstbare viltressurser – jegerprøve, tilskudd til organisasjoner m.m.

Post 1 Jegerprøve, gebyr m.m.

Komiteens merknader

4.4.13 Kap. 1142 Landbruksdirektoratet

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Komiteens medlem fra Rødt viser til partiets alternative statsbudsjett, hvor det ble satt av 5 mill. kroner over kap. 1142 post 1 til å opprette flere prioriterte kulturlandskap.

Post 21 Spesielle driftsutgifter – Beredskapslagring av korn

Komiteens merknader

Komiteen merker seg at regjeringa har startet etablering av beredskapslagring av korn. Komiteen viser til at dette er et viktig tiltak for øke sikkerheten i matkornforsyningen til det norske markedet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er viktig at Norge har en god matvareberedskap som ivaretar de ulike trusselbildene. Disse medlemmer mener imidlertid beredskapslagring bør skje i en desentralisert modell der korn og andre matvarer lagres lokalt. Disse medlemmer viser til partiets alternative statsbudsjett, der posten ble foreslått redusert med 63 409 000 kroner.

Komiteens medlemmer fra Rødt og Miljøpartiet De Grønne har gjentatte ganger foreslått å bevilge midler til beredskapslagring av korn. Disse medlemmer er glad for at regjeringen nå er i gang med dette arbeidet.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Komiteens merknader

Post 50 Arealressurskart

Komiteens merknader

Post 60 Tilskudd til veterinærdekning

Komiteens merknader

Komiteen viser til at tilstrekkelig tilgang på veterinærer er en forutsetning for å kunne nå Stortingets vedtatte mål om matproduksjon i hele landet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har registrert at dekningen av veterinærer er lav, og at Norges Bondelag melder at bønder møter økte utfordringer med veterinærdekningen, både på kvelds- og dagtid. Disse medlemmer mener det er nødvendig med et løft i veterinærdekningen for at bøndene kan drive et trygt og forsvarlig landbruk, samtidig som dyrevelferden ivaretas. Disse medlemmer viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått en styrkning av posten på 76 mill. kroner, for å styrke veterinærdekningen.

Komiteens medlemmer fra Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til at veterinærer ikke bare er avgjørende for dyrehelse og dyrevelferd, men også for mattrygghet, folkehelse og miljø. I Hurdalsplattformen er målet å styrke veterinærtjenesten i hele landet for å sikre god behandling av alle dyr. Disse medlemmer kan ikke se at dette gjenspeiles i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2024.

Disse medlemmer viser til at kommunene har et lovpålagt ansvar for å tilby veterinærtjenester og mottar øremerkede tilskudd av varierende størrelse for å finansiere dette. Flere kommuner opplever store utfordringer med å rekruttere og beholde veterinærer, både på dagtid og utenfor ordinær arbeidstid.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å øke bevilgningen over kap. 1142 post 60 med 50 mill. kroner ut over regjeringens forslag for å styrke veterinærdekningen.

Komiteens medlem fra Rødt viser til at tilgang på veterinærer er en forutsetning for matproduksjon i hele landet. Samtidig vet man at flere veterinærer har psykiske plager på grunn av arbeidsmengden og arbeidsforholdene.

Videre vil dette medlem vise til Rødts alternative statsbudsjett, der det foreslås å øke bevilgningen med 20 mill. kroner ut over regjeringens forslag for å styrke veterinærdekningen over hele landet.

Post 70 Tilskudd til fjellstuer

Komiteens merknader

Post 71 Tiltak for bærekraftig reindrift, kan overføres

Komiteens merknader

Post 72 Erstatninger ved ekspropriasjon og leie av rett til reinbeite, overslagsbevilgning

Komiteens merknader

Post 73 Tilskudd til erstatninger m.m. etter offentlige pålegg i plante- og husdyrproduksjon, overslagsbevilgning

Komiteens merknader

Post 74 Kompensasjon til dyreeiere som blir pålagt beitenekt

Komiteens merknader

Post 75 Stønad til jordbruks- og veksthusnæringen for ekstraordinære strømutgifter, overslagsbevilgning

Komiteens merknader

Post 77 Tilskudd til kompensasjon ved avvikling av pelsdyrhold, kan overføres

Komiteens merknader

Post 78 Tilskudd til omstilling ved avvikling av pelsdyrhold, kan overføres

Komiteens merknader

4.4.14 Kap. 4142 Landbruksdirektoratet

Post 1 Driftsinntekter, refusjoner m.m.

Komiteens merknader

4.4.15 Kap. 1148 Naturskade – erstatninger

Post 71 Naturskade – erstatninger, overslagsbevilgning

Komiteens merknader

Komiteen viser til at statens naturskadeordning gir erstatning for de naturskadene det ikke er mulig å forsikre seg mot gjennom en alminnelig forsikringsordning, og de foreslåtte bevilgningene skal brukes til å dekke disse utgiftene.

4.4.16 Kap. 1149 Verdiskapings- og utviklingstiltak i landbruket

Komiteen viser til at økt verdiskaping i landbruket basert på norske naturressurser er viktig for omstillingen av norsk økonomi.

Post 51 Tilskudd til Utviklingsfondet for skogbruket

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet påpeker at mer enn en tredjedel av norsk fastland er dekket av skog, og at skogressursene utgjør et viktig bidrag i norsk næringsliv og verdiskapning. Disse medlemmer mener det er uheldig at regjeringen foreslår en reduksjon i posten, og viser derfor til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, der tilskuddet til utviklingsfondet for skogbruket ble styrket med 1 mill. kroner sammenliknet med regjeringens budsjettforslag.

Post 71 Tilskudd til verdiskapingstiltak i skogbruket,kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått en ekstra bevilgning på 5 mill. kroner til verdiskapingstiltak i skogbruket, øremerket skogsbilveier, dette for at skognæringen kan videreutvikles.

Komiteens medlem fra Venstre viser til partiets alternative statsbudsjett for 2024, hvor det ble foreslått å redusere posten med 30 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser til at skog er den naturtypen som inneholder flest rødlistearter, og de fleste av disse er knyttet til gammelskog. Kun en liten andel av skogen i Norge regnes som «biologisk gammel», og det er nødvendig å ta vare på denne skogen for å stanse tapet av biomangfold i norske skoger.

Disse medlemmer viser til at deler av bevilgningen over kap. 1149 post 71 er direkte subsidier til skogsdrift i vanskelig terreng. Slikt skogsterreng har oftere verneverdig, gammel skog enn vanlig produksjonsskog.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å redusere bevilgningene på posten med 15 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Post 73 Tilskudd til skog-, klima- og energitiltak, kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens medlem fra Venstre viser til partiets alternative statsbudsjett for 2024, hvor det ble foreslått å redusere posten med 40 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser til at midler på denne posten hovedsakelig går til økt hogst, tettere planting og gjødsling. Slike tiltak har negativ naturpåvirkning.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å redusere bevilgningen over kap. 1149 post 73 med 36 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Rødt viser til partiets alternative statsbudsjett, hvor det ble foreslått å kutte 40,2 mill. kroner over posten fra gjødsling av ungskog, og å omprioritere 20 mill. kroner til tilskudd for førsøk med plukkhogst.

Videre viser dette medlem til at det i Rødts alternative statsbudsjett ble foreslått en ny ordning under kap. 1142 for sjølforsyningstilskudd for at norske bakerier skal bruke norsk korn. Dette ses i sammenheng med å opprettholde bruken av norsk korn i norske bakerier, ved foreslått reduksjon i prisnedskrivingsordningen for korn under kap. 1150 post 50.

4.4.17 Kap. 1150 Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m.

Komiteen viser til at dette kapitlet tar utgangspunkt i at jordbruket forhandler med staten om priser, tilskudd og andre regler for produksjon og omsetning innenfor jordbruket. Komiteen påpeker at postene under kapitlet brukes til gjennomføringen av jordbruksavtalen og skal bidra til at målene for landbruks- og matpolitikken blir nådd. Komiteen viser videre til Prop. 121 S (2022–2023) jf. Innst. 487 S (2022–2023), der staten inngikk en avtale med Norges Bondelag. Jordbruksavtalen hadde en total ramme på 4 147 mill. kroner.

Komiteens flertall medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt merker seg at Høyre og Fremskrittspartiet i partienes alternative statsbudsjetter har foreslått å kutte milliardbeløp i den inngåtte jordbruksavtalen, utover det som følger av kvantumsjustering.

Komiteen viser til at Norge gjennom FN-konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter har forpliktet seg til å produsere mat til egen befolkning.

Komiteen viser til at krigen i Ukraina og prisvekst også har gått ut over norske matprodusenter det siste året.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, tar utgangspunkt i at landbrukspolitikken skal bygges rundt de fire bærebjelkene: et velfungerende importvern, markedsreguleringen, forhandlingsinstituttet med årlige jordbruksoppgjør og en eiendomspolitikk som styrker den selveiende bonden og lokalt eierskap. Flertallet viser til at jordbruksavtalen gir forutsigbarhet for norske bønder og bidrar til å trygge matproduksjonen.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Komiteens merknader

Post 50 Tilskudd til Landbrukets utviklingsfond

Komiteens merknader

Komiteens medlem fra Rødt viser til at midlene i Landbrukets utviklingsfond (LUF) skal brukes til tiltak som styrker og bygger ut næringsgrunnlaget for landbruket. Fondet innehar ordninger som omfatter miljøtiltak og næringstiltak som det enkelte landbruksforetak kan innføre selv, og har stort potensial til å brukes for både å styrke norsk sjølforsyning, klimatiltak på den enkelte gård og tiltak som kan gjøre den enkelte gårdbruker bedre stilt i møte med klimaendringer.

Dette medlem viser til at det er stort potensial for å dyrke og høste mer planter i Norge. Skal vi nå målet om 50 pst. sjølforsyning, må både dyrkede arealer og avlinger over hele landet økes. Dessverre går fortsatt mye jord ut av produksjon. Dette medlem viser til at prosentandelen jord som er ute av drift, er størst i de tre nordligste fylkene. Ifølge Nibio var 408 056 dekar matjord ute av drift i Nord-Norge i 2022.

Dette medlem viser til Rødts alternative statsbudsjett, hvor det ble satt av 50 mill. kroner til et særskilt program under LUF for istandsetting av jordbruksarealer i Nord-Norge. Tilskuddene skal gå til å istandsette og grøfte jordbruksjord i Nordland, Troms og Finnmark.

Videre viser dette medlem til at drenering av jordbruksjord legger til rette for mer plantevekster, og er derfor vesentlig for å få i bruk mer matjord både for å lage mat for mennesker og buskap. Godt drenert jord evner å ta vare på fuktigheten i jorda i tørre perioder og filtrerer vann bort i våtere perioder. Drenering bidrar til god jordhelse, og har potensial for å kutte utslipp av både lystgass og CO₂.

Dette medlem viser til at jordbruket i Norge ser store endringer i produksjonsforholdene som følge av klimaendringer. Jordbruket trues både av tørke i sommermånedene og av store nedbørsmengder, slik vi så ved ekstremværet «Hans» i august 2023. Bedre drenering av matjord vil være et viktig klimatilpassingstiltak for jordbruket over hele landet.

Dette medlem viser til tilbakemeldinger fra jordbruket om at dagens satser for drenering er for lave til å i seg selv igangsette dreneringsprosjekter. Videre viser dette medlem til at flere kommuner har sett at det settes i gang mer drenering når kommunene har innført egne støtteordninger for grøfting og drenering.

Dette medlem viser til partiets alternative statsbudsjett, hvor det ble foreslått å styrke posten med 58 mill. kroner til drenering, gjennom å doble satsen for hvert dekar drenert jord.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser til at flere ordninger for skogbruk under LUF har negative konsekvenser for naturmiljøet i norsk skog, for våre nasjonale naturmål og for Norges internasjonale naturforpliktelser. Disse medlemmer mener det i større grad må satses på ordninger som ivaretar det biologiske mangfoldet.

Komiteens medlem fra Rødt viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å redusere posten med 50 mill. kroner i tilskudd til veibygging og drift i vanskelig terreng, og hvor det ble foreslått å heller sette av 20. mill. kroner til metodeutvikling og kartlegging av biologisk gammel skog, slik at man i større grad får oversikt over biomangfoldet i, og som er avhengig av, biologisk gammel skog.

Komiteens medlem fra Venstre viser til partiets alternative statsbudsjett for 2024, hvor det ble foreslått å redusere bevilgningen til veibygging og drift i bratt og vanskelig terreng med 50 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til partiets alternative statsbudsjett, der det foreslås å redusere bevilgningen til veibygging og drift i bratt og vanskelig terreng over kap. 1150 post 50 med 24 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Post 70 Markedstiltak, kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til at de jordbrukspolitiske målene har blitt vesentlig presisert og tydeliggjort de siste årene. Disse medlemmer viser blant annet til Innst.148 S (2021–2022) og behandlingen av jordbruksoppgjøret 2023 i Innst. 487 S (2022–2023), hvor brede flertall på Stortinget har slått fast et mål om 50 pst. sjølforsyning korrigert for importert kraftfôr, et mål som også reflekteres i Regjeringsplattformen.

Videre vil disse medlemmer vise til at økt sjølforsyning krever at plante- og grasproduksjonen må økes. Norske jordbruksarealer på inn- og utmark kan i hovedsak brukes til høsting og dyrking av gras. Videre vil disse medlemmer vise til at lav kraftfôrpris gir lav verdi på gras. Det er dermed prisen på korn som fôr til husdyr som i stor grad legger grunnlaget for verdien av gras. Økt sjølforsyning krever at grasproduksjon må økes. De økende summene som brukes til prisnedskriving av korn til kraftfôr, bidrar til det motsatte.

Disse medlemmer mener at det av hensyn til kanaliseringspolitikken kan være gode grunner til å videreføre deler av prisnedskrivingsordninga for korn. Disse medlemmer vil likevel vise til at størrelsen på tilskuddet har økt drastisk de siste årene. Videre viser disse medlemmer til at det over flere år har vært en økende trend i mengden innkjøpt kraftfôr, og at i 2020 utgjorde de norske råvarene 61 pst. av råvareforbruket i kraftfôret. I 2024 utgjør prisnedskrivingsordninga en vesentlig del av landbruksprosjektet, og det budsjetteres med å bruke over 2 mrd. kroner på prisnedskriving av korn. Prisnedskriving på dette nivået motarbeider sentrale landbrukspolitiske målsettinger om sjølforsyning, og kan vanskelig ses som annet enn direkte subsidiering av kylling og svineproduksjon basert på importert fôrråvare.

Komiteens medlem fra Rødt viser til partiets alternative statsbudsjett, hvor det ble foreslått å redusere prisnedskrivingsordninga for korn over kap. 1150 post 73.19 med 900 mill. kroner. Videre vil dette medlem vise Rødts alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å omprioritere reduksjonen i post 73.19 til tiltak for sjølforsyning og distriktslandbruk. Dette medlem viser til at det i Rødts alternative statsbudsjett ble foreslått økninger sammenliknet med regjeringens forslag til statsbudsjett på henholdsvis 300 mill. kroner på post 73.13 i distriktstilskudd for melkeproduksjon på Vestlandet og i Nord-Norge, 300 mill. kroner over post 75.16 til beitetilskudd og tilskudd til grovfôrproduksjon, samt en ny ordning over post 75 for nødvendig bruk av kraftfôr på 200 mill. kroner.

Dette medlem mener disse bevilgningene vil kunne sikre at melkebønder ikke går på uforholdsmessige økonomiske tap i områder hvor det er mindre beite og vanskeligere å produsere grovfôr, og derfor større behov for bruk av kraftfôr, samtidig som de stimulerer til mer beite og bruk av norsk fôrråvare.

Post 71 Tilskudd ved avlingssvikt, overslagsbevilgning

Komiteens merknader

Post 73 Pristilskudd, overslagsbevilgning

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å kvantumsjustere pristilskuddet under jordbruksavtalen. Flertallet foreslår derfor at kap. 1150 post 73 reduseres med 273 mill. kroner, sammenlignet med regjeringens forslag.

Post 74 Direkte tilskudd, kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener norsk landbruks konkurranseevne må styrkes, slik at næringen kan baseres på markedsøkonomiske prinsipper, slik som næringslivet for øvrig. Disse medlemmer mener dagens landbrukspolitikk baserer seg på utdaterte markedspolitiske prinsipper, der fraværet av markedsmekanismer er høyt. Disse medlemmer mener en industrialisering av landbruket, der bøndene anses som selvstendig næringsdrivende, vil være med på å stimulere til vekst og lønnsomhet i landbruket. Disse medlemmer viser til at andre matprodusenter, som fiskerinæringen, produserer store mengder mat uten å motta statlig støtte og subsidier. Disse medlemmer mener en fremtidsrettet landbrukspolitikk må bestå av færre politiske reguleringer, et friere mat- og handelsmarked, fjerning av tollvernet og eksponering for utenlandsk konkurranse.

Disse medlemmer mener det ligger en maktkonsentrasjon over landbruket blant myndighetene, og at et markedsbasert landbruk vil være med på å desentralisere makten og sørge for mer makt til bøndene. Disse medlemmer viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å redusere det direkte tilskuddet med 2 000 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Venstre viser til partiets alternative statsbudsjett for 2024, hvor det ble foreslått å øke bevilgningen til direkte tilskudd til grøntsektoren med 15 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til at rammen for direkte tilskudd over jordbruksavtalen er utvidet kraftig de siste to årene. Dette medlem støtter påplussingen, men ønsker å disponere midlene annerledes enn regjeringen innenfor rammen. I Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett foreslås det å øke beitetilskudd, areal- og kulturlandskapstilskudd, støtte til regionale miljøprogram med spesielt fokus på vannmiljøtiltak og restaurering av kulturlandskap, samt å øke støtten til økologisk drift.

Post 77 Utviklingstiltak, kan overføres

Komiteens merknader

Post 78 Velferdsordninger, kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens medlem fra Rødt viser til at likestillingsundersøkelser utført av Norges Bondelag peker ut velferdsordninger som det viktigste tiltaket for å fremme likestilling i landbruket, og da særlig ordninger for svangerskap.

Dette medlem viser til Rødts alternative statsbudsjett, hvor det ble satt av en økning på 20 mill. kroner over post 78 for tilskudd til avløser ved svangerskap.

4.4.18 Kap. 4150 Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m.

Post 85 Markedsordningen for korn

Komiteens merknader

Komiteen viser til at denne posten omfatter inntektene fra prisutjevningsbeløp for kraftfôrråvarer. Ordningen har som formål å sikre tilnærmet like konkurransevilkår mellom korn og andre råvarer i kraftfôr til husdyr.

4.4.19 Kap. 1151 Til gjennomføring av reindriftsavtalen

Komiteen viser til at reindriftsavtalen er et av de viktigste virkemidlene for å nå målene i reindriftspolitikken.

Komiteen viser til at Staten og Norske Reindriftsamers Landsforbund ble enige om Reindriftsavtalen 2023/2024 den 15. februar 2023, jf. Prop. 108 S (2022–2023), Innst. 485 S (2022–2023).

Post 51 Tilskudd til Reindriftens utviklingsfond

Komiteens merknader

Komiteens medlem fra Rødt viser til at reindrift er et hardt yrke, hvor ekstreme værforhold og skiftende klima har stor innvirkning på utøvernes næringsgrunnlag og potensielt fysiske og psykiske helse.

Dette medlem viser til at det de siste årene har opparbeidet seg et stort etterslep på vedlikehold av grensegjerder for reindrift mellom Norge, Russland og Finland. Etterslepet i vedlikehold fører til en stor arbeidsbelastning og mulig økonomisk tap for næringsutøverne, særlig ved tap av dyr over grensen til Russland. Dette medlem viser til svar fra departementet om at det vil koste 16 mill. kroner å ta igjen dette vedlikeholdsetterslepet.

Dette medlem viser til Rødts alternative statsbudsjett, hvor det ble foreslått en økning på 9 mill. kroner over kap. 1151 post 52 sammenliknet med regjeringens forslag, hvor henholdsvis 1 mill. kroner ble satt av til økning av HMS-tjeneste for reindrifta og 8 mill. kroner ble satt av til å halvere vedlikeholdsetterslepet av grensegjerdene.

Post 72 Tilskudd til organisasjonsarbeid

Komiteens merknader

Post 75 Kostnadssenkende og direkte tilskudd, kan overføres

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener norsk reindrift må anses som en selvstendig næring som baserer seg på markedsmekanismene. Disse medlemmer mener næringen bør utøves så fritt som mulig, og at det offentliges ansvar bør begrenses til en fornuftig ressursforvaltning av offentlige beitemarker. Disse medlemmer påpeker at reindriftsnæringen er liten i nasjonal målestokk, men har stor betydning for økonomi, sysselsetting og kultur i lokalsamfunn i nord. Disse medlemmer mener næringen først og fremst har behov for gode og forutsigbare rammebetingelser og mindre byråkrati knyttet til næringen.

Disse medlemmer viser til at reindriften er en arealavhengig næring, og at et korrekt øvre reintall i forhold til beitearealer er en sentral forutsetning for at næringen oppnår målene om økt produksjon og lønnsomhet. De siste tiårene har mediebildet av reindriften vært preget av beitekrise, nedbygging av natur og beiteområder, og at reindriften må sikres tilgang til nødvendige arealer.

Disse medlemmer vil påpeke at det er avgjørende at reintallet er tilpasset beitegrunnlaget for å nå målet om bærekraftig reindrift. Det er i den sammenheng viktig å påpeke at reintallet i Finnmark er nær doblet fra 1970 og fram til 2019.

Disse medlemmer mener man i stor grad kan konkludere med at den store økningen i reintall er reindriftens største utfordring, uten at det er politisk vilje til å gjøre de nødvendige grepene. I dag er det meste av beitekapasiteten utnyttet maksimalt, og med de siste års gjentatte beitekriser må det gjøres nye vurderinger av om reintallet er i samsvar med beiteressursene.

Disse medlemmer viser til partiets alternative statsbudsjett, der posten for kostnadssenkende og direkte tilskudd ble foreslått redusert med 50 mill. kroner.

Post 79 Velferdsordninger, kan overføres

Komiteens merknader

4.4.20 Kap. 1152 Bionova

Komiteen registrerer at det er foreslått en styrking av midlene til drift av Bionova og herunder den viktige satsingen for å opprettholde klimaavtalen mellom jordbruket og staten for å kutte utslipp i årene framover.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til partiets alternative statsbudsjett, hvor Høyre er tydelige på at jordbruket må ta sin del av utslippskuttene for å nå målene i Parisavtalen. Virkemiddelapparatet bør utformes for å treffe landbrukssektoren bedre, og derfor ønsker Høyre å opprette Bionova som et fagmiljø hos Enova.

Disse medlemmer ønsker å styrke natur- og biokompetansen under Enovas paraply. Enova har lang erfaring med klimatiltak og hvordan man målrettet bruker virkemidler effektivt til klimaomstilling.

Disse medlemmer mener at det å opprette et fagmiljø under Enova vil bidra positivt til utslippskutt og verdiskaping basert på naturmangfold og biologiske prosesser, samt til å bedre forstå og ivareta naturbaserte og biologiske løsninger som del av virkemiddelapparatet.

Disse medlemmer viser til at klima, natur og miljø henger sammen, og at en bredere kunnskap kan være nyttig for å se hvordan natur (for eksempel opptak i skog, myr, hav) og biologi (landbruk, artsmangfold) er en del av klimabildet, og er relevant for en helhetlig tilnærming til Enovas hovedformål: «reduserte klimagassutslipp i ikke-kvotepliktig sektor og utvikling av ny klimateknologi».

Post 70 Tilskudd til bioøkonomi og klimatiltak i jordbruket

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å avvikle Bionova. Posten kuttes dermed i sin helhet, med 171 184 000 kroner. Disse medlemmer mener at dette ikke er et særskilt tiltak som bør prioriteres i statsbudsjettet, og at det allerede i dag finnes en rekke virkemidler som kan dekke Bionovas mandat.

Komiteens medlem fra Rødt viser til at det er et stort potensial for både å kutte klimagassutslipp og utvikle teknologi og næringsmuligheter innenfor biogassproduksjon i landbruket. Dette medlem viser til Rødts alternative statsbudsjett, hvor det ble satt av 50 mill. kroner til et program for å støtte biogassprosjekter i landbruket gjennom Bionova, samt 50 mill. kroner for å støtte prosjekter som gjelder karbonopptak i landbruket.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til partiets alternative statsbudsjett, der det foreslås å sette av 300 mill. kroner ut over regjeringens forslag på kap. 1152 post 70 for å etablere et eget biogassprogram under Bionova.

4.4.21 Kap. 1161 Myndighetsoppgaver og sektorpolitiske oppgaver på statsgrunn

Post 70 Tilskudd til Statskog SFs myndighetsoppgaver og sektorpolitiske oppgaver

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått et effektiviseringskutt på post 70 tilskudd til Statskogs oppgaver på 791 550 kroner. Disse medlemmer forutsetter at reduksjonen ikke går utover den operasjonelle driften.

Post 75 Tilskudd til oppsyn i statsallmenninger

Komiteens merknader

Komiteen viser til at det er foreslått 17 mill. kroner til oppsyn i statsallmenningene. Fjelloppsynet skal bidra til bærekraftig bruk av statsallmenningene, og komiteen registrerer at en styrking av tilskuddet skal legge til rette for et profesjonelt oppsyn, mer brukerkontakt og aktivitet i statsallmenningene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått et effektiviseringskutt på post 75 tilskudd til oppsyn i statsallmenninger på 898 450 kroner. Disse medlemmer forutsetter at reduksjonen ikke går utover den operasjonelle driften.

4.4.22 Kap. 4162 Statskog SF – forvaltning av statlig eierskap

Post 90 behandles i finanskomiteen.

Forrige kapittel Neste kapittel

Stortinget.no

Innhold og søk

4. Landbruks- og matdepartementet (rammeområde 11)

4.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster under rammeområde 11

4.2 Rammevedtak rammeområde 11

4.3 Generelle merknader

4.3.1 Arbeiderpartiet og Senterpartiet

4.3.2 Høyre

4.3.3 Fremskrittspartiet

4.3.4 Sosialistisk Venstreparti

4.3.5 Rødt

4.3.6 Venstre

4.3.7 Miljøpartiet De Grønne

4.3.8 Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 11

4.4 Komiteens merknader til de enkelte poster under rammeområde 11

4.4.1 Kap. 1100 Landbruks- og matdepartementet

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Komiteens merknader

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold – ordinære forvaltningsorganer, kan overføres, kan nyttes under post 50

Komiteens merknader

Post 50 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold – forvaltningsorganer med særskilte fullmakter

Komiteens merknader

4.4.2 Kap. 4100 Landbruks- og matdepartementet

Post 1 Refusjoner m.m.

Komiteens merknader

4.4.3 Kap. 1112 Veterinærinstituttet

Post 50 Kunnskapsutvikling, formidling og beredskap

Komiteens merknader

4.4.4 Kap. 1115 Mattilsynet

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Post 22 Reguleringspremie til kommunale og fylkeskommunale pensjonskasser

Komiteens merknader

Post 71 Tilskudd til erstatninger, overslagsbevilgning

Komiteens merknader

4.4.5 Kap. 4115 Mattilsynet

Post 1 Gebyr m.m.

Komiteens merknader

Post 2 Driftsinntekter og refusjoner m.m.

Komiteens merknader

Post 85 Gebyr og tvangsmulkt, m.m.

Komiteens merknader

4.4.6 Kap. 1136 Norsk institutt for bioøkonomi

Post 50 Kunnskapsutvikling, formidling og beredskap

Komiteens merknader

4.4.7 Kap. 4136 Norsk institutt for bioøkonomi

Post 30 Husleie

Komiteens merknader

4.4.8 Kap. 1138 Støtte til organisasjoner m.m.

Post 70 Støtte til organisasjoner

Komiteens merknader

Post 71 Internasjonalt skogpolitisk samarbeid – organisasjoner og prosesser, kan overføres

Komiteens merknader

Post 72 Stiftelsen Norsk senter for økologisk landbruk (NORSØK)

Komiteens merknader

Post 73 Nasjonalt senter for fjellandbruk

Komiteens merknader

Post 74 Opplysningstiltak landbruket

Komiteens merknader

4.4.9 Kap. 1139 Genressurser, miljø- og ressursregistreringer

Post 21 Spesielle driftsutgifter, Svalbard globale frøhvelv

Komiteens merknader

Post 50 Miljøregistreringer i skog

Komiteens merknader

Post 70 Tilskudd til bevaring og bærekraftig bruk av husdyr-, plante- og skogtregenetiske ressurser, kan overføres

Komiteens merknader

Post 71 Tilskudd til genressursforvaltning og miljøtiltak, kan overføres

Komiteens merknader

4.4.10 Kap. 1140 Høstbare viltressurser – forvaltning og tilskudd til viltformål (Viltfondet) m.m.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens merknader

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteens merknader

Post 71 Tilskudd til viltformål, kan overføres

Komiteens merknader

4.4.11 Kap. 1141 Høstbare viltressurser – jegerprøve, tilskudd til organisasjoner m.m.

Post 23 Jegerprøve m.m., kan overføres

Komiteens merknader