Søk

Innhold

Merknad

Klikk HER for vedlegg i pdf

7. Særavgifter

7.1 Innledning

Sammendrag

Se punkt 7.1 i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering og viser til merknader nedenfor.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at det norske særavgiftsnivået skal reduseres til et nivå på linje med våre naboland. Det høye avgiftsnivået rammer i særlig grad folk med lave inntekter. Disse medlemmer viser i denne forbindelse til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, der det fremmes forslag om at regjeringen skal legge frem en stortingsmelding om særavgifter i løpet av 2024.

7.2 Avgift på alkohol

Sammendrag

Se punkt 7.2 i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag til avgiftsvedtak.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative budsjett der det foreslås å avvikle taxfree-ordningen fra 1. juli 2024.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne foreslår i sitt alternative statsbudsjett å avvikle taxfree og halvere kvoten for alkohol.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås å øke alkoholavgiftene reelt i tråd med anbefalingen fra Særavgiftsutvalget (NOU 2007:8), som foreslo en økning på 10 pst. i 2008. Dette medlem foreslår også å halvere innførselskvoten for alkohol.

7.3 Avgift på tobakksvarer mv.

Sammendrag

Se punkt 7.3 i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag til avgiftsvedtak.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sitt alternative statsbudsjett, der avgiftene for tobakk økes med 15 pst. sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at regjeringens innstramminger i taxfree-ordningen rammer norske flyplasser hardt, både Avinors og de private flyplassene. Endringene skaper også ulemper for folk på reise. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, der ordinær tobakkskvote gjeninnføres samt anledning til å kunne veksle tobakk mot vin.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett, det foreslås å avvikle taxfree-ordningen fra 1. juli 2024.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne foreslår i sitt alternative statsbudsjett å avvikle taxfree og halvere kvoten for tobakk.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås å øke reversere lettelsen i avgiften på snus fra forliket om statsbudsjettet for 2021 og øke øvrige tobakksavgifter med 10 pst.

7.4 Avgift på motorvogner mv.

7.4.1 Innledning

Sammendrag

Se punkt 7.4.1 i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering og viser til merknader nedenfor.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at bilen er vårt mest fleksible transportmiddel og er nødvendig for både folk og bedrifter i både by og distrikt. Disse medlemmer viser til at da Fremskrittspartiet satt i regjering og senere etablerte budsjettforlik med regjeringen Solberg, ble kjøretøyavgiftene redusert. Disse medlemmer viser til at regjeringen Støre denne stortingsperioden har økt kjøretøyavgiften kraftig og innført ny vektavgift, noe som gir dobbel vektavgift for enkelte kjøretøy. Økte bilavgifter rammer norske forbrukere og bidrar til økt inflasjon. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, der kjøretøyavgiftene reduseres.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, der det foreslås følgende endringer i avgiftene for motorkjøretøy og i veibruksavgiftene:

  • Reversere lettelser gjennomført av Solberg regjeringen for motorsykler, snøscootere, vannscootere og båtmotorer.

  • Fjerne CO2 rabatten i engangsavgiften for lette varebiler samtidig som NOx komponenten økes.

  • Redusere laveste innslagspunkt til 70 g/km samtidig som alle avgiftene økes med 25 pst.

  • Doble NOx komponenten i engangsavgiften.

  • Gjeninnføre årsavgift for campingtilhengere.

  • Reversere regjeringens økning i satsen for omregistreringsavgift for elbiler.

  • Reversere regjeringens reduksjon i veibruksavgift på bensin og autodiesel.

  • Øke veibruksavgiften for bensin og diesel.

  • Innføre en klimabelønningsordning hvor de økte inntektene fra den høyere veibruksavgiften betales ut igjen til alle bosatt i Norge.

  • Fjerne fritak for veibruksavgift for fritidsbåter.

  • Reversere regjeringens kutt i veibruksavgiften.

  • Reversere regjeringens kutt i trafikkforsikringsavgiften.

7.4.2 Engangsavgift

Sammendrag

Se punkt 7.4.2 i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen viser til oppfølging av anmodningsvedtak i Innst. 5 S (2023–2024) punkt 2.2.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til budsjettforliket mellom disse tre partier der man ble enige om å redusere innslagspunktet for de positive satsene i CO2-komponenten i engangsavgiften for personbiler mv. (avgiftsgruppe A) fra 82 g/km til 70 g/km, samt å øke de positive satsene i CO2-komponenten i engangsavgiften for varebiler mv. (avgiftsgruppe B) med 10 pst. utover prisjustert 2023-nivå.

Flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til stortingsvedtak om Avgifter på motorvogner mv. A. Engangsavgift med følgende endringer:

§ 3 første ledd bokstav a nr. 3 og 4 skal lyde:

  • 3. CO2-utslipp, for motorvogn med plikt til å dokumentere CO2-utslipp

    per g/km

    kr

    0–70

    0

    71–118

    1 402,64

    119–155

    1 571,81

    156–225

    3 050,96

    over 225

    4 866,87

For motorvogner med CO2-utslipp under 70 g/km gjøres følgende fradrag per g/km for den delen av utslippet som ligger under disse verdiene:

per g/km

kr

f.o.m. 69 t.o.m. 50

887,13

under 50

1 043,72

  • 4. Slagvolum, for motorvogner uten plikt til å dokumentere CO2-utslipp

    per cm3

    bensindrevne kr

    ikke bensindrevne kr

    0–600

    18,66

    14,31

    601–1 250

    121,61

    99,27

    1 251–1 650

    208,28

    170,10

    over 1 650

    213,84

    174,96

§ 3 første ledd bokstav b nr. 3 og 4 skal lyde:

  • 3. CO2-utslipp, for motorvogn med plikt til å dokumentere CO2-utslipp

    per g/km

    kr

    0–84

    0

    85–114

    432,01

    115–150

    484,12

    over 150

    939,70

For motorvogner med CO2-utslipp under 84 g/km gjøres følgende fradrag per g/km for den delen av utslippet som ligger under denne verdien:

per g/km

kr

f.o.m. 83 t.o.m. 48

266,14

under 48

313,11

  • 4. slagvolum, for motorvogner uten plikt til å dokumentere CO2-utslipp

    per cm3

    bensindrevne kr

    ikke bensindrevne kr

    0–700

    5,50

    4,21

    701–1 250

    34,11

    27,85

    1 251–1 650

    78,88

    64,41

    over 1 650

    80,98

    66,26»

Flertallet viser videre til enighet i budsjettforliket om å endre reglene for beregning av refusjon av engangsavgift ved eksport, slik at refusjonen baseres på opprinnelig betalt engangsavgift. Denne endringen vil gjennomføres i forskrift.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sitt alternative statsbudsjett, der CO2-komponenten for varebiler økes med 5 pst. sammenlignet med regjeringens forslag. Dette vil styrke insentivene for å bytte til elektrisk varebil. Videre endres regelverket for refusjon av engangsavgift ved eksport av brukte biler, og innslagspunktet for de positive satsene i CO2-kompenenten for personbil reduseres.

Disse medlemmer viser til endringen av regelverket for refusjon av engangsavgift ved eksport av brukte biler er innarbeidet i budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti om statsbudsjettet for 2024. Disse medlemmer forutsetter at regjeringen har gjort nødvendige vurderinger om at endringen er i tråd med Norges forpliktelser etter EØS-avtalen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, der den gamle vektkomponenten avvikles slik at ingen skal betale for bilens vekt to ganger. Det innføres videre et tak i engangsavgiften for å unngå ekstreme utslag på 500 000 kroner for personbil og 150 000 kroner for vare- og bobil. Disse medlemmer viser videre til betydelig bedre bruksfradrag i engangsavgiften samt avgiftsfrihet for kjøretøy som er 10 år og eldre, som gjør det enklere og mer gunstig for dem som ønsker å importere en bil. Bedre bruksfradrag gjør det også mindre gunstig med eksport av bil for å få avgiftsrefusjon.

Disse medlemmer viser også til forslag om redusert engangsavgift for MC der volumkomponenten halveres, som også vil gi lavere priser og bidra til å dempe inflasjonen.

Komiteens medlem fra Rødt slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett, der det foreslås å øke satsene for utslipp av CO2 i engangsavgiften for varebiler klasse 2 til 50 pst. av personbilsatsen, og fjerne vektavgift i engangsavgiften for å gjøre elbiler mer konkurransedyktige.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til egen omtale under punkt 7.4.1.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås å sette CO2-komponenten i engangsavgiften for varebiler til 50 pst. av satsen for personbiler.

7.4.3 Avgift på trafikkforsikringer

Sammendrag

Se punkt 7.4.3 i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Venstre og Miljøpartiet De Grønne, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås at lav sats i trafikkforsikringsavgiften avvikles slik at eksempelvis veterankjøretøy, traktor, snøscooter og motorredskap fritas for avgiften.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett, det foreslås å ikke redusere satsene i trafikkforsikringsavgiften for fossile kjøretøy med 400 kroner.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til egen omtale under punkt 7.4.1.

7.4.4 Vektårsavgift

Sammendrag

Se punkt 7.4.4 i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Miljøpartiet De Grønne, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til egen omtale under punkt 7.4.1.

7.4.5 Omregistreringsavgift

Sammendrag

Se punkt 7.4.5 i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Venstre og Miljøpartiet De Grønne, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, hvor det fremmes forslag om at årsgrensen for veterankjøretøy endres fra 30 år til 20 år.

Disse medlemmer viser til at endret årsgrense for veterankjøretøy vil innebære at kjøretøy som er mellom 20 og 30 år, fritas for omregistreringsavgift. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i sin regjeringstid avviklet engangsavgift for kjøretøy mellom 20 og 30 år.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett, der det foreslås å beholde redusert sats i omregistreringsavgiften for elbiler.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til egen omtale under punkt 7.4.1.

7.5 Veibruksavgift på drivstoff

Sammendrag

Se punkt 7.5 i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen viser til Innst. 9 S (2023–2024) for oppfølging av anmodningsvedtak omtalt i Prop. 1 S (2023–2024) fra Klima- og miljødepartementet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sitt alternative statsbudsjett, hvor veibruksavgiften på bensin og mineralolje ikke reduseres. Det vil bidra til lavere utslipp av klimagasser sammenlignet med regjeringens forslag, samtidig som bilistene kompenseres for økte avgifter gjennom generelle skattereduksjoner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, der regjeringen forslag om totalt sett økte drivstoffavgifter avvises og veibruksavgiften på drivstoff avvikles. Disse medlemmer viser til at forslaget om å avvikle drivstoffavgiftene vil redusere pumpeprisene på bensin- og diesel med henholdsvis 5,31 kroner og 3,45 kroner. Dette vil komme både husholdninger og bedrifter til gode og ha særlig betydning for deler av landet med lange reiseavstander. Lavere avgifter vil også dempe inflasjonspresset i økonomien.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett, hvor Rødt går mot den foreslåtte reduksjonen i veibruksavgiften på bensin og mineralolje. Dette medlem foreslår å omfordele avgiftsinntektene fra økt CO2-avgift og veibruksavgift utover regjeringas forslag på til sammen 2,7 mrd. kroner tilbake til alle med inntekt under 500 000 kroner gjennom en klimarabatt.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett, det foreslås å gå mot den foreslåtte reduksjonen i veibruksavgiften på bensin og mineralolje og endre satsene tilbake til 2022-nivå.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til egen omtale under punkt 7.4.1.

7.6 Avgift på kraftproduksjon (høyprisbidrag)

Sammendrag

Se punkt 7.6 i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

7.7 Avgift på elektrisk kraft

Sammendrag

Se punkt 7.7 i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

7.8 Avgift på landbasert vindkraft

Sammendrag

Se punkt 7.8 i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

7.9 Avgift på smøreolje mv.

Sammendrag

Se punkt 7.9 i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

7.10 Avgifter på utslipp av klimagasser

7.10.1 Avgifter i klimapolitikken

Sammendrag

Se punkt 7.10.1 i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering og viser til merknader nedenfor.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sitt alternative statsbudsjett, der det innføres en egen klimagassavgift på landbruk. Avgiften fastsettes til 100 kroner pr tonn CO2-ekvivalent.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at særlig høyt avgiftsnivå og særnorske avgifter svekker norsk næringsliv i konkurranse med våre naboland, og gir en unødig ekstrabyrde for husholdningene i en tid med sterk prisvekst. Disse medlemmer mener derfor at avgiftsnivået i Norge må reduseres.

7.10.2 Avgifter på ikke-kvotepliktige utslipp av klimagasser

Sammendrag

Se punkt 7.10.2 i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering og viser til merknader nedenfor.

7.10.3 Avgifter på kvotepliktige utslipp av klimagasser fra petroleumsvirksomhet og luftfart

Sammendrag

Se punkt 7.10.3 i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering og viser til merknader nedenfor.

7.10.4 CO2-avgift på mineralske produkter

Sammendrag

Se punkt 7.10.4 i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre visert til sitt alternative statsbudsjett, der CO2-avgiften på mineralske produkter økes med 20 pst. utover regjeringens forslag. Dette tiltaket vil redusere utslippene av CO2 betydelig sammenlignet med regjeringens forslag. Disse medlemmer viser til at det økte provenyet benyttes til generelle skattereduksjoner for folk og bedrifter, samtidig som tiltak for å redusere utslipp styrkes, blant annet gjennom innføringen av et punkutslippsprogram for industrien.

Komiteens medlem fra Rødt mener det må bli dyrere å forurense, og viser til Rødts alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å øke CO2-avgiften med totalt 36 pst. utover prisjustering.

Dette medlem mener at prinsippet om at forurenser må betale er et godt prinsipp for å ivareta miljøet og kutte utslipp, men at flate miljøavgifter kan bli enda en sten til byrden for allerede økonomisk utfordrede familier og for folk i distriktene.

Det er dette medlems mål at alle skal kunne leve miljøvennlig, uavhengig av hvor man bor eller hvor stor lommeboka er, og dette medlem viser til Rødts forslag om å omfordele avgiftsinntektene fra økt CO2-avgift og veibruksavgift utover regjeringas forslag på til sammen 2,7 mrd. kroner tilbake til alle med inntekt under 500 000 kroner gjennom en klimarabatt.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å øke CO2-avgiften med totalt 36 pst. utover prisjustering som en del av en opptrapping til 3 000 kroner i 2030.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til eget alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å øke CO2-avgiften slik at vi har en jevn stigning av CO2-prisen frem til en pris på 3 000 2020-kroner per tonn i 2030.

Dette medlem foreslår i eget alternative statsbudsjett å øke CO2-avgiften på innenriks kvotepliktig luftfart fra 649 kroner til 1 000 kroner. Dette medlem foreslår videre å øke CO2-avgiften på sokkelen med 50 pst. og å innføre en ny avgift på produsert vann i petroleumsvirksomheten. Dette medlem foreslår også å gjeninnføre grunnavgift på mineralolje.

Dette medlem viser til at inntektsøkningen som følger av økt CO2-avgift, reversering av kutt i veibruksavgift og kutt i trafikkforsikringsavgiften i eget alternativt statsbudsjett foreslås utbetalt med en flat sats til alle i Norge, med en høyere sats for folk i distriktene, gjennom en klimabelønning. Videre foreslås det også å dele ut igjen inntektene fra regjeringens flypassasjeravgift og størstedelen av foreslått flyseteavgift. Totalt foreslås det i Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett å utbetale om lag 11 mrd. kroner.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås å øke CO2-avgiften for mineralske produkter med 20 pst. Veksthusnæringen unntas fra økningen og dette medlem går også imot regjeringens foreslåtte økning i avgiften for denne næringen.

7.10.5 Avgift på forbrenning av avfall

Sammendrag

Se punkt 7.10.5 i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til regjeringens forslag om å trappe opp avgiften på forbrenning av avfall til 75 pst. av generell sats i CO2-avgiften på mineralske produkter. Avgifter er et av de mest effektive virkemidlene for å redusere utslipp og fremme omstilling globalt, så lenge ikke ulik prising mellom land flytter utslippene. Ved behandlingen av budsjettet er det kommet innspill om at økningen kan bidra til at avfall transporteres til forbrenning Sverige.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede alternative modeller for skattlegging av utslipp i avfallssektoren som reduserer insentivene til å eksportere avfall til Sverige og opprettholder insentivene til å gjennomføre utslippsreduserende tiltak ved norske forbrenningsanlegg, og komme tilbake til Stortinget senest i revidert nasjonalbudsjett 2024.»

Disse medlemmer viser til at gips er egnet for materialgjenvinning, men at gjenvinning av slikt byggeavfall kun skjer i begrenset omfang. Regjeringen bør vurdere om en deponiavgift på gipsavfall kan være hensiktsmessig for å redusere klimagassutslipp og legge til rette for en mer sirkulær økonomi. Inntekter fra en slik avgift bør benyttes til å redusere andre skatter og avgifter.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede deponiavgift på gipsavfall, og komme tilbake til Stortinget senest i revidert nasjonalbudsjett 2024.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, der regjeringens foreslåtte avgiftsøkning reverseres.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett, der Rødt går mot den foreslåtte økningen i avgift på forbrenning av avfall.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til eget alternative statsbudsjett, hvor det foreslås at avgiften på avfallsforbrenning må flyttes tidligere i verdikjeden for både å stimulere til mindre volum på avfall og for å håndtere avfallet i Norge.

7.10.6 Avgift på hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner (PFK)

Sammendrag

Se punkt 7.10.6 i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall¸ alle unntatt medlemmene fra Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett, der det foreslås å øke avgiften på PFK og HFK med totalt 36 pst. utover prisjustering.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til eget alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å doble avgiften på PFK og HFK.

7.10.7 Avgift på SF6

Sammendrag

Se punkt 7.10.7 i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

7.10.8 CO2-avgift i petroleumsvirksomheten

Sammendrag

Se punkt 7.10.8 i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall¸ alle unntatt medlemmene fra Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å øke CO2-avgiften for petroleumsvirksomheten med 50 pst. utover regjeringas foreslåtte nivå.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å øke CO2-avgiften for petroleumssektoren med totalt 36 pst. utover prisjustering, som en del av en opptrapping til 3 000 kroner i 2030.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til eget forslag til alternativt statsbudsjett, hvor det foreslås å doble CO2-avgiften på sokkelen.

7.11 Svovelavgift

Sammendrag

Se punkt 7.11 i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall¸ alle unntatt medlemmene fra Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til eget alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å utvide svovelavgiften til også å omfatte kull og koks i tråd med forslag fra grønn skattekommisjon.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås å utvide svovelavgiften til gjelde kull, koks og utslipp fra raffinering. Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å utvide svovelavgiften til å gjelde kull, koks og utslipp fra raffinering.»

7.12 Avgift på trikloreten (TRI) og tetrakloreten (PER)

Sammendrag

Se punkt 7.12 i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

7.13 Avgift på utslipp av NOX

Sammendrag

Se punkt 7.13 i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

7.14 Miljøavgift på plantevernmidler

Sammendrag

Se punkt 7.14 i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

7.15 Avgifter knyttet til mineralvirksomhet

Sammendrag

Se punkt 7.15 i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

7.16 Avgift på produksjon av fisk

Sammendrag

Se punkt 7.16 i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen viser til oppfølging av anmodningsvedtak i Innst. 5 S (2023–2024) punkt 2.2.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sitt alternative statsbudsjett, der avgiften på produksjon av laks, ørret og regnbueørret økes til kroner 2,70 per kg. Økningen av avgiften er et alternativ til regjeringens innføring av en grunnrenteskatt for havbruk. Disse medlemmer viser ellers til sine generelle merknader.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til eget alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å redusere produksjonsavgiften med 40 øre/kg samtidig som det foreslås å innføre en miljøavgift på 40 øre/kg, som graderes etter utslipp og dyrevelferd.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti viser til sitt alternative statsbudsjett, der avgiften på produksjon av laks, ørret og regnbueørret foreslås økt til kroner 2,70 per kg, i stedet for regjeringens grunnrenteskatt for havbruk. Forslaget har ikke bokført effekt på statsbudsjettet for 2024.

7.17 Avgift på viltlevende marine ressurser

Sammendrag

Se punkt 7.17 i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sitt alternative statsbudsjett, der avgiften på viltlevende marine ressurser økes til 0,57 pst.

7.18 Avgift på sukker

Sammendrag

Se punkt 7.18 i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

7.19 Avgift på drikkevareemballasje

Sammendrag

Se punkt 7.19 i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Rødt og Miljøpartiet De Grønne, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sitt alternative statsbudsjett og foreslår å avvikle fritaket for grunnavgift på engangsemballasje for drikkevarer som inneholder melk- og kakaoprodukter.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett, der det foreslås å øke avgiften for engangsemballasje for drikkevarer og å øke miljøavgiften på drikkevareemballasje av plast.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til eget alternative statsbudsjett, der det foreslås å innføre en gradert emballasjeavgift som graderes etter andel resirkulert materiale i produktet.

7.20 Flypassasjeravgift

Sammendrag

Se punkt 7.20 i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, der regjeringens gjeninnførte flypassasjeravgift avvikles med virkning fra 1. august. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet tidligere fikk avviklet denne avgiften, som Arbeiderpartiet og Senterpartiet har valgt å gjeninnføre og øke. Disse medlemmer viser til at denne avgiften er ett av flere grep regjeringen har gjennomført som svekker driftsgrunnlaget for norsk luftfart.

Komiteens medlem fra Rødt viser til at transport står for rundt en tredjedel av norske klimagassutslipp, og at internasjonal flytrafikk kommer i tillegg til dette. Å begrense utslippene fra flyreiser er en viktig del av klimaløsninga, og mye handler om å bygge ut alternativer som jernbane, og å begrense unødvendig reising. Dette medlem viser til regjeringas forslag om å bare prisjustere satsen på flypassasjeravgiften, og mener det må kraftigere virkemidler til for å få ned flytrafikken.

Dette medlem viser til Rødts alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å innføre en mer progressiv flypassasjeravgift med virkning fra 1. april 2024. Avgiften vil gjelde for flyreiser mellom de store byene, der det er mulig å ta tog eller annen kollektivtransport, samt utenlandsreiser utover en årlig feriereise. På den måten betaler de som flyr mest mellom de store byene mer i miljøavgifter, mens de som er avhengige av fly som transportmiddel ikke må betale mer.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett, der det foreslås å øke lav sats i flypassasjeravgiften til 100 kroner og høy sats til 400 kroner.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til eget alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å innføre en flyseteavgift for å gi insentiver til flyselskapene til å fylle opp flyene. Regjeringens inntekter fra flypassasjeravgiften foreslås delt ut igjen til folk bosatt i Norge. Det samme foreslås for deler av flyseteavgiften. Deler av flyseteavgiften settes også av til et eget fond for utvikling av utslippsfri luftfart.

7.21 Dokumentavgift

Sammendrag

Se punkt 7.21 i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett der følgende forslag fremmes:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om hvordan en reduksjon av dokumentavgiften på bolig kan gjennomføres for å redusere denne for førstegangskjøpere under 30 år.»

Disse medlemmer mener det må tas grep for at flere unge skal komme inn i boligmarkedet. Staten kan bidra ved å redusere avgifter som i dag bidrar til å øke kostnadene for boligkjøperne. Lavere avgifter vil også bidra til å dempe inflasjonspresset i økonomien.

7.22 Frekvens- og nummeravgift

Sammendrag

Se punkt 7.22 i proposisjonen, samt forslag til vedtak XVII i Prop. 1 S Tillegg 2 (2023–2024).

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

7.23 Inntekter ved tildeling av tillatelser

Inntekter ved tildeling av tillatelser behandles i Innst. 5 S (2023–2024).

Forrige kapittel
Neste kapittel