Søk

Innhold

2. Nasjonalbudsjettet 2024

2.1 Hovedlinjer i den økonomiske politikken og utsiktene for norsk økonomi

2.1.1 Sammendrag fra Meld. St. 1 (2023–2024)

Målet for den økonomiske politikken er økonomisk vekst som bidrar til bred velstandsøkning, arbeid til alle, mer rettferdig fordeling som reduserer de sosiale og geografiske forskjellene, og en sterk velferdsstat med gode tjenester uavhengig av folks lommebok og bosted. Samtidig må veksten være bærekraftig, og vi skal nå våre klimamål.

Krig, uro og ettervirkninger av pandemien har rammet mange hardt i form av økte levekostnader og gjort verden mer utrygg. Prisene har økt i så godt som alle land, også her i Norge. Alle merker dette, og mange har fått trangere økonomi. Det viktigste vi kan gjøre i den økonomiske politikken i denne situasjonen, er å bidra til å få ned prisstigningen og fortsatt sikre at folk har en jobb å gå til. Vi må samtidig opprettholde gode velferdstjenester og ivareta de som har minst, samt styrke sikkerhet og beredskap.

Inflasjonen økte kraftig i alle OECD-landene etter pandemien. De viktigste driverne var sterk oppgang i etterspørsel etter varer og tjenester, blant annet som følge av svært ekspansiv finans- og pengepolitikk under pandemien, og kraftig økning i energi- og råvarepriser i forbindelse med Russlands angrep på Ukraina. I de aller fleste OECD-landene er rentene blitt økt for å bringe inflasjonen ned og dempe presset i økonomiene, etter at sentralbankene en stund anslo at inflasjonen var midlertidig og ville gå over av seg selv.

Fortsatt høy prisstigning er nå den største utfordringen i den økonomiske politikken fordi det undergraver folks mulighet for økt velstand og en trygg økonomisk hverdag. Konsumprisveksten er klart høyere enn vi tidligere har anslått, selv om den har gått ned de siste månedene. Svekkelsen av kronekursen bidrar til å holde prisveksten oppe. Lønnsveksten har tatt seg markert opp, men konsumprisveksten har de siste to årene vært enda høyere, slik at reallønningene har falt.

Etter en sterk økonomisk vekst i fjor kom aktiviteten i norsk økonomi opp på et høyt nivå, som har holdt seg inn i inneværende år. Sysselsettingen er høy, og det er mange ledige stillinger. Vi må helt tilbake til 2009 for å finne en høyere andel i jobb. Det har aldri tidligere vært flere personer i jobb enn i dag. Arbeidsledigheten er svært lav.

Samtidig har mange fått dårligere råd det siste året. Jo mer Norges Bank må sette renten opp, desto mer krevende blir situasjonen for de som har gjeld. Prisveksten ser ut til å være på vei ned, og renten er nå etter mange økninger nær et nivå som Norges Bank anser tilstrekkelig til å få prisveksten ned mot målet. Det er viktig å føre en ansvarlig budsjettpolitikk for å unngå å forsterke presset på renten.

Samtidig legger regjeringen vekt på at finanspolitikken skal avhjelpe byrdene ved høy prisstigning for særlig utsatte grupper. Det er også viktig å opprettholde stabile og forutsigbare offentlige velferdstjenester, og disse bør ikke endres som en del av konjunkturpolitikken.

Finanspolitikken er lagt opp innenfor en samlet ansvarlig ramme. Regjeringens forslag til budsjett for neste år anslås å gi et uttak på 2,7 pst. av Statens pensjonsfond utland. Budsjettforslaget gir en økning i bruken av fondsmidler fra 2023 til 2024 på 0,4 pst. av trend-BNP for Fastlands-Norge. Ifølge modellberegningene virker budsjettforslaget for 2024 nær nøytralt på aktiviteten i norsk økonomi som følge av sammensetningen av de ulike inntekts- og utgiftspostene.

Regjeringen har klart å finne rom for nødvendige utgifter som følger av den ekstraordinære situasjonen vi nå står i, innenfor en samlet ansvarlig økonomisk ramme. Budsjettet for 2024 gir trygghet og muligheter for folk og bedrifter i hele Norge. Regjeringens hovedprioriteringer i budsjettet for 2024 er å:

  • holde folk i jobb, skape nye jobber og styrke arbeidslinja,

  • sørge for grunnleggende god lokal velferd i skolen, helsetjenesten, eldreomsorgen og andre viktige tjenester,

  • ta vare på dem som rammes av den høye prisstigningen,

  • prioritere tryggheten og beredskapen i Norge i en urolig tid,

  • stille opp for Ukraina og mennesker på flukt og bidra til stabilitet og trygghet i Europa,

  • ivareta grønn omstilling og nå klimamålene.

Den største enkeltprioriteringen i finanspolitikken er nødvendige utgifter som følge av krigen i Ukraina. I regjeringens budsjettforslag er de budsjettmessige konsekvensene av krigen i Ukraina anslått til om lag 44,1 mrd. kroner, mot anslåtte 42,6 mrd. kroner i 2023. Det er en prioritering ingen hadde sett for seg før Russlands invasjon av Ukraina, men som det nå er bred politisk enighet om.

Høy sysselsetting og lav ledighet, samtidig som inflasjonen gradvis går ned

Norsk økonomi har passert konjunkturtoppen. Hovedscenarioet for den videre utviklingen er en «myk landing» der inflasjonen kommer ned, samtidig som sysselsettingen holder seg høy og arbeidsledigheten lav. Hovedmålet med regjeringens politikk siden regjeringsskiftet har vært å gjøre det som kan gjøres for å unngå en hard landing med sterk økning i arbeidsledigheten. At det nå fremstår som sannsynlig med en myk landing, er et synspunkt som deles av andre sentrale institusjoner som gir prognoser for utviklingen i norsk økonomi. Det vil alltid være usikkerhet knyttet til økonomiske fremskrivinger, men usikkerheten anses som mindre nå enn for ett år siden.

Også internasjonalt er arbeidsledigheten ventet å holde seg nær historisk lave nivåer, selv om det anslås en viss økning. Neste år ventes det lavere inflasjon blant våre handelspartnere, og høyere reallønn kan da bidra til å trekke den økonomiske veksten opp igjen. Veksten i år er blitt dempet av høyere styringsrenter. Et markert fall i gassprisene har trukket inflasjonen ned. Kjerneinflasjonen, hvor det er sett bort fra utviklingen i matvarepriser i tillegg til energipriser, har avtatt mindre. I flere land bidrar høyere lønnsvekst til å holde prisveksten oppe. Høy lønnsvekst øker risikoen for at prisveksten holder seg høy lenger enn tidligere antatt, og inflasjonen ventes å ligge betydelig over inflasjonsmålene også neste år. Inflasjonen hos våre handelspartnere neste år ventes å komme ned til 3,4 pst., etter en vekst på hele 8,6 pst. i fjor. BNP-veksten hos våre handelspartnere anslås til 0,9 pst. i år og 1,5 pst. neste år.

I norsk økonomi har den høye aktiviteten fortsatt inn i 2023, men med betydelige næringsvise forskjeller, og utsiktene varierer. I Norges Banks regionale nettverk melder oljeleverandørene og tjenesteytende næringer om tiltakende vekst og gode vekstutsikter fremover, mens bygge- og anleggsnæringen og varehandelsbedriftene venter videre fall i aktiviteten. BNP i fastlandsøkonomien ventes å vokse med 0,6 pst. i år og 0,8 pst. neste år.

Det er fortsatt høyt press i arbeidsmarkedet. Den registrerte arbeidsledigheten er på historisk lave nivåer, selv om den har økt noe siden årsskiftet. Sysselsettingen har i første halvår i år økt mer enn ventet i revidert nasjonalbudsjett, og beholdningen av ledige stillinger er svært høy. Etterspørselen etter arbeidskraft har likevel dempet seg noe, i takt med lavere vekst i økonomien. Vi venter at antall sysselsatte vil fortsette å øke noe både i år og neste år, samtidig som ledigheten går litt opp fra dagens svært lave nivå.

Inflasjonen er høy og bredt basert. Lavere råvarepriser, høyere styringsrente og avdempet vekst i norsk økonomi vil trolig trekke inflasjonen ned fremover, men svak kronekurs og høyere lønnsvekst vil gjøre at det tar tid før den kommer ned til inflasjonsmålet på 2 pst. Gjennom det siste året har kronen svekket seg betydelig. Hovedårsaken er trolig at andre land har satt opp renten mer og raskere enn Norges Bank. Hittil i år er kronen 8 pst. svakere enn i samme periode i fjor og også svakere enn i årene før pandemien. Konsumprisveksten anslås til 6,0 pst. i år og 3,8 pst. neste år. Den underliggende inflasjonen, målt ved KPI justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE), anslås til 6,4 pst. i år og 4,1 pst. neste år.

For å dempe prisstigningen har Norges Bank økt styringsrenten en rekke ganger, senest i september til 4,25 pst. Det videre forløpet for renten vil avhenge av den økonomiske utviklingen. Norges Bank har varslet at styringsrenten trolig vil bli satt opp en gang til, mest sannsynlig i desember. Samtidig understreker sentralbanken at det er usikkerhet om den økonomiske utviklingen og hvor innstrammende renten nå virker. Dersom presset i økonomien vedvarer eller kronen blir svakere enn anslått, kan prisveksten holde seg høy lenger, og styringsrenten kan bli hevet mer enn sentralbanken nå ser for seg. Dersom vi får en kraftigere oppbremsing i norsk økonomi eller inflasjonen faller raskere, kan renten derimot bli lavere enn banken nå ser for seg. Når Norges Bank ikke har satt renten mer og raskere opp, men har valgt å bruke noe tid på å bringe inflasjonen ned, er det fordi banken i tråd med mandatet også skal bidra til at flest mulig er i jobb.

Lønnsveksten har tatt seg markert opp i 2022 og 2023, men konsumprisveksten har vært enda høyere, slik at reallønningene har falt. Høye råvarepriser og svekket kronekurs har bidratt til god lønnsomhet i deler av næringslivet, og lønnstakernes andel av verdiskapingen i næringslivet har gått ned. Det gir isolert sett grunnlag for at lønnsveksten kan holde seg høy også fremover. Et fortsatt stramt arbeidsmarked trekker i samme retning. En styrke ved frontfagsmodellen er imidlertid at partene har tradisjon for å se gjennom kortsiktige valutakurssvingninger, og at endringer i lønnsomhet bare gradvis slår ut i lønnsveksten, slik at lønnsveksten ikke blir for høy. I denne meldingen legges det til grunn at årslønnen øker med 5,5 pst. i år og med 4,9 pst. i 2024. Den norske lønnsdannelsen demper risikoen for lønns-pris-spiraler, siden lønnsveksten tilpasses hva konkurranseutsatt sektor kan leve med, og bidrar til at vi over tid kan holde arbeidsledigheten lavere enn andre land.

Både hjemme og ute har renteøkningene så langt hatt mindre innstrammende virkning på økonomien enn først ventet. Det er betydelig usikkerhet om hvordan husholdningene fremover vil tilpasse seg de store renteøkningene, og i hvor stor grad de vil trekke på oppsparte midler for å opprettholde konsum og boligetterspørsel. Hvordan kronekursen utvikler seg fremover, er også en usikkerhetsfaktor som vil ha stor innvirkning på hvor raskt inflasjonen vil komme ned, og dermed på Norges Banks rentesetting.

Samlet sett vurderes risikoen for et brått økonomisk tilbakeslag det neste året som betydelig mindre nå enn i fjor på samme tid. Det er først og fremst fordi energiprisene har kommet ned mot mer normale nivåer og internasjonale finansmarkeder har tålt renteøkningene bedre enn fryktet, til tross for bankuroen i USA i vår.

Skulle den økonomiske utviklingen gjennom 2024 bli vesentlig annerledes enn lagt til grunn i denne meldingen, vil regjeringen komme tilbake med justeringer av budsjettopplegget. Revidert nasjonalbudsjett i mai er i så fall en stasjon for dette, og det kan også gjøres justeringer på andre tidspunkt dersom endringene i den økonomiske situasjonen blir store.

De økonomiske utsiktene er nærmere omtalt i kapittel 2, mens pengepolitikken omtales i avsnitt 3.2 og det inntektspolitiske samarbeidet i avsnitt 3.4.

Et budsjett for trygg økonomisk styring i en urolig tid

Regjeringen legger handlingsregelen til grunn for budsjettpolitikken. I tråd med denne skal finanspolitikken bidra til en stabil økonomisk utvikling, både på kort og lang sikt, og brukes til å jevne ut svingninger i økonomien.

I en situasjon med høy sysselsetting og lav arbeidsledighet bør vi holde igjen i bruken av fondsmidler. Finanspolitikken bør spille på lag med pengepolitikken. Målet er å bevare det gode utgangspunktet vi har, å holde arbeidsledigheten lav og sysselsettingen høy, samtidig som prisveksten dempes. Klarer vi det, vil også folks kjøpekraft etter hvert øke. Det er et mål for regjeringen. Hvis finanspolitikken og lønnsdannelsen ikke bidrar i den nødvendige stabiliseringen, vil renten måtte økes mer. Et enda høyere rentenivå vil være krevende for mange husholdninger og bedrifter.

Regjeringens forslag til budsjett for neste år innebærer en økning i bruken av fondsmidler fra 2023 til 2024, og budsjettimpulsen beregnes til 0,4 pst. av trend-BNP for Fastlands-Norge. Ifølge makromodellene KVARTS og NORA virker budsjettforslaget for 2024 nær nøytralt på aktiviteten i norsk økonomi. Modellberegningen tar hensyn til at ulike poster på statsbudsjettet har forskjellig virkning på aktiviteten i økonomien, samtidig som den også fanger opp virkningen av de automatiske stabilisatorene som innebærer at skatteinntektene er høye og utgiftene til ledighetstrygd lave i en høykonjunktur, og motsatt i en lavkonjunktur.

Det finanspolitiske opplegget for 2024 bidrar til trygg og ansvarlig økonomisk styring i en urolig tid. Budsjettforslaget gir et fondsuttak på 2,7 pst. av Statens pensjonsfond utland, dvs. godt under den langsiktige forventede normalavkastningen på 3 pst. Det gir handlingsrom i møte med fremtidige lavkonjunkturer og kriser, herunder brå fall i fondsverdien.

Fondets verdi anslås til 15 300 mrd. kroner ved inngangen til budsjettåret 2024, opp nærmere 3 000 mrd. kroner fra året før. God utvikling i aksjemarkedene og svakere krone har bidratt til å trekke opp verdien av fondet målt i norske kroner så langt i år. I tillegg har høye olje- og gasspriser gitt betydelige ekstrainntekter for staten, særlig i fjor, og bidratt til å øke fondsverdien de siste to årene. Det er stor usikkerhet om den videre utviklingen i fondets verdi, og finanspolitikken bør ta høyde for at det er en risiko for et betydelig fall i fondsverdien. Andelen av statsbudsjettets utgifter som finansieres av fondet, er kommet opp på et høyt nivå, noe som kan gjøre det krevende å tilpasse oljepengebruken hvis fondet skulle falle mye i verdi.

Et hovedbudskap fra Perspektivmeldingen 2021 var at perioden med økt bruk av oljeinntekter i norsk økonomi i hovedsak ligger bak oss. Det skyldes både at vi venter gradvis lavere petroleumsinntekter, og at sammensetningen av befolkningen endres slik at det blir lavere skattevekst og høyere utgifter til pensjoner og eldreomsorg. Til tross for en periode med svært høye gasspriser i 2022 og betydelig oppgang i fondsverdien i år er det grunn til å tro at det blir klart mindre rom for økt bruk av fondsmidler i årene fremover enn vi har vent oss til de siste 20 årene. Neste perspektivmelding skal etter planen legges frem våren 2024.

Finanspolitikken er nærmere omtalt i avsnitt 3.1.

Regjeringens hovedprioriteringer i budsjettet for 2024

Budsjettet for 2024 gir trygghet og muligheter for folk og bedrifter i hele Norge. Med krig i Europa, rekordmange flyktninger og høy kostnadsvekst er det nødvendig å øke utgiftene på mange områder. Vi må også opprettholde gode velferdstjenester og ivareta de som har minst. Vi skal gjennomføre en grønn omstilling og nå våre klimamål. Budsjettet holdes samtidig innenfor ansvarlige økonomiske rammer, slik at vi unngår å forsterke presset på renten. Målet er å bevare det gode utgangspunktet vi har, å holde arbeidsledigheten lav og sysselsettingen høy, samtidig som prisveksten dempes og folks kjøpekraft etter hvert kan øke.

Hovedprioriteringene i budsjettet for 2024 er:

Holde folk i jobb, skape nye jobber og styrke arbeidslinja

Regjeringen legger vekt på at alle som kan og vil jobbe, skal få mulighet til det. Arbeidskraften er vår viktigste ressurs. Sysselsettingspolitikken skal, sammen med den øvrige økonomiske politikken, bidra til høy sysselsetting og lav arbeidsledighet.

For å få bærekraft i velferdsordningene legger regjeringen vekt på arbeidslinja. Arbeid utjevner sosiale forskjeller og motvirker fattigdom. Andelen personer som mottar en helserelatert trygdeytelse, har økt de siste årene, og antallet som mottar arbeidsavklaringspenger (AAP), har fortsatt å øke i første halvår. Denne utviklingen er bekymringsfull. Regjeringen legger vekt på å få flere mottakere av helserelaterte trygdeytelser over i arbeid. Det er særlig viktig å unngå frafall blant ungdom. Regjeringen viderefører derfor ungdomsgarantien. Det vil også bli satt i gang et forsøk med arbeidsorientert uføretrygd for nye unge uføre i 2024.

Arbeidsmarkedstiltak bidrar til å få flere utsatte grupper med i arbeidslivet. Ungdom, langtidsledige, fordrevne fra Ukraina og øvrige innvandrere fra land utenfor EØS og personer med nedsatt arbeidsevne gis prioritet til å delta på tiltak. For å styrke innsatsen for å få flere utsatte grupper raskere over i jobb ble bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak økt i andre halvår 2023 i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett. Regjeringen viderefører satsingen på dette nivået i 2024. Regjeringen foreslår også å øke bevilgningen til tiltaket varig tilrettelagt arbeid (VTA).

Regjeringen vil, i samarbeid med partene i arbeidslivet, bidra til et seriøst og organisert arbeidsliv. Gjennom å øke bevilgningen til Arbeidstilsynet og a-krimsamarbeidet i Innlandet vil regjeringen forsterke innsatsen mot useriøsitet og sosial dumping.

Regjeringen har også som mål å bidra til å skape flere lønnsomme jobber i nye grønne næringer og foreslår derfor vesentlige bevilgninger i det næringsrettede virkemiddelapparatet.

Heltid skal være hovedregelen i det norske arbeidsmarkedet, og regjeringen har gjort flere endringer for å styrke retten til heltid. Blant annet er det satt i verk et treårig forsøk hvor virksomheter kan prøve ut ordninger som kan redusere deltidsbruken, slik at flere kan jobbe heltid.

Sørge for grunnleggende god lokal velferd i skolen, helsetjenesten, eldreomsorgen og andre viktige tjenester

Gode velferdstjenester i hele landet er avgjørende for å gi folk trygghet i hverdagen og bidrar til å redusere sosiale og geografiske forskjeller. Regjeringen prioriterer derfor velferdstjenestene og fortsetter å investere i vår felles helse, i våre eldre og i barna våre. Helsetjenestene skal gi god hjelp, behandling og omsorg til befolkningen i hele landet.

Kommunene yter mange av de viktigste velferdstjenestene. En god og forutsigbar kommuneøkonomi er sentralt for at kommunene og fylkeskommunene skal kunne ivareta sine oppgaver. Regjeringens forslag innebærer en vekst i kommunesektorens frie inntekter på om lag 6,4 mrd. kroner. Dette er høyere enn intervallet på 5,6 til 5,9 mrd. kroner som ble signalisert i kommuneproposisjonen, og innebærer at sektoren får dekket økte demografi- og pensjonskostnader som er anslått til 5,9 mrd. kroner, og i tillegg får et handlingsrom utover dette på 0,5 mrd. kroner før satsinger innenfor veksten.

Regjeringens forslag til budsjett gir trygghet for god helsehjelp, med sykehus som gis midler til å løse dagens utfordringer. Bevilgningen fra nysalderingen for 2022 og revidert nasjonalbudsjett for 2023 for å legge til rette for nødvendige investeringer og oppfølging innen psykisk helse videreføres i 2024-budsjettet. I tillegg legger budsjettforslaget til rette for vekst i pasientbehandlingen i sykehusene utover behovet som følger av den demografiske utviklingen. Det foreslås også ytterligere økte bevilgninger til psykisk helse, økt samhandling og nye investeringslån til blant annet Ålesund sykehus.

Satsingen på allmennlegetjenesten videreføres i 2024-budsjettet. Det foreslås å øke bevilgningen til ALIS-avtaler og videreføre økningen i basistilskuddet til fastlegene fra 1. mai 2023. Det foreslås også å utlyse 66 flere LIS1-stillinger.

Regjeringen foreslår å øke investeringstilskuddet til heldøgns omsorgsplasser for å få flere sykehjemsplasser og omsorgsboliger i kommunene.

Bevilgningene til det statlige barnevernet økes, både som følge av utviklingen i antall barn og barnas behov og for å bidra til videre omstilling.

Økt fremkommelighet, trygge veier og lavere reisekostnader blir prioritert i regjeringens forslag til samferdselsbudsjett. Regjeringen foreslår oppstart av tre nye store veiprosjekter i ulike deler av landet: E6 Megården–Sommerset, E134 Røldal–Seljestad og E134 Oslofjordforbindelsen, byggetrinn 2. Videre foreslår regjeringen midler til ny byvekstavtale i Tromsø, og det legges til rette for forhandlinger om nye byvekstavtaler for Kristiansandsregionen og Nedre Glomma. Regjeringen foreslår midler til å halvere maksimaltakstene på flybilletter på FOT-rutene, øke antall ruter og forbedre kapasiteten i nye kontrakter. Budsjettforslaget inneholder også oppfølging etter ekstremværet Hans.

Ta vare på dem som rammes av den høye prisstigningen

Folk opplever høyere priser og trangere økonomi som følge av en urolig verden. Det viktigste for folks lommebok er å få ned prisstigningen og sikre at folk har en jobb å gå til. Sånn kan vi raskere komme tilbake til en tryggere økonomisk hverdag for alle. Nå ser vi tegn til at vi er på riktig vei.

Regjeringen har lagt vekt på at det finanspolitiske opplegget samlet sett ikke skal forsterke presset på renten. Høyere rente slår ut i privatøkonomien til folk som har boliglån, og bidrar til å øke levekostnadene. Nødvendige utgifter som følger av den ekstraordinære situasjonen vi nå står i, må håndteres innenfor en samlet ansvarlig økonomisk ramme.

Regjeringens oppgave er samtidig å lette byrdene ved høy prisstigning. Vi fikk raskt på plass en midlertidig strømstønadsordning som reduserer strømutgiftene for husholdninger og borettslag. I 2023 er ordningen endret slik at beregningen av stønaden er basert på strømpriser i hver enkelt time, og stønadsgraden er 90 pst. hele året. Det innebærer at ordningen er forsterket sammenlignet med forrige vintersesong. Fra 2024 prisjusteres terskelverdien for når stønad utbetales, fra 70 øre/kWh til 73 øre/kWh, slik det er vanlig for andre ordninger. Ordningen innebærer da at staten for hver enkelt time dekker 90 pst. av strømprisen over 73 øre/kWh i det prisområdet boligen tilhører, oppad begrenset til et månedlig forbruk på 5 000 kWh. Strømstøtten til jordbruket og veksthus, frivillige organisasjoner og husholdningskunder av nærvarmeanlegg forlenges også ut 2024.

Regjeringen foreslår å redusere maksimalprisen i barnehagene ytterligere. Maksimalprisen videreføres nominelt på 3 000 kroner per måned fra 1. januar 2024 og nedjusteres til 2 000 kroner fra 1. august 2024. Dersom barnehageprisen i regjeringen Solbergs siste budsjett på 3 315 kroner hadde fulgt prisveksten, ville den i 2024 vært 3 610 kroner. I kommuner i sentralitetssone 5 og 6, dvs. kommuner i mindre sentrale strøk, foreslås ytterligere nedjustering fra 1. august 2024, slik at maksimalprisen der vil være 1 500 kroner. I tillegg videreføres gratis barnehageplass for alle barn i Nord-Troms og Finnmark og gratis barnehageplass fra tredje barn for familier med flere barn i barnehagen samtidig.

Barnetrygden ble styrket betydelig i 2023, blant annet gjennom å erstatte det tidligere særfradraget med en økning i den utvidete barnetrygden. Enslige forsørgere som ikke kunne benytte seg av særfradraget, fikk dermed et løft i støtten på om lag 11 500 kroner i året. I tillegg ble den utvidete barnetrygden for enslige forsørgere økt med 5 000 kroner i året. I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2023 ble barnetrygden for barn over seks år økt med 200 kroner per måned, og dette nivået videreføres i 2024.

Sosialhjelpssatsene og bostøtten er økt for å kompensere for høye kostnader. Fra 1. juli 2023 ble de statlige veiledende satsene for økonomisk sosialhjelp økt med 10 pst. For 2024 er økningen videreført, og satsene blir ytterligere økt i tråd med anslått prisvekst. Regjeringens forslag innebærer at det midlertidige regelverket for bostøtte, som gjør at flere faller inn under ordningen, videreføres for perioden januar til mars. Ekstrautbetalinger til bostøttemottakere på 1 000 kroner per måned, med et tillegg på 150 kroner per person i husstanden utover den første, videreføres for den samme perioden.

Studiestøtten økte med 7 pst. for studieåret 2023–2024. Økningen gir om lag 9 000 kroner mer til studentene i året. For studieåret 2024–2025 økes studiestøtten ytterligere med 3,8 pst. Det foreslås også økte satser for borteboer- og utstyrsstipend i Lånekassen for elever i videregående opplæring.

De som mottar trygder og pensjoner, får kompensert for den høye prisstigningen gjennom pensjons- og trygdereguleringen. I trygdeoppgjøret i mai ble løpende pensjoner økt med 8,5 pst., mens mottakere av blant annet arbeidsavklaringspenger og uføretrygd fikk økt ytelsene sine med 6,4 pst. Ytelsene vil som vanlig økes på nytt i mai 2024.

Regjeringens skattepolitikk med lettelser på lave og middels inntekter har bidratt til å lette byrdene ved høy prisstigning. Medregnet 2024-budsjettet er den beregnede lettelsen i skatte- og avgiftsnivået for folks inntekter 4,1 mrd. kroner. Det anslås at om lag 85 pst. av skattyterne vil få om lag uendret eller lavere inntektsskatt med regjeringens forslag for 2024.

Prioritere tryggheten og beredskapen i Norge i en urolig tid

Vi lever i en krevende tid med krig i Europa og mye usikkerhet om utviklingen fremover. Regjeringen legger frem et budsjett som bidrar til å holde egen befolkning trygg, både for dagens trusler og de som kan komme. Det er en av de viktigste oppgavene for en regjering. Budsjettforslaget øker den norske forsvarsevnen og viderefører høy sivil beredskap.

Regjeringens forslag innebærer et forsvarsbudsjett på 90,8 mrd. kroner, en økning på over 15 mrd. kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2023. Siden 2021 har forsvarsbudsjettet økt med om lag 40 pst. Med dette forslaget vil Norge være på god vei mot å oppnå regjeringens ambisjon om å benytte 2 pst. av BNP til forsvarsformål innen 2026, og foran det en lineær opptrapping mot ambisjonen ville tilsi. I oppfølgingen av gjeldende langtidsplan inngår det en rekke tiltak for økt operativ evne i forsvarssektoren, herunder investeringer i eiendom, bygg og anlegg, innfasing av nye eller endrede strukturelementer, økt forsyningsberedskap og investeringer i blant annet kampfly, nye ubåter, nye kystvaktfartøyer, ny maritim helikopterkapasitet og nye stridsvogner. De økte ambisjonene omfatter blant annet forsert personellopptrapping, økt elevtall ved Forsvarets skoler, økt vedlikehold av Forsvarets boliger og kvarter, tiltak for økt kompetanse og kjøp av våpen til Heimevernet samt å gjennomføre sikkerhetstiltak ved Andøya Spaceport for å legge til rette for videre militære behov. Regjeringen foreslår å videreføre tiltak for økt militær og sivil beredskap iverksatt i forbindelse med Stortingets behandling av Prop. 78 S (2021–2022) som følge av krigen i Ukraina.

Politiets tilstedeværelse i hele landet er viktig for trygghetsfølelsen i befolkningen. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til politiet for blant annet å legge til rette for et høyt bemannings- og aktivitetsnivå i politidistriktene og å opprette nye tjenestesteder og flere passkontor. Videre foreslår regjeringen økt bevilgning til etterforskning av alvorlig kriminalitet, bekjempelse av økonomisk kriminalitet og en målrettet innsats mot gjengkriminalitet.

Regjeringen prioriterer samfunnssikkerhet og foreslår blant annet å øke kapasiteten i Politiets sikkerhetstjeneste (PST) i arbeidet med kontraterror og beskyttelse av myndighetspersoner, starte forprosjekt for nytt Nødnett og gjennomføre nødvendige investeringer i dagens Nødnett for å opprettholde tilstrekkelig kvalitet.

Regjeringen prioriterer å styrke norsk matberedskap i en krevende tid. Bevilgningen til jordbruksavtalen foreslås økt med 2,9 mrd. kroner i 2024. Økningen skal gi grunnlag for forbedrede inntektsmuligheter i næringen. I tillegg starter arbeidet med å etablere beredskapslager for matkorn, som skal bygges opp for tre måneders forbruk. Det tas sikte på en oppbyggingsplan med innkjøp av 15 000 tonn korn i året.

Stille opp for Ukraina og mennesker på flukt og bidra til stabilitet og trygghet i Europa

Regjeringen legger frem et budsjett hvor Norge stiller opp for Ukraina. Vi skal ta imot ukrainske flyktninger som trenger beskyttelse, og gi både militær og sivil støtte. De som kommer, skal inkluderes i det norske samfunnet gjennom arbeid og utdanning i kommuner over hele landet. De volumstyrte utgiftene til mottak, bosetting og integrering av flyktninger anslås totalt til 31,4 mrd. kroner i 2024. Dette er basert på anslåtte planleggingstall fra juni 2023 om 35 000 flyktninger fra Ukraina i år og 20 000 neste år. Det er stor usikkerhet om hvordan ankomstene av flyktninger fra Ukraina vil utvikle seg. Ankomstene har økt betydelig etter at anslagene ble utarbeidet. Regjeringen vil på vanlig måte få oppdaterte planleggingstall og foreslå eventuelle budsjettmessige endringer på bakgrunn av dette i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2024. Det foreslås å videreføre økt driftsbevilgning til politiet, Utlendingsdirektoratet (UDI) og Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) for å ivareta administrativ kapasitet når ankomstnivået er høyt.

Regjeringen foreslår 15 mrd. kroner i støtte til Ukraina i 2024 gjennom Nansen-programmet, hvorav 7,5 mrd. kroner skal gis i militær støtte og 7,5 mrd. kroner i bistand. I den samlede verdien av militær støtte til Ukraina er det tatt høyde for å gjennomføre donasjoner av materiell fra Forsvarets egne lagre på 2 mrd. kroner. I tråd med føringene for Nansen-programmet fra Innst. 218 (2022–2023) til Prop. 44 S (2022–2023) gir dette et bevilgningsbehov for den militære støtten på 5,5 mrd. kroner i 2024.

Den sivile delen av Nansen-programmet inngår i forslaget til samlet bistandsbudsjett på 51,7 mrd. kroner. Norges engasjement også utenfor Ukraina videreføres på et høyt nivå. Regjeringen foreslår et samlet bistandsbudsjett som øker med 7,5 mrd. kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2023. Et av forslagene i budsjettet er en ny garantiordning for investeringer i fornybar energi i utviklingsland.

Ivareta grønn omstilling og nå våre klimamål

Budsjettet legger til rette for store kutt av klimagassutslipp. Norges internasjonale klimaforpliktelser skal nås samtidig som regjeringen tar hensyn til hvordan klimaavgiftene og kraftbalansen påvirker husholdningenes levekostnader.

Prising av utslipp gjør det lønnsomt å investere i klimavennlige løsninger og øker konkurranseevnen til produksjon med lave utslipp. Regjeringen følger opp planen om å trappe opp klimaavgiftene til 2 000 2020-kroner i 2030. Med et slikt langsiktig mål og gradvis bevegelse i retning av en gitt pris på utslipp settes næringsliv og forbrukere i stand til å omstille seg over tid. For rapportering på Norges forpliktelser etter klimaloven vises det til særskilt vedlegg til Klima- og miljødepartementets Prop. 1 S (2023–2024), Regjeringas klimastatus og -plan.

Regjeringen fortsetter arbeidet med et grønt industriløft. Industriløftet skal bidra til lønnsomme investeringer i nye grønne verdikjeder, utslippskutt og omstilling i eksisterende næringer og industri i hele landet. Regjeringen har innført som et hovedprinsipp at prosjekter som mottar støtte gjennom det næringsrettede virkemiddelapparatet, skal ha en plass på veien mot omstillingsmålet for norsk økonomi, og at Norge skal være et lavutslippssamfunn i 2050.

Regjeringen følger opp Langskip-prosjektet som en sentral del av Norges bidrag til utvikling av klimateknologier internasjonalt. Langskip består av CO2-fangstprosjekter på sementfabrikken i Brevik og på avfallsforbrenningsanlegget på Klemetsrud. Sistnevnte er satt på vent mens selskapet vurderer kostnadsreduserende tiltak. Langskip-prosjektet omfatter også transport og lagring av CO2 på kontinentalsokkelen ved Northern Lights. Forventede kostnader for Langskip er 30,1 mrd. 2023-kroner, hvor det statlige bidraget anslås til 20,3 mrd. 2023-kroner.

Regjeringens forslag til budsjett legger til rette for å møte fremtidens energiutfordringer, med tiltak for energieffektivisering, teknologiutvikling og satsing på havvind. Regjeringen foreslår en bevilgning til Enova på 5,8 mrd. kroner i 2024, en økning på over 400 mill. kroner fra 2023. Det gjør det mulig for Enova å øke innsatsen for reduksjoner i ikke-kvotepliktige utslipp og i tillegg bidra til mer energieffektivisering. Regjeringen trapper opp kapasiteten og digitaliseringen hos energimyndighetene. Dette vil bidra til raskere utbygging av havvind og til raskere konsesjonsbehandling av fornybar kraft og anlegg for nett. Det foreslås også midler til forberedelse av en havvindutlysning i 2025.

Innstramminger

For å skape rom for satsingene og økte utgifter på andre områder foreslår regjeringen flere omprioriteringer og inndekninger.

De forventede utbetalingene i CO2-kompensasjonsordningen for industrien øker fra 4,7 mrd. kroner i 2023-budsjettet til 6,4 mrd. kroner i 2024-budsjettet. Dette skyldes i stor grad økte kvotepriser. Egenandelen (kvoteprisgulvet) i CO2-kompensasjonsordningen økes fra 200 kroner til 375 kroner. Uten en økning i egenandelen ville bevilgningsbehovet vært 8,8 mrd. kroner i 2024. Frem mot 2025-budsjettet vil regjeringen gå i dialog med industrien om etablering av forutsigbare rammer som holder støttenivået på et budsjettmessig bærekraftig nivå og samtidig bidrar bedre til utslippsreduksjoner og/eller energieffektivisering.

Regjeringen legger til rette for rasjonell fremdrift i oppstartede jernbaneprosjekter, men bevilgningsforslaget til jernbaneformål øker mindre enn forventet prisstigning. Andre tiltak innenfor jernbane, for eksempel økt vedlikehold og planlegging og oppstart av nye effektpakker, kan derfor bli nedprioritert til fordel for andre formål. Regjeringen legger fortsatt porteføljestyring til grunn, slik at Bane NOR må tilpasse gjennomføring av prosjektporteføljen innenfor de økonomiske rammene de får.

Regjeringen mener nivået på overføringsflyktninger må ses i sammenheng med antall asylsøkere og personer med midlertidig kollektiv beskyttelse. Regjeringen foreslår derfor en redusert kvote for overføringsflyktninger fra 2 000 til 1 000.

Videre foreslår regjeringen å nominelt videreføre en rekke ordninger, deriblant kontantstøtten, de laveste grunnstønadssatsene, engangsstønaden og integreringstilskuddet. Barnetrygden foreslås videreført med uendret nivå etter at den er økt betydelig under denne regjeringen.

Regjeringens prioriteringer på utgiftssiden er nærmere omtalt i Gul bok, Prop. 1 S (2023–2024) Statsbudsjettet. Utviklingen i kommuneøkonomien omtales nærmere i avsnitt 3.1, sysselsettingspolitikken i avsnitt 3.4 og klimapolitikken i avsnitt 3.6.

Skatte- og avgiftsopplegget

Skatte- og avgiftsopplegget for 2024 er tilpasset den økonomiske situasjonen, der det er forventet at inflasjonen kommer ned, samtidig som sysselsettingen holder seg høy og arbeidsledigheten lav.

Helårsvirkningen av det samlede skatte- og avgiftsopplegget for 2024 innebærer lettelser på om lag 6,0 mrd. kroner. Av dette utgjør fjerning eller utfasing av de midlertidige skatteøkningene i vedtatt 2023-budsjett 5,1 mrd. kroner (høyprisbidrag og ekstra arbeidsgiveravgift for inntekter over 750 000 kroner). Det anslås at om lag 85 pst. av skattyterne får om lag uendret eller lavere inntektsskatt med regjeringens forslag for 2024. De to vedtatte budsjettene siden regjeringsskiftet er anslått å gi om lag uendret eller lavere skatt for om lag 8 av 10 skattytere.

Hurdalsplattformen legger vekt på å føre en forutsigbar og ansvarlig skattepolitikk overfor næringslivet. De midlertidige skatteøkningene i form av høyprisbidrag og ekstra arbeidsgiveravgift som ble vedtatt i 2023-budsjettet, var begrunnet med den spesielle situasjonen Norge i likhet med andre europeiske land var i, med økte utgifter på mange områder.

Høyprisbidraget var nødvendig og riktig for å omfordele mer av de ekstraordinære inntektene i kraftsektoren som følge av de ekstremt høye strømprisene i deler av landet i 2022 og inn i 2023. Regjeringen har vært tydelig på at høyprisbidraget skal avvikles senest innen utgangen av 2024. Kraftprodusentene har fremholdt at høyprisbidraget skaper usikkerhet og svekker insentivene til å investere. Dette gjelder uavhengig av om strømprisene er på et nivå som gjør at høyprisbidraget faktisk gir inntekter til staten. Å legge til rette for samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer i fornybar kraft er viktig. Regjeringen mener at den ekstraordinære situasjonen vi sto overfor i fjor høst, ikke lenger gjør seg gjeldende i like stor grad. Regjeringen foreslår derfor å avvikle høyprisbidraget med virkning fra og med 1. oktober 2023.

Regjeringen foreslår videre at innslagspunktet i den ekstra arbeidsgiveravgiften økes til 850 000 kroner i 2024. Det er om lag 60 000 kroner utover justering av innslagspunktet med forventet lønnsvekst, som ville tilsvart et innslagspunkt på om lag 790 000 kroner, og et tydelig skritt i utfasingen av denne situasjonstilpassede avgiften. Tempoet i den videre utfasingen av avgiften vil avhenge av den økonomiske utviklingen.

I Hurdalsplattformen er regjeringen tydelig på at lokalsamfunn og fellesskapet bør få en rettferdig andel av verdien som skapes ved å utnytte fellesskapets naturressurser. Vindkraftnæringen har, på tilsvarende måte som vannkraft-, petroleums- og havbruksnæringen, eksklusiv tilgang til verdifulle arealer for næringsvirksomhet. Ved å utnytte en stedbunden naturressurs kan vindkraftnæringen oppnå grunnrente, dels på grunn av at vindforholdene i Norge er gunstige, dels fordi ressurstilgangen er begrenset av konsesjonssystemet. Kraftprisene på sikt anslås å ligge over anslått levetidskostnad for landbasert vindkraft. Det ventes dermed grunnrente i næringen over tid. De nærmeste årene vil kraftkjøpere realisere deler av grunnrenten gjennom historiske fastprisavtaler. Regjeringen mener tiden nå er inne for å innføre grunnrenteskatt på landbasert vindkraft, og foreslår å innføre grunnrenteskatt med en effektiv skattesats på 35 pst. fra og med inntektsåret 2024. Forslaget har vært på høring. Det foreslås romslige overgangsordninger for eksisterende vindkraftanlegg. Innføring av en nøytral grunnrenteskatt fra 2024 vil gi næringen forutsigbare rammebetingelser og legge forholdene til rette for utbygging av lønnsom vindkraft på land i årene fremover.

Regjeringen foreslår å øke avgiftene på ikke-kvotepliktige klimagassutslipp i tråd med en lineær opptrapping til 2 000 2020-kroner i 2030. For 2024 innebærer det at avgiftene økes med 19 pst. utover prisjustering. I tillegg utvides avgiftsgrunnlaget. Reduserte satser økes, blant annet på forbrenning av avfall, og omsetningskravet for biodrivstoff i veitrafikken økes. Regjeringen ønsker at den grønne omstillingen skal være sosialt og geografisk rettferdig. For å bidra til å holde husholdningenes levekostnader nede tilbakeføres mer enn kostnadsøkningen for husholdningene sett under ett. Det skjer ved å redusere veibruksavgiften på bensin og diesel og trafikkforsikringsavgiften for kjøretøy med forbrenningsmotor.

Innenfor inntektsskatten for personer foreslår regjeringen moderate justeringer i utjevnende retning ved blant annet å øke personfradraget og redusere trygdeavgiften på lønn. Virkemidlene i tiltakssonen i Nord-Troms og Finnmark forenkles og tydeliggjøres ved at finnmarksfradraget økes, og at skattesatsen i trinn 3 i trinnskatten blir lik for hele landet.

For å forbedre verdsettelsesmetoden for næringseiendom økes kalkulasjonsrenten med 1 prosentenhet for eiendommer utenfor storbyene Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger. En utredning fra NTNU Samfunnsforskning viser at dagens metode for å beregne markedsverdien av næringseiendom er for lite treffsikker, og at det er tydelige regionale forskjeller i treffsikkerheten.

Skatte- og avgiftspolitikken er nærmere omtalt i kapittel 4 i denne meldingen og i Prop. 1 LS (2023–2024) Skatter og avgifter 2024.

Sårbarheter i det norske finansielle systemet

Høy gjeld og høye eiendomspriser har i mange år vært de største sårbarhetene i det norske finansielle systemet. Den høye gjelden gjør at husholdningene er sårbare for bortfall av inntekt, økte renter eller fall i boligprisene. De kraftige renteøkningene vi har sett de to siste årene, har ført til at husholdningene bruker en betydelig høyere andel av inntektene sine på å betjene renter og avdrag enn tidligere. Effekten dempes av at de fleste boliglånskunder har annuitetslån, der avdragene automatisk justeres ned når renten øker. Likevel er det usikkert hvordan husholdningene vil tilpasse seg de økte utgiftene, og denne tilpasningen utgjør et stort usikkerhetsmoment for utviklingen i norsk økonomi fremover. Historisk sett har bankene tapt lite på boliglån, fordi husholdningene har prioritert å betale boliglånet og heller justert forbruket. Fremover antar vi at husholdningene samlet sett vil fortsette å bruke av den ufrivillige sparingen fra pandemien, og at dette vil holde forbruket oppe. De siste årene har husholdningenes gjeld som andel av disponibel inntekt (gjeldsbelastningen) flatet ut. Dersom vi fremover får en periode der inntektsveksten er høyere enn gjeldsveksten, kan det bidra til å redusere sårbarhetene i det finansielle systemet.

De siste årene er det satt inn en rekke tiltak for å bidra til en mer bærekraftig utvikling i husholdningenes gjeld, dempe sårbarheten i husholdningene og gjøre finanssystemet mer robust. Blant annet skal bankene ta høyde for renteøkninger når de innvilger lån. Dette gjør at låntakerne er mer robuste enn de ellers ville vært for de renteøkningene vi nå ser.

I årene etter den internasjonale finanskrisen er også kapitalkravene strammet inn, med særlig fokus på å redusere systemrisiko som oppstår i samspillet mellom finanssystemet og resten av økonomien eller mellom ulike deler av finanssystemet. Et av kravene er systemrisikobufferkravet, som skal fastsettes ut fra strukturelle sårbarheter i det finansielle systemet. Eksempler på strukturelle sårbarheter er høy husholdningsgjeld og tett sammenkoblede banker. Finansdepartementet besluttet i desember 2019 å øke kravet til systemrisikobuffer fra 3 til 4,5 pst. I desember 2022 besluttet departementet at kravet skulle holdes uendret på 4,5 pst. For standardmetodebankene ble økningen til 4,5 pst. utsatt. Finansdepartementet innførte fra 2020 midlertidige gulv for gjennomsnittlig risikovekting av bolig- og næringseiendomslån i IRB-bankene. Formålet med gulvene er å styrke bankenes motstandskraft i en situasjon der risikoen for finansiell ustabilitet øker. Gulvene kan gjelde for to år om gangen og ble fornyet i 2022.

De ulike kapitalkravene i EU/EØS-regelverket har ulike begrunnelser og forskjellige prosedyrer for notifisering og gjensidig anerkjennelse. Systemrisikobufferkravet og risikovektgulvene notifiseres blant annet til Det europeiske systemrisikorådet (ESRB). Det europeiske systemrisikorådet har utstedt anbefalinger der det slutter seg til norske myndigheters analyser og begrunnelse for kravene, og har i to omganger anbefalt andre lands myndigheter å anerkjenne kravene, senest tidligere i år. Anbefalingene er fulgt opp av de andre nordiske landene. Det vil si at norske kapitalkrav i stor grad også gjelder for utenlandske bankers virksomhet i Norge.

Finansiell stabilitet er nærmere omtalt i avsnitt 3.3.

2.1.2 Komiteens merknader

2.1.2.1 Merknader fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til omtalen i Meld. St. 1 (2023–2024) og slutter seg til denne.

2.1.2.2 Merknader fra Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at oppgangen i økonomien har avtatt. Mange forhold som for to år siden virket trygge, har på kort tid endret seg. Sikkerhetssituasjonen i Europa er alvorlig. Renter og priser har økt langt mer enn forventet. De fleste har fått dårligere råd, og lønningene har reelt gått tilbake til nivået fra rundt 2015.

I tider med usikkerhet er det politikkens oppgave å skape trygghet og legge grunnlaget for en bedre fremtid. Store utfordringer kan løses, men det krever vanskelige avgjørelser som er riktige på lang sikt. Dette vil Høyre ta ansvar for.

En ansvarlig økonomisk politikk er nødvendig for at den norske økonomien skal fungere godt over tid. Dette er grunnleggende for å oppnå alle politiske mål. Hvis økonomien ikke fungerer, rammer det innbyggernes mulighet til å ha en trygg jobb og leve gode liv. Det rammer også statens evne til å gjennomføre viktige fellesoppgaver som forsvar, helsetjenester, utdanning og å redusere klimautslipp.

Derfor må utgiftene i statsbudsjettet holdes innenfor bærekraftige rammer på lang sikt, uten å sette renter og priser under press på kort sikt. Skattenivået må være forutsigbart og gi norske bedrifter gode vilkår for investeringer.

Reduserte utgifter og omprioriteringer er nødvendig for at det skal være rom for en økt satsing på folks privatøkonomi, trygghet og beredskap og at Norge skal ha mer å leve av i fremtiden. Staten må effektivisere og gjennomføre reformer som kan øke verdiskapingen og bærekraften i den norske økonomien.

Disse medlemmer er bekymret for at regjeringen Støre ikke tar tilstrekkelig ansvar for den økonomiske politikken. Norge har de høyeste offentlige utgiftene av 27 OECD-land, og regjeringen legger ikke opp til reformer som kan bedre vekstevnen. Regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti har økt skattene med 37,4 mrd. kroner siden regjeringen tiltrådte. Skatteøkninger har også skjedd gjennom kortsiktige grep, som en ekstra arbeidsgiveravgift, som neste år vil trekke inn 10 mrd. kroner. Slike grep skaper politisk risiko for næringslivet.

Selv med store skatteskjerpelser ble oljepengebruken økt med 56 mrd. kroner i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2023. Anslagene på prisvekst og antall flyktninger i budsjettet var for lave, noe det var tydelige indikasjoner på allerede før budsjettet ble vedtatt.

Disse medlemmer er bekymret for at anslagene også for neste år kan være for lave. Budsjettforslaget for 2024 legger til grunn en prisvekst som er én prosentenhet lavere enn Norges Banks anslag i september. Regjeringens budsjettforslag forutsetter også betydelig færre flyktninger enn det UDI siden oktober har ment er mest sannsynlig i 2024. Regjeringen har svart at den ikke mener det er nødvendig å justere budsjettforslaget, og at regjeringen heller ikke har beregninger av kostnadene knyttet til en økning i antallet asylsøkere eller endret prisvekst.

Disse medlemmer stiller spørsmål ved om anslagene undervurderer utgiftene for 2024, og om regjeringen skyver dette problemet foran seg. Man risikerer at økte utgifter til revidert nasjonalbudsjett i hovedsak må finansieres med høyere oljepengebruk, med de konsekvenser det kan ha for den norske økonomien. Det er viktig at regjeringen gjennomfører tiltak for å redusere risiko, slik at de samlede utgiftene i budsjettet kan holdes innenfor en ansvarlig ramme neste år.

Disse medlemmer viser til sitt forslag til statsbudsjett for 2024. I Høyres alternative budsjett tas utgiftene og skattene betydelig ned. Budsjettet prioriterer det viktigste først, som er folks privatøkonomi, trygghet og beredskap og at Norge skal ha mer å leve av i fremtiden. Forslaget gir en ny kurs som tar større ansvar for fremtiden.

2.1.2.3 Merknader fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at staten blir rikere, mens taperne også i regjeringens økonomiske opplegg for 2024 blir folk og bedrifter. Siden Arbeiderpartiet og Senterpartiet overtok regjeringsmakten, er skatter og avgifter økt betydelig, samtidig som det har vært en ekstrem prisvekst på særlig energivarer og mat. Regjeringen velger å fortsette med å tappe kjøpekraft fra husholdninger og bedrifter, som blir fattigere. Offentlig sektor skjermes gjennom økt pengebruk.

Disse medlemmer mener regjeringen prioriterer store deler av budsjettet på en måte som ikke understøtter positive langsiktige effekter for Norge.

I møte med de økte energiprisene har flere europeiske land valgt å bidra til redusert prisvekst for hjelpe folk i en vanskelig økonomisk tid. I Norge har dessverre regjeringens bidrag vært relativt avgrenset. Regjeringen kunne ha valgt å redusere avgiftene på energivarer, men i budsjettforslaget legges det heller opp til økte drivstoffavgifter på toppen av det allerede høye prisnivået. Disse medlemmer mener at statens ekstrainntekter skal komme befolkningen til gode gjennom lavere avgifter og priser. Disse medlemmer foreslår derfor at matmomsen halveres, at veibruksavgiften på drivstoff fjernes, og at ingen skal betale mer enn 50 øre per kWt for strøm.

Bensin- og dieselpriser på 25 kroner per liter har blitt en ny normal med Arbeiderpartiet og Senterpartiet i regjering. For få år siden mente de fleste at det ville være uholdbart med drivstoffpriser på over 20 kroner per liter. Avgifter til staten utgjør en betydelig del av drivstoffprisen gjennom både CO2-avgift og veibruksavgift. Disse medlemmer mener at veibruksavgiften må fjernes for å få drivstoffprisene ned på et mer akseptabelt nivå. Lavere drivstoffpriser vil komme både husholdninger og næringsliv til gode. Prisveksten på drivstoff forplanter seg videre i økonomien og gir en høyere inflasjon. Lavere drivstoffavgifter vil derfor isolert sett bidra til å dempe inflasjonen, noe som er bekreftet i tidligere svar på skriftlige spørsmål til finansministeren.

Disse medlemmer mener at den etablerte strømstøtteordningen er for svak, og at både omfanget av ordningen og støttenivået må forbedres. Disse medlemmer mener det fremstår som smålig av regjeringen å øke innslagspunktet for strømstøtten til 73 øre i budsjettforslaget. Disse medlemmer mener at ingen skal betale mer enn 50 øre per kWt for strøm, og at også fritidsboliger bør være en del av strømstøtteordningen. Disse medlemmer mener at også næringsvirksomhet skal omfattes av strømstøtteordningen, og ber regjeringen komme tilbake med forslag til avgrensning og innretning. Offentlig virksomhet har store ekstrainntekter fra strømeksporten. Disse medlemmer mener at dette skal komme norske husholdninger og næringsliv til gode gjennom stabilt lave kraftpriser.

Mens matvareprisene internasjonalt reduseres, fortsetter prisene å øke i Norge. Matvareprisene økte med hele 25 pst. på halvannet år fra januar 2022 til juli 2023, og økningen er i oktober dobbelt så høy som KPI Totalindeks.

Dette rammer alle husholdninger, men aller mest folk som har lave inntekter. Momsinntektene fra mat øker med milliarder som følge av prisveksten. Disse medlemmer vil bidra til å dempe prisveksten på mat ved å halvere matmomsen. Lavere matvarepriser vil også isolert sett bidra til å dempe inflasjonen.

Disse medlemmer viser til at rammebetingelsene for næringslivet i Norge oppfattes som forverrede siden regjeringen Støre tiltrådte. Brå endringer i form av nye skatter og avgifter, samt en økning i verdsettelse av f.eks. aksjer og næringseiendom, gir usikkerhet om rammevilkår og tvil ved investeringsbeslutninger. Eierskapsbeskatningen, og ikke minst den brå innføringen av en ekstra skatt på kompetanse for høyutdanningsgrupper gjennom ekstra arbeidsgiveravgift, tjener ikke norsk næringsliv. Dette vises også ved lavere interesse for investeringer i Norge fra utlandet, hvor uforutsigbarhet om skatteregimet og signaleffekten av at norske investorer flytter ut, dessverre gir tydeligere signaler enn politiske forsikringer fra regjeringen.

Disse medlemmer vil fremheve at bilen er vårt viktigste og mest fleksible transportmiddel. Mer enn 80 pst. av persontransporten foregår med bil, og bilens andel av transport er stabilt økende. Til tross for bilens betydning for samfunnet og norsk økonomi har bilen og bilbruk historisk vært en avgiftspolitisk melkeku for staten. I løpet av Fremskrittspartiets tid i regjering og etterfølgende budsjettavtaler med regjeringen Solberg ble bilavgiftene redusert. Regjeringen utgått av Arbeiderpartiet og Senterpartiet har gjeninnført bilen som avgiftspolitisk melkeku. Konvensjonelle biler har fått dobbel vektavgift, og elbiler er blitt omfattet av engangsavgift. For ladbare biler er engangsavgiften økt betydelig, og enkeltmodeller har siden regjeringsskiftet fått avgiftsøkninger på mer enn 100 000 kroner. Økte bilavgifter rammer norske forbrukere og bidrar til økt inflasjon. Vektavgift er også en skatt på trafikksikkerhet. Store biler er sikrere enn små og lette biler. I en situasjon med et økende antall ulykker er det betenkelig at regjeringen gjør trygge biler dyrere. Disse medlemmer mener at folk selv skal få velge bil etter eget behov, og at engangsavgiften må fjernes. Disse medlemmer mener det er uholdbart at konvensjonelle og ladbare biler skal belgges med avgift på vekt to ganger, og avvikler derfor den gamle vektavgiften i sitt alternative budsjett for 2024.

Disse medlemmer mener at særavgiftene må reduseres til et nivå på linje med nabolandene våre. Særnorske avgifter bør fjernes. Det høye avgiftsnivåer rammer i særlig grad folk med lave inntekter, og den etablerte avgiftspolitikken er derfor usosial. Flere særavgifter rammer også næringsvirksomhet og arbeidsplasser. Norsk grensehandel er betydelig, og en avgjørende grunn til dette er det høye avgiftsnivået på alkohol og tobakk. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet tidligere har fått gjennomslag for å fjerne sjokoladeavgiften og avgift på alkoholfrie drikkevarer og for å redusere avgiften på alkohol og snus. Dette har bidratt til å redusere avgiftsforskjellene og derved incitamentene til grensehandel. Disse medlemmer vil ha en gjennomgang av særavgiftsnivået i Norge.

Disse medlemmer mener at regjeringen over flere statsbudsjetter har gjort hverdagen vanskeligere for både husholdninger og bedrifter. Regjeringen kunne ha valgt å bruke noe av ekstrainntektene på å sette avgiftene ned og samtidig dempet inflasjonen. Regjeringen øker pengebruken, men dette handler om å skjerme offentlig sektor. Bistand og klimatiltak som er mer symbolske enn de bidrar til globale kutt, prioriteres, mens veiinvesteringer stopper opp og vedlikeholdsetterslepet øker. Regjeringen er langt unna å levere på behovet for nye sykehjemsplasser, mens det samtidig er lovet 60 mrd. kroner til grønne industrisatsinger frem til 2025.

Disse medlemmer viser til at skattebelastningen på norsk næringsliv og eierskap er økt betydelig siden regjeringen tiltrådte, mens utenlandske eiere slipper unna mye av økningen. Den norske regjeringen er en av få i verden som diskriminerer nasjonalt eierskap økonomisk.

Disse medlemmer ønsker å slippe skaperkraften fri og begrense det offentliges makt. Det offentlige skal ikke ta på seg oppgaver som kan løses av enkeltpersoner, bedrifter og organisasjoner. Disse medlemmer mener det er på tide med modernisering av offentlig forvaltning. Fylkeskommunen er et eksempel på unødvendig byråkrati. Statsforvalteren bidrar til å overstyre det lokale selvstyret og bør legges ned i sin nåværende form. NRK vil koste skattebetalerne 70 mrd. kroner de ti neste årene med staten som eier. Eksemplene er mange.

Fremskrittspartiets budsjettforslag skal sikre forutsigbare rammevilkår, grunnlag for investeringsbeslutninger og en helt nødvendig vekst i privat sektor som vil komme hele samfunnet til gode gjennom økt produktivitet, sysselsetting og redusert vekst i offentlige utgifter.

2.1.2.4 Merknader fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at vi er inne i en utfordrende økonomisk tid både i Norge og i verden, som har stor betydning for hvordan statsbudsjettet for 2024 bør innrettes. Dette medlem viser til at prisveksten er på vei ned, men at dyrtida vedvarer. Mens endring i konsumprisindeksen er et kjølig mål på prisvekst, handler dyrtida om folks levde og opplevde liv. For folk flest holder ikke lønningene tritt med prisveksten. I 2022 var det reallønnsnedgang, og det kan det bli i år også – etter flere år uten reallønnsvekst. Samtidig faller lønnsandelen, mens kapitaleierne får en større andel av verdiene vi skaper sammen.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett for 2024, hvor en av hovedprioriteringene er å få kjøpekraften opp. Dette gjøres gjennom en velferdsstat som stiller opp og fyller den rollen den var tiltenkt, gjennom økte velferdsytelser, billigere velferdstjenester og et mer omfordelende skattesystem. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett øker barnetrygden for barn mellom 6 og 18 år kraftig, øker minstesatsene for uføretrygd og arbeidsavklaringspenger, øker studiestøtten med 20 pst. og fortsetter å gjennomføre Sosialistisk Venstrepartis store velferdsreformer: gratis SFO og tannhelse.

Norge og resten av verden merker i større og større grad de alvorlige konsekvensene av klimaendringene. Dette medlem mener regjeringens klimainnsats og tiltak for utslippskutt i Norge ikke står i stil med de norske klimamålsettingene. Både ambisjonsnivået og innsatsen må opp, utslippene må kuttes raskere for hvert år som går, og oljeavhengigheten reduseres. Dette medlem mener det ikke er rom for mer olje og gass hvis vi skal nå målene i Parisavtalen. Den høye aktiviteten i petroleumsbransjen er til hinder for en rettferdig og styrt omlegging fra olje og gass til eksisterende og nye grønne næringer. Det er derfor behov for en styrt omlegging gjennom en omstillingsavgift per produserte fat olje eller gass og en reduksjon i den altfor lukrative oljeskattepakka. Samtidig må framtidas næringer bygges gjennom en storstilt satsing på grønn industri. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, hvor blant annet rammene økes, mandatet til Eksfin endres og Nysnø blir gjort om til en grønn investeringsbank.

Dette medlem viser til at krigene i Ukraina og på Gazastripen illustrerer behovet for en langt større humanitær satsing enn hva regjeringen legger opp til. I Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett legger dette medlem derfor opp til en videreføring av den såkalte sørpakka på 5 mrd. kroner i Nansen-programmet, vedtatt av Stortinget våren 2023. Behovet er ikke noe mindre i 2024, snarere tvert imot. Dette medlem mener derfor at minst 1 pst. av BNI skal gå til bistand.

2.1.2.5 Merknader fra Rødt

Komiteens medlem fra Rødt viser til at halvparten av befolkningen er økonomisk utrygge, ifølge Forbruksforskningsinstituttet SIFO. Høye priser på nødvendighetsvarer gjør at flere sliter, og verst er det for dem som har minst. Mange må droppe tannlegebesøk eller annen nødvendig helsehjelp eller må si nei til fritidsaktiviteter for ungene. Fafo advarer mot at vi kan få absolutt fattigdom i Norge der folk mangler det livsnødvendige, etter at forskningsstiftelsen på oppdrag fra Nav undersøkte hvor mange som må stå i matkø i Norge.

Dette medlem mener at budsjettforslaget fra regjeringa nærmest er blottet for nye tiltak for folk med dårlig råd. Det trengs handlekraft og en tydelig politikk som får ned forskjellene, tar tilbake kontrollen over prisene og sikrer tryggheten for folk flest. I stedet velger regjeringa i altfor stor grad å krysse fingrene og håpe på bedre tider.

Dette medlem viser til at Rødt foreslår en forskjellskrisepakke som øker inntektene, kutter i regningsbunken og sørger for kontroll over prisene. I Rødts alternative budsjett foreslås det å redusere utgiftene til medisiner og helsetjenester ved å senke egenandelstaket med over 1 000 kroner og innføre en egenandelsordning for tannhelse, som starten på en tannhelsereform hvor tennene behandles som en del av kroppen. Alle barn i grunnskolen bør få gratis skolemat. På den måten får folk mer å rutte med, og det universelle velferdssystemet bygges ut.

Dette medlem mener at regningen bør sendes til dem som tjener på at prisene har økt: selskap som går med overskudd, og bankene som har historisk høye overskudd fordi de øker rentene mer enn nødvendig. Derfor foreslår Rødt økt selskapsskatt og finansskatt.

Dette medlem mener at regjeringa ikke har levert en troverdig plan for hvordan Norge skal nå sine klimamål. Rødt har lansert en plan for utslippskutt frem mot 2030, hvor utslipp kuttes rettferdig, slik at det blir billigere å velge miljøvennlig og de rikeste, som har mest og forurenser mest, også må bidra mest.

Dette medlem viser til at Rødt opprettholder målet om å gi én pst. av brutto nasjonalinntekt til verdens fattigste, som er rammet av krig, hungersnød og forverrede levekår. Bistand til verdens fattigste bidrar ikke til inflasjonspress i norsk økonomi og kan derfor finansieres ved bruk av oljepenger. Norge bør videreføre og styrke støtten til folk som rammes av krig og okkupasjon, og til arbeidet med å dempe ringvirkningene av dette, både i våre nærområder og ellers i verden. Det er et stort behov for støtte til gjenoppbyggingen av Gaza, som har blitt lagt nærmest i ruiner av Israels bomber.

Dette medlem mener at man må flytte makt fra storselskapene og bankene til folkestyret og fagbevegelsen. Det må bli slutt på særbehandlingen av de rike og mektige. Nå er jobb nummer én å sikre folk flest bedre materielle vilkår. De virkelige verdiskaperne må sitte igjen med mer av både penger, trygghet og framtidshåp.

2.1.2.6 Merknader fra Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Norge og verden er i inne i en urolig periode. Prisstigningen har vært høy, og selv om den gradvis er på vei nedover, har renten fulgt etter. Summen av inflasjon og påfølgende renteøkninger har medført en tung økonomisk belastning for mange nordmenn. Verden er mer urolig enn på lenge, med krigen i Ukraina som bakteppe og konflikter som har eskalert bl.a. i Midtøsten. En urolig verden skaper også usikkerhet i norsk økonomi, både for forbrukerne, bedriftene og økonomien i sin helhet, ved å forstyrre globale handelsmønstre og spre usikkerhet i markedene en liten, åpen økonomi som Norge er helt avhengig av.

Dette medlem mener det fortsatt er viktig å holde den offentlige pengebruken på et ansvarlig nivå for å unngå nye renteøkninger. Økt rente slår hardt inn i folks og bedrifters økonomi, og den offentlige pengebruken må holdes på et nivå som ikke øker, og helst reduserer, sannsynligheten for nye renteøkninger. Finanspolitikken må spille på lag med pengepolitikken.

Dette medlem er også bekymret for at omstillingen til en grønn økonomi ikke går raskt nok. Investeringene i olje og gass er svært store og spiser både kapital og kompetanse som kunne vært brukt til omstilling av økonomien og oppbygging av fremtidens arbeidsplasser. Klimagassutslippene reduseres heller ikke raskt nok til å komme i mål med våre klimaforpliktelser, noe som viser at det er behov for en forbedret sektorovergripende klimapolitikk som gradvis omstiller økonomien i grønn retning.

Dette medlem er også bekymret for svært raskt økende utgifter til folketrygden og er særlig bekymret for veksten i de helserelaterte trygdeytelsene. Både utgifter til arbeidsavklaringspenger, sykepenger og uføretrygd øker raskere enn forutsett, og spiser handlingsrom for nye satsinger i budsjettet – og dette fra et nivå som allerede er det klart høyeste i OECD. Det hindrer også inkludering i samfunnet og gjør at flere blir stående på utsiden. Dette medlem mener det i tiden fremover må være et politisk mål på tvers av politiske skillelinjer å få flere i arbeid og gjennomføre reformer for å sikre bærekraften i velferdsstaten, både i dag og for kommende generasjoner.

Dette medlem mener bedriftene er nøkkelen til grønn omstilling av samfunnet. Næringslivet skal være driveren i omstillingen fra en norsk økonomi bygd på fossile ressurser til en moderne kunnskapsøkonomi bygd på kompetanse og bærekraftig høsting, bruk og foredling av naturressurser. For å utvikle framtidas næringsliv må det legges godt til rette for både å starte og utvikle bedrifter, og det må være mulig å få tilgang på kapital for å få gode ideer til å vokse. Dette medlem viser også til at det er summen av skatte- og avgiftsendringene, kombinert med dårlige og til dels manglende forankringsprosesser, som skaper frustrasjon i næringslivet og setter nødvendige investeringer på vent. Når flere skatter blir endret raskt, uforutsigbart og med store satsendringer, demper det investeringsviljen i næringslivet, og det medfører en politisk risiko ved investeringer i Norge som ikke har vært der tidligere.

Dette medlem viser også til Venstres hovedmerknad til statsbudsjettet (pkt. 3.1.2.6) og til innstillingene fra fagkomiteene Venstre er representert i, for beskrivelse av Venstres politiske tiltak for å møte disse utfordringene.

2.1.2.7 Merknader fra Miljøpartiet De Grønne

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til at situasjonen i verden har blitt enda mer krevende det siste året. Krigen i Ukraina pågår fortsatt, Gaza bombes, og det er fare for en eskalering av konflikten. I Norge er situasjonen også vanskelig, om enn på et annet nivå. Fafo har i en rapport vist at en ny fattigdom er i ferd med å vokse frem i Norge. I Norge har vi ikke vært unntatt fra fattigdom, men folk har i stor grad hatt det nødvendigste. Voksende matkøer viser at det ikke lenger er tilfellet. Vi ser nå fremvekst av absolutt fattigdom og også av arbeidende fattige. Dette er en utvikling som må snus.

Dette medlem viser til at stadig økende renter og matvarepriser som har økt langt mer enn på andre varer, har gjort det vanskelig for mange. Det er uverdig at vi i et av verdens rikeste land har matkøer som øker, og fattigdom som brer seg.

Dette medlem fremmer derfor flere forslag for å få bukt med dyrtiden vi nå lever i. Studielånet foreslås økt til 1,5 G over 3 år, en nasjonal grunninntekt på 12 300 kroner i måneden for en enslig person foreslås innført, som erstatning for dagens sosialhjelp, og minstepensjonen foreslås økt med 2 000 kroner. Dette medlem fremmer også forslag om å øke barnetrygden til 31 535 kroner per barn samtidig som barnetrygden skattlegges, i tråd med anbefalinger fra Ekspertgruppen om barn i fattige familier. En halvering av matmomsen er det viktigste tiltaket som dette medlem fremmer i årets budsjett. Det vil hjelpe alle grupper som sliter med å få endene til å møtes.

Samtidig med store uroligheter og dyrtid er klimakrisen i ferd med å utspille seg foran øynene våre. Rekordtemperaturer måles igjen og igjen, og verden rammes av hete, tørke og enorme branner samtidig som været blir våtere og villere. Stormen Hans rammet Norge høsten 2023, og andre land har også fått føle de enorme værkreftene som klimaendringene fører til. Det haster derfor med å gjennomføre klimatiltak. Dette medlem fremmer forslag som kutter utslippene neste år med 3 pst., og viser samtidig at det vil være vanskelig, men mulig, å kutte 80 pst. av klimagassutslippene innen 2030.

Dette medlem vil også vise til at internasjonal solidaritet er ekstra viktig i turbulente tider som vi nå står overfor. Dette medlem foreslår derfor å innføre en klima- og naturprosent i bistanden, hvor et beløp tilsvarende én prosent av BNI overføres fra oljefondet til klimatiltak, klimatilpasning og naturbevaring i utviklingsland.

Dette medlem fremmer også forslag om å opprette et fond til støtte for befolkningen i Palestina.

2.1.2.8 Merknader fra Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at finanspolitikken bør spille på lag med pengepolitikken i en tid der det er behov for å få ned prisveksten. Samtidig er pengepolitikken klart viktigst i inflasjonsstyringen.

Dette medlems sentrale ankepunkt mot regjeringens finanspolitikk er ikke omfanget av pengebruken, men innretningen på den. Dette medlem viser til at regjeringen har tatt bort effektiviseringskravet for staten i form av den såkalte ABE-reformen, samtidig som den har kommet med en nærings- og sysselsettingsfiendtlig økning i arbeidsgiveravgiften. Mest av alt reagerer dette medlem på at regjeringen ikke gjør nok for å dempe usosiale utslag av de høye levekostnadene for vanlige folk.