I samsvar med lov og retningslinjer, og i tråd med Stortingets anmodning om å regulere godtgjørelsen etter at lønnsoppgjøret foreligger, har godtgjøringsutvalget 9. mai i år lagt fram sin innstilling for Stortingets presidentskap.

I retningslinjer for Stortingets godtgjøringsutvalg, vedtatt av Stortingets presidentskap 3. juni 2021, fremgår det blant annet at utvalget skal begrunne sine beslutninger og rapportere om utviklingen i godtgjørelsene i forhold til det generelle lønnsnivået i Norge. Den generelle lønnsutviklingen er den mest relevante indikatoren for regulering av godtgjørelsene. Samtidig bør utvalget ta hensyn til særlige samfunnsmessige utfordringer når det er påkrevd.

I sin innstilling gir godtgjøringsutvalget en redegjørelse for den generelle lønnsutviklingen i samfunnet og en vurdering av om det foreligger særskilte samfunnsmessige forhold:

«Retningslinjer for Stortingets godtgjøringsutvalg slår fast, i tråd med Cappelen-utvalgets rapport, at den generelle lønnsutviklingen er den mest relevante indikatoren for vurdering av endring i godtgjøringen. Godtgjøringsutvalget har tradisjonelt lagt til grunn den økonomiske rammen for frontfaget ved regulering av godtgjørelsen for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer.

Resultatet av forhandlingene i frontfaget 2023 er en ramme på 5,2 prosent. Den økonomiske rammen for lønnsoppgjøret i offentlig sektor endte på 5,2 prosent i statsoppgjøret og 5,4 i kommuneoppgjøret.

Erfaringsmessig er frontfagsrammen et godt anslag for utviklingen i det generelle lønnsnivået. Godtgjøringsutvalget anbefaler fortsatt at man som hovedregel legger rammen for frontfagsoppgjøret til grunn som utgangspunkt for de årlige justeringene av godtgjørelsen for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer. Dette vil over tid gi en utvikling av godtgjørelsene som samsvarer med den generelle lønnsutviklingen, i tråd med mandatet og retningslinjene som er gitt for godtgjøringsutvalgets arbeid.

(...) TBU har anslått konsumprisveksten for 2023 til 4,9 prosent. Et urolig verdensbilde, samt utviklingen med høy inflasjon internasjonalt, drevet av økte energi- og matvarepriser, påvirker også norsk økonomi. I Norge har det siste året vært preget av bl.a. høy prisvekst. Norges Bank har satt opp renten kraftig i 2022 for å få ned prisveksten.

Godtgjøringsutvalget vurderer at det ikke er særskilte samfunnsmessige forhold som tilsier at profil eller ramme for anbefalt regulering av godtgjørelsene bør fravikes i 2023. Utvalgets forslag er derfor basert på de økonomiske rammene for frontfagsoppgjørene i år.»

Godtgjøringsutvalget gir følgende konkrete begrunnelse og innstilling om regulering av godtgjørelsen for stortingsrepresentanter, statsministeren og regjeringens medlemmer i 2023:

«Ifølge prinsippene for fastsetting av godtgjørelsen, er den generelle lønnsutviklingen indikatoren for endring i godtgjøringene. Resultatet for frontfagsoppgjøret i 2023 legges følgelig til grunn for regulering av godtgjørelsen for 2023: 5,2 prosent.

En årslønnsvekst på 5,2 prosent gir et datotillegg på 4 prosent ved regulering av godtgjørelsen per 1. mai 2023. Årslønnsveksten på 5,1 prosent i 2022 gav et datotillegg på 7,7 prosent per 1. mai 2022. Lønnsoverhenget fra 2022 til 2023 er 2,4 prosent.

(...)

Stortingets godtgjørelsesutvalg legger med dette frem sin anbefaling om endring i godtgjørelsene til stortingsrepresentantene, statsministeren og regjeringens medlemmer:

Det innstilles på at godtgjørelsene fastsettes som følger med virkning fra 1. mai 2023:

Stortingsrepresentanter	1 107 190 kr per år
Statsminister	1 945 077 kr per år
Regjeringsmedlemmer	1 580 186 kr per år

Innstillingen er enstemmig.»