Stortingsrepresentanter som under sin funksjonstid har behov for bolig i Oslo for å kunne ivareta vervet som representant, kan søke om pendlerbolig stilt til rådighet av Stortinget. Gjeldende retningslinjer avgrenser retten til pendlerbolig negativt, ved å presisere at representanter som er folkeregistrert, faktisk bosatt eller selv disponerer bolig innenfor 40 km i kjørelengde fra Stortinget, ikke har rett til pendlerbolig. Retningslinjene definerer begrepet «disponere bolig» til at representanten «gjennom et eie- eller leieforhold står fritt til å bruke hele eller deler av en bolig på daglig basis». En representant anses likevel ikke å disponere en enhet som vedkommende eier innenfor 40 km kjørelengde fra Stortinget, dersom denne i sin helhet er leid ut, forutsatt at leieforholdet er etablert på det tidspunktet det søkes om pendlerbolig.

Utvalget foreslår at stortingsrepresentanter med folkeregistrert og faktisk bosted mer enn 50 km (kjørelengde) fra Stortinget skal ha rett til pendlerbolig. Når det gjelder forståelsen av disse to kriteriene, vises det til nærmere omtale under punkt 5.1.

Når det gjelder øvrig regulering av pendlerboliger, foreslås regler om at representanter som disponerer bolig innenfor avstandskravet, ikke kan tildeles pendlerbolig, videreført, herunder at utleie ikke er til hinder for tildeling av pendlerbolig. Det foreslås også en særregel om at pendlerboliger kan tildeles representanter som har særlige behov på grunn av funksjonsnedsettelse eller andre tungtveiende grunner. Dersom andre enn den nærmeste familien får bo i leiligheten sammen med representanten over en periode, skal dette rapporteres til Stortingets administrasjon, som krever et vederlag basert på antall overnattingsdøgn.