Fratredelsesytelse skal ved behov sikre stortingsrepresentanter og fast møtende vararepresentanter en inntekt i inntil tre måneder etter fratredelse, jf. stortingsgodtgjørelsesloven § 15. Innkalte vararepresentanter som har møtt sammenhengende i minst tolv måneder i én valgperiode, kan også tilstås fratredelsesytelse.

Etterlønn er en behovsprøvd ordning som skal lette overgangen til yrkeslivet etter endt stortingskarriere. Etterlønn kan gis i inntil tolv måneder til stortingsrepresentanter og fast møtende vararepresentanter som etter valg ikke fortsetter på Stortinget, jf. stortingsgodtgjørelsesloven § 16. Etterlønn utgjør 66 prosent av den til enhver tid gjeldende godtgjørelse. Etter § 16 tredje ledd kan etterlønn bare gis til mottakere som «kan dokumentere at de er aktivt arbeidssøkende eller gjennomfører relevant kompetanseheving. Det gis ikke etterlønn ved etablering eller ny oppstart av egen virksomhet».

Både fratredelsesytelse og etterlønn avkortes mot inntekter over 5 000 kroner i hele perioden hver ordning gjelder. Overstiger inntekten 5 000 kroner i perioden, kommer hele beløpet til fratrekk. Ytelsen bortfaller i sin helhet for perioder der representanten har inntekt fra hel stilling (minst 30 timer per uke) eller full pensjon (80 prosent eller mer). Inntekt fra stilling eller pensjon mindre enn dette avkortes krone for krone. En forutsetning for bortfall og avkorting av ytelsen er at inntekten har en tidsmessig tilknytning til ytelsesperioden. For de fleste inntektene er opptjeningstidspunktet avgjørende for bortfall og avkorting. For kapitalinntekter er imidlertid utbetalingstidspunktet avgjørende.

Et samlet utvalg foreslår å videreføre dagens rett til fratredelsesytelse, det vil si en ytelse av tre måneders varighet der nivået på ytelsen tilsvarer den til enhver tid gjeldende godtgjørelsen for stortingsrepresentanter. Utvalgets flertall foreslår at dagens fratredelsesytelse og etterlønn slås sammen til én ordning som gis navnet «omstillingsytelse».

Utvalget er delt i sitt syn på hva slags ytelser representantene bør ha krav på etter utløpet av de tre første månedene. Utvalgets flertall foreslår å lovfeste et krav om å ha vært innvalgt på Stortinget i minst to perioder for å ha krav på ytelse ut over de tre første månedene. Flertallet går inn for at representanter som oppfyller ansiennitetskravet, skal ha rett til inntil seks måneders ytterligere ytelse tilsvarende 66 pst. av den til enhver tid gjeldende faste månedsgodtgjørelsen, det vi si en reduksjon av den maksimale perioden fra tolv til seks måneder. Flertallet foreslår at det skal være et vilkår for å motta ytelsen at representanten er aktivt arbeidssøkende, gjennomfører kompetanseheving eller starter egen virksomhet. Flertallet foreslår at det skal være mulig å bruke perioden til å starte eller gjenoppstarte egen virksomhet, noe som innebærer en utvidelse sammenlignet med dagens etterlønnsordning. Flertallet foreslår også at ytelsen skal opphøre på det tidspunktet representanten fyller 67 år. Utvalgets mindretall mener at det er naturlig at Nav overtar oppfølgingen av avgåtte stortingsrepresentanter.

Utvalget foreslår at omstillingsytelsen avkortes mot inntekter over 0,1 G (for tiden 11 862 kroner). Utvalget mener at reglene om hvilke typer inntekter som skal føre til bortfall og avkorting, som utgangspunkt fungerer bra, men at det kan være behov for en gjennomgang av hvilke kapitalinntekter som bør og ikke bør føre til avkorting. Utvalget mener at kapitalinntekter i form av gevinst ved salg av bolig, selskap eller verdipapirer mv. ikke bør komme til avkorting. Utvalget fremmer ikke selv konkrete forslag til endringer på dette punktet, men foreslår at Stortingets presidentskap gjennom retningslinjer vurderer nøyaktig hvilke kapitalinntekter som bør medføre avkorting. Utvalget foreslår imidlertid noen nye regler om tidfesting av inntekt. Utvalget mener at all inntekt – også kapitalinntekt – bør tidfestes etter samme prinsipp, og foreslår at tidspunktet for opptjening skal være avgjørende for bortfall og avkorting.