1. Sammendrag

2. Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Karianne B. Bråthen, Per Vidar Kjølmoen, Sverre Myrli og Solveig Vitanza, fra Høyre, Olve Grotle, Linda Hofstad Helleland og Lene Westgaard-Halle, fra Senterpartiet, Hans Gunnar Holand, Jenny Klinge og Per Olav Tyldum, fra Fremskrittspartiet, Sivert Bjørnstad og Bengt Rune Strifeldt, fra Sosialistisk Venstreparti, fung. leder Torgeir Knag Fylkesnes, fra Rødt, Geir Jørgensen, fra Venstre, Alfred Jens Bjørlo, og fra Miljøpartiet De Grønne, Rasmus Hansson, viser til Prop. 108 S (2022–2023), som omhandler Reindriftsavtalen 2023/2024, inngått mellom staten og Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL) den 15. februar 2023. Proposisjonen gir oversikt over grunnlaget for reindriftsavtalen, inneværende avtale, forhandlingene og innholdet i Reindriftsavtalen 2023/2024. Proposisjonen gjør rede for utviklingen i reindriften og noen sentrale politikkområder knyttet til reindrift.

Komiteen merker seg at det er enighet mellom partene om en ramme for Reindriftsavtalen 2023/2024 på 200 mill. kroner, en økning på 20 mill. kroner fra inneværende avtale, og videre at avtalepartenes hovedprioriteringer i Reindriftsavtalen 2023/2024 er direkte tilskudd, ivaretakelse av reindriftens arealer, klimatilpasning og beredskap samt tilleggsnæringer.

Komiteen merker seg at det i 2022 var et mindreforbruk på 10 mill. kroner, og at avtalepartene har kommet til enighet om hvordan disse midlene skal disponeres, under forutsetning av at mindreforbruket fra 2022 blir godkjent overført til 2023. Partene er enige om at 7 mill. kroner overføres til Reindriftens utviklingsfond, herunder en fordeling mellom beredskapsfond, NRLs prosjekt mot hets og rasisme i reindriften samt et prosjekt for undersøkelser av genetisk variasjon knyttet til CWD. Partene er videre enige om at 3 mill. kroner settes av til Landbruksdirektoratets arbeid med nye fagsystemer.

Komiteen merker seg at avtalepartene er enige om en total økning av de direkte tilskuddene på 13,15 mill. kroner, herunder økning av både distriktstilskuddet, produksjonspremie og kalveslaktetilskuddet samt økning i særskilt driftstilskudd til kvinner med egen siidaandel.

Komiteen merker seg at partene peker på ivaretakelse av reindriftens arealer som et viktig fokusområde for at næringen skal oppnå målet om økt produksjon og lønnsomhet, og videre at dette følges opp i avtalen gjennom videreføring av tilskuddsrammene i reindriftens utviklingsfond på en rekke områder.

Komiteen merker seg videre at partene særlig fremholder arbeidet med klimatilpasning og beredskap i næringen, og at dette kommer godt til syne gjennom økte rammer for beredskapsfondet og kostnader til beredskapsutvalget, og videre at avtalepartene er enige om å etablere en arbeidsgruppe som skal vurdere aktuelle tiltak og virkemidler for klimatilpasning i reindriften og identifisere behov for ny kunnskap, et arbeid med en ramme på 0,4 mill. kroner i avtalen.

Komiteen merker seg at avtalepartene er enige om at avsetningen til utviklingsprogrammet videreføres med en ramme på 8,2 mill. kroner også for Reindriftsavtalen 2023/2024, og at bedriftsutvikling, produktutvikling og innovasjon i både reindriftsnæringen og tilleggsnæringer har prioritet.

Komiteen vil understreke viktigheten av at reindriftsavtalen viderefører arbeidet for å utvikle reindriftsnæringen som en rasjonell, markedsorientert næring som er bærekraftig i et langsiktig perspektiv, og påpeker videre viktigheten av at økologisk, økonomisk og kulturell bærekraft er likestilt.

Komiteen viser til landbruks- og matministerens rettebrev av 26. mai 2023, hvor statsråden meddelte Stortingets presidentskap at det ved en inkurie er oppgitt feil format i vedtakstabellen i Prop. 108 S (2022–2023). Tallene i forslaget til bevilgningsvedtak er ikke angitt i hele tusen kroner slik det kreves. I statsrådens rettebrev er det redegjort for korrekt bevilgningsforslag. Brevet er vedlagt innstillingen. Når det gjelder forslag til bevilgning på kap. 1142 post 1, som også er tatt med i rettebrevet, er imidlertid bevilgningsforslaget i proposisjonen korrekt oppgitt i hele tusen kroner. Komiteen viser til at tallene som skal rettes, gjelder kap. 1151 post 51, 75 og 79 i tråd med statsrådens rettebrev.

Komiteen fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2023 gjøres følgende endringer:

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet merker seg at staten ved Landbruks- og matdepartementet og Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL) har blitt enige om Reindriftsavtalen 2023/2024. Avtalen har en ramme på 200 mill. kroner. Det er en økning på 20 mill. kroner sammenlignet med inneværende avtale. Disse medlemmer merker seg at hovedprioriteringene i Reindriftsavtalen 2023/2024 er direkte tilskudd, ivaretakelse av reindriftens arealer, klimatilpasning og beredskap samt tilleggsnæringer. Hovedprioriteringene styrker rammevilkårene for de reineierne som har reindrift som hovedvirksomhet.

Disse medlemmer vil påpeke at reindriftsavtalens ramme har økt betydelig de siste fire årene, fra 123,1 mill. kroner for 2018–2019, til 136,1 mill. kroner for 2019–2020, til 149,5 mill. kroner for 2020–2021, til 164,5 mill. kroner for 2021–2022, til 180 mill. kroner for 2022–2023, og nå økes rammen til 200 mill. kroner i Reindriftsavtalen 2023/2024. Totalt er reindriftsavtalens ramme økt med betydelige 76,9 mill. kroner de siste fem årene.

Disse medlemmer viser til rapporten «Totalregnskap for reindriftsnæringen – regnskap 2021 og budsjett 2022», hvor det fremgår at summen av inntekter for reindriften i 2021 var på 428,1 mill. kroner, fordelt på «Produksjonsbaserte inntekter» på 205,7 mill. kroner (48,0 pst.), «Statstilskudd» på 108,1 mill. kroner (25,2 pst.) og «Erstatninger» på 114,3 mill. kroner (26,7 pst.). Produksjonsbaserte inntekter økte fra 40 pst. til 48 pst. av totalinntektene for reindriften fra 2020 og til 2021. Dette er en positiv utvikling.

Disse medlemmer vil understreke viktigheten av at reindriftsavtalen i større grad må benyttes for å utvikle reindriftsnæringen som en rasjonell, markedsorientert næring som er bærekraftig i et langsiktig perspektiv, og påpeker videre viktigheten av at økologisk, økonomisk og kulturell bærekraft er likestilt. Disse medlemmer mener tilskuddsordningene som styrker økt produksjon og produksjonsbaserte inntekter, må prioriteres i større grad. Om man forsøker å nå målene om en økonomisk og økologisk bærekraftig reindriftsnæring, må reineiere som har reindrift som hovednæring, prioriteres, samtidig som tilskudd til reineiere som har dette som binæring, reduseres eller avvikles.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det imidlertid er bekymringsfullt at det legges opp til så betydelige økninger i statstilskudd til næringen, som vil gjøre reindriftsnæringen ytterligere avhengig av statstilskudd.

Disse medlemmer viser videre til samme rapport, hvor det fremgår at det i 2021 var 949 årsverk innenfor reindriften og 562 siidaandeler. De 22 årsverkene i de til sammen 22 reinlagene er inkludert i dette tallet. Antall siidaandeler har vært relativt stabilt de siste fire årene, mens antall årsverk har økt noe de siste fire årene.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen endre tilskuddsordningene for reindriftsnæringen slik at de i større grad stimulerer til økt produksjon, og benytte tilskuddsordningene aktivt for å favorisere reineiere som har reindrift som hovednæring.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet deler synspunktet om at reintall må være tilpasset beitegrunnlaget, og at dette er viktig for å sikre ei bærekraftig utvikling av næringa. Videre er det også disse medlemmers oppfatning at det er behov for en helhetlig revidering av reindriftsloven. Disse medlemmer viser følgelig til at regjeringen i april i inneværende år varslet at dette arbeidet er igangsatt. Disse medlemmer registrerer at regjeringen legger opp til en prosess med bred involvering av berørte interesser og tar sikte på å oversende proposisjonen med forslag til endringer i reindriftsloven til Stortinget våren 2025.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at reindriften er en arealavhengig næring, og at tilgang på nødvendige arealer er en sentral forutsetning for at næringen oppnår målet om økt produksjon og lønnsomhet. De siste tiårene er mediebildet av reindrifta preget av beitekriser, nedbygging av natur og beiteområder og at reindriften må sikres tilgang til nødvendige arealer.

Disse medlemmer vil imidlertid påpeke at reintallet i Finnmark fra 1970 og frem til 2019 er doblet. Nå er det om lag 150 000 rein, og i perioder frem til 2015 var antallet betydelig høyere. I samme periode er betydelig beitemark frigitt ved at jordbruk er lagt ned og jordbruksareal er redusert fra 109 000 dekar til 91 000 dekar. Samtidig er antall sauebruk i Finnmark redusert fra 2 126 jordbruksbedrifter med sau i 1970 til 129 jordbruksbedrifter med sau i 2019, slik at det også er mindre press på utmarksbeiter.

Disse medlemmer vil påpeke at det er avgjørende at reintallet er tilpasset beitegrunnlaget, for å nå målet om en bærekraftig reindrift. Etter at reindriftsloven av 2007 ble iverksatt, er det gjennomført reduksjonsprosesser i Finnmark. Innrapporterte reintall per 1. april 2015 viste at siidaandelene i all hovedsak hadde fulgt opp gitte reduksjonsvedtak. I dag er det meste av beitekapasiteten utnyttet maksimalt, og med de siste års gjentatte beitekriser må det gjøres nye vurderinger av om reintallet er i samsvar med beiteressursene.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen igangsette en helhetlig revidering av reindriftsloven og i den sammenheng gjøre nye vurderinger og fastsette et øvre reintall slik at dette i større grad samsvarer med beiteressursene.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Rødt viser til Norske Reindriftsamers Landsforbunds krav til årets reindriftsavtale om avgiftsrefusjon på veibruksavgift på drivstoff. Disse medlemmer viser til at reindriftens driftskjøretøy, i likhet med driftskjøretøy i landbruket, i liten grad benytter vei. Det bør derfor utredes hvordan reindriften, i likhet med jordbruket, skal ha tilgang på avgiftsfritt drivstoff og gis fritak fra veibruksavgift på drivstoff.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innføre fritak fra veibruksavgiften for driftskjøretøy i reindriften.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser videre til at rovvilttap fører til betydelige produksjonstap, indirekte tap, merarbeid, større driftsutgifter, innskrenking i bruken av beiteområdene og mindre valgfrihet for flokkstrukturering. Store rovvilttap fører til at produksjonsdyr går tapt, samtidig som tilveksten i form av kalver blir tatt av ørn og annet rovvilt. Denne utviklingen er alarmerende og vil på et tidspunkt føre til kollaps i næringen. Disse medlemmer mener bestandsmålene må beregnes ut fra hvor stor bestanden ville vært uten tap av rein til rovvilt.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå vedtatte bestandsmål for rovvilt i reindriftsområdene med sikte på å redusere måltallene og redusere bestandene ned til de nye bestandsmålene.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet fremholder viktigheten av den restriktive rovdyrpolitikken regjeringspartiene er enige om å føre i Hurdalsplattformen. Disse medlemmer viser videre til rovviltforlikets todelte målsetting og vil i denne sammenheng understreke viktigheten av at forvaltningen legger til rette for muligheten til å drive levedyktig næringsvirksomhet. I forlengelsen av dette vil disse medlemmer også vise til viktigheten av at det legges avgjørende vekt på rovviltnemndenes avgjørelser, og at beiteprioriterte områder respekteres. Skadegjørende rovvilt i disse områdene må felles uten ugrunnet opphold.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne vil vise til Høyesteretts dom i den såkalte Fosen-saken (HR-2021-1975-2), hvor Høyesterett la til grunn at reindriften er en «form for vernet kulturutøvelse, og samtidig en måte å livnære seg på», og at det vil foreligge et brudd på artikkel 27 i FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter (SP27) «hvis en reduksjon av beitearealet fratar reineierne muligheten til å fortsette med noe som naturlig kan karakteriseres som næringsvirksomhet». I dette ligger en klar forpliktelse for statlige myndigheter til å ivareta reindriften som en kulturbasert næring gjennom å sikre beitearealene.

Disse medlemmer vil vise til at det siden Høyesteretts dom i Fosen-saken ble avsagt 11. oktober 2021, ikke har skjedd noe for å sikre tilgangen for reindriften på Fosen til beitearealene deres på Storheia og Roan, selv etter at Høyesterett har kjent utbyggingen som folkerettsstridig og ugyldig. Disse medlemmer viser til Norges institusjon for menneskerettigheters årsmelding for 2022, hvor NIM mener «det er alvorlig at menneskerettighetskrenkelsen i Fosen-saken fortsatt er pågående. Norge er ikke bare forpliktet til å reparere menneskerettighetsbruddet, men også til å gjøre det tidsnok». Videre vil disse medlemmer vise til at FNs menneskerettighetskomité (UNHRC) i september 2022 i sin kommunikasjon til Australia for brudd på rettighetene til Torres Strait Islanders under SP artikkel 27 og 17 satt en frist på 180 dager for å reparere bruddet.

Disse medlemmer forventer at Høyesteretts dom i Fosen-saken snarest mulig følges opp med tiltak for å reparere menneskerettighetsbruddet, og at arbeidet med tilbakeføring av beiteområdene settes i gang snarest.