2.5 Konsekvensutredningsforskrift
Komiteens medlemmer fra
Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti mener det må sikres at
NVE behandler og godkjenner felles konsekvensutredningsprogrammer
for konsesjonsprosess og planprosess. Dette forutsetter endringer
i KU-forskriften. Videre bør det muliggjøres felles høring av konsesjonssøknad
og planforslag (første- og andregangsbehandling). Dette vil føre
til mer forutsigbarhet og fremdrift, samt redusere ressursbruken
i kommunen, NVE og høringsinstansene. NVE kan deretter ta stilling
til om behandlingen av søknaden bør starte opp etter plan at vedtaket
i kommunen foreligger.
Disse medlemmer understreker
at NVE er den myndigheten som i dag har størst kompetanse på vindkraft.
Det bør derfor være NVE som administrerer samordning, og som sender
melding og planprogram, samt konsesjonssøknad og planforslag på
høring. Det vil være til hinder for forutsigbar og effektiv saksbehandling
dersom disse oppgavene gjøres overlappende både i kommunen og i
NVE uten krav om samordning. Det må tas i betraktning at høringsinstansene
uten samordning må ta stilling til dobbelt opp med høringssaker.
På denne bakgrunn fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
vurdere endringer i konsekvensutredningsforskriften slik at det
åpnes for samordning mellom konsesjonsprosess og planprosess for
landbasert vindkraft ved felles høring og godkjenning av konsekvensutredningsprogram,
samt felles høring av konsesjonssøknad og planforslag.»
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet,
Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti, er
tilfreds med at lovendringene regjeringen foreslår, i stor grad
innebærer at kommunene får rådighet over vindkraftutbyggingen. Flertallet har lenge ment at det er lokale myndigheter
som skal avgjøre hvor og hvordan det kan etableres vindkraft i egen
kommune. Dette blir i større grad ivaretatt nå når planlegging og
bygging av vindkraftanlegg innlemmes i plan- og bygningsloven.
Flertallet vil vise
til behandlingen av Meld. St. 28 (2019–2020) og Innst. 101 S (2020–2021)
og er glad for at mye av denne følges opp i lovendringsforslaget
fra regjeringen.
Flertallet vil understreke
det ansvaret kommunene nå får på vindkraftområdet. Det innføres
krav om arealavklaring for vindkraftverk etter plan- og bygningsloven
i form av områderegulering som avklarer de overordnede arealmessige
forutsetninger. Dette bidrar til å styrke lokaldemokratiet og gir
forutsigbarhet.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og
Kristelig Folkeparti vil påpeke at vindturbinanleggenes avstand
til bebyggelse, grenseverdier knyttet til støy, høyde, antall og
plassering av turbinene har stor betydning for befolkningens aksept av
vindturbinanlegg i kommunene. Med gode planer og åpne prosesser
vil man kunne unngå konflikter, og legge til rette for at eventuelle
utbygginger har støtte lokalt.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne
og Kristelig Folkeparti viser til at bygging av vindkraftverk
har store arealmessige konsekvenser, og at kommunene kan ha ulike
behov for avklaringer i områdereguleringen. Lovforslaget legger
kun opp til at kommunene skal fastsette arealmessige forutsetninger
på overordnet nivå i områdereguleringsplanene.
Disse medlemmer vil
endre lovteksten i plan- og bygningsloven § 12-1 slik at kommunene
selv får avgjøre hvilke avklaringer de vil gjøre i områdereguleringen.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og
Kristelig Folkeparti mener større fullmakter til kommunene
gir mer legitimitet og trygghet for beslutningene. Disse
medlemmer mener derfor det er riktig å gi kommunene mulighet
til å gjøre endringer og fatte endelig avgjørelse etter man har
fått ny informasjon og avklaringer i konsekvensutredningen. Disse medlemmer vil presisere dette i
energiloven § 2-2.
Komiteens
medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De
Grønne og Kristelig Folkeparti viser til at lovendringene
regjeringen foreslår, i noen grad vil innebære at kommunene får
rådighet over vindkraftutbyggingen. Disse
medlemmer støtter en slik omlegging og mener at denne forutsetter
et felles regelverk for særlig å ta hensyn til natur-, kultur- og
friluftsverdier. Disse medlemmer mener
det er svært viktig at regjeringen skal utarbeide en forskrift om
samordningen mellom reguleringsplanprosessen og konsesjonsbehandlingen
etter energiloven. Forskriften må også ivareta hensyn til viktige
og sårbare natur-, kultur- og friluftsområder.
Disse medlemmer mener
forskriften bør utarbeides raskt, og helst være på plass til loven
trer i kraft, men ikke slik at implementeringen av loven utsettes.
På denne bakgrunn fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
utarbeide en vindkraftforskrift som inneholder saksbehandlingsregler,
kriterier for tildeling, kriterier for tidlig avslag, hensyn til natur-,
kultur- og friluftsverdier, retningslinjer for lokalisering og retningslinjer
for samordning mellom myndigheter, sektorlovverk og internasjonale
direktiver og konvensjoner.»
Disse medlemmer viser
til høringsinnspill fra WWF, Sabima, Birdlife Norge, Naturvernforbundet, Norges
Jeger- og Fiskerforbund, Norsk friluftsliv og DNT, som alle anbefaler
at følgende kriterier for tidlig avslag tas inn i vindkraftforskriften:
-
Verneområder og INON-områder
med buffersoner
-
Store sammenhengende naturområder med urørt preg,
truede naturtyper, nasjonalt og regionalt viktige friluftsområder
og utvalgte kulturlandskap
-
IBA-områder, viktige leveområder og trekkområder for
ansvarsarter og truede og prioriterte arter som blant annet villrein
-
Myr og annen våtmark, torvmark og karbonrik
skog
Disse
medlemmer håper regjeringen vil se til nevnte kriterier i
utarbeiding av vindkraftforskriften.