1.1 Økonomiske og administrative konsekvenser

Videreføring av dagens konsesjonsbehandling vil sikre at de samfunnsøkonomisk beste prosjektene kan realiseres, og at hensynet til kraftsystem, forsyningssikkerhet og kraftbalanse og andre hensyn av nasjonal interesse knyttet til vindkraftutbygging vurderes av energimyndighetene.

Planavklaring før konsesjonsvedtak sikrer kommunenes interesser og gjør at kommunens prinsipielle standpunkt til et mulig vindkraftprosjekt skjer gjennom formelt planvedtak etter plan- og bygningsloven. Dette gir forutsigbarhet for involverte parter og reduserer den økonomiske risikoen tiltakshaver i dag tar ved å videreutvikle et vindkraftprosjekt fram til konsesjon, som kommunen senere kan avslå å gi dispensasjon til, eller på annen måte ikke vil avklare mot plan.

Et krav om arealavklaring etter plan- og bygningsloven før konsesjon kan gis, innebærer et krav om at utbygging skal avveies mot lokale, regionale og nasjonale miljø- og samfunnskonsekvenser. De nasjonale og regionale interessene skal sikres gjennom aktiv medvirkning fra statlige og regionale myndigheter, som om nødvendig kan fremme innsigelse til løsninger der slike interesser ikke er tilstrekkelig ivaretatt.

En grundigere planprosess etter plan- og bygningsloven kan øke de administrative kostnadene sammenlignet med dagens ordning. Samtidig vil bedre og tidligere lokal forankring og overordnet arealavklaring i kommunen gi større forutsigbarhet, redusere faren for omkamper og samlet sett kunne føre til mer effektive prosesser. Den kommunale behandlingen av vindkraft, som tidligere typisk var delt i to runder; først som behandling av høring av konsesjonssøknad og senere som oppdatering av kommuneplan eller dispensasjonssøknad, vil nå kunne samles i én runde.

Det er viktig at mest mulig av kommunens planprosesser gjøres i forkant av eller parallelt med NVEs konsesjonsbehandling. Departementets vurdering er at områdereguleringer for vindkraftanlegg i stor grad vil bli utarbeidet av private utbyggere, og at kommunens utgifter til planbehandling i slike saker vil dekkes av gebyr. Innføring av reguleringsplikt med krav om områderegulering for vindkraftanlegg vil derfor ikke føre til vesentlige merutgifter for kommunene. Det legges også opp til at NVE kan bistå kommunene i planbehandlingen. Dersom behandlingen av forslag til områderegulering koordineres med behandlingen av melding med forslag til konsekvensutredningsprogram for vindkraftverket etter energiloven, antas de ekstra administrative kostnadene områdereguleringen innebærer, å være beskjedne.

Kommunal- og distriktsdepartementet er klageinstans for enkeltvedtak etter plan- og bygningsloven, jf. plan- og bygningsloven § 1-9 siste ledd. Myndigheten er delegert til statsforvalteren, jf. rundskriv T-2/09 kapittel 2.3 om oppgavefordelingen mellom myndighetene, som viderefører delegasjon gitt i rundskriv T-8/86. Klage på konsesjonsvedtak behandles av Olje- og energidepartementet. Olje- og energidepartementet avgjør også uavklarte innsigelser til konsesjonssøknaden. Uavklarte innsigelser til kommunale arealplaner avgjøres av Kommunal- og distriktsdepartementet.

Behandlingen av vindkraftanlegg vil etter departementets forslag kreve enkeltvedtak hjemlet i to forskjellige lover. Det bør derfor søkes samordning i tid og innhold hva gjelder behandling av uløst innsigelse og klage, men uten at det skjer noen formell myndighetsoverføring. Verken plan- og bygningsloven eller energiloven har i dag regler om forholdet mellom klage på vedtak etter plan- og bygningsloven og konsesjonsvedtak etter energiloven i vindkraftsaker.

Departementet anser at det er nødvendig å løfte behandlingen av klage på vedtak om områderegulering for vindkraftanlegg til samme forvaltningsnivå som klage på konsesjonsvedtak. Det betyr i praksis at klagebehandlingen løftes fra statsforvalteren til Kommunal- og distriktsdepartementet. Det samme gjelder for klagebehandling av vedtak om dispensasjon fra kravet om områderegulering.

I høringen ble det bedt om innspill til dette. Høringsinnspillene er sprikende. De som er skeptiske eller imot dette, mener statsforvalteren har bedre lokale og regionale forutsetninger for å ta stilling til klager over områderegulering og dispensasjoner. Dette gjelder blant annet kunnskap om samiske forhold og om reindrift. Landssammenslutninga av Norske Vindkraftkommuner, Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar og Utmarkskommunenes landssammenslutning støtter forslaget og mener plansporet da blir gitt samme autoritet og legitimitet som konsesjonssaken ved at klagebehandlingen etter plan- og bygningsloven skjer på samme forvaltningsnivå, men av et annet departement. Sametinget mener videre at det må tydeliggjøres at «… samiske rettighetshavere og Sametinget har anledning til konsultasjoner i forbindelse med klagebehandling i Kommunal- og distriktsdepartementet». Statsforvalterne som har uttalt seg, har litt ulike synspunkter på spørsmålet. Statsforvalteren i Rogaland mener klagebehandlingen bør ligge hos statsforvalterne. Statsforvalteren i Troms og Finnmark er i utgangspunktet imot at departementet skal være klageinstans, men mener at det kan være hensiktsmessig at departementet selv behandler klager over områdereguleringer til vindkraft, mens klager på dispensasjonsvedtak fortsatt bør behandles av statsforvalteren. Statsforvalteren i Trøndelag og Statsforvalteren i Innlandet er positive til forslaget.

Ut fra en samlet vurdering foreslår departementet at myndigheten til å behandle klage over vedtak om områderegulering for vindkraftanlegg og vedtak om dispensasjon fra plankrav knyttet til etablering av vindkraftanlegg blir løftet fra statsforvalterne til Kommunal- og distriktsdepartementet. Kommunal- og distriktsdepartementet vil ivareta reglene om konsultasjon etter sameloven kapittel 4 i klagesaksbehandlingen.

Det antas at oppgavene vil føre til noe merarbeid for Kommunal- og distriktsdepartementet.

Departementet mener det ikke er behov for en egen overgangsbestemmelse. Det har vært stans i konsesjonsbehandlingen av vindkraft siden 2019, og per april 2023 foreligger det kun én konsesjonssøknad til et større vindkraftverk til behandling hos konsesjonsmyndighetene. For dette prosjektet er det funnet lokale løsninger som er avklart i plan og som tilfredsstiller kravene i lovforslaget. Departementet mener det ikke er hensiktsmessig med en overgangsbestemmelse for meldte prosjekter. Dette er prosjekter i en tidligfase, der det ikke er store praktiske utfordringer med å innordne behandlingen etter de foreslåtte lovendringene.