Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Karianne B. Bråthen, Per Vidar Kjølmoen, Sverre Myrli og Solveig Vitanza, fra Høyre, Olve Grotle, Linda Hofstad Helleland og Lene Westgaard-Halle, fra Senterpartiet, Jenny Klinge, lederen Willfred Nordlund og Per Olav Tyldum, fra Fremskrittspartiet, Sivert Bjørnstad og Bengt Rune Strifeldt, fra Sosialistisk Venstreparti, Torgeir Knag Fylkesnes, fra Rødt, Geir Jørgensen, fra Venstre, Alfred Jens Bjørlo, og fra Miljøpartiet De Grønne, Rasmus Hansson, viser til Prop. 114 L (2022–2023) Endringer i lov om offentlig anskaffelser (forskriftshjemler om arbeidslivskriminalitet). Komiteen viser til at det i proposisjonen foreslås å utvide forskriftshjemlene, slik at departementet kan gi regler for å innføre nye tiltak med formål om å bekjempe arbeidslivskriminalitet og sosial dumping gjennom regelverket for offentlig anskaffelser.

Komiteen viser til at offentlig sektor gjennomfører innkjøp for rundt 650 mrd. kroner årlig. Regjeringen ønsker med disse foreslåtte endringene å benytte offentlige anskaffelser til å motvirke sosial dumping og arbeidslivskriminalitet. Forslaget er en del av arbeidet med en norgesmodell for offentlige anskaffelser, som er et ledd i innsatsen for å fremme et trygt og seriøst arbeidsliv og å bevare den norske arbeidslivsmodellen.

Komiteen merker seg at foreslåtte endringer i lovens § 5a gir departementet hjemmel til å gi forskrift med formål om å fremme hensynet til arbeidsforhold og sosiale forhold og motarbeide arbeidslivskriminalitet. Pliktsubjektet er statlige, fylkeskommunale og kommunale myndigheter og offentligrettslige organer. Det følger av bokstav a at departementet kan gi forskrift om plikt til å stille kontraktsvilkår om betalingsform. Formålet er å bekjempe arbeidslivskriminalitet gjennom økt sporbarhet og transparens i offentlige kontrakter. Bokstav b er en videreføring av dagens § 5 tredje ledd, om begrensninger i antall ledd i leverandørkjeden. Bokstav c gir departementet mulighet til å gi forskrift om plikt til å føre kontroll med at kontraktsvilkår og begrensninger i ledd i leverandørkjeden blir overholdt, samt å iverksette tiltak ved manglende overholdelse.

Komiteen viser til at de foreslåtte endingene i lovens § 6 utvider departementets forskriftskompetanse og myndighet til å pålegge krav om spesifikke kontraktsvilkår i anskaffelser gjennomført av angitte oppdragsgivere. Her angis det hvem som er pliktsubjekt, og hvilke vilkår, rettigheter og hensyn som skal sikres ved krav om regulering i kontrakten. Forskriftene skal begrenses til tjeneste- og bygge- og anleggskontrakter. Offentlige oppdragsgiverne kan pålegges å ta inn klausuler i tjenestekontrakter og bygge- og anleggskontrakter som skal sikre lønns- og arbeidsvilkår som ikke er dårligere enn det som følger av gjeldende forskrifter om allmenngjorte tariffavtaler eller landsomfattende tariffavtaler for de aktuelle bransjene. Endringer i loven skal sikre at lov om obligatorisk tjenestepensjon blir overholdt, og at oppdragsgiver skal stille krav om HMS-kort. En ny hjemmel om leverandørenes dokumentasjonsplikt vil bidra til at oppdragsgiver kan etterleve sin kontrollplikt, og etablere nødvendig behandlingsgrunnlag for leverandørene etter personvernforordningen.

Komiteen merker seg at lovforslaget har vært på høring, og at de fleste høringsinstansene er overordnet positive til å innføre en norgesmodell for å bekjempe arbeidslivskriminalitet og sosial dumping gjennom offentlig anskaffelse. Noen høringsinstanser er bekymret for at forskriftsendringer kan medføre økt ressursbruk og/eller økt behov for kompetanse. I proposisjonen vises det til at regjeringen i neste etappe i arbeidet med Norgesmodellen vil utrede tiltak som kan redusere denne belastningen. Det skal blant annet etableres en «beste praksis» for kontraktsoppfølging og sikres økt kvalitet på veiledningsmateriale.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne, understreker at innkjøpere har et særlig ansvar for å sørge for ryddige og seriøse forhold i norsk arbeidsliv og å bekjempe arbeidslivskriminalitet. Flertallet viser videre til regjeringens arbeid med en norgesmodell som skal fremme et trygt og seriøst arbeidsliv og bevare den norske arbeidslivmodellen.

Flertallet viser til skriftlige høringsinnspill til komiteen fra LO, NHO og KS og merker seg at selv om det er bred støtte til arbeidet med en norgesmodell, er det delte meninger om hvorvidt alle de foreslåtte tiltakene som skal forebygge arbeidskriminalitet og sosial dumping, er formålstjenlige. Flertallet merker seg også at det uttrykkes bekymring over kontrollplikten som pålegges oppdragsgivere, og også at antall kontraktsvilkår knyttet opp mot offentlige anskaffelser øker. Flertallet mener likevel dette må balanseres opp mot behovet for å kunne forebygge arbeidslivskriminalitet og forhindre at useriøse aktører får tilgang til kontrakter med det offentlige. Flertallet ser det som positivt at det åpnes for blant annet HMS-krav og krav om obligatorisk tjenestepensjon i forbindelse med offentlige anskaffelser og innføres krav til kontroll.

Flertallet merker seg at det i LOs høringsinnspill fremgår at endringsforslagene er et steg i riktig retning for å sikre mer seriøsitet i arbeidslivet, og er enig med LO i at det må sikres god kompetanse i innkjøpsleddet, gjennom bl.a. tilgjengelig og god informasjon og veiledning. Flertallet understreker betydningen av kompetanse og profesjonalisering av innkjøpsarbeidet for å kunne sikre at offentlige innkjøp kan bidra til å fremme et seriøst arbeids- og næringsliv.

Komiteens medlemmer fra Høyre er, og har alltid vært, positive til en norgesmodell eller en modell for seriøsitetskrav for offentlige anskaffelser eller standardisering av regler som gjelder likt for alle, for å sikre seriøsitet. Samtidig har Høyre hele veien advart mot detaljregulering og ment at det ikke er alle reguleringer som passer likt overalt. Det som fungerer i Oslo, kan være annerledes i distriktene, så noe fleksibilitet må det være.

Disse medlemmer viser også til at Høyre har vært tydelig på at det ikke må strammes inn for mye på antall underleverandørledd. Regjeringen Solberg innførte maksimalt to ledd i leverandørkjeden, og det bør ikke være færre enn det. Byggenæringen er helt avhengig av å kunne inngå avtaler med underentreprenører med spisskompetanse på ulike områder.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i regjeringens lovproposisjon ikke legges opp til en innstramming sammenlignet med dagens begrensning på maksimalt antall underleverandører. Flertallet viser til at dette heller ikke er noe regjeringen har kommunisert at den ønsker å gjøre.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser også til at konseptet «norgesmodell» ikke er noe regjeringen har funnet på selv. Regjeringen Solberg hadde allerede i den siste strategien mot arbeidslivskriminalitet invitert partene til dialog om hvordan nasjonale regler og veileder om offentlige innkjøp kunne utformes for å sikre at de seriøse bedriftene får en konkurransefordel i anbud, og luke ut de useriøse.

Disse medlemmer mener at en overordnet standardmodell heller ikke må bli for rigid. Da kan den føre til økte kostnader for kommunene og redusere mulighetene for lokale bedrifter til å være leverandør.

Disse medlemmer mener også det er uheldig at den økonomiske og administrative byrden disse endringene etter all sannsynlighet vil medføre, ikke er tilstrekkelig utredet. Det er derfor viktig med en tilstrekkelig høringsfrist og at man tar høringsinnspillene med i utarbeidelse av forskriften. Dette har vært påpekt i flere av høringsinnspillene til departementet og i høringsinnspillene til næringskomiteen. Digitale verktøy for å etterleve kravene er heller ikke i stor nok grad til stede til at det er mulig å unngå at den administrative byrden vil bli for stor. Unødig byråkrati og administrasjon vil svekke kjernevirksomheten til leverandørene. Dette er noe som må vurderes mer helhetlig, og slike endringer må ikke forhastes.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Prop. 114 L (2022–2023) er vedtatt hastebehandlet av komiteens flertall. Disse medlemmer mener at det må foreligge tungtveiende grunner for at en lovsak skal hastebehandles, og kan ikke se at slike grunner foreligger her. Disse medlemmer mener at det er særlig uheldig å hastebehandle en sak som innfører lovhjemler for forskrifter med betydelige økonomiske og administrative konsekvenser for en rekke aktører.

Disse medlemmer viser til at Prop. 114 L (2022–2023) oppgir at det er få høringsinstanser som har kommentert forslag til endringer i loven. Imidlertid er det flere høringsinstanser som er kritiske til en rekke av forskriftsforslagene som skal hjemles av lovforslaget, og disse medlemmer noterer at dette i liten grad er gjort rede for av departementet i proposisjonen. Dette er etter disse medlemmers mening vesentlige opplysninger for komiteens behandling av saken. Disse medlemmer er kjent med at det særlig har kommet innvendinger knyttet til forskriftsforslagene som skal hjemles i § 6. Disse medlemmer noterer dessuten at økonomiske og administrative konsekvenser ikke anslås av departementet, og merker seg at flere høringsinstanser advarer om betydelig økt ressursbruk som følge av de foreslåtte forskriftene. Høringsinstansenes innvendinger knyttet til oppdragsgivers kontrollfunksjon, til personvern og til uforholdsmessighet er etter disse medlemmers mening ikke adressert godt nok av departementet. Disse medlemmer mener at disse forholdene gjør det krevende å gjøre informerte vedtak i denne saken, og foreslår at saken sendes tilbake til regjeringen.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Prop. 114 L (2022–2023) sendes tilbake til regjeringen.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i denne saken behandles hjemmelsbestemmelser i lovverket, slik at regjeringen senere kan fastsette forskrifter. Flertallet understreker at fastsettelse av forskrifter er en selvstendig prosess, og viser til at regjeringen også har sendt på høring et forslag til hvordan forskrifter kan utformes. Flertallet viser til at det på nåværende tidspunkt ikke er avklart hvilke forskriftsendringer som vil gjøres, og at det er naturlig at regjeringen avventer Stortingets behandling av hjemmelsbestemmelser i lovverket. Flertallet viser på bakgrunn av dette til at det på nåværende tidspunkt derfor vil være vanskelig å beskrive de økonomiske og administrative konsekvensene av forskriftsendringene, og igjen at dette er en prosess som vil komme i etterkant av behandling av proposisjonen.