2. Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Mani Hussaini, Stein Erik Lauvås, Linda Monsen Merkesdal, lederen
Marianne Sivertsen Næss og Hadia Tajik, fra Høyre, Nikolai Astrup,
Bård Ludvig Thorheim, Ove Trellevik og Mathilde Tybring-Gjedde,
fra Senterpartiet, Siv Mossleth, Ole André Myhrvold og Gro-Anita
Mykjåland, fra Fremskrittspartiet, Terje Halleland og Marius Arion
Nilsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Haltbrekken, fra Rødt, Sofie
Marhaug, fra Venstre, Ola Elvestuen, fra Miljøpartiet De Grønne,
Une Bastholm, og fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad,
viser til Representantforslag 202 S (2022–2023) om klimatiltak som
monner. Dokumentet inneholder en rekke forslag for å kutte klimagassutslipp
og få mer tilgjengelig fornybar energi. Forslagene om utslippskutt
er rettet mot både industri, transportsektoren og petroleumsnæringen,
i tillegg til opptak i naturen. Forslagene om økt tilgang på fornybar
energi fokuserer på solenergi og energieffektivisering.
Komiteen viser til at med dagens
tiltak for å kutte klimagassutslipp globalt ligger verden an til
å gå mot over tre graders oppvarming, ifølge FNs klimapanel og deres
synteserapport fra 2023.
Komiteen viser til at regjeringen
har satt et mål for kutt i klimagassutslipp til 2030 sammenlignet
med 1990-nivå på 55 pst. for hele økonomien, et mål som er meldt
inn til FN under Paris-avtalen, og som regjeringen har foreslått
å lovfeste i klimaloven.
Komiteen viser til at Norge
deltar i EUs klimaregelverk.
Komiteen viser til at regjeringen
fra og med statsbudsjettet for 2023 legger frem en årlig «Klimastatus
og -plan» som kobler statsbudsjettet og utslippsbudsjettet sammen,
men at det for 2023 manglet tiltak som viste at vi faktisk var i
rute.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til statsrådens
svarbrev til energi- og miljøkomiteen datert 26. april 2023, hvor
statsråden redegjør for regjeringens ambisjoner i klimapolitikken. Disse medlemmer har
merket seg at regjeringen arbeider med å forsterke og videreutvikle omstillingen
av hele økonomien for at Norge skal bli et lavutslippssamfunn og
viser til at Norges klimamål under Parisavtalen er å redusere utslippene
med minst 55 pst. innen 2030 sammenlignet med 1990-nivå. Målet skal
oppfylles i samarbeid med EU. Videre vises det til at Regjeringen
har foreslått å endre det lovfestede klimamålet for 2030 i klimaloven
slik at det samsvarer med Norges oppdaterte klimamål for 2030 under
Parisavtalen. Gjennom klimasamarbeidet med EU deltar Norge i EUs
klimaregelverk for perioden 2021–2030.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Kristelig
Folkeparti, viser til at en ambisiøs klimapolitikk med offensive
tiltak er helt avgjørende om vi skal nå våre klimamål. Å kutte utslipp
i det omfanget som er nødvendig, innebærer en stor omstilling i alle
deler av det norske samfunnet. Avgifter på utslipp av klimagasser
og EUs kvotesystem er de viktigste virkemidlene i klimapolitikken.
I tillegg er det innført en rekke overordnede og tilpassede virkemidler
som gir tydelige signaler til både innbyggere, kommuner og næringsliv.
På den måten kan vi bidra til at klimahensyn blir vektlagt i både
små og store avgjørelser. I denne sammenheng vil flertallet understreke at det
er helt avgjørende at den grønne omstillingen av samfunnet bidrar
til en rettferdig omstilling.
Et annet flertall,
komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk
Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti,
viser til at kloden står overfor to store, langsiktige kriser –
klimakrisen og naturkrisen. Begge krisene må løses samtidig, ikke
ved at løsningen på den ene forverrer den andre. Menneskeskapte
klimaendringer, tap av natur og global oppvarming er den mest alvorlige
trusselen mot livsgrunnlaget på jorda. Å sørge for en omstilling
hvor vi kutter utslipp, skaper jobber og reduserer forskjellene, er
noe vi bare klarer i fellesskap og med en aktiv stat. Dette flertallet viser
til at alle må bidra om vi skal klare omstillingen og målet om netto
nullutslipp innen 2050. For å få til dette må vi sørge for at all
bruk av fossil energi i transport, industri, bygg og anlegg, landbruk
og energiforsyning fases ut og erstattes med utslippsfrie alternativer.
På veien dit skal vi telle utslipp som vi teller kroner og øre,
samtidig som vi tar vare på og setter større pris på naturen. Noen
av våre viktigste verktøy for å få dette til er klima- og naturregnskap,
karbonprising, god plankompetanse, grønne krav og standarder, påbud
og forbud, innkjøpsstrategier, tilskudd og støtteordninger og grønn
teknologiutvikling.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet vil påpeke viktigheten av å vurdere
effekten av ulike klimatiltak opp mot hverandre, og ikke minst vurdere
hvor man får mest igjen for pengene. Disse medlemmer er positive
til intensjonen bak flere av forslagene, men vil understreke viktigheten
av realisme når tiltak for bedre miljø og klima utarbeides.
Disse medlemmer mener at reduserte
utslipp av CO2 må gjennomføres
der det er mest kostnadseffektivt etter et kost/nytte prinsipp.
Gjennom aktiv bruk av klimakvoter sikrer man at utslippskuttene
gjennomføres der de til enhver tid er billigst, samtidig som kostnadsbildet
for klimapolitikken som føres, blir langt tydeligere. Disse medlemmer vil
også trekke frem satsing på nyplanting av skog som et positivt og
effektivt tiltak for å redusere våre utslipp.
Disse medlemmer vil påpeke
at fra 1990 til 2020 økte energiforbruket i verden med ca. 60 pst.
Samtidig har fornybarandelen av den totale energiproduksjonen blitt
redusert fra 14 pst. i 1990 til 12 pst. i 2020. Det viser hvor vanskelig
det er å fase ut fossil energi, og disse medlemmer vil på det
sterkeste advare mot urealistiske ambisjoner på dette feltet.
Disse medlemmer vil understreke
at olje og gass kommer til å være essensielle i verdens energimiks i
uoverskuelig fremtid. Norge må her være sitt ansvar bevist og levere
mer, slik at flere land kan skaffe energi fra demokratiske leverandører.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen Solberg
utgått av Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig folkeparti
i 2019 inngikk en juridisk forpliktende klimaavtale med EU. Disse medlemmer påpeker at
norske bedrifter som deltar i kvotemarkedet, er rettslig bundet
av den norske klimakvoteloven og sanksjoneres ved manglende etterlevelse. Disse medlemmer understreker
at Norge gjennom klimaavtalen med EU har et utslippsbudsjett for
ikke-kvotepliktig sektor som strammes inn, år for år. I Meld. St. 13
(2020–2021) Klimaplan for 2021–2030 ble det vist hvordan de ikke-kvotepliktige
utslippene må reduseres gradvis fra 24,9 millioner tonn CO2-ekvivalenter i 2021 til 17,1
millioner tonn i 2030. Disse
medlemmer påpeker at både Norge og EU i henhold til Parisavtalen
har meldt inn forsterkede klimamål til FN, i etterkant av at Klimaplan
2021–2030 ble lagt frem. Norge skal redusere klimagassutslippene
med minst 55 pst., sammenliknet med utslippsnivået i 1990. Disse medlemmer viser til
EUs klimapakke Fitfor55 og energiomstillingspakken REPowerEU, og
understreker at klimaaavtalen med EU om felles oppfyllelse i praksis
betyr at de deler av EUs klimaregelverk for perioden 2021–2030 som
er relevant for oppfyllelse av utslippsmålet for 2030, også skal
legges til grunn for oppfyllelse av Norges 2030-forpliktelse.
Komiteens medlem
fra Venstre understreker at en rask implementering av nye
direktiv innen fornybar energi og energieffektivisering fra EU er
viktig for at Norge skal holde følge med resten av Europa på energifeltet,
og dette medlem forventer
at disse direktivene implementeres i norsk rett fortløpende, og
senest ett år etter vedtak i EU.
Komiteens medlemmer
fra Rødt og Miljøpartiet De Grønne understreker at Norge lenge har
hatt langsiktige og uforpliktende klimamål som ikke har blitt nådd.
Dette har resultert i at Norge kun har kuttet 4,7 pst. av sine utslipp
siden 1990. En medfølgende utfordring er at utslippsproblemet er
kumulativt. Derfor er mål om netto nullutslipp i 2050 og delmål
i 2030 i seg selv ikke nok for å beskytte yngre og fremtidige generasjoner,
siden slike mål ikke sier noe om hvor mye som kan slippes ut i mellomtiden.
Norge har per i dag heller ingen planer eller klimamål for å redusere eksporterte
forbrenningsutslipp fra norsk olje og gass.
Komiteens medlem
fra Miljøpartiet De Grønne understreker at selv med forslagene
fremmet i Representantforslag 202 S (2022–2023) vil ikke Norge kutte
Norges rettferdige andel av klimagassutslippene for å nå verdens
klimamål.