1.3.3 Om kjøp av metadata i bulk
Utvalget har stilt spørsmål til E-tjenesten
om tjenestens hjemmelsgrunnlag for kjøp av metadata fra kommersielle
aktører.
E-tjenesten mente at enkelte anskaffelser av
data fra kommersielle tilbydere ikke innebærer bruk av en inngripende
metode etter e-loven kapittel 6.
Tjenesten anså derfor at forbudet mot innhenting
i Norge etter e-loven § 4-1 ikke kom til anvendelse for den type
anskaffelse av metadata som saken gjaldt. E-tjenesten mente at det
er måten tjenesten kommer i besittelse av dataene på som er avgjørende
for om anskaffelsen faller inn under e-loven kapittel 6 eller ikke.
Det sentrale spørsmålet for utvalget var om
kjøp av metadata i bulk som inneholder personopplysninger, utgjør
et inngrep i enkeltpersoners privatliv. Rettspraksis fra Den europeiske
menneskerettighetsdomstolen (EMD) viser at metoder som utgjør et
slikt inngrep, krever klar forankring i lov.
I forarbeidene til e-loven skrev Forsvarsdepartementet
(FD) at
«hensikten med forslaget er å gi klarere
rettslige rammer for Etterretningstjenestens bruk av inngripende
metoder, av hensyn til det menneskerettslige lovkravet.»
Selv om FD mente at innhenting fra åpne kilder
i utgangspunktet «faller inn under den alminnelige handlefrihet»,
foreslo departementet likevel å regulere metoden særskilt. Dette
ble i høringsnotatet til ny e-lov begrunnet med at
«innhentingen ikke skjer med samtykke
fra den eller de personer som berøres av innhentingen, og fordi summen
av informasjon som innhentes om en og samme person, og sammenstillingen
av slik informasjon over tid, etter omstendighetene kan utgjøre
et inngrep overfor den enkelte, selv om den enkelte selv har valgt
å dele informasjonen åpent.»
Utvalget uttalte at de samme hensynene gjør
seg gjeldende ved kjøp av metadata i bulk som inneholder personopplysninger
som personer etterlater seg på nett. Sammenstilling av slike metadata
kan generere innholdsdata, og gjennom sammenstillingen av data fra flere
kilder er det risiko for at personer kan identifiseres fra datasett
som i utgangspunktet er anonyme.
Utvalget mente at denne typen kjøp måtte anses som
innhenting av informasjon som kan medføre inngrep overfor den enkelte.
Slik innhenting kan bare skje i den utstrekning det er hjemmel for
det i e-loven kapittel 6. Utvalget var uenig med E-tjenesten i lovlighetsvurderingen.
E-tjenesten ble av utvalget oppfordret til å
foreta en ny vurdering av om metodebruken må forankres i kapittel
6 i e-loven for å være lovlig. E-tjenesten har opplyst at den vurderer
å ta problemstillingen opp med Forsvarsdepartementet.