Meld feil

2. Merknader frå komiteen

Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Kari Henriksen, Lubna Boby Jaffery og Bente Irene Aaland, frå Høgre, leiaren Peter Frølich og Svein Harberg, frå Senterpartiet, Sara Hamre Sekkingstad, frå Framstegspartiet, Carl I. Hagen, frå Sosialistisk Venstreparti, Audun Lysbakken, frå Raudt, Seher Aydar, og frå Venstre, Grunde Almeland, viser til Dokument 7:1 (2022–2023) EOS-utvalets årsmelding for 2022. EOS-utvalet er Stortingets kontrollorgan for dei hemmelege tenestene i Noreg. Føremålet med kontrollen er å sjå til at borgarane sine rettar ikkje vert krenkte, og at lover og reglar vert følgde. EOS-utvalet skal sjå til at dei hemmelege tenestene balanserer omsynet til privatlivet til den einskilde opp mot samfunnet og borgarane sin trong til tryggleik.

Komiteen viser til at Russlands militære angrep på Ukraina 24. februar 2022 har endra den tryggingspolitiske situasjonen i Europa, og at dette har prega EOS-tenestene i 2022. Det er viktig at samspelet mellom tenestene og EOS-utvalets kontroll fungerer godt i alle tryggingspolitiske situasjonar, og komiteen registrerer at utvalet er seg bevisst plikta til å innrette kontrollen slik at den er til minst mogeleg ulempe for den fortløpande verksemda i tenestene. Komiteen legg vekt på at det er viktig å halde fram det gode samarbeidet og balansen mellom tenestenes arbeid og EOS-utvalets kontroll i tida som kjem.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre legger til grunn at EOS-tjenestene kommer til å få en økt betydning i samfunnet i lys av den internasjonale sikkerhetssituasjonen. Eksempelvis skriver Forsvarskommisjonen av 2021 at

«forebyggende sikkerhet, etterretning og situasjonsforståelse blir viktigere».

Samtidig er det og kan bli vedtatt endringer i blant annet politiloven, politiregisterloven og etterretningstjenesteloven, som gir tjenestene utvidet mandat og virkeområde. I en slik situasjon er disse medlemmer av den oppfatning at betydningen og viktigheten av kontroll med etterretnings-, overvåknings- og sikkerhetstjenestene øker tilsvarende mye.

Komiteen viser til at EOS-utvalet kvart år skal sende ei melding til Stortinget om resultatet av denne kontrollen. I tillegg kan EOS-utvalet sende særskilde meldingar dersom det vert naudsynt. Komiteen viser til at EOS-utvalet i 2022 har gjort eit omfattande arbeid med 22 inspeksjonar, 8 saker av eige tiltak og har avslutta 38 klagesaker.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre merker seg at kritikk og forslag til tiltak ikke alltid følges opp. I noen tilfeller synes det som om den kritiserte virksomheten eller overordnet myndighet (departement) ikke nødvendigvis er enig i kritikken eller de foreslåtte tiltakene, og derfor ikke følger opp. Disse medlemmer mener det er uheldig hvis forslag til tiltak blir hengende i løse luften. Det kan være grunn til å vurdere en lignende ordning som for eksempel Riksrevisjonen har, hvor det gjennomføres etterkontroll noen år etter første rapport.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen foreslå en ordning hvor det fremgår hvilke av EOS-utvalgets forslag til tiltak i rapporter som er gjennomført, hvilke som skal gjennomføres, og hvilke det er uenighet om hvorvidt de er hensiktsmessige tiltak.»

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til at det i rapporten fra EOS-utvalget fremkommer at i noen spørsmål om lovfortolkninger er tjenesten uenig i utvalgets fortolkning. I slike saker forutsetter dette medlem at departementet sørger for en avklaring av hvilken fortolkning som er den korrekte som både tjenesten og utvalget kan legge til grunn. Dersom utvalget er uenig i den avgjørende fortolkning, bes utvalget orientere Stortinget om dette.

Dette medlem merker seg at stortingsrepresentanter kan ha nytte av mer kunnskap om gradert materiale. Selv om representantene er unntatt fra krav om klarering, er de fortsatt underlagt de samme begrensinger når det gjelder spredning av gradert informasjon. Samtidig vet vi at representantene i sitt virke har kontakt med mange ulike aktører. Ikke alle aktører har hederlige hensikter, og det er mest sannsynlig at utenlandsk etterretning driver målrettet virksomhet mot norske myndighetspersoner, inkludert representanter. Spesielt i disse dager, med krig i Europa, er det viktig å begrense tilgang til gradert informasjon. Dette medlem mener det godt kan vurderes mer og bedre kunnskap til representantene om hvordan slik informasjon ikke skal spres.

Kontrollen med Etterretningstenesta

Komiteen viser til at kontrollen av Etterretningstenesta mellom anna omfattar bruk av innhentingsmetodar som kan medføra inngrep overfor den einskilde, tenesta si handsaming av opplysningar og informasjonsutveksling med innanlandske og utanlandske samarbeidspartnarar. I 2022 har utvalet kontrollert tenesta si utvikling av systemet for tilrettelagd innhenting av grenseoverskridande elektronisk kommunikasjon.

Komiteen registrerer at utvalet har stilt spørsmål ved heimelsgrunnlaget for Etterretningstenestas kjøp av metadata frå kommersielle aktørar. I e-lova er innhenting av data frå åpne kjelder regulert særskilt ut frå omsynet til personvernet. Utvalet har uttalt at dei same omsyna gjeld ved kjøp av metadata i bulk som inneheld personopplysningar.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre, viser til at E-tjenesten etter etterretningstjenesteloven er pålagt å loggføre søk i rådata i bulk som tar utgangspunkt i et søkebegrep tilknyttet en person i Norge. Hensikten med loggen er å forhindre misbruk og legge til rette for effektiv kontroll. Flertallet viser til at EOS-utvalget ba E-tjenesten framlegge en oversikt over de siste slike søk, men at E-tjenesten ikke var i stand til dette på grunn av manglende funksjonalitet i deres systemer.

EOS-utvalget uttaler:

«Den store informasjonsmengden i loggen, samt utfordringene med å navigere i den, fører til at utvalget ikke kan føre en effektiv kontroll. At tjenesten ikke kunne presentere en oversikt over de siste søkene som er gjort i en kategori som krever særlig begrunnelse, viser at lovens krav om logging for kontrollformål ikke er oppfylt.»

Flertallet deler EOS-utvalgets konklusjon.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre forventer at E-tjenesten utvikler sine systemer slik at det blir mulig for EOS-utvalget å kontrollere tjenestens søk i rådata i bulk i tråd med utvalgets mandat.

Kontrollen med Politiets tryggingsteneste (PST)

Komiteen viser til at kontrollen av PST mellom anna omfattar innhenting og handsaming av personopplysningar, førebyggjande saker, bruk av skjulte tvangsmiddel og utveksling av informasjon med innanlandske og utanlandske samarbeidspartnarar.

Komiteen registrerer at utvalet har retta skarp kritikk mot PST for tenestas bruk av dronar med kamera som overvakingsmetode i førebyggjande saker.

Komiteen registrerer at utvalet har kritisert PST for ikkje å ha gjort tilstrekkelege etiske vurderingar før tenesta bad ei kjelde om informasjon når det kunne kome i konflikt med kjelda si teieplikt.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre viser til at PST ikke ba kilden avslutte undersøkelsene da tjenesten mottok opplysninger som den måtte forstå at kunne være taushetsbelagte. Disse medlemmer ser svært alvorlig på at EOS-utvalget uttaler at når PST ber en kilde om opplysninger i stedet for å be om utleveringspålegg fra retten, framstår det som en omgåelse av lovverket.

Disse medlemmer vil understreke at politiloven og straffeprosessloven setter strenge vilkår for PSTs bruk av tvangsmidler i forebyggende øyemed, herunder pålegg om å utlevere opplysninger. Disse vilkårene er til for å ivareta innbyggernes rettssikkerhet. Disse medlemmer forventer at justis- og beredskapsministeren sørger for at PST ikke omgår de rettslige rammene for tjenestens metodebruk.

Komiteen viser til at utvalet har vurdert PST si registrering av tre stortingsrepresentantar og støttar utvalet si påpeiking av at det er viktig med individuelle grunngjevingar. Komiteen merkar seg også at utvalet har kritisert PST for å ha registrert tre personar utan at det var naudsynt, og difor utan rettsleg grunnlag. Naudsyntkriteriet må vere oppfylt som grunnlag for registreringane.

Komiteen registrerer at PST har sletta opplysningane om den sjette personen EOS-utvalet rapporterte om i årsrapporten for 2021, der utvalet kritiserte grunnlaget for registreringa og komiteen bad PST om å sletta opplysningane

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet merker seg at utvalget kritiserer PSTs bruk av droner for å samle inn informasjon. Dette medlem mener at dagens regelverk, som sier at PST kan bruke «fastmontert» kamera, men ikke mobile kameraer, er utdatert. Hva slags utstyr som brukes, burde være mindre viktig enn hvordan det brukes. Kjernen i en bestemmelse om hvordan man samler inn informasjon, bør være hvilken informasjon man samler, og hvordan man avgrenser hvilken informasjon som man ikke skal samle. Regelverk for bruk av for eksempel kamera burde ikke avgrenses av hva slags kamera som brukes, hvordan kamera er plassert eller styres, eller andre egenskaper ved kamera. Regelverket burde fokusere på hva utstyret (f.eks kameraet) registrerer.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere mer hensiktsmessig og modernisert regelverk for bruk av utstyr for å samle inn informasjon.»

Kontrollen med Nasjonalt tryggingsorgan (NSM)

Komiteen viser til at kontrollen av Nasjonalt tryggingsorgan (NSM) har omfatta handsaming av klareringssaker og Nasjonalt cybersikkerhetssenter.

Komiteen viser til at i Innst. 432 S (2021–2022) delte komiteen EOS-utvalets bekymring om at sakshandsamingstida i klareringssaker hos NSM på nesten alle område har gått opp i 2021 samanlikna med 2020. Komiteen føresette i innstillinga at NSM tok grep for å redusera sakshandsamingstida, men sakshandsamingstida både i klareringssaker og i klagesaker i andreinstansen har gått opp frå 2021 til 2022. Komiteen støttar utvalets vurdering av at det er ei urovekkjande utvikling. Komiteen viser til statsråd Mehls skriftlege svar til representanten Bjørke den 28. april 2023 om at som ei følge av utviklinga i restansar har departementet gjeve NSM eit eige oppdrag om å iverksette naudsynte prosessar for å få restansane på klagesaker ned, og at sakshandsamingstida for klagehandsaminga bør være mellom 90 og 120 dagar, og at denne tilstanden skal vere oppnådd i løpet av sommaren 2023.

Kontrollen med Forsvarets tryggingsavdeling (FSA)

Komiteen viser til at kontrollen av Forsvarets tryggingsavdeling (FSA) har omfatter FSAs utøving av operativ tryggingsteneste.

Komiteen viser til at handsaming av klareringssaker har vore eit tema over lang tid i EOS-utvalet sin rapportering til Stortinget. EOS-utvalet sende mellom anna i 2019 ei særskild melding om ulik praksis for klarering av personar med tilknyting til andre statar. I ljos av det endra tryggingspolitiske biletet har samfunnet større trong til klarert personell. Komiteen ber difor utvalet vurdere om rapporteringa om sakshandsamingstid i klareringssaker i større grad kan syne utviklinga over tid og dei omstenda som er knytte til borgarane sine rettar, slik som i kva grad forseinkingane skyldast tilhøve ved den som ber om klarering eller tilhøve ved handsaminga i tenestene.

Kontrollen med Sivil klareringsmyndigheit

Komiteen viser til at kontrollen av Sivil klareringsmyndigheit handla om sakshandsamingstida i klareringssaker og nye reglar om personhistorikk i slike saker. Utvalet fekk ei klage, og retta kritikk mot Sivil klareringsmyndigheit for å ha brukt for lang tid på ei klareringssak.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet merker seg at det i en årrekke har vært lang saksbehandlingstid i klareringssaker, og i noen tilfeller veldig lang saksbehandlingstid på klager i klareringssaker. Det har fra EOS-utvalgets side blitt rettet kritikk mot at klarering tar for lang tid. Det synes ikke å ha blitt gjort tilstrekkelig for å få ned behandlingstiden.

Dette medlem mener at det med fordel kan vurderes om klareringssaker bør inndeles i ulike prioriteringsnivåer. Det er tross alt forskjell på personell som ikke kan utføre sine oppgaver uten klarering og som det er behov for, og annet personell som kanskje skal utføre oppgaver som trenger klarering. På den måten kan klarering gjennomføres raskt for de som det er størst behov for.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innføre en ordning med prioriteringsnivå for behandling av saker om sikkerhetsklarering».

Forrige kapittel

Neste kapittel