Komiteen, medlemene frå
Arbeidarpartiet, Kari Henriksen, Lubna Boby Jaffery og Bente Irene
Aaland, frå Høgre, leiaren Peter Frølich og Svein Harberg, frå Senterpartiet,
Sara Hamre Sekkingstad, frå Framstegspartiet, Carl I. Hagen, frå
Sosialistisk Venstreparti, Audun Lysbakken, frå Raudt, Seher Aydar,
og frå Venstre, Grunde Almeland, viser til Dokument 7:1 (2022–2023)
EOS-utvalets årsmelding for 2022. EOS-utvalet er Stortingets kontrollorgan
for dei hemmelege tenestene i Noreg. Føremålet med kontrollen er
å sjå til at borgarane sine rettar ikkje vert krenkte, og at lover
og reglar vert følgde. EOS-utvalet skal sjå til at dei hemmelege
tenestene balanserer omsynet til privatlivet til den einskilde opp
mot samfunnet og borgarane sin trong til tryggleik.
Komiteen viser til
at Russlands militære angrep på Ukraina 24. februar 2022 har endra
den tryggingspolitiske situasjonen i Europa, og at dette har prega
EOS-tenestene i 2022. Det er viktig at samspelet mellom tenestene
og EOS-utvalets kontroll fungerer godt i alle tryggingspolitiske
situasjonar, og komiteen registrerer
at utvalet er seg bevisst plikta til å innrette kontrollen slik
at den er til minst mogeleg ulempe for den fortløpande verksemda
i tenestene. Komiteen legg vekt på at
det er viktig å halde fram det gode samarbeidet og balansen mellom
tenestenes arbeid og EOS-utvalets kontroll i tida som kjem.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre legger til
grunn at EOS-tjenestene kommer til å få en økt betydning i samfunnet
i lys av den internasjonale sikkerhetssituasjonen. Eksempelvis skriver
Forsvarskommisjonen av 2021 at
«forebyggende sikkerhet, etterretning
og situasjonsforståelse blir viktigere».
Samtidig er det og kan bli vedtatt endringer
i blant annet politiloven, politiregisterloven og etterretningstjenesteloven,
som gir tjenestene utvidet mandat og virkeområde. I en slik situasjon
er disse medlemmer av den oppfatning
at betydningen og viktigheten av kontroll med etterretnings-, overvåknings-
og sikkerhetstjenestene øker tilsvarende mye.
Komiteen viser
til at EOS-utvalet kvart år skal sende ei melding til Stortinget
om resultatet av denne kontrollen. I tillegg kan EOS-utvalet sende
særskilde meldingar dersom det vert naudsynt. Komiteen viser til
at EOS-utvalet i 2022 har gjort eit omfattande arbeid med 22 inspeksjonar,
8 saker av eige tiltak og har avslutta 38 klagesaker.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre merker
seg at kritikk og forslag til tiltak ikke alltid følges opp. I noen
tilfeller synes det som om den kritiserte virksomheten eller overordnet
myndighet (departement) ikke nødvendigvis er enig i kritikken eller
de foreslåtte tiltakene, og derfor ikke følger opp. Disse medlemmer mener det er uheldig
hvis forslag til tiltak blir hengende i løse luften. Det kan være grunn
til å vurdere en lignende ordning som for eksempel Riksrevisjonen
har, hvor det gjennomføres etterkontroll noen år etter første rapport.
Disse medlemmer fremmer
derfor følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
foreslå en ordning hvor det fremgår hvilke av EOS-utvalgets forslag
til tiltak i rapporter som er gjennomført, hvilke som skal gjennomføres,
og hvilke det er uenighet om hvorvidt de er hensiktsmessige tiltak.»
Komiteens medlem
fra Fremskrittspartiet viser til at det i rapporten fra EOS-utvalget
fremkommer at i noen spørsmål om lovfortolkninger er tjenesten uenig
i utvalgets fortolkning. I slike saker forutsetter dette
medlem at departementet sørger for en avklaring av hvilken
fortolkning som er den korrekte som både tjenesten og utvalget kan
legge til grunn. Dersom utvalget er uenig i den avgjørende fortolkning,
bes utvalget orientere Stortinget om dette.
Dette medlem merker
seg at stortingsrepresentanter kan ha nytte av mer kunnskap om gradert
materiale. Selv om representantene er unntatt fra krav om klarering,
er de fortsatt underlagt de samme begrensinger når det gjelder spredning
av gradert informasjon. Samtidig vet vi at representantene i sitt
virke har kontakt med mange ulike aktører. Ikke alle aktører har
hederlige hensikter, og det er mest sannsynlig at utenlandsk etterretning
driver målrettet virksomhet mot norske myndighetspersoner, inkludert
representanter. Spesielt i disse dager, med krig i Europa, er det
viktig å begrense tilgang til gradert informasjon. Dette
medlem mener det godt kan vurderes mer og bedre kunnskap til
representantene om hvordan slik informasjon ikke skal spres.