Komiteen,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kari Henriksen, Lubna Boby Jaffery
og Bente Irene Aaland, fra Høyre, lederen Peter Frølich og Svein
Harberg, fra Senterpartiet, Sara Hamre Sekkingstad, fra Fremskrittspartiet,
Carl I. Hagen, fra Sosialistisk Venstreparti, Audun Lysbakken, fra Rødt,
Seher Aydar, og fra Venstre, Grunde Almeland, viser til Innberetning
fra Stortingets ombudsnemnd for Forsvaret for 2022, Dokument 5 (2022–2023). Komiteen viser til at dette er den første årsmeldingen
fra ombudsnemnda etter at den nye loven om Stortingets ombudsnemnd
for Forsvaret tredde i kraft.
Komiteen merker
seg at nemnda som følge av den nye loven har foretatt gjennomgående
endringer i sin administrasjon og i sin arbeidsmetode.
Komiteen registrerer
at nemnda mener at overføringen av enkeltsakene til Sivilombudet
er prinsipielt fornuftig. Samtidig uttrykker nemnda bekymring for om
Forsvarets veteraner kan risikere å falle mellom to stoler på grunn
av klagefristen til Sivilombudet som er ett år, i motsetning til
Ombudsnemnda, som ikke praktiserte noen foreldelsesfrist.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre mener staten
har et særlig ansvar for å ivareta veteraner, og deler Ombudsnemndas
forutsetning om at overføring av enkeltsaker fra nemnda til Sivilombudet
må innebære at sakene faktisk blir realitetsbehandlet hos Sivilombudet.
Komiteen merker
seg også at krigen i Ukraina har påvirket Ombudsnemndas internasjonale
arbeid, og at krigen har gitt Norges forsvar og beredskap en aktualitet
som preger Ombudsnemndas tilsyn og avdelingsbesøk.
Komiteen tar til
etterretning at nemnda oppstiller tre kvalitetsmarkører for hvorvidt
personellet er ivaretatt, basert på Tillitsvalgtordningen for Forsvaret (TVO)
sitt innspill til Forsvarskommisjonen. Disse er at personellet har
tilstrekkelig utdanning, at grunnleggende behov er dekket, og at
det er et trygt og godt arbeidsmiljø.
Komiteen viser til
at nemnda er bekymret for den pressede personellstrukturen i Forsvaret
og hvilke konsekvenser den vil kunne få for personellets sikkerhet
og for Forsvarets beredskap. Ombudsnemndas erfaring er at soldatene
føler seg usikre på hva som er krigens regler. Komiteen vil
understreke viktigheten av at soldatene kjenner og mestrer krigens
folkerett.
Komiteen viser til
at nemnda er informert om at forlegningsrom og hele bygninger må
stenges på grunn av helsefarlige forhold. Nemnda viser til at personellets arbeidsmiljø
og grunnleggende behov også omfatter boforhold.
Komiteen registrerer
at nemnda har viet oppmerksomhet rundt temaet varslingssaker, mobbing
og seksuell trakassering. Nemnda vurderer det dithen at de konkrete
tiltakene som iverksettes, virker hensiktsmessige, og at de nå må
få tid til å virke. Komiteen merker seg
at nemnda mener det kan være grunn til å vurdere om Forsvaret er
gitt de nødvendige lovhjemler, eventuelt om de gjeldende lovhjemlene
bør presiseres. Komiteen ønsker å presisere
at seksuell trakassering og overgrep er ulovlig, og at de nødvendige
lovhjemler for å håndtere dette gjelder i Forsvaret som i samfunnet
for øvrig.
Komiteen merker
seg også at nemnda har observert at det nær sagt ikke finnes lokale
ressurser til å behandle personalsaker, og at det er store utfordringer knyttet
til lederskapet som utøves nærmest soldatene.
Komiteen merker
seg at nemnda ivaretar sitt ansvar for internasjonalt samarbeid,
og var vertskap for den 14. årlige internasjonale konferansen for
militære ombudsordninger, hvor viktige tema var plikten til å følge
ordre, kvinners karrieremuligheter, selvmordsfare i det militære
og forebygging av dette, samt at Forsvarsombudet, sammen med det
nederlandske ombudet besøkte militærøvelsen «Cold respons» med mål
om å presentere dette på konferansen til inspirasjon for andre militære
ombudsordninger,
Komiteen tar til
etterretning at nemnda mener de har en kritisk sårbarhet i form
av ressurser til saksbehandling. Komiteen merker
seg også at den manglende fysiske sikringen av nemndas kontor etter
deres vurdering utgjør en uholdbar sikkerhetsrisiko.
Komiteen viser til
at nemnda har hatt et høyt aktivitetsnivå i 2022, og ønsker å takke
nemnda for arbeidet som er lagt ned gjennom det siste året.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Rødt og Venstre viser til Ombudsnemndas omtale av mobbing
og seksuell trakassering i Forsvaret. Disse
medlemmer viser til flere saker i media om alvorlig og uakseptabel
kultur rundt dette i Forsvaret. Disse medlemmer mener
det er bra at Ombudsnemnda følger nøye med på utviklingen og stiller
forventninger til Forsvarets håndtering av dette.
Komiteens medlemmer fra
Sosialistisk venstreparti, Rødt og Venstre merker seg Ombudsnemndas
observasjoner rundt mangler når det gjelder lovhjemler, ressurser
og lederskapet som utøves nærmest soldatene, og mener dette må tas
tak i fremover.
Komiteens medlem fra Sosialistisk
Venstreparti viser videre til representantforslag fra representantene
fra Sosialistisk Venstreparti, Kirsti Bergstø, Andreas Sjalg Unneland,
Kari Elisabeth Kaski og Ingrid Fiskaa, om gransking av seksuell
trakassering i Forsvaret, jf. Dokument 8:166 S (2022–2023) og Innst.
337 S (2022–2023).
Komiteens medlem fra Rødt viser
til representantforslag fra representantene fra Rødt, Bjørnar Moxnes
og Seher Aydar, om å styrke Norges forsvarsevne, jf. Dokument 8:207
S (2022–2023), hvor ett av forslagene lyder:
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake
til Stortinget med en samlet tiltaksplan mot mobbing og seksuell
trakassering i Forsvaret.»