Innledning

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Åse Kristin Ask Bakke, Ragnhild Male Hartviksen og Torstein Tvedt Solberg, fra Høyre, Turid Kristensen og Tage Pettersen, fra Senterpartiet, Margrethe Haarr og Åslaug Sem-Jacobsen, fra Fremskrittspartiet, Silje Hjemdal, fra Sosialistisk Venstreparti, Kathy Lie, og fra Venstre, lederen Grunde Almeland, viser til at proposisjonens forslag om endringer i forbrukerkjøpsloven og markedsføringsloven gjennomfører det nye forbrukerkjøpsdirektivet i norsk rett.

Komiteen viser til at Stortingets samtykke til godkjenning av nytt direktiv om forbrukerkjøp behandles i Innst. 436 S (2022–2023) om samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 70/2021 om innlemmelse i EØS-avtalen av direktiv (EU)2019/771.

Komiteen åpnet for skriftlige høringsinnspill til komiteens behandling av proposisjonen. Etter fristens utløp har det kommet inn to skriftlige innspill. Begge uttalelsene støtter i hovedsak de foreslåtte endringene, men påpeker at endringene knyttet til erstatningsgjenstand vil kunne svekke forbrukervernet.

Komiteen viser til at forbrukerkjøpsdirektivet, som gjelder salg av varer, har som formål å bidra til et velfungerende indre marked og samtidig sikre et høyt forbrukerbeskyttelsesnivå ved å fastsette felles regler om visse krav til kjøpsavtaler mellom selgere og forbrukere.

Komiteen har merket seg at den nasjonale handlefriheten ved gjennomføringen av det nye forbrukerkjøpsdirektivet er mer begrenset enn tidligere, da direktivet i utgangspunktet er totalharmonisert, slik at det verken kan fastsettes strengere eller mildere regler enn det direktivet angir, med mindre noe annet er fastsatt i direktivet. Dessuten fastsetter direktivet at reglene som gjennomfører direktivet i nasjonal rett, som utgangspunkt skal være ufravikelige i forbrukerens favør.

Komiteen støtter lovforslaget i proposisjonen.

Komiteen er opptatt av å styrke forbrukermakten og forbrukernes rettsikkerhet og mener at en fremtidsrettet forbrukerpolitikk må ha et gjennomgående og overordnet bærekraftperspektiv.

Erstatningsgjenstand

Komiteen viser til at forbruker, i henhold til dagens forbrukerkjøpslov, kan ha rett etter nærmere angitte vilkår til å disponere en lånegjenstand i en periode dersom forbrukeren på grunn av selgerens avhjelp er avskåret fra å bruke kjøpsgjenstanden. Komiteen viser til at denne regelen ikke har noen parallell i direktivet og derfor er foreslått fjernet med sin nåværende utforming.

Komiteen fremhever at direktivet ikke stenger for å anse erstatningsgjenstand som et relevant moment i vurderingen av om selgerens avhjelp kan skje uten kostnad, uten vesentlig ulempe for forbrukeren og innen rimelig tid, da det vil ha betydning for hvor lang tid det er rimelig at forbrukeren må klare seg uten kjøpsgjenstanden. Komiteen viser til at det i tillegg presiseres en bestemmelse om at det ved avgjørelsen av avhjelp skal legges vekt på om selgeren for egen regning stiller en erstatningsgjenstand til rådighet for forbrukeren, forutsatt at dette fremstår som rimelig ut fra forbrukerens behov. Komiteen viser til at regjeringen understreker at de mener denne presiseringen tydeliggjør at selgeren vil kunne ha en plikt til å tilby forbrukeren en erstatningsgjenstand, men at forbrukeren bare har rett til erstatningsgjenstand «hvis kravet fremstår som rimelig sett i forhold til forbrukerens behov og den kostnad eller ulempe som selgeren påføres».

Komiteen fremhever også at forbrukeren, både etter gjeldende lov og etter forslaget, i mange tilfeller vil kunne kreve erstatning for utgifter til å leie en erstatningsgjenstand, slik at selgeren vil kunne ha en egeninteresse i å tilby erstatningsgjenstand også av den grunn.

Komiteen er opptatt av at forbrukernes interesser og rett til erstatningsgjenstand er ivaretatt også etter endringer i forbrukerkjøpsloven. Komiteen viser til departementets vurdering i proposisjonen s. 98:

«Etter det departementet kan se, vil forslaget ut fra dette i praksis innebære at forbrukerens interesser vil være tilsvarende ivaretatt som i dag. Forslaget er dermed ikke ment å svekke forbrukerens stilling.»

Komiteen forutsetter derfor at forbrukernes rett til erstatningsgjenstand er ivaretatt også i ny lov, og ber regjeringen følge nøye med på utviklingen for å sikre at lovendringen ikke viser seg å endre praksis. Komiteen fremhever dette som viktig, både fordi den nye loven ikke skal svekke forbrukervernet, og fordi dette er viktig i et miljø- og bærekraftsperspektiv.

Hevingsoppgjør

Komiteen viser til at direktivets ordlyd som danner grunnlaget for endringene i forbrukerkjøpsloven, synes å pålegge forbrukeren mer omfattende plikter enn etter gjeldende rett, og at regjeringen derfor har inntatt et tillegg i lovforslaget om at forbrukeren skal sørge for at tingen leveres til selgeren. Komiteen viser også til at det er presisert i lovforslaget at selger fortsatt skal bære kostnadene ved tilbakelevering av varen når forbruker hever kjøpet på grunn av en mangel.

Komiteen viser til høringsinnspill fra Forbrukerrådet, som mener det er uklart om forbrukeren gjennom de foreslåtte endringene kan bli pålagt å måtte legge ut for returfrakt som deretter kreves tilbakebetalt fra selgeren. Forbrukerrådet viser til at retur kan være svært kostbart, særlig for større varer som hvitevarer og kjøretøy i ikke-kjørbar stand.

Komiteen støtter Forbrukerrådets vurdering og vil understreke at det ikke er formålet med lovendringen å pålegge forbrukeren økt økonomisk risiko gjennom å bli pålagt å legge ut for returfrakt.

Behov for en forbrukertjenestelov

Komiteen viser til at Norge har verdens beste forbrukervern på mange områder, i tillegg til angrerett for et stort utvalg varer og tjenester. Likevel mangler det i dag en egen vernelov for leie og leasing av bil, leie av tilhenger, verktøy, klær og fritidsutstyr, fritidsbolig og campingplass samt en rekke tjenester som fritidsaktiviteter, kulturtilbud og personlig pleie. Komiteen viser til Forbrukerrådets kartlegging, som bekrefter at grunnleggende forbrukerrettigheter ikke ivaretas i dagens leiemarked.

Komiteen er opptatt av å sikre forbrukervernet også på leiemarkedet. I tillegg er komiteen opptatt av å bidra til mer sirkulærøkonomi og mener en styrking av forbrukervernet på leiemarkedet vil være viktig i den forbindelse. Komiteen mener derfor at det er grunn til å se på hvordan forbrukerrettighetene innen forbrukerkjøp som i dag er uregulert, kan styrkes.