Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Rune Støstad, Siri Gåsemyr Staalesen, Terje Sørvik og lederen Lene Vågslid,
fra Høyre, Mudassar Kapur, Anne Kristine Linnestad og Mari Holm
Lønseth, fra Senterpartiet, Heidi Greni, Kathrine Kleveland og Kari
Mette Prestrud, fra Fremskrittspartiet, Helge André Njåstad og Erlend
Wiborg, fra Sosialistisk Venstreparti, Birgit Oline Kjerstad, og
fra Rødt, Tobias Drevland Lund, viser til at i denne innstillingen
behandles Representantforslag 124 S (2022–2023) fra stortingerepresentantene
Ingvild Wetrhus Thorsvik, Grunde Almeland, Guri Melby og Ane Breivik om
å bedre livs- og boforholdene for enslige mindreårige asylsøkere.
Bakgrunnen for forslaget er at asylsøkende barn som kommer til Norge
uten omsorgspersoner, er sårbare og har behov for stabil og god
omsorg.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Rødt, viser til at forslagsstillerne viser til et tilsyn
i desember 2022 som ga alvorlige funn slik at Statsforvalteren varslet
UDI om dette.
Flertallet viser til at det
ligger seks forslag i saken som forslagsstillerne mener vil kunne
bedre situasjonen for de enslige mindreårige asylsøkerne, derunder
overføring av ansvaret for alle under 18 år til barnevernet, rask
bosetting i kommune, vektlegging av barnets beste ved bosettingsform,
krav om oppfølging etter helsekartlegging og krav om iverksetting
av etterforskning i saker om savnede barn fra asylmottak, og fra
omsorgssentre.
Flertallet viser til svarbrevet
fra statsråden, som støtter beskrivelsen av barn som kommer alene
som sårbare, og derfor også prioriteres i alle ledd i utlendingsforvaltningen.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at statsråden
videre går inn på de ulike forslagene. Til forslag 1 peker statsråden
på at barns behov endrer seg, og at de over 15 år vil bli ivaretatt
i asylmottak, og med det støttes ikke forslaget. Til forslag 2 vises
det til at ventetiden for bosetting var på 2,8 mnd. for de under
15 år og 2,3 mnd. for de mellom 15 og 18 år. Her legges det til
at kommunene mottar et særskilt tilskudd til og med det året personen fyller
18 år. Til forslagene 3 og 4 viser statsråden til kommunenes ansvar
og handlingsrom når det gjelder å etablere ulike botiltak og sikre
at alle tilbys nødvendige helsetjenester som man har fulle rettigheter
til i Norge. Det understrekes her at kommunen bør ha et godt samarbeid
med asylmottak i kommunene. Til forslagene 5 og 6, som omhandler
etterforskning av savnede barn fra asylmottak og omsorgssentre,
støtter statsråden Riksadvokatens anbefaling om å ikke endre påtaleinstruksens
§ 7-4, slik at etterforskning av saker om savnede barn alltid skal
iverksettes.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet er ikke enige i forslagsstillernes
problembeskrivelse, og ser da heller ikke behovet for de forslagspunktene
som fremgår av representantforslaget. Disse medlemmer vil videre
påpeke at de fremsatte forslag vil båndlegge omfattende ressurser
for henholdsvis helsevesenet, barnevernet samt politi og påtalemyndighet,
uten at det vites særlig om effekten av de foreslåtte tiltakene. Disse medlemmer støtter derfor
ikke representantforslaget.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til den gode og
detaljerte begrunnelsen som kommer frem i forslaget. Disse medlemmer deler
i aller høyeste grad synspunktene til forslagsstillerne. Enslige
mindreårige asylsøkere er en meget sårbar gruppe, og deres sårbarhet
forsterkes i stor grad av at de har kommet til et fremmed land uten
sine primære omsorgspersoner. Disse medlemmer vil videre
understreke at dette er barn som ofte har flyktet fra traumatiserende
situasjoner som krig og konflikt, de kan ha opplevd de mest grusomme
og utrygge hendelser på veien og har dermed et stort behov for stabil
og god omsorg.
Disse medlemmer støtter forslagene
og vil særlig vise til at Stortinget har vedtatt at regjeringen
skal arbeide for at bosetting fra mottak til kommune skal skje raskt,
jf. Innst. 250 S (2022–2023). Dette vedtaket vil også gjelde enslige
mindreårige asylsøkere.
På bakgrunn av dette
vil disse medlemmer fremme
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen fremme lovforslag om at enslige mindreårige asylsøkere
skal være under barnevernstjenestens ansvar frem til fylte 18 år,
med medfølgende etterverntilbud til fylte 25 år.»
«Stortinget
ber regjeringen fremme lovforslag hvor det stilles krav om at enslige
mindreårige asylsøkere etter ankomst til Norge raskt skal bosettes
ute i kommunene, uavhengig av status på asylsøknaden.»
«Stortinget
ber regjeringen sørge for at barnets beste alltid skal ligge til
grunn for enslige mindreårige asylsøkeres bosettingsform, og at
det oppfordres til bruk av fosterhjem, familiehjem og mindre bofellesskap.»
«Stortinget
ber regjeringen stille krav om oppfølging etter helsekartlegging
av enslige mindreårige asylsøkere, med særlig vekt på psykisk helsehjelp.»
«Stortinget
ber regjeringen endre påtaleinstruksen § 7-4 i tråd med stortingsvedtak
nr. 129 (2015–2016), slik at det uttrykkelig fremgår at etterforskning
av saker om savnede barn fra asylmottak alltid skal iverksettes.»
«Stortinget
ber regjeringen endre påtaleinstruksen § 7-4, slik at det uttrykkelig
fremgår at etterforskning av saker om savnede barn fra omsorgssentre
alltid skal iverksettes.»