Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Rune Støstad, Siri Gåsemyr Staalesen, Terje Sørvik og lederen Lene Vågslid, fra Høyre, Mudassar Kapur, Anne Kristine Linnestad og Mari Holm Lønseth, fra Senterpartiet, Heidi Greni, Kathrine Kleveland og Kari Mette Prestrud, fra Fremskrittspartiet, Helge André Njåstad og Erlend Wiborg, fra Sosialistisk Venstreparti, Birgit Oline Kjerstad, og fra Rødt, Tobias Drevland Lund, viser til at i denne innstillingen behandles Representantforslag 124 S (2022–2023) fra stortingerepresentantene Ingvild Wetrhus Thorsvik, Grunde Almeland, Guri Melby og Ane Breivik om å bedre livs- og boforholdene for enslige mindreårige asylsøkere. Bakgrunnen for forslaget er at asylsøkende barn som kommer til Norge uten omsorgspersoner, er sårbare og har behov for stabil og god omsorg.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, viser til at forslagsstillerne viser til et tilsyn i desember 2022 som ga alvorlige funn slik at Statsforvalteren varslet UDI om dette.

Flertallet viser til at det ligger seks forslag i saken som forslagsstillerne mener vil kunne bedre situasjonen for de enslige mindreårige asylsøkerne, derunder overføring av ansvaret for alle under 18 år til barnevernet, rask bosetting i kommune, vektlegging av barnets beste ved bosettingsform, krav om oppfølging etter helsekartlegging og krav om iverksetting av etterforskning i saker om savnede barn fra asylmottak, og fra omsorgssentre.

Flertallet viser til svarbrevet fra statsråden, som støtter beskrivelsen av barn som kommer alene som sårbare, og derfor også prioriteres i alle ledd i utlendingsforvaltningen.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at statsråden videre går inn på de ulike forslagene. Til forslag 1 peker statsråden på at barns behov endrer seg, og at de over 15 år vil bli ivaretatt i asylmottak, og med det støttes ikke forslaget. Til forslag 2 vises det til at ventetiden for bosetting var på 2,8 mnd. for de under 15 år og 2,3 mnd. for de mellom 15 og 18 år. Her legges det til at kommunene mottar et særskilt tilskudd til og med det året personen fyller 18 år. Til forslagene 3 og 4 viser statsråden til kommunenes ansvar og handlingsrom når det gjelder å etablere ulike botiltak og sikre at alle tilbys nødvendige helsetjenester som man har fulle rettigheter til i Norge. Det understrekes her at kommunen bør ha et godt samarbeid med asylmottak i kommunene. Til forslagene 5 og 6, som omhandler etterforskning av savnede barn fra asylmottak og omsorgssentre, støtter statsråden Riksadvokatens anbefaling om å ikke endre påtaleinstruksens § 7-4, slik at etterforskning av saker om savnede barn alltid skal iverksettes.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er ikke enige i forslagsstillernes problembeskrivelse, og ser da heller ikke behovet for de forslagspunktene som fremgår av representantforslaget. Disse medlemmer vil videre påpeke at de fremsatte forslag vil båndlegge omfattende ressurser for henholdsvis helsevesenet, barnevernet samt politi og påtalemyndighet, uten at det vites særlig om effekten av de foreslåtte tiltakene. Disse medlemmer støtter derfor ikke representantforslaget.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til den gode og detaljerte begrunnelsen som kommer frem i forslaget. Disse medlemmer deler i aller høyeste grad synspunktene til forslagsstillerne. Enslige mindreårige asylsøkere er en meget sårbar gruppe, og deres sårbarhet forsterkes i stor grad av at de har kommet til et fremmed land uten sine primære omsorgspersoner. Disse medlemmer vil videre understreke at dette er barn som ofte har flyktet fra traumatiserende situasjoner som krig og konflikt, de kan ha opplevd de mest grusomme og utrygge hendelser på veien og har dermed et stort behov for stabil og god omsorg.

Disse medlemmer støtter forslagene og vil særlig vise til at Stortinget har vedtatt at regjeringen skal arbeide for at bosetting fra mottak til kommune skal skje raskt, jf. Innst. 250 S (2022–2023). Dette vedtaket vil også gjelde enslige mindreårige asylsøkere.

På bakgrunn av dette vil disse medlemmer fremme følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme lovforslag om at enslige mindreårige asylsøkere skal være under barnevernstjenestens ansvar frem til fylte 18 år, med medfølgende etterverntilbud til fylte 25 år.»

«Stortinget ber regjeringen fremme lovforslag hvor det stilles krav om at enslige mindreårige asylsøkere etter ankomst til Norge raskt skal bosettes ute i kommunene, uavhengig av status på asylsøknaden.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for at barnets beste alltid skal ligge til grunn for enslige mindreårige asylsøkeres bosettingsform, og at det oppfordres til bruk av fosterhjem, familiehjem og mindre bofellesskap.»

«Stortinget ber regjeringen stille krav om oppfølging etter helsekartlegging av enslige mindreårige asylsøkere, med særlig vekt på psykisk helsehjelp.»

«Stortinget ber regjeringen endre påtaleinstruksen § 7-4 i tråd med stortingsvedtak nr. 129 (2015–2016), slik at det uttrykkelig fremgår at etterforskning av saker om savnede barn fra asylmottak alltid skal iverksettes.»

«Stortinget ber regjeringen endre påtaleinstruksen § 7-4, slik at det uttrykkelig fremgår at etterforskning av saker om savnede barn fra omsorgssentre alltid skal iverksettes.»