Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Karianne B. Bråthen, Per Vidar Kjølmoen, Sverre Myrli og Solveig Vitanza, fra Høyre, Olve Grotle, Linda Hofstad Helleland og Lene Westgaard-Halle, fra Senterpartiet, Jenny Klinge, lederen Willfred Nordlund og Per Olav Tyldum, fra Fremskrittspartiet, Sivert Bjørnstad og Bengt Rune Strifeldt, fra Sosialistisk Venstreparti, Torgeir Knag Fylkesnes, fra Rødt, Geir Jørgensen, fra Venstre, Alfred Jens Bjørlo, og fra Miljøpartiet De Grønne, Rasmus Hansson, viser til Prop. 76 LS (2022–2023). Komiteen behandler i denne innstillingen samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 270/2022 om innlemmelse i EØS-avtalen av direktiv (EU) 2019/1151 (digitaliseringsdirektivet). Komiteen behandler i en egen innstilling forslag til endringer i register- og foretakslovgivningen mv. (digitale verktøy og prosesser, gebyrstruktur og tilknytningskrav), jf. Innst. 412 L (2022–2023). Komiteen viser til at gjennomføring av direktiv (EU) 2019/1151 (digitaliseringsdirektivet) i norsk rett krever lovendring. Det er dermed nødvendig med Stortingets samtykke til godkjennelse av EØS-komiteens beslutning nr. 270/2022 i medhold av Grunnloven § 26 andre ledd. Komiteen viser til EØS-komiteens vedtak av 23. september 2022 (beslutning nr. 270/2022) om å endre EØS-avtalen vedlegg XXII (selskapsrett) ved å innlemme digitaliseringsdirektivet i EØS-avtalen, og Norge deltok i beslutningen med forbehold om Stortingets samtykke.

Komiteen merker seg at endringsforslagene i proposisjonen først og fremst gjelder regelverket for aksjeselskaper og filialer av utenlandske foretak. Temaene som behandles, er:

• elektronisk stiftelse og registrering av aksjeselskaper

• anerkjennelse av identifikasjonsmidler (elektronisk identifisering av personer)

• innsending, oppbevaring og offentliggjøring av opplysninger om selskaper

• gebyr for ulike tjenester hos Brønnøysundregistrene

• registrering av filialer av utenlandske foretak og deling av informasjon om slike filialer

Komiteen viser til at digitaliseringsdirektivet tar sikte på å fjerne hindre ved stiftelse og registrering av selskaper med begrenset ansvar samt filialer av slike selskaper som registreres i en annen medlemsstat. Direktivet stiller også krav om at det må etableres digitale løsninger for å sende inn opplysninger om selskapene til den enkelte stats foretaksregister og for å få tilgang til informasjon som er oppført i registeret.

Komiteen viser til at bruk av digitale løsninger kan gjøre at selskaper og filialer kan stiftes på en enklere, raskere, og tids- og kostnadsbesparende måte. Et av formålene med direktivet er å bidra til et mer effektivt og funksjonelt indre marked som skal ivareta konkurranseevnen og troverdigheten til selskaper i EØS. Digitaliseringsdirektivet søker også å sikre et rettslig og administrativt miljø som kan håndtere nye utfordringer knyttet til globalisering og digitalisering.

Komiteen merker seg at direktivet legger opp til at stiftelse og registrering av visse typer selskaper bør være mest mulig lik i alle medlemsstater. I tillegg skal informasjon om selskaper deles mellom medlemsstatenes foretaksregistre, og aktører skal kunne få tak i riktig, oppdatert og tilstrekkelig informasjon om selskaper gjennom én felles nettportal. Digitaliseringsdirektivet stiller krav om at medlemsstatene legger til rette for digitale løsninger overfor selskaper og mellom registerførere i ulike medlemsstater.

Komiteen merker seg at digitaliseringsdirektivet er EØS-relevant, og at Nærings- og fiskeridepartementet anbefaler at Stortinget samtykker i godkjenning av innlemmelse av direktivet med tilpasningstekst i EØS-avtalen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at digitaliseringsdirektivet skal forenkle og forbedre digitale løsninger for selskaper. Det er et mål disse medlemmer støtter opp under. Disse medlemmer viser til at regjeringen, som den varslet i Hurdalsplattformen, har satt i gang et større forenklingsprosjekt for å spare norske bedrifter for 11 mrd. kroner i offentlig byråkrati frem mot 2025.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Senterpartiet, viser til at digitaliseringsdirektivet støtter opp under tanken om at alt som kan digitaliseres, skal digitaliseres, slik at næringslivet kan bruke sin tid på å skape ytterligere verdier og arbeidsplasser.