Søk
Søk i saker og publikasjoner fra Stortinget og regjeringen og redaksjonelle artikler tilbake til 1996. For historiske saker, se eget søk.
Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
EØS-komiteens beslutning av 23. september 2022 nr. 270/2022 innlemmer digitaliseringsdirektivet i EØS-avtalen. Direktivet faller inn under EØS-avtalen artikkel 77, jf. vedlegg XXII om selskapsrett. Gjennomføring av digitaliseringsdirektivet forutsatte på tidspunktet for EØS-komiteens beslutning lovendring. Norge deltok i beslutningen med forbehold om Stortingets samtykke, jf. Grunnloven § 26 andre ledd. Nærings- og fiskeridepartementet ber i proposisjonen om Stortingets samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 270/2022.
Digitaliseringsdirektivet er et endringsdirektiv til direktiv (EU) 2017/1132 om visse aspekter ved selskapsrett («selskapsrettsdirektivet»). Selskapsrettsdirektivet er tatt inn i EØS-avtalen og gjennomført i norsk rett og utgjør deler av grunnlaget for Brønnøysundregistrenes deltakelse i samarbeidet mellom foretaksregistre i EØS.
Et sentralt formål med digitaliseringsdirektivet er å legge til rette for at det indre marked skal kunne fungere bedre. Det legges i direktivet opp til at stiftelse og registrering av visse typer selskaper bør være mest mulig lik i alle medlemsstater. I tillegg skal informasjon om selskaper deles mellom medlemsstatenes foretaksregistre, og aktører skal kunne få tak i riktig, oppdatert og tilstrekkelig informasjon om selskaper gjennom én felles nettportal.
Digitaliseringsdirektivet stiller krav om at medlemsstatene legger til rette for digitale løsninger overfor selskaper og mellom registerførere i ulike medlemsstater. Det gjelder blant annet løsninger for nettbasert, elektronisk innsending og deling av informasjon, mulighet for å stifte og registrere selskaper med begrenset ansvar elektronisk og å fremme løsninger for digital dialog mellom aktørene og offentlige myndigheter.
Det følger også av direktivet at avgifter ved bruk av registertjenester ikke skal overstige de faktiske administrative kostnadene ved registreringen i medlemsstaten. I tillegg stilles det krav om at opplysninger som leveres digitalt, også skal kunne brukes og gjenbrukes digitalt.
Digitaliseringsdirektivet ble vedtatt i EU 20. juni 2019. Hoveddelen av direktivet trådte i kraft i EU 1. august 2021, mens artikkel 13i, 13j nr. 2 og 16 nr. 6 skal tre i kraft i EU 1. august 2023.
Bakgrunnen for lovforslaget om gjennomføring av digitaliseringsdirektivet fremgår av kapittel 2 i proposisjonen, hvor det redegjøres for direktivets innhold, gjennomføring av direktivet i norsk rett, direktivets virkeområde, Norges handlingsrom og forholdet til personvernlovgivningen.
Digitaliseringsdirektivet er EØS-relevant, og Nærings- og fiskeridepartementet anbefaler at Stortinget samtykker i godkjenning av innlemmelse av direktivet med tilpasningstekst i EØS-avtalen, jf. kapittel 9 i proposisjonen.
Endringsforslagene i proposisjonen gjelder først og fremst regelverket for aksjeselskaper og filialer av utenlandske foretak. Temaene som behandles, er:
elektronisk stiftelse og registrering av aksjeselskaper
anerkjennelse av identifikasjonsmidler (elektronisk identifisering av personer)
innsending, oppbevaring og offentliggjøring av opplysninger om selskaper
gebyr for ulike tjenester hos Brønnøysundregistrene
registrering av filialer av utenlandske foretak og deling av informasjon om slike filialer
En rekke av direktivforpliktelsene er allerede gjennomført i norsk rett.
Det er likevel behov for enkelte tilpasninger i norsk regelverk for å gjennomføre direktivet. Økonomiske og administrative konsekvenser av forslagene er behandlet i kapittel 13 i proposisjonen.