EØS-komiteens beslutning av 23. september 2022 nr. 270/2022 innlemmer digitaliseringsdirektivet i EØS-avtalen. Direktivet faller inn under EØS-avtalen artikkel 77, jf. vedlegg XXII om selskapsrett. Gjennomføring av digitaliseringsdirektivet forutsatte på tidspunktet for EØS-komiteens beslutning lovendring. Norge deltok i beslutningen med forbehold om Stortingets samtykke, jf. Grunnloven § 26 andre ledd. Nærings- og fiskeridepartementet ber i proposisjonen om Stortingets samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 270/2022.

Digitaliseringsdirektivet er et endringsdirektiv til direktiv (EU) 2017/1132 om visse aspekter ved selskapsrett («selskapsrettsdirektivet»). Selskapsrettsdirektivet er tatt inn i EØS-avtalen og gjennomført i norsk rett og utgjør deler av grunnlaget for Brønnøysundregistrenes deltakelse i samarbeidet mellom foretaksregistre i EØS.

Et sentralt formål med digitaliseringsdirektivet er å legge til rette for at det indre marked skal kunne fungere bedre. Det legges i direktivet opp til at stiftelse og registrering av visse typer selskaper bør være mest mulig lik i alle medlemsstater. I tillegg skal informasjon om selskaper deles mellom medlemsstatenes foretaksregistre, og aktører skal kunne få tak i riktig, oppdatert og tilstrekkelig informasjon om selskaper gjennom én felles nettportal.

Digitaliseringsdirektivet stiller krav om at medlemsstatene legger til rette for digitale løsninger overfor selskaper og mellom registerførere i ulike medlemsstater. Det gjelder blant annet løsninger for nettbasert, elektronisk innsending og deling av informasjon, mulighet for å stifte og registrere selskaper med begrenset ansvar elektronisk og å fremme løsninger for digital dialog mellom aktørene og offentlige myndigheter.

Det følger også av direktivet at avgifter ved bruk av registertjenester ikke skal overstige de faktiske administrative kostnadene ved registreringen i medlemsstaten. I tillegg stilles det krav om at opplysninger som leveres digitalt, også skal kunne brukes og gjenbrukes digitalt.

Digitaliseringsdirektivet ble vedtatt i EU 20. juni 2019. Hoveddelen av direktivet trådte i kraft i EU 1. august 2021, mens artikkel 13i, 13j nr. 2 og 16 nr. 6 skal tre i kraft i EU 1. august 2023.

Bakgrunnen for lovforslaget om gjennomføring av digitaliseringsdirektivet fremgår av kapittel 2 i proposisjonen, hvor det redegjøres for direktivets innhold, gjennomføring av direktivet i norsk rett, direktivets virkeområde, Norges handlingsrom og forholdet til personvernlovgivningen.

Digitaliseringsdirektivet er EØS-relevant, og Nærings- og fiskeridepartementet anbefaler at Stortinget samtykker i godkjenning av innlemmelse av direktivet med tilpasningstekst i EØS-avtalen, jf. kapittel 9 i proposisjonen.

Endringsforslagene i proposisjonen gjelder først og fremst regelverket for aksjeselskaper og filialer av utenlandske foretak. Temaene som behandles, er:

• elektronisk stiftelse og registrering av aksjeselskaper

• anerkjennelse av identifikasjonsmidler (elektronisk identifisering av personer)

• innsending, oppbevaring og offentliggjøring av opplysninger om selskaper

• gebyr for ulike tjenester hos Brønnøysundregistrene

• registrering av filialer av utenlandske foretak og deling av informasjon om slike filialer

En rekke av direktivforpliktelsene er allerede gjennomført i norsk rett.

Det er likevel behov for enkelte tilpasninger i norsk regelverk for å gjennomføre direktivet. Økonomiske og administrative konsekvenser av forslagene er behandlet i kapittel 13 i proposisjonen.