Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Åsmund Aukrust, Nils-Ole Foshaug, Eva Kristin Hansen
og Rigmor Aasrud, fra Høyre, Hårek Elvenes, Ingjerd Schou, Erna
Solberg og lederen Ine Eriksen Søreide, fra Senterpartiet, Marit
Arnstad og Bengt Fasteraune, fra Fremskrittspartiet, Sylvi Listhaug
og Christian Tybring-Gjedde, fra Sosialistisk Venstreparti, Ingrid
Fiskaa, fra Rødt, Bjørnar Moxnes, fra Venstre, Guri Melby, og fra
Kristelig Folkeparti, Dag-Inge Ulstein, viser til Prop. 101 L
(2022–2023) – Endringer i forsvarsloven og folketrygdloven (kontrakt
om tjenesteplikt for militære studenter).
Komiteen merker
seg at proposisjonen foreslår å lovfeste at Forsvaret skal inngå
kontrakt om tjenesteplikt med personer som tar utdanning ved Forsvarets høgskole
(FHS). Videre foreslås det å innta en definisjon av «militære studenter»
i forsvarsloven § 3 og å tydeliggjøre at denne gruppen er tjenestepliktige
etter § 2.
Komiteen merker
seg at det foreslås å gjøre endringer i folketrygdlovens bestemmelse
om yrkesskadedekning for militært personell i § 13-8. Formålet med endringene
er å klargjøre de rettigheter og plikter bachelorstudentene ved
FHS har under utdanningen, og deres rettslige status under studiet.
Komiteen viser til
at Stortinget gjennom Innst. 62 S (2016–2017) til Prop. 151 S (2015–2016)
«Kampkraft og bærekraft» ga sin tilslutning til behovet for å reformere
utdanningssystemet i Forsvaret. Komiteen er
kjent med at det gjennom utdanningsreformen ble innført et nytt
forvaltningssystem som innebar at kadettene, som tidligere hadde
vært ansatt med lønn under utdanning, ikke lenger skulle være ansatt,
men motta en økonomisk godtgjørelse på 1 G samt fri kost og losji.
Komiteen merker
seg at erfaringene fra de første årene etter utdanningsreformen
med endrede vilkår for bachelorstudentene ved FHS har synliggjort
at det er behov for et forbedret og tydeligere rammeverk for studentenes
vilkår, rettigheter og plikter som ikke-ansatte i Forsvaret.
Komiteen merker
seg at lovproposisjonen omfatter bachelorstudentene ved FHS, herunder
studentene på Cyberingeniørskolen og Språk og etterretningsskolen
(SESK), og studentene på årsstudium i militær ledelse og operasjoner.
Dette uavhengig om de blir offiserer eller spesialister etter endt
utdanning.
Komiteen merker
seg at departementet foreslår å innføre begrepet «militære studenter»
i forsvarsloven § 2. Selv om militære studenter er omfattet av å
«inngå kontrakt om tjeneste med Forsvaret» i forsvarsloven § 2, er
det hensiktsmessig at dette fremgår uttrykkelig i lovteksten på
samme måte som det er gjort for militært tilsatte. Komiteen støtter
at dette vil synliggjøre at de militære studentene er en gruppe
tjenestepliktig personell i Forsvaret.
Komiteen merker
seg at ved å innføre et nytt begrep som ikke allerede eksisterer
i forsvarsloven, vil dette fordre en egen definisjon i forsvarsloven
§ 3. Komiteen støtter departementet
i at det er hensiktsmessig å definere «militære studenter» i forsvarsloven
§ 3 som «personer som tar utdanning på bachelornivå i Forsvaret».
Dette innebærer at også studenter som tas opp til et årsstudium,
er omfattet av bestemmelsen.
Komiteen viser til
departementets forarbeider til den nylig vedtatte lovendringen av
forsvarsloven § 25, jf. Prop. 134 L (2021–2022) punkt 3.1.4, og
deres vurdering av at det er nødvendig å lovregulere adgangen til
å inngå kontrakt om tjenesteplikt. Grunnen til dette er at tjenesteplikten
i Forsvaret er ansett å være så inngripende at Forsvaret må ha hjemmel
i lov for å pålegge personer en slik tjenesteplikt. Komiteen støtter departementets forslag
til ny § 25 c og lovfester at Forsvaret kan inngå kontrakt om tjenesteplikt
med militære studenter.
Komiteen merker
seg at det er foreslått i § 25 c at departementet gir forskrift
om gjennomføringen av utdanningen og tjenesteplikt i Forsvaret.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt, viser
til departementets vurdering av at studentene på bachelorutdanningen
ved FHS og andre under utdanning i Forsvaret allerede i dag har
et godt erstatningsrettslig vern.
Komiteen merker
seg at det er behov for å tydeliggjøre hvilken yrkesskadedekning
studentene har etter folketrygdloven dersom de blir skadet under utdanning,
og at yrkesskadedekningen de militære studentene har under utdanningen,
bør fremgå eksplisitt av folketrygdloven.
Komiteen støtter
at det lovfestes at alle militære studenter, uavhengig av om de
har gjennomført førstegangstjenesten før studiestart, har en utvidet
dekning etter folketrygdloven det første utdanningsåret.
Komiteen merker
seg at militære studenter og andre under utdanning i Forsvaret vil
ha en utvidet yrkesskadedekning for enhver skade og sykdom som er påført
eller oppstått under det første året av utdanningen, og at det samme
gjelder i de resterende årene av utdanningen når de deltar i manøver
eller utfører oppdrag under feltmessige forhold.
Komiteen merker
seg departementets vurdering av at det er naturlig at militære lærlinger
også gis den samme utvidede dekningen det første året av læretiden, på
lik linje med det som foreslås for personer under utdanning i Forsvaret.
Det betyr at de gis samme utvidede dekning det første året som vernepliktige
og frivillig tjenestegjørende.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt deler proposisjonens
mål om å klargjøre rettigheter og plikter bachelorstudentene ved
FHS har under utdanningen, og deres rettslige status under studiet.
Disse medlemmer merker
seg at Norges offisers- og spesialistforbund (NOF) Forsvaret, Norges
ingeniør- og teknologiorganisasjon (NITO) og Sivilombudet i høringsrunden
har stilt seg positive til at forslaget klargjør kadettenes rettslige
status innenfor ulike områder, men at det i høringsrunden også har
kommet innvendinger. Blant annet fremgår det i proposisjonen at
Tillitsvalgtordningen i Forsvaret (TVO) mener «det er behov for
en ytterligere tydeliggjøring av kadettenes rettigheter under utdanningen»,
at Forsvarets høgskole (FHS) mener forslaget vil gi et «fragmentarisk
og uoversiktlig regelverk som ikke løser uklarhetene for verken de
ansatte eller kadettene ved høgskolen», at Studentrådet ved Forsvarets
høgskole stiller spørsmål ved om de foreslåtte endringene vil føre
til en mer forutsigbar utdanning for studentene, og at Befalets
fellesorganisasjon (BFO) mener forslaget vil etterlate uregulerte
områder og uforutsigbarhet for kadettene, noe som etter BFOs mening
burde vært korrigert før fremleggelse for Stortinget. Disse medlemmer merker seg også at Krigsskoleutdannede
offiserers landsforening (KOL) og BFO mener at kadetter bør få en
ansettelse under utdanningen ved FHS.
Videre viser disse medlemmer til
at BFO, Studentrådet ved Forsvarets høgskole, Norges offisers- og spesialistforbunds
kadettutvalg (NOFKA) og Kadettenes fellesorganisasjon (KAFO) mener
studiebelastningen er for høy, og har spilt inn at studentenes tjenestetid må
defineres, og at det er en forventning om at det settes klare rammer
for hvordan kadettenes studiehverdag skal gjennomføres.
Disse medlemmer merker
seg også at NOFKA, KAFO, FHS, Studentrådet ved FHS og TVO mener
forslaget til endring av erstatningsreglene er mangelfullt.
Komiteens medlem
fra Rødt viser til forslag som fremmes i behandlingen av representantforslag
fra representanter fra Rødt om å styrke Norges forsvarsevne, Dokument
8:207 S (2022–2023), om å forsere evaluering av utdanningsreformen
i Forsvaret og ordningen for militært tilsatte, og mener innvendingene
i høringsinnspillene, samt forslaget om at kadettene skal få ansettelse
under utdanningen ved FHS, bør inngå i evalueringen for å sikre
et tilstrekkelig tydelig regelverk med nødvendige rettigheter og
forutsigbarhet for kadettene.