Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Åsmund Aukrust, Nils-Ole Foshaug, Eva Kristin Hansen og Rigmor Aasrud, fra Høyre, Hårek Elvenes, Ingjerd Schou, Erna Solberg og lederen Ine Eriksen Søreide, fra Senterpartiet, Marit Arnstad og Bengt Fasteraune, fra Fremskrittspartiet, Sylvi Listhaug og Christian Tybring-Gjedde, fra Sosialistisk Venstreparti, Ingrid Fiskaa, fra Rødt, Bjørnar Moxnes, fra Venstre, Guri Melby, og fra Kristelig Folkeparti, Dag-Inge Ulstein, viser til at Forsvarsdepartementet i proposisjonen fremmer forslag til endringer i lov 19. juni 2020 nr. 77 om Etterretningstjenesten (etterretningstjenesteloven), og at proposisjonen følger opp departementets høringsnotat av 27. juni 2022.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at det overordnede formålet med forslagene er å styrke rettssikkerhetsgarantiene i etterretningstjenesteloven. Flertallet merker seg at det i hovedsak foreslås at flere typer saker skal behandles og avgjøres av domstolen enn etter gjeldende rett. Regjeringen begrunner forslagene om uavhengig kontroll i flere saker med den internasjonale rettsutviklingen som har funnet sted etter vedtakelsen av den nye etterretningstjenesteloven, og at de fremmes for å ivareta Norges menneskerettslige og øvrige internasjonale forpliktelser.

Flertallet merker seg at departementet foreslår å styrke reglene som skal ivareta pressens kildevern i etterretningstjenesteloven. Det foreslås et nytt grunnvilkår i lovens kapittel 5. Dette innebærer at målrettet innhenting mot journalister som er omfattet av § 9-6 første ledd, eller målrettet innhenting der det er stor sannsynlighet for at innhentingen vil frembringe kildeidentifiserende opplysninger som omfattes av etterretningstjenesteloven § 9-6 første ledd, bare kan iverksettes etter tillatelse fra domstolen og kun dersom det er strengt nødvendig at de hensyn som begrunner kildevernet, viker for nasjonale sikkerhetsinteresser. Forslaget om å innføre et nytt grunnvilkår er omtalt i proposisjonens punkt 4.5.

Flertallet viser til at departementet i tillegg foreslår at Etterretningstjenesten bare kan behandle opplysninger som kan identifisere en kilde etter § 9-6 første ledd dersom retten gir tillatelse til det. Etter gjeldende rett er beslutningskompetansen i slike saker lagt til Forsvarsdepartementet. Forslaget er omtalt i proposisjonens punkt 4.4.

Flertallet merker seg videre at departementet fremmer forslag om å innføre domstolskontroll ved speiling av grenseoverskridende elektronisk kommunikasjon når formålet med speilingen er å danne et informasjonsgrunnlag for etterretningsproduksjon. Speiling er første steg i den innhentingsprosessen som i etterretningstjenesteloven kalles tilrettelagt innhenting av grenseoverskridende elektronisk kommunikasjon (forkortet «tilrettelagt innhenting»). Flertallet viser til at tilrettelagt innhenting er særskilt regulert i lovens kapittel 7 og 8, og videre at den beskrives nærmere i proposisjonens punkt 5.1. Forslaget om å innføre domstolskontroll også på speilingsstadiet omtales i proposisjonens punkt 5.4, mens vilkårene som domstolen skal prøve, drøftes i punkt 5.5.

Flertallet viser til at kompetansen til å treffe beslutning om speiling etter gjeldende rett er lagt til sjef for Etterretningstjenesten, jf. etterretningstjenesteloven § 7-3. Flertallet merker seg at det i proposisjonen foreslås at denne beslutningskompetansen innskrenkes slik at sjef for Etterretningstjenesten bare kan treffe beslutning om speiling av kommunikasjonsstrømmer når formålet med speilingen er å avklare om det er grunnlag for å be om rettens tillatelse til speiling etter lovforslagets § 7-3 første ledd. Beslutningskompetansen er dermed strengt avgrenset. Det foreslås å innføre behandlingsregler som skal sikre at denne formålsavgrensningen respekteres, og at informasjonen ikke behandles på en vilkårlig eller ulovlig måte. Dette omtales nærmere i proposisjonens punkt 5.4.

Flertallet viser til at departementet, etter en nærmere vurdering og blant annet på bakgrunn av høringen, har kommet til at reglene om domstolens prøving i saker om kildevern og speiling av kommunikasjonsstrømmer bør fremgå direkte av loven, og ikke ved en generell henvisning til reglene i etterretningstjenesteloven kapittel 8. I proposisjonen foreslås særskilte regler i kapittel 8 som angir hvilke krav som stilles til Etterretningstjenestens begjæringer og hva domstolen skal prøve i de ulike sakskompleksene. I tillegg foreslås enkelte andre justeringer i reglene i kapittel 8. Dette omtales nærmere i punkt 6.

Flertallet viser til at det i proposisjonen også foreslås å rette inkurier samt gjøre enkelte andre mindre endringer i etterretningstjenesteloven §§ 4-2, 7-2 og 9-6.

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti, Raudt og Venstre viser til at formålet med forslag til endringar i lov 19. juni 2020 nr. 77 om Etterretningstjenesten (etterretningsttjenesteloven) er sagt å vere å styrke rettstryggleiken i etterretningstenestelova. Desse medlemene merkar seg at det er føreslått at fleire typar saker skal handsamast og avgjerast av domstolen enn etter gjeldande rett. Desse medlemene vil i denne samanhengen understreke, som både Tekna og NRK peikar på i høyringssvara sine, at det føreliggande lovforslaget gir dårlegare vern av Noregs menneskerettslege forpliktingar og kjeldevernet enn det lovutkastet i høyringsnotatet frå 2022 gjorde. Vidare kan ordlyden og fråsegner i proposisjonen tolkast slik at vekta til internasjonale domstolars avgjersler når det gjeld menneskerettar, vert svekka, som Oslo tingrett gjer grundig greie for i sitt høyringsinnspel. Datatilsynet peikar også på i sitt høyringssvar at Etterretningstenesta vil ha auka høve til å drive etterretningsfagleg analyse i sjølve kommunikasjonsstraumane, noko som holar ut domstolskontrollen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, vil understreke at det ikke medfører riktighet at Etterretningstjenesten kan drive etterretningsfaglig analyse i kommunikasjonsstrømmene som speiles. Slike analyser kan kun gjøres i data som fremkommer etter søk eller innhenting som domstolen har tillatt (det vil si søk i lagrede metadata etter § 7-8 og innhenting og lagring av innholdsdata § 7-9).

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti, Raudt og Venstre meiner i sum at innføringa av tilrettelagt innhenting vil undergrave dei verdiane og fridommane me som samfunn skal verne om.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, vil understreke at Norges menneskerettslige forpliktelser har vært dimensjonerende for utformingen av lovendringene som foreslås. Endringene styrker rettssikkerhetsgarantiene i loven knyttet til retten til privatliv og pressens kildevern. Flertallet vil fremheve at tilrettelagt innhenting skal styrke Etterretningstjenestens evne til å avdekke og motvirke avanserte utenlandske trusler mot Norge og våre interesser, og at dette er et nødvendig tiltak for å sikre befolkningen og våre demokratiske verdier. Flertallet viser for øvrig til at Stortinget allerede har besluttet at loven skal evalueres senest fire år etter at loven er satt i kraft.

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti, Raudt og Venstre viser til dei to storkammerdommane avsagt av Den europeiske menneskerettsdomstolen om bulkinnhentingsregimet i 2021. Desse medlemene merkar seg på bakgrunn av denne behovet for å samordne etterretningstenesteloven med Noregs menneskerettslege forpliktingar. Retten til privatliv er ein grunnleggande føresetnad for eit fritt demokratisk samfunn. Kjeldevern er ein føresetnad for ytringsfridom som er verna av artikkel 10 i Den europeiske menneskerettskonvensjonen. I sum meiner desse medlemene at forslaget regjeringa har lagt fram for Stortinget, ikkje tek i vare retten til privatliv og ytringsfridom, og at det er unødvendig uklart, og derfor ikkje bør vedtakast.

På dette grunnlaget verrt følgjande forslag fremja:

«Stortinget ber regjeringa kome tilbake med eit forslag om endring av etterretningstenesteloven som betre tar i vare prinsippa i menneskerettane.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, gjentar at de foreslåtte lovendringene styrker rettssikkerhetsgarantiene knyttet til retten til privatliv og pressens kildevern. Flertallet er samtidig åpne om at tilrettelagt innhenting er personverninngripende, da det av tekniske årsaker innebærer lagring av store mengder data om norske borgeres kommunikasjon. Flertallet understreker at etterretningstjenesteloven nettopp av den grunn inneholder en rekke rettssikkerhetsmekanismer og garantier mot misbruk og vilkårlighet.

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti, Raudt og Venstre viser til at § 7-3 slik han nå er føreslått vedtatt, inneber at ein god del kommunikasjon mellom norske borgarar vil lagrast i bulk hos Etterretningstenesta. Denne kommunikasjonen skal likevel slettast dersom det vert gjort treff på han i samband med søk. Desse medlemene registrerer at departementet vurderer at det ikkje ligg føre haldepunkt som gjer det sannsynleg at det vil oppstå nedkjølingseffekt i Noreg som følgje av tilrettelagt innhenting. Så lenge tilrettelagt innhenting inneber at kommunikasjon mellom norske borgarar vil lagrast hos Etterretningstenesta, er desse medlemene av den klare oppfatninga at dette er ei feilaktig vurdering. Det er etter desse medlemene si oppfatning ei reell moglegheit for at innbyggarane avgrensar ytringane sine i det digitale rommet som følgje av lovendringa, og at tilrettelagt innhenting vil kunne legge avgrensingar på det offentlege ordskiftet og demokratiske prosessar på grunn av frykt for at styresmaktene får tilgang til informasjonen.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet, mener det ikke er grunnlag for å si at tilrettelagt innhenting vil medføre en generell nedkjølende og samfunnsskadelig effekt i samfunnet. Dette flertallet viser i den forbindelse til at de heller ikke er kjent med at noe slikt har forekommet i land som har hatt tilsvarende etterretningssystemer som tilrettelagt innhenting i en årrekke.

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti, Raudt og Venstre vil vidare vise til høyringssvar frå Norsk Presseforbund, Norsk Journalistlag, Norsk Redaktørforening, Mediebedriftenes landsforening og Tekna, som peikar på at forslaget framleis inneber eit uforholdsmessig inngrep i kjeldevernet. Spesielt vil desse medlemene vise til at hastekompetansen etter § 8-10 også gjeld for kjeldevernssaker. Som Norsk Presseforbund, Norsk Journalistlag, Norsk Redaktørforening og Mediebedriftenes Landsforening peikar på i sitt felles høyringsinnspel, kan det vanskeleg argumenterast for at ein etterfølgande kontroll av domstolen innan 24 timar etter inngrepet er gjort, er forholdsmessig opp mot det inngrepet det vil vere at E-tenesta innhentar materiale som kan avsløre kjelder eller kjeldesensitive opplysningar.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, gjentar at de foreslåtte lovendringene styrker rettssikkerhetsgarantiene knyttet til pressens kildevern.

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti, Raudt og Venstre merkar seg at forslaget inneber at målretta innhenting av informasjon der det er stort sannsyn for at anonyme kjelder vert identifiserte, berre kan setjast i verk frå domstolen dersom det er strengt naudsynt for rikets tryggleik. Desse medlemene meiner at forslaget om at av E-tenesta sine aktivitetar skal avgjerast i domstol, vil styrke kjeldevernet. Desse medlemene understrekar at reguleringa burde omfatte all innhenting og bruk av informasjon – ikkje berre målretta innhenting.

På dette grunnlaget fremjar desse medlemene følgjande forslag:

«I etterretningstjenesteloven skal § 5-2 nytt andre og tredje ledd lyde:

Innhenting og bruk mot journalister som er omfattet av § 9-6 første ledd eller målrettet innhenting der det er stor sannsynlighet for at innhentingen vil frembringe kildeidentifiserende opplysninger som er omfattet av § 9-6 første ledd, kan bare iverksettes dersom det er strengt nødvendig at de hensyn som begrunner kildevernet, viker for nasjonale sikkerhetsinteresser.

Tillatelse til å iverksette innhenting og bruk etter andre ledd gis av retten ved kjennelse etter reglene i kapittel 8.»

Desse medlemene viser til kapittel 4.7 om Hastekompetanse og merkar seg at regjeringa føreslår at sjefen for Etterretningstenesta kan beordre innhenting av informasjon ved stor fare for at informasjon av vesentleg betydning kan gå tapt. Desse medlemene viser til høyringssvara frå Norsk Journalistlag, NRK og Norsk Presseforbund, som uttrykker seg svært kritisk til dette forslaget. Dei peikar på at det vil kunne vere svært mange saker som vert definerte som hastesaker. Desse medlemene er bekymra for at det i praksis blir regelen – og ikkje unntaket.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, minner om at regelen om hastekompetanse er en svært snever unntaksregel som skal fungere som sikkerhetsventil av hensyn til nasjonal sikkerhet. Dersom hastekompetansen «i praksis blir regelen», slik Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre mener, forutsetter det utstrakt misbruk og dessuten at verken domstolskontrollen eller EOS-utvalgets kontroll fungerer. Flertallet anser en slik påstand for å være både grunnløs og spekulativ.