Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Åsmund Aukrust, Nils-Ole Foshaug, Eva Kristin Hansen
og Rigmor Aasrud, fra Høyre, Hårek Elvenes, Ingjerd Schou, Erna
Solberg og lederen Ine Eriksen Søreide, fra Senterpartiet, Marit
Arnstad og Bengt Fasteraune, fra Fremskrittspartiet, Sylvi Listhaug
og Christian Tybring-Gjedde, fra Sosialistisk Venstreparti, Ingrid
Fiskaa, fra Rødt, Bjørnar Moxnes, fra Venstre, Guri Melby, og fra
Kristelig Folkeparti, Dag-Inge Ulstein, viser til at Forsvarsdepartementet
i proposisjonen fremmer forslag til endringer i lov 19. juni 2020
nr. 77 om Etterretningstjenesten (etterretningstjenesteloven), og
at proposisjonen følger opp departementets høringsnotat av 27. juni
2022.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti, viser til at det overordnede formålet
med forslagene er å styrke rettssikkerhetsgarantiene i etterretningstjenesteloven. Flertallet merker seg at det i hovedsak
foreslås at flere typer saker skal behandles og avgjøres av domstolen enn
etter gjeldende rett. Regjeringen begrunner forslagene om uavhengig
kontroll i flere saker med den internasjonale rettsutviklingen som
har funnet sted etter vedtakelsen av den nye etterretningstjenesteloven,
og at de fremmes for å ivareta Norges menneskerettslige og øvrige
internasjonale forpliktelser.
Flertallet merker
seg at departementet foreslår å styrke reglene som skal ivareta
pressens kildevern i etterretningstjenesteloven. Det foreslås et
nytt grunnvilkår i lovens kapittel 5. Dette innebærer at målrettet
innhenting mot journalister som er omfattet av § 9-6 første ledd,
eller målrettet innhenting der det er stor sannsynlighet for at
innhentingen vil frembringe kildeidentifiserende opplysninger som
omfattes av etterretningstjenesteloven § 9-6 første ledd, bare kan
iverksettes etter tillatelse fra domstolen og kun dersom det er
strengt nødvendig at de hensyn som begrunner kildevernet, viker
for nasjonale sikkerhetsinteresser. Forslaget om å innføre et nytt
grunnvilkår er omtalt i proposisjonens punkt 4.5.
Flertallet viser
til at departementet i tillegg foreslår at Etterretningstjenesten
bare kan behandle opplysninger som kan identifisere en kilde etter
§ 9-6 første ledd dersom retten gir tillatelse til det. Etter gjeldende rett
er beslutningskompetansen i slike saker lagt til Forsvarsdepartementet.
Forslaget er omtalt i proposisjonens punkt 4.4.
Flertallet merker
seg videre at departementet fremmer forslag om å innføre domstolskontroll
ved speiling av grenseoverskridende elektronisk kommunikasjon når
formålet med speilingen er å danne et informasjonsgrunnlag for etterretningsproduksjon.
Speiling er første steg i den innhentingsprosessen som i etterretningstjenesteloven
kalles tilrettelagt innhenting av grenseoverskridende elektronisk
kommunikasjon (forkortet «tilrettelagt innhenting»). Flertallet viser til at tilrettelagt
innhenting er særskilt regulert i lovens kapittel 7 og 8, og videre
at den beskrives nærmere i proposisjonens punkt 5.1. Forslaget om
å innføre domstolskontroll også på speilingsstadiet omtales i proposisjonens punkt
5.4, mens vilkårene som domstolen skal prøve, drøftes i punkt 5.5.
Flertallet viser
til at kompetansen til å treffe beslutning om speiling etter gjeldende
rett er lagt til sjef for Etterretningstjenesten, jf. etterretningstjenesteloven § 7-3. Flertallet merker seg at det i proposisjonen
foreslås at denne beslutningskompetansen innskrenkes slik at sjef
for Etterretningstjenesten bare kan treffe beslutning om speiling
av kommunikasjonsstrømmer når formålet med speilingen er å avklare
om det er grunnlag for å be om rettens tillatelse til speiling etter
lovforslagets § 7-3 første ledd. Beslutningskompetansen er dermed
strengt avgrenset. Det foreslås å innføre behandlingsregler som
skal sikre at denne formålsavgrensningen respekteres, og at informasjonen
ikke behandles på en vilkårlig eller ulovlig måte. Dette omtales
nærmere i proposisjonens punkt 5.4.
Flertallet viser
til at departementet, etter en nærmere vurdering og blant annet
på bakgrunn av høringen, har kommet til at reglene om domstolens
prøving i saker om kildevern og speiling av kommunikasjonsstrømmer
bør fremgå direkte av loven, og ikke ved en generell henvisning
til reglene i etterretningstjenesteloven kapittel 8. I proposisjonen
foreslås særskilte regler i kapittel 8 som angir hvilke krav som
stilles til Etterretningstjenestens begjæringer og hva domstolen
skal prøve i de ulike sakskompleksene. I tillegg foreslås enkelte andre
justeringer i reglene i kapittel 8. Dette omtales nærmere i punkt
6.
Flertallet viser
til at det i proposisjonen også foreslås å rette inkurier samt gjøre
enkelte andre mindre endringer i etterretningstjenesteloven §§ 4-2,
7-2 og 9-6.
Medlemene i
komiteen frå Sosialistisk Venstreparti, Raudt og Venstre viser
til at formålet med forslag til endringar i lov 19. juni 2020 nr.
77 om Etterretningstjenesten (etterretningsttjenesteloven) er sagt
å vere å styrke rettstryggleiken i etterretningstenestelova. Desse medlemene merkar seg at det er
føreslått at fleire typar saker skal handsamast og avgjerast av
domstolen enn etter gjeldande rett. Desse medlemene vil
i denne samanhengen understreke, som både Tekna og NRK peikar på
i høyringssvara sine, at det føreliggande lovforslaget gir dårlegare
vern av Noregs menneskerettslege forpliktingar og kjeldevernet enn
det lovutkastet i høyringsnotatet frå 2022 gjorde. Vidare kan ordlyden
og fråsegner i proposisjonen tolkast slik at vekta til internasjonale
domstolars avgjersler når det gjeld menneskerettar, vert svekka,
som Oslo tingrett gjer grundig greie for i sitt høyringsinnspel.
Datatilsynet peikar også på i sitt høyringssvar at Etterretningstenesta
vil ha auka høve til å drive etterretningsfagleg analyse i sjølve
kommunikasjonsstraumane, noko som holar ut domstolskontrollen.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti, vil understreke at det ikke medfører
riktighet at Etterretningstjenesten kan drive etterretningsfaglig
analyse i kommunikasjonsstrømmene som speiles. Slike analyser kan
kun gjøres i data som fremkommer etter søk eller innhenting som
domstolen har tillatt (det vil si søk i lagrede metadata etter § 7-8
og innhenting og lagring av innholdsdata § 7-9).
Medlemene i
komiteen frå Sosialistisk Venstreparti, Raudt og Venstre meiner
i sum at innføringa av tilrettelagt innhenting vil undergrave dei verdiane
og fridommane me som samfunn skal verne om.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti, vil understreke at Norges menneskerettslige
forpliktelser har vært dimensjonerende for utformingen av lovendringene
som foreslås. Endringene styrker rettssikkerhetsgarantiene i loven
knyttet til retten til privatliv og pressens kildevern. Flertallet vil fremheve at tilrettelagt
innhenting skal styrke Etterretningstjenestens evne til å avdekke
og motvirke avanserte utenlandske trusler mot Norge og våre interesser,
og at dette er et nødvendig tiltak for å sikre befolkningen og våre
demokratiske verdier. Flertallet viser
for øvrig til at Stortinget allerede har besluttet at loven skal
evalueres senest fire år etter at loven er satt i kraft.
Medlemene i
komiteen frå Sosialistisk Venstreparti, Raudt og Venstre viser
til dei to storkammerdommane avsagt av Den europeiske menneskerettsdomstolen
om bulkinnhentingsregimet i 2021. Desse medlemene merkar
seg på bakgrunn av denne behovet for å samordne etterretningstenesteloven
med Noregs menneskerettslege forpliktingar. Retten til privatliv
er ein grunnleggande føresetnad for eit fritt demokratisk samfunn.
Kjeldevern er ein føresetnad for ytringsfridom som er verna av artikkel
10 i Den europeiske menneskerettskonvensjonen. I sum meiner desse medlemene at forslaget regjeringa
har lagt fram for Stortinget, ikkje tek i vare retten til privatliv
og ytringsfridom, og at det er unødvendig uklart, og derfor ikkje
bør vedtakast.
På dette grunnlaget verrt følgjande forslag
fremja:
«Stortinget ber regjeringa kome tilbake
med eit forslag om endring av etterretningstenesteloven som betre tar
i vare prinsippa i menneskerettane.»
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti, gjentar at de foreslåtte lovendringene
styrker rettssikkerhetsgarantiene knyttet til retten til privatliv
og pressens kildevern. Flertallet er
samtidig åpne om at tilrettelagt innhenting er personverninngripende,
da det av tekniske årsaker innebærer lagring av store mengder data
om norske borgeres kommunikasjon. Flertallet understreker
at etterretningstjenesteloven nettopp av den grunn inneholder en
rekke rettssikkerhetsmekanismer og garantier mot misbruk og vilkårlighet.
Medlemene i
komiteen frå Sosialistisk Venstreparti, Raudt og Venstre viser
til at § 7-3 slik han nå er føreslått vedtatt, inneber at ein god
del kommunikasjon mellom norske borgarar vil lagrast i bulk hos
Etterretningstenesta. Denne kommunikasjonen skal likevel slettast
dersom det vert gjort treff på han i samband med søk. Desse medlemene registrerer at departementet
vurderer at det ikkje ligg føre haldepunkt som gjer det sannsynleg
at det vil oppstå nedkjølingseffekt i Noreg som følgje av tilrettelagt
innhenting. Så lenge tilrettelagt innhenting inneber at kommunikasjon
mellom norske borgarar vil lagrast hos Etterretningstenesta, er desse medlemene av den klare oppfatninga
at dette er ei feilaktig vurdering. Det er etter desse
medlemene si oppfatning ei reell moglegheit for at innbyggarane
avgrensar ytringane sine i det digitale rommet som følgje av lovendringa,
og at tilrettelagt innhenting vil kunne legge avgrensingar på det
offentlege ordskiftet og demokratiske prosessar på grunn av frykt
for at styresmaktene får tilgang til informasjonen.
Et annet flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet,
mener det ikke er grunnlag for å si at tilrettelagt innhenting vil
medføre en generell nedkjølende og samfunnsskadelig effekt i samfunnet. Dette flertallet viser i den forbindelse
til at de heller ikke er kjent med at noe slikt har forekommet i
land som har hatt tilsvarende etterretningssystemer som tilrettelagt
innhenting i en årrekke.
Medlemene i
komiteen frå Sosialistisk Venstreparti, Raudt og Venstre vil
vidare vise til høyringssvar frå Norsk Presseforbund, Norsk Journalistlag,
Norsk Redaktørforening, Mediebedriftenes landsforening og Tekna,
som peikar på at forslaget framleis inneber eit uforholdsmessig
inngrep i kjeldevernet. Spesielt vil desse
medlemene vise til at hastekompetansen etter § 8-10 også gjeld
for kjeldevernssaker. Som Norsk Presseforbund, Norsk Journalistlag,
Norsk Redaktørforening og Mediebedriftenes Landsforening peikar
på i sitt felles høyringsinnspel, kan det vanskeleg argumenterast
for at ein etterfølgande kontroll av domstolen innan 24 timar etter
inngrepet er gjort, er forholdsmessig opp mot det inngrepet det
vil vere at E-tenesta innhentar materiale som kan avsløre kjelder
eller kjeldesensitive opplysningar.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti, gjentar at de foreslåtte lovendringene
styrker rettssikkerhetsgarantiene knyttet til pressens kildevern.
Medlemene i
komiteen frå Sosialistisk Venstreparti, Raudt og Venstre merkar
seg at forslaget inneber at målretta innhenting av informasjon der
det er stort sannsyn for at anonyme kjelder vert identifiserte,
berre kan setjast i verk frå domstolen dersom det er strengt naudsynt
for rikets tryggleik. Desse medlemene meiner
at forslaget om at av E-tenesta sine aktivitetar skal avgjerast
i domstol, vil styrke kjeldevernet. Desse
medlemene understrekar at reguleringa burde omfatte all innhenting
og bruk av informasjon – ikkje berre målretta innhenting.
På dette grunnlaget fremjar desse medlemene
følgjande forslag:
«I etterretningstjenesteloven skal
§ 5-2 nytt andre og tredje ledd lyde:
Innhenting og bruk mot journalister som er omfattet
av § 9-6 første ledd eller målrettet innhenting der det er stor
sannsynlighet for at innhentingen vil frembringe kildeidentifiserende
opplysninger som er omfattet av § 9-6 første ledd, kan bare iverksettes
dersom det er strengt nødvendig at de hensyn som begrunner kildevernet,
viker for nasjonale sikkerhetsinteresser.
Tillatelse til å iverksette innhenting og bruk
etter andre ledd gis av retten ved kjennelse etter reglene i kapittel
8.»
Desse medlemene viser
til kapittel 4.7 om Hastekompetanse og merkar seg at regjeringa
føreslår at sjefen for Etterretningstenesta kan beordre innhenting av
informasjon ved stor fare for at informasjon av vesentleg betydning
kan gå tapt. Desse medlemene viser til
høyringssvara frå Norsk Journalistlag, NRK og Norsk Presseforbund,
som uttrykker seg svært kritisk til dette forslaget. Dei peikar
på at det vil kunne vere svært mange saker som vert definerte som
hastesaker. Desse medlemene er bekymra
for at det i praksis blir regelen – og ikkje unntaket.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti, minner om at regelen om hastekompetanse
er en svært snever unntaksregel som skal fungere som sikkerhetsventil
av hensyn til nasjonal sikkerhet. Dersom hastekompetansen «i praksis
blir regelen», slik Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre mener,
forutsetter det utstrakt misbruk og dessuten at verken domstolskontrollen
eller EOS-utvalgets kontroll fungerer. Flertallet anser
en slik påstand for å være både grunnløs og spekulativ.