Utenrikstjenesten kjennetegnes av at den er og har vært en flyttepliktig etat siden 1906. Någjeldende utenrikstjenestelov fra 2015 viderefører bestemmelser om flytteplikt i § 7. Medarbeidere i utenrikstjenesten forflyttes årlig til stillinger ute og hjemme som kunngjøres internt i de såkalte flytteplanene. Rotasjonen omfatter både embetsstillinger og statsansattestillinger og baseres på behandling av individuelle søknader. Utenrikstjenestens medarbeidere har ulike karriereveier og fyller en rekke spesialist- og generalistfunksjoner. Bare ansatte som er omfattet av lovens bestemmelse om flytteplikt, kan beordres til tjeneste i utlandet basert på flytteplikt.

I dag er om lag 70 prosent av utenrikstjenestens medarbeidere omfattet av flytteplikt. Flertallet av ikke-flyttepliktige ansatte fyller særlige spesialistfunksjoner i departementet, blant annet innen administrasjon og drift.

Utenriksdepartementet foreslår i denne proposisjonen endringer i utenrikstjenesteloven § 3, som angir hvem som er utsendt utenrikstjenestemann, og i lovens § 7, som fastslår hvem som er flyttepliktig ansatt i utenrikstjenesten, regulerer innholdet i plikten til å la seg forflytte, og gir hjemmel for forskrift om beordring av aspirant i utenrikstjenesten.

Forslagene vil forankre vedtak om forflytninger i utenrikstjenesten i ny rotasjonsordning som en særordning og klargjøre denne. Det foreslås også en hjemmel for Kongen til å fastsette forskrift om forflytninger i utenrikstjenesten, blant annet om normering av tjenestetid i stillinger, rammen for hvilke saklige hensyn departementet skal vektlegge, og krav til saksbehandlingen ved vedtak om forflytning. Videre tar forslagene sikte på å klargjøre at eksternt rekrutterte i rotasjonsstillinger ved utenriksstasjon kan gis midlertidig ansettelse i Utenriksdepartementet for den normerte tjenestetid i stillingen. Forskriftsbestemmelsen om beordring av aspirant i utenrikstjenesten foreslås utvidet til også å omfatte gruppeopptak av administrativt personell. Forskriftsbestemmelser vil tilpasse de to ordningene for gruppeopptak og gi en oppdatert regulering av Utenriksdepartementets gruppevise opptak av nye medarbeidere som skal gjennomgå opplæring. Ordningene vil bli samstemt med øvrige relevante arbeidsrettslige regler. Det forslås også å endre tittelen «utenrikstjenestemann» i lovgivningen til kjønnsnøytral tittel «utenrikstjenesteansatt».

Forslagene til endringer i utenrikstjenesteloven berører ikke vilkårene for spesialutsendinger fra andre etater eller lokalt ansatte ved utenriksstasjon.

Utenriksdepartementet sendte 16. desember 2022 forslag om endringer i utenrikstjenesteloven mv. på høring med høringsfrist 30. januar 2023.

Forslagene til lovendringer berører i hovedsak interne forhold i utenrikstjenesten og har ikke i seg selv nevneverdige administrative eller økonomiske konsekvenser. De foreslåtte presiseringene i utenrikstjenesteloven anses imidlertid avgjørende for å avklare forholdet til annet regelverk og legge til rette for en forenklet og forbedret rotasjonsordning for forflytninger. Ved å benytte de foreslåtte forskriftshjemler til å regulere nærmere krav til saksbehandlingen ved forflytning og innretning av gruppeopptak i utenrikstjenesten, utløses de beskrevne effektivitetsgevinster. En felles forståelse av de rettslige rammebetingelser vil virke positivt og ivareta tillit til utenrikstjenestens rotasjonsordning.