Forslag 1

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at regjeringen la frem en helhetlig handlingsplan mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet høsten 2022. Tiltakene i handlingsplanen berører en rekke av departementenes ansvarsområder. Det er også lagt frem en handlingsplan for transport, hvor det i deler av næringen er utfordringer med sosial dumping og arbeidslivskriminalitet.

Disse medlemmer viser videre til at regjeringen vil legge frem en stortingsmelding om økonomisk kriminalitet. Innsatsen mot arbeidslivskriminalitet utgjør en viktig del av tiltakene mot økonomisk kriminalitet. Samtidig er det en målsetting å styrke innsatsen mot andre former for rendyrket økonomisk kriminalitet. Dette vil bli beskrevet nærmere i den kommende meldingen.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Rødt er kjent med at arbeidslivskriminaliteten blir stadig mer organisert og systematisk. Den går i økende grad på tvers av bransjer, og for å møte disse utfordringene må man få alle brikkene i puslespillet på plass. Disse medlemmer er kjent med at utfordringen ofte er at disse brikkene – den verdifulle informasjonen – ligger spredt i ulike sektorer og må samles.

Disse medlemmer anser det derfor som viktig at dialogen mellom partene og etatene fungerer i den hektiske og praktiske hverdagen, og at man så langt som mulig unngår separate prosesser tilknyttet a-krimfeltet. I 2015 ble den første strategien mot arbeidslivskriminalitet lagt frem. Disse medlemmer kjenner til at den ble utarbeidet i samarbeid med partene i arbeidslivet og på tvers av relevante departementer og er oppdatert flere ganger. Siste reviderte versjon ble lagt frem 8. februar 2021.

Disse medlemmer har ingenting imot sektorvise handlingsplaner. Både KPMG-rapporten og sentrale aktører på feltet påpeker imidlertid at man også bør ha en samlet a-krimstrategi for å unngå fragmentering og dårligere effektivitet i innsatsen mot de sentrale trusselaktørene. Disse medlemmer understreker at det helt klart trengs en samlet a-krimstrategi på tvers av de relevante departementene, og registrerer at dette får støtte i høringsinnspillene til komiteen.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjeninnføre en samlet strategi mot arbeidslivskriminalitet på tvers av samtlige relevante departement, hvor også økonomisk kriminalitet inngår.»

Forslag 2

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at a-kriminformasjonsforskriften ble fastsatt i juni 2022. I sin felles årsrapport om innsatsen mot arbeidslivskriminalitet i 2022 redegjør etatene for pågående arbeid med å ta i bruk nytt regelverk. De gjennomfører en felles vurdering av personvernkonsekvenser og utarbeider en oppdatert veileder til bruk i det operative samarbeidet. Etatenes vurdering er at a-kriminformasjonsforskriften gir et bedre og tydelig hjemmelsgrunnlag for deling og behandling av taushetsbelagte personopplysninger innen a-krimsamarbeidet. Det gjenstår likevel enkelte vurderinger knyttet til hvordan forskriften vil påvirke muligheten for å tilrettelegge og utvikle det felles IKT-systemet etatene bruker.

Flertallet mener et særskilt følgeevalueringsprosjekt kan virke mindre formålstjenlig før det er høstet flere erfaringer med hjemlene i det praktiske samarbeidet.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Rødt understreker at koordineringen mellom etatene må fungere, og at det dermed er avgjørende at hjemlene for informasjonsdeling og -bruk virker etter hensikten. Det er grunn til å tro at den nye a-krimforskriften vil gjøre samhandlingen betydelig enklere. Likevel er det fortsatt flere kjente hjemmelsutfordringer, blant annet knyttet til a-krimsentrenes bruk av felles analyseverktøy. Disse medlemmer registrerer at det heller ikke foreligger konkrete planer om å aktivt teste ut i hvilken grad den nye a-krimforskriften vil løse utfordringene den er ment å løse.

Disse medlemmer erkjenner at lovarbeid er et langsiktig og omfattende arbeid. For å unngå tapt tid i etatenes felles innsats mot arbeidslivskriminalitet bør man allerede nå starte arbeidet med å avklare om a-krimforskriften fungerer etter hensikten. Disse medlemmer mener dette kan gjøres med en følgeevaluering som tidlig avklarer hva som må forbedres, og registrer at dette også etterlyses i høringsinnspillene til komiteen.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sette i gang en følgeevaluering av de nye hjemlene for informasjonsdeling og -bruk mellom etatene i a-krimsamarbeidet, slik at de raskt kan utbedres ved behov, samt vurdere behovet for felles hjemler i forbindelse med felles virksomhet.»

Forslag 3

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at Nasjonalt tverretatlig analyse- og etterretningssenter (NTAES) ble etablert for å styrke politiets og kontrolletatenes kunnskapsgrunnlag innen økonomisk kriminalitet og arbeidslivskriminalitet. I 2021 ble senteret evaluert. Evalueringen er siden fulgt opp i det tverretatlige samarbeidet. Dialogen mellom etatene om oppdrag til NTAES er styrket, og det gjøres konkrete vurderinger av tiltak i a-krimsamarbeidet på bakgrunn av rapporter fra NTAES.

Flertallet merker seg at etter at a-kriminformasjonsforskriften er operasjonalisert og fått virke noe tid, vil Justis- og beredskapsdepartementet se på om det også er et behov for regelverksendring når det gjelder politiregisterforskriften § 59-7.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Rødt viser til at man i 2016 opprettet Nasjonalt tverretatlig analyse- og etterretningssenter (NTAES), som er et samarbeid mellom politiet, Nav, Skatteetaten, Tolletaten og Arbeidstilsynet. Disse medlemmer understreker at hensikten var å få et mer helhetlig bilde av den økonomiske kriminaliteten og arbeidslivskriminaliteten, slik at analysene og etterretningen den enkelte etat satt på, kunne anvendes mer effektivt.

Disse medlemmer viser til KPMGs evaluering av 5. desember 2022, «Evaluering av etatssamarbeid mot arbeidslivskriminalitet», hvor intervjuede i a-krimsentrene oppgir at man per i dag har liten nytte av NTAES sine rapporter. De har ingen rolle i å bidra til resultat- og effektmåling, verken av de tiltakene a-krimsentrene iverksetter for å forebygge og bekjempe arbeidslivskriminalitet, eller av behovet for å endre arbeidsmetoder. Disse medlemmer mener NTAES har et unikt potensial og i større grad burde involveres i analyser, rapportering og kunnskapsbygging på a-krimfeltet. De bør kunne evaluere effektiviteten av de ulike virkemidlene som brukes i kampen mot arbeidslivskriminalitet og økonomisk kriminalitet, samt avgi en årlig risikovurdering. Disse medlemmer registrerer at dette syn får støtte i høringsinnspillene fra NHO og Fair Play Bygg.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen klargjøre samarbeidet mellom Nasjonalt tverretatlig analyse- og etterretningssenter (NTAES) og a-krimsentrene, herunder vurdere om NTAES skal gis en større rolle i analyser, rapportering og kunnskapsbygging på a-krimfeltet.»

Forslag 4

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, er kjent med at a-krimsentrenes arbeid er inndelt i en kunnskapsgruppe og en kontrollgruppe, og at det ved flere av a-krimsentrene savnes tydelige føringer for hva som skal prioriteres. Flere respondenter i KPMG-rapporten av 5. desember 2022 trekker frem at dagens organisering er for byråkratisk og for lite kontrollrettet.

Flertallet understreker at en av hovedhensiktene bak opprettelsen av a-krimsentrene var å redusere sentrale trusselaktørers kapasiteter. Det fordrer at sentrene bruker sin slagkraft til å aktivt prioritere tverretatlige kontroller, og regjeringen bør gi en tydelig føring om en slik prioritering. Flertallet registrerer at dette får støtte i høringsinnspillene til komiteen, blant annet fra Kirkens Bymisjon, som uttrykker at:

«Vi er positive til at a-krimsentrenes operative arbeid styrkes i form av mer aktiv kontrollvirksomhet, sanksjonering og etterforsking. Vi opplever det som et stort problem at mange tips i dag ikke følges ordentlig opp, og ikke leder til sanksjoner.»

Komiteen fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at a-krimsentrene prioriterer operative kontroller, sanksjonering og etterforskning, samt at kunnskapsinnhentingen innrettes for å understøtte dette.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at gjennom sitt tverretatlige samarbeid prioriterer og gjennomfører etatene kunnskapsbygging og kontroller som bidrar til å avdekke og sanksjonere lovbrudd, samt forebygge arbeidslivskriminalitet. A-krimsamarbeidet foregår mellom selvstendige etater, der hoveddelen av innsatsen naturlig nok skjer i den enkelte etats egen virksomhet.

Disse medlemmer merker seg at det blant annet vil være aktuelt for de selvstendige etatene å se på hvordan den enkelte etats rolle i samarbeidet kan tydeliggjøres, og gå gjennom roller og arbeidsfordeling mellom det tverretatlige samarbeidet og linjen i de respektive etatene.

Forslag 5

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, understreker at dersom man skal nå målet om å redusere sentrale trusselaktørers kapasitet og vilje, må kontrollene lede til tydelige sanksjoner der det avdekkes brudd. Flertallet i Stortinget har som et ledd i dette arbeidet allerede bedt regjeringen øke taket for overtredelsesgebyr. Flertallet noterer seg at KPMG-rapporten av 5. desember 2022 samtidig finner en nedslående nedgang i pengebeløp som har blitt krevd gjennom arrest og utlegg, hvor beløpet fra 2016 til 2021 ble halvert, på tross av flere a-krimsentre og økte ressurser. Dette kan indikere at man i denne perioden ikke i tilstrekkelig grad har klart å svekke de sentrale trusselaktørenes kapasitet og intensjoner.

Flertallet registrerer at statsråden i sitt svarbrev til komiteen presenterer oppdaterte tall, der Skatteetatens bruk av arrest og utlegg igjen har økt til 34 mill. kroner i utlegg og 14 mill. kroner i arrest i 2022. Det er positivt. Flertallet mener det er viktig at man sørger for en tydelig føring til Skatteetaten og a-krimsamarbeidet om å prioritere arrest og utlegg, hvilket får støtte i høringsinnspillene til komiteen.

Komiteen fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at man i a-krimsamarbeidet prioriterer bruk av arrest og utlegg fra kriminelle aktører.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at kontrolletatene og politiet har en rekke ulike virkemidler for å kunne beslaglegge verdier som antas knyttet til skatte- og avgiftskriminalitet og økonomisk kriminalitet generelt. Skatteetaten anvender arrest og utlegg for å sikre verdier i arbeidet med skatte- og avgiftskriminalitet. Skatteetatens bruk av arrest og utlegg er halvert i perioden fra 2016. Innsatsen fra andre myndigheter kommer i tillegg. Skatteetatens bruk av arrest og utlegg er nå betydelig høyere enn i 2016.

Disse medlemmer deler forslagsstillernes ønske om at verdier fra straffbare handlinger blir tatt fra de kriminelle. Inndragning av økonomiske verdier er et viktig virkemiddel for å motvirke profittmotivert kriminalitet. Disse medlemmer viser til at dette er et prioritert område også for politiet og påtalemakten, og at dette vil bli nærmere omtalt i den kommende stortingsmeldingen om økonomisk kriminalitet.

Forslag 6

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, viser til at politiet har en avgjørende rolle i a-krimsentrene og fra begynnelsen har vært en naturlig del av sentrenes virksomhet. Flertallet er videre kjent med at Økokrim i 2021 la frem en juridisk vurdering som konkluderte med at politiloven § 7 ikke gir hjemmel for å delta i tverretatlig kontrollvirksomhet, og at den deltakelsen som hittil har funnet sted, kan ha vært ulovlig. Som en konsekvens har politiet trukket seg mer tilbake. Flertallet registrerer at det de fleste stedene innebærer at man avstår fra all kontrollvirksomhet i regi av sentrene. Den rettslige usikkerheten er påtagende.

Flertallet noterer seg at polititjenestefolk ved ordinære, nødvendige kontroller frykter situasjoner med straffeforfølgelse for brudd på politiloven. Flertallet viser til NRK-saken «Politifolk frykter de bryter loven på skurkejakt med Arbeidstilsynet» av 1. april 2023, hvor en avsnittsleder i Møre og Romsdal politidistrikt uttrykker:

«Vi savner en tydelig hjemmel for å delta på slike kontroller. Usikkerheten gjør at vi trekker oss tilbake og ikke blir med de andre ut.»

Flertallet understreker at hjemmelsutfordringen for politiet fortsatt er uavklart, og det er behov for å rydde opp. Dette får støtte i høringsinnspillene til komiteen, blant annet fra NHO og Fair Play Bygg. Flertallet har forståelse for at dette krever grundig utredning for å finne egnet form og innhold, men understreker at arbeidet må starte så snart som mulig.

Komiteen fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at politiet har tydelige hjemler for deltakelse i kontrollgruppen og kunnskapsbyggingen ved a-krimsentrene, og om nødvendig komme tilbake til Stortinget med forslag til oppdaterte lovhjemler.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at som nevnt er a-krimsamarbeidet etablert for å skape en merverdi av de ulike etatenes kunnskap og virkemidler. Det er behov for medvirkning fra de ulike etatene både i kunnskapsbygging og i den operative kontrollvirksomheten i det tverretatlige samarbeidet. Samtidig ligger det til grunn for samarbeidet at det skjer mellom selvstendige etater, hvor deres muligheter og handlingsrom er fastsatt i egne regelverk. Kontrolletatene og politiet har ulike roller og oppgaver. Politiets rolle som sivilt maktorgan skiller seg fra forvaltningsetatenes kontroll- og tilsynsoppdrag, og videre innehar politiet rollen som etterforskningsorgan som pålegger politiet å finne ut om det foreligger straffbare forhold som bør forfølges av det offentlige i straffesporet i tråd med straffeprosessuelt regelverk. De ulike rollene gjenspeiles også i det tverretatlige samarbeidet. Politiet har en særlig viktig oppgave når det gjelder etterretning, og politiet har også lovhjemler som gir godt grunnlag for å kunne dele slik informasjon med kontrolletatene.

Disse medlemmer viser til at politiet har pekt på at en i stedet for å vurdere å gi politiet egne kontrollhjemler bør vurdere om det er rom for å styrke enkelte forvaltningsetaters egne hjemler for kontroll, og vurdere om vedtak fra disse bør gis som tvangsgrunnlag, slik at politiet kan bidra til etterlevelse av vedtakene.

Disse medlemmer vil understreke at departementet vil gjennomgå Arbeidstilsynets hjemmelsapparat i bredt, og at departementet i den sammenheng både vil vurdere grunnlaget for tilsyn, tilgangen til informasjon og sanksjonsadgangen.

Forslag 7

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, understreker at selv med økte ressurser vil a-krimsentrene og etatene aldri kunne ha den komplette oversikten uten å samspille med andre. Det er derfor avgjørende å ha en tett dialog med andre aktører, det være seg offentlige myndigheter, næringsliv eller frivillige organisasjoner. Flertallet registrerer at det finnes en rekke ikke-statlige aktører som kan gi verdifulle bidrag, herunder aktører som Fair Play Bygg, som har spesialisert seg på å jobbe for et seriøst arbeidsliv og kjenner feltet og ofrene godt. De sitter på mye kunnskap som kan være nyttig. Flertallet ser det også som positivt at a-krimsentrene i Bergen og Oslo melder om god dialog med Kirkens Bymisjon, Frelsesarmeen, ROSA og Caritas.

Flertallet merker seg nok en gang positive høringsinnspill, blant annet fra Kirkens Bymisjon:

«Vi støtter også forslaget om et tettere samarbeid med eksterne aktører som kjenner feltet og ofrene godt, og en plan for hvordan et slik samarbeid kan se ut. Organisasjonene på feltet har i dag utstrakt kontakt med mange av dem som i dag opplever den største avstanden til myndighetsorganer og hjelpeapparat, og som står i størst fare for å rammes av arbeidslivskriminalitet. Vi er svært positive til å formalisere og styrke kontakten med a-krimsentrene og få bedre kanaler for å dele relevant kunnskap.»

Flertallet understreker at for å sikre en mest mulig optimal ressursutnyttelse og samlet effekt i innsatsen mot arbeidslivskriminaliteten, må a-krimsentrene ha en plan for samarbeidet med ikke-statlige aktører som er tett på ofrene for arbeidslivskriminalitet. Det trekkes også frem i KPMG-rapporten av 5. desember 2022. A-krimsentrene bør opprette en tipsløsning, eller et kontaktpunkt, slik at det blir lettere for eksterne å komme i kontakt.

Komiteen fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at a-krimsentrene har en plan for samarbeidet med ikke-statlige aktører som er tett på ofrene for arbeidslivskriminalitet, samt at det etableres et kontaktpunkt / en tipsløsning.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at etatene som deltar i samarbeidet mot arbeidslivskriminalitet, har en bred kontaktflate med ikke-statlige aktører. De har mye kontakt med partene i arbeidslivet. Det er spesielt viktig.

Disse medlemmer mener etatene også må ha et godt samarbeid med frivillige organisasjoner. Både fagbevegelsen, arbeidsgiverforeninger og samarbeidet med frivillige organisasjoner er avgjørende viktig for at de selvstendige etatene skal kunne gjøre en god jobb. Dette må være en integrert del av kjernen i hvordan a-krimsentrene arbeider, og kan derfor ikke være en plan utenfor kjernevirksomheten til a-krimsentrene.