Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Tuva Moflag, Runar Sjåstad, Torbjørn Vereide og
Agnes Nærland Viljugrein, fra Høyre, Henrik Asheim, Anna
Molberg og Aleksander Stokkebø, fra Senterpartiet, Eivind Drivenes
og Per Olaf Lundteigen, fra Fremskrittspartiet, Alf Erik Bergstøl
Andersen og Dagfinn Henrik Olsen, fra Sosialistisk Venstreparti,
Kirsti Bergstø og lederen Freddy André Øvstegård, og fra
Rødt, Mímir Kristjánsson, viser til at denne proposisjonen
er en oppfølging av reformen av folketrygdens etterlatteytelser,
som ble vedtatt ved lov 18. desember 2020. De nye reglene skal tre
i kraft 1. januar 2024, og denne proposisjonen foreslår en rekke
endringer for å tilpasse regelverket før ikrafttredelse.
Komiteen viser også
til at det fremmes forslag om mindre endringer og justeringer i
loven som ble vedtatt 18. desember 2020, for å rette opp utilsiktede
virkninger av enkelte av de vedtatte endringene samt presisere enkelte
av de vedtatte endringene for å unngå misforståelser. Videre omtaler
proposisjonen forslag til informasjonsbestemmelser om forholdet
til internasjonal rett med betydning for trygdekoordinering, såkalte
folkerettsmarkører. Komiteen viser til
at dette er en oppfølging av Trygdekoordineringsutvalgets forslag
i NOU 2021:8.
Komiteen viser til
at endringene i etterlatteytelsene som ble vedtatt i 2020, innebar
å gjøre om den tidligere etterlattepensjonen og overgangsstønaden
til familiepleiere til en tidsbegrenset omstillingsstønad begrenset
til inntil tre år etter dødsfallet. Det er adgang til en ytterligere
forlengelse på to år dersom mottaker er under nødvendig utdanning
og har behov for tiltak for å komme i jobb. Komiteen viser
til at det ble vedtatt flere modererende tiltak. Blant annet viser komiteen til at personer som er 60 år
eller eldre, og som har svak tilknytning til arbeidslivet, kan motta
overgangsstønaden til vedkommende fyller 67 år. Videre viser komiteen til at personer som er 53 år
eller eldre når reglene trer i kraft, er delvis skjermet ved at
de kan motta støtten frem til de fyller 67 år, men at etter 5 år
vil ordningen beregnes og skattlegges som en omstillingsstønad.
Komiteen viser også
til at en sentral del av reformen var at barnepensjonen ble styrket
betydelig.
Komiteen viser til
at regjeringen for å gjøre nødvendig tilpasninger og endringer parallelt
har fremmet Prop. 72 L (2022–2023) Endringer i lov om samordning av
pensjons- og trygdeytelser og enkelte andre lover (tilpasninger
til ny omstillingsstønad fra folketrygden), jf. Innst. 386 L (2022–2023).
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at endringene i
etterlatteytelsene kom som en oppfølging av at regjeringen Solberg
i 2015 oppnevnte et offentlig utvalg som fikk i mandat å vurdere
behovet for de enkelte etterlatteytelsene i folketrygden. Videre
skulle utvalget komme med en tilråding om hvilke etterlatteytelser
folketrygden skal ha i fremtiden, og utformingen av disse. Utvalget
leverte sin rapport, NOU 2017:3 Folketrygdens ytelser til etterlatte
– Forslag til reform, 2. februar 2017. Forslaget ble sendt på høring,
og basert på disse rådene og den påfølgende høringen fremmet regjeringen
Solberg en lovproposisjon 16. oktober 2020.
Disse medlemmer viser
til at nedsettelsen av utvalget og den påfølgende stortingsmeldingen
var begrunnet med store samfunnsendringer siden innføringen av folketrygden.
Etterlatteytelsene var i realiteten uendret siden 1967 på tross
av store endringer i samfunnet som kvinners deltakelse i arbeidslivet
og endrede samlivs- og familiemønstre. Videre vil disse
medlemmer vise til at disse grepene var den siste delen som
var nødvendig for å fullføre pensjonsreformen på folketrygdens område.
Disse medlemmer mener
endringene i 2020 var både riktige og nødvendige. De tre hovedgrepene var
at etterlatteytelsen til personer under 67 ble lagt om til en tidsbegrenset
omstillingsstønad og det ble innført aktivitetsplikt, at tillegg
til etterlattes uføretrygd og alderspensjon fases ut, og at etterlatteytelsen
til barn ble forenklet og styrket.
Disse medlemmer viser
til at endringene i 2020 ble vedtatt med stemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet,
Venstre og Kristelig Folkeparti. Det er derfor etter disse medlemmers mening gledelig at den
nåværende regjeringen bestående av Arbeiderpartiet og Senterpartiet
fremmer to proposisjoner som foreslår nødvendige justeringer av
regelverket og dermed sikrer at endringene kan tre i kraft 1. januar
2024. På denne bakgrunn vil disse medlemmer stemme
for forslagene i proposisjonene og konstaterer at det nå er et bredt
flertall som slutter seg til de endringene regjeringen Solberg fikk
vedtatt i forrige periode.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt er bekymret
for hvordan endringene vil slå ut for den enkelte, og hvor mange
de vil berøre. Det kan fortsatt finnes personer som dette vil slå
negativt ut for, med den foreslåtte endringen fra en etterlattestønad
til en omstillingsstønad.
Disse medlemmer fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen komme
tilbake til Stortinget med en evaluering av de nye reglene om etterlatteytelser
etter tre år for å se konsekvensene av endringene.»
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader ved
Stortingets behandling av Innst. 128 L (2020–2021), jf. Prop. 13 L
(2020–2021). Disse medlemmer mener endringene
i etterlatteytelser fra regjeringen Solberg var usosiale og at dette
særlig rammer kvinner. I behandlingen fremmet disse
medlemmer sammen med medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet blant
annet forslag om nødvendige lovendringer som sikrer at rettighetene
til etterlatte under 67 år videreføres som i dag, at rettigheter
til etterlatte alderspensjonister videreføres i reglene om ny alderspensjon
fra folketrygden, og at dagens rettigheter til etterlatte uføre videreføres
i reglene om ny uføretrygd.
Komiteens medlem
fra Rødt viser til at Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk
Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt stemte mot å fjerne gjenlevendepensjon
og forsørgingstillegg til barn og ektefelle for alderspensjonister
i 2020.
Dette medlem er
skuffet over at regjeringen ikke har tatt initiativ til å reversere
de borgerliges usosiale kutt, til tross for at regjeringspartiene
stemte mot kuttene i 2020.
Dette medlem mener
at det var uklokt å fjerne gjenlevendefordelene i folketrygden.
Kuttene rammer spesielt kvinner. Mange kvinner har jobbet ulønnet,
for eksempel innad i husholdningen, uten å få pensjonsopptjening.
Arbeidet har likevel bidratt til norsk økonomi og til ektefellens
karriere. Det er derfor rimelig at man skal arve litt av ektefellens
pensjonsopptjening dersom vedkommende dør, og konsekvensen av at gjenlevendepensjon
fjernes, vil være at mange kvinner ender opp med svært lave pensjoner.
Dette medlem vil
foreslå å gjeninnføre gjenlevendefordeler i pensjonssystemet når
regjeringens varslede stortingsmelding om pensjon skal behandles
i Stortinget.