Bakgrunn

I dokumentet fremmes følgende forslag:

1. Stortinget ber regjeringen sikre at Konkurransetilsynet har de nødvendige verktøy og håndhever konkurranseloven, slik at forbruker ikke blir skadelidende ved manglende konkurranse.

2. Stortinget ber regjeringen sikre at markedsdata som viser utviklingen i markedsandeler på kjedenivå i dagligvarehandelen, publiseres jevnlig.

3. Stortinget ber regjeringen vurdere tiltak som i større grad kan sikre åpenhet og transparens i hele verdikjeden for dagligvarer.

4. Stortinget ber regjeringen utrede målrettede justeringer av importvernet som kan gjøres på enkelte varer innen utløpet av 2024, innenfor de landbrukspolitiske målsettingene, med mål om å redusere prisen på enkelte varer.

5. Stortinget ber regjeringen gjennomgå tolltariffer med sikte på økt fleksibilitet for tilberedte næringsmidler.

6. Stortinget ber regjeringen gjennomgå innretningen og finansieringen av markedsreguleringsordningene, slik at de virker effektivt og bidrar til økt konkurranse.

7. Stortinget ber regjeringen gjennomføre en helhetlig utredning av prisutjevningsordningen for melk som kan bidra til å sikre langsiktig og forutsigbar konkurranse i meierisektoren, og komme tilbake til Stortinget med en proposisjon eller stortingsmelding om dette senest våren 2024.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslagene.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Karianne B. Bråthen, Per Vidar Kjølmoen, Sverre Myrli og Solveig Vitanza, fra Høyre, Olve Grotle, Linda Hofstad Helleland og Lene Westgaard-Halle, fra Senterpartiet, Jenny Klinge, lederen Willfred Nordlund og Per Olav Tyldum, fra Fremskrittspartiet, Sivert Bjørnstad og Bengt Rune Strifeldt, fra Sosialistisk Venstreparti, Torgeir Knag Fylkesnes, fra Rødt, Geir Jørgensen, fra Venstre, Alfred Jens Bjørlo, og fra Miljøpartiet De Grønne, Rasmus Hansson, viser til Dokument 8:222 S (2022–2023) om å dempe prisveksten på mat og styrke konkurransen i verdikjeden for dagligvarer. Komiteen viser til næringsministerens brev av 26. april 2023 med statsrådens vurdering av forslaget. Brevet er vedlagt innstillingen. Komiteen viser til at et fungerende dagligvaremarked er viktig for hele samfunnet. Det tjener forbrukere, produsenter, leverandører og også dagligvarekjedene. Et velfungerende marked utnytter samfunnets ressurser på en optimal måte og sørger for at konsumentoverskudd kommer vanlige folk til gode.

Komiteen understreker at alle i Norge har et forhold til dagligvaremarkedet. Alle trenger mat og andre nødvendige produkter som selges i dagligvarebutikkene. Det er derfor viktig at kjedene skjøtter sitt samfunnsansvar på en god måte.

Komiteen er kjent med de kompliserte utfordringene knyttet til konkurransesituasjonen i markedet og verdikjeden for dagligvarer. Komiteen påpeker at den i lang tid har pekt på at de tre store dagligvarekjedene har for mye makt på bekostning av primærprodusenter og forbrukere. Kjedenes makt er for stor og økende.

Komiteen deler forslagsstillernes bekymring over den økende konsentrasjonen i det norske dagligvaremarkedet over tid, og viser til komiteens merknader i Innst. 185 S (2020–2021) og Innst. 322 S (2021–2022), som behandlet tre representantforslag, og til de ti enstemmige vedtakene i Stortinget.

Komiteen er enig med forslagsstillerne i at det er viktig å dempe prisveksten og sikre bedre konkurranse i flere ledd av verdikjeden, slik at forbrukeren møter et bredere utvalg og lavere priser, dette spesielt i en tid med generelt økende kostnadstyngde på husholdninger.

Komiteen har merket seg at den uoversiktlige situasjonen i norsk dagligvaremarked kom høyt opp i den offentlige debatten i tiden før årets første prisvindu 1. februar, og at maktkonsentrasjonen i dagligvarebransjen ble understreket ved detaljistaktørenes prissetting i dagene i forkant og etterkant.

Komiteen viser til viktigheten av et bærekraftig og mangfoldig jordbruk over hele landet. Norsk matproduksjon er en bærebjelke i samfunnet og ivaretar et stort samfunnsansvar i form av sysselsetting, bosetting i distriktene, matforsyning, samt ivaretakelse av biologisk mangfold, kulturarv og kulturlandskap.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at mange lavinntektsgrupper nå opplever en strammere økonomi som følge av økte levekostnader, deriblant gjennom økte matvarepriser. Norske matvarepriser er høye sammenlignet med andre land, og produktutvalget er i tillegg langt mindre. Den siste tidens økte priser er ikke et unikt norsk problem og har vært lavere her sammenlignet med andre land, men det kommer på toppen av allerede høye priser og et begrenset vareutvalg hvor flere varer er beskyttet av importvernet. På toppen av dette har regjeringen foreslått en svekkelse av de konkurransefremmende tiltakene i meierisektoren som vil kunne bidra til mindre produktmangfold og høyere priser. Disse medlemmer mener derfor det trengs tiltak for å redusere prisveksten, styrke konkurransen i verdikjeden for dagligvarer og sikre et bedre utvalg til forbrukerne.

Komiteen viser til at det norske dagligvaremarkedet er dominert av tre store kjeder, og at det på leverandørsiden i flere produktkategorier ofte er enda færre aktører. Dette bidrar til høye etableringshindringer og svak konkurranse, med dertil høye priser og smalt vareutvalg sammenlignet med våre naboland. Komiteen viser til at situasjonen har vedvart i mange år uten tegn til forbedringer, og Stortinget vedtok senest i 2022 ti punkter for å styrke konkurransen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at dagens regjering har igangsatt en rekke nye tiltak innenfor dagligvaresektoren for å få bukt med en negativ utvikling med stadig sterkere maktkonsentrasjon i kjedeleddet, i tillegg til å følge opp tidligere vedtak. Disse medlemmer viser til at man deler uroen for konkurransesituasjonen i dagligvaresektoren og den utfordringen mange møter med raskt økende priser, og viser til at regjeringen har kvittert ut flere av de 10 vedtakene Stortinget gjorde ved behandlingen av Innst. 322 S (2021–2022).

Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Miljøpartiet De Grønne, viser til at regjeringen ennå ikke har gjennomført tiltak for å følge opp disse punktene. Konkurransen mellom de store dagligvarekjedene er samtidig skjør og marginene lave, og om situasjonen vedvarer, kan en risikere at konkurransen blir enda mindre.

Komiteen mener at det for å sikre konkurransen er viktig med markedsdata som jevnlig viser utviklingen og bidrar til åpenhet og transparens i hele verdikjeden, og at Konkurransetilsynet har de virkemidlene tilsynet trenger for å håndheve konkurranseloven.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet merker seg at man har en regjering som aktivt jobber med problematikken, og viser til ovennevnte svarbrev, hvor statsråden bekrefter at regjeringen jobber med både alternativer og supplementer til de virkemidler man allerede har. Disse medlemmer registrerer at regjeringen følger opp Stortingets vedtak gjennom å være godt i gang med å følge opp tiltakene i 10-punktsplanen.

Disse medlemmer viser til at regjeringen den 1. februar 2023 ga Konkurransetilsynet en rekke oppdrag, herunder vurdere hvordan en marginstudie bør gjennomføres, for å kunne svare på hvem som tjener på prisøkningene i dagligvaremarkedet. Videre ble tilsynet bedt om å undersøke virkningene av pågående offentlig kommunikasjon om prisøkninger i dagligvaremarkedet.

Videre viser disse medlemmer til at regjeringen aktivt jobber med å styrke Konkurransetilsynets virkemidler. Disse medlemmer merker seg at regjeringen har sendt forslag om endringer i konkurranseloven om markedsetterforskning på høring, samt en utredning hvor det foreslås å gi Konkurransetilsynet mulighet til å ilegge fysiske personer overtredelsesgebyr og ledelseskarantene for deres deltakelse i alvorlige konkurranseovertredelser. Det er av disse medlemmers oppfatning at regjeringen aktivt jobber med å gi Konkurransetilsynet større muligheter til å gripe inn i markeder hvor konkurransen ikke fungerer.

Disse medlemmer viser til at regjeringen er i gang med arbeidet med å forhindre prisdiskriminering, og at regjeringen har hatt to alternative forslag på høring i denne sammenheng. Disse medlemmer viser videre til at det for Arbeiderpartiet og Senterpartiet er et mål å ha best mulig dialog med alle partiene på Stortinget om oppfølging av arbeidet med et eventuelt forskriftsfestet forbud mot usaklig prisdiskriminering.

Disse medlemmer vil også påpeke at regjeringen har lyst ut utredningsoppdrag om vertikal integrasjon og egne merkevarer, at regjeringen ønsker å senke terskelen for når en aktør er markedsdominerende, samt at den har foreslått å styrke bevilgningene til Dagligvaretilsynet for å trappe opp arbeidet med ryddige forhandlinger og forutsigbare avtaler mellom dagligvarekjedene og deres leverandører.

Disse medlemmer er av den oppfatning at Stortingets vedtak følges opp på alle punkter. Disse medlemmer er videre glad for å se at det fra regjeringens side legges opp til grundige vurderinger, slik at de tiltakene som måtte innføres, fører til bedre konkurranse i tråd med Stortingets vedtak.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre mener også at norsk landbruk i noe større grad bør tilpasse seg forbrukervaner og internasjonale markedsforhold for å sikre bærekraftig og økt matproduksjon og bevare landbrukets mangfold. Disse medlemmer mener at det uten å gå på akkord med de landbrukspolitiske målene for norsk landbruk, bør være mulig å justere dagens markedsreguleringer og importvernet for å forbedre effektiviteten, konkurransen, utvalget og prisene ut til forbrukerne.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at forslagsstillerne i bakgrunnen for forslaget vektlegger at markedsreguleringen for norske jordbruksråvarer skal virke effektivt og bidra til økt konkurranse i matkjeden. Flertallets vurdering er at markedsreguleringen, eller markedsbalanseringen, for jordbruksråvarer nettopp er effektiv og medvirker til konkurranse i sektoren.

Flertallet viser til at markedsbalanseringen er blitt evaluert i flere omganger også under forrige regjering, bl.a. av Hjelmeng-utvalget, som i 2015 avga rapporten «Evaluering av markedsbalansering i jordbruket». Det har også vært flere arbeidsgrupper som har evaluert markedsordningene for kjøtt og egg, inkludert markedsbalanseringen for disse produksjonene.

Flertallet viser til Meld. St. 11 (2016–2017) Endring og utvikling – En fremtidsrettet jordbruksproduksjon, fremlagt av regjeringen Solberg. Markedsbalansering var utførlig behandlet.

Flertallet viser til at etter føringer fra Stortinget og Landbruks- og matdepartementet gjennomførte Omsetningsrådet i 2019 en evaluering av markedsbalanseringen, inkludert en egen rapport om effekten på konkurransen i sektoren. Også dette under regjeringen Solberg, hvor forslagsstillernes parti var deltakende eller støtte.

Flertallet vil påminne om de plikter som påhviler markedsregulatorene. Mottaksplikten innebærer at jordbruksforetak, uavhengig av deres geografiske lokalisering i landet og ,deres produksjonsomfang, skal kunne forvente like leveringsvilkår for råvare av lik kvalitet levert til om lag samme tidspunkt. Flertallet mener dette er et viktig grunnlag for at Norge kan ha et aktivt landbruk i hele landet.

Flertallet legger derfor til grunn at det ikke er behov for en gjennomgang av innretning og finansiering av markedsreguleringen for jordbruksråvarer for at den skal virke effektivt og bidra til økt konkurranse, slik som foreslått. Det blir ivaretatt gjennom dagens mekanismer og regler.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at importvernet, som er til for å støtte norsk landbruk, i noen tilfeller kan bidra til svekket konkurranse og høyere priser i flere ledd av verdikjeden gjennom at dagligvarekjedene får færre utsidealternativer og dermed en svakere forhandlingsposisjon når de forhandler innkjøpspriser og betingelser med leverandører. I tillegg blir også vernet et etableringshinder for aktører både på leverandør- og detaljistsiden som kan tenke seg å etablere seg i Norge med deler av sin produkt- og vareportefølje. Konkurransetilsynet har vist til at importvernet kan justeres innenfor rammene av de landbrukspolitiske målsettingene, og har i sitt høringsinnspill gitt støtte til forslagene om dette.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at en utredning vil være viktig for å få en oversikt over hvordan enkelte justeringer kan gjøres uten negative landbrukspolitiske konsekvenser.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at man de siste årene har sett store svingninger i råvarepriser og matpriser globalt. For norskproduserte matvarer har regjeringen, gjennom tilleggsforhandlinger, jordbruksopp-gjør og gjennom strømstøtteordningen for jordbruks- og veksthusnæringen, bidratt til at mindre av kostnadsøkningen må tas ut i markedet. Det har bidratt til å dempe veksten i matprisene i Norge selv om raskt økende priser på alt har medført en mer krevende situasjon for mange.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, viser til at uten toll på sentrale varer som melk og kjøtt ville det vært svært vanskelig å opprettholde norsk matproduksjon av et visst omfang. Importvernet er også helt avgjørende for konkurransekraften til matindustrien, som er svært viktig for sysselsettingen og verdiskapingen i Norge. Flertallet understreker at de fleste land har importvern for å styrke nasjonal matproduksjon og sikre avsetningen av egenproduserte landbruksvarer, selv om det ofte ikke er fremme i debatten.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Rødt, ser det som viktig med stabilitet og forutsigbarhet i importvernet, slik at sektoren har trygghet for sine investeringer og samfunnet for langsiktig matsikkerhet. Sektoren og samfunnet vil ikke være tjent med et system som skaper usikkerhet om soliditeten i importvernet og tryggheten for norsk produksjon.

Dette flertallet viser til at importvernet for bearbeidede landbruksvarer er regulert av EØS-avtalens protokoll 3. I protokoll 3 er det fastsatt tollsatser for råvarene som inngår i de bearbeidede varene ved import. Tollen er i prinsippet fastsatt slik at den utjevner forskjeller i råvarepriser mellom Norge og EU, slik at norske bedrifter og EU-bedrifter kan konkurrere på like vilkår med hensyn til råvarepris. Konkurransen mellom bedriftene skjer i industrileddet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, vil ikke delta i noe initiativ knyttet til importvernet som i praksis kan innebære at norsk bearbeidingsindustri påføres konkurranseulemper i forhold til konkurrerende industri i EU. Det vil sette titusenvis av arbeidsplasser i fare og svekke matvaresikkerheten for Norges befolkning. Flertallet ser på importvernet som en av bærebjelkene i landbrukspolitikken, som i de fleste andre land, og kan ikke se at det er grunnlag for å svekke dette. De eventuelle negative virkningene på pris må avhjelpes med andre virkemidler.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser også til at meierisektoren preges av strukturelle ulemper og svak konkurranse til fordel for den største enkeltaktøren. Til tross for opphevingen av melkemonopolet i 1996 er TINEs dominerende posisjon i meierimarkedet mer eller mindre uutfordret på landsbasis nesten 30 år senere. De konkurransefremmende tiltakene og prisutjevningsordningen har vært en måte å tilrettelegge for konkurranse fra de mindre aktørene. Denne konkurransen har bidratt til bedre utvalg, produktinnovasjon og konkurranse vi mest sannsynlig ikke ville hatt uten. Flere anv høringsinnspillene viser til at de konkurransefremmende tiltakene er avgjørende for konkurransen i meierisektoren, og at å fjerne dem utgjør en risiko for både melkekonsum og konkurransen. Aktørene i meierisektoren trenger forutsigbarhet og langsiktige og rettferdige rammevilkår for å styrke konkurransen.

Disse medlemmer mener det trengs en helhetlig evaluering av prisutjevningsordningen for melk for å bedre konkurransen i meierisektoren og oppveie for de strukturelle ulempene de små aktørene i meierisektoren møter, slik at man kan sikre bedre utvalg og innovasjon samt holde prisene nede.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at pris-utjevningsordningen for melk (PU-ordningen) har som formål å regulere prisdifferensieringen av melk som råvare til ulike anvendelser, og samtidig gi melkeprodusenter muligheter for å kunne realisere jordbruksavtalens målpriser på melk, uavhengig av melkeanvendelse og lokalisering av produksjonen.

Flertallet viser til at prisutjevningsordningen bygger på at det er ulik priselastisitet for ulike anvendelser av melk. Melk som drikkemelk kan bære en høyere pris enn melk som benyttes til ost, smør og melkepulver. I prisutjevningsordningen ilegges det avgifter for melk som benyttes til drikkemelk, og det gis tilskudd til melk som brukes til ost m.m. I sum bidrar dette til at den samlede verdien av melk i det norske markedet øker, noe flertallet mener er positivt og viktig for å sikre matproduksjon i hele landet.

Flertallet viser til at ordningen også finansierer de konkurransefremmende tilskuddene, men med unntak for disse tiltakene er prisutjevningsordningen aktør- og konkurransenøytral.

Flertallet viser til at i bakgrunnen for forslaget om en helhetlig utredning av prisutjevningsordningen for melk vises det til evalueringene av konkurransefremmende tiltak som er gjennomført hvert femte år siden 2007. I bakgrunnen framstilles det som om eneste mål for utredningen var å avvikle konkurransefremmende tilskudd. Flertallet understreker at dette ikke er tilfelle. Flertallet viser til at mandatet peker på sju konkrete punkter som skal vurderes, herunder utviklingstrekk i meierimarkedet og effekten av konkurransefremmende tiltak med hensyn på konkurranse, innovasjon og mangfold osv. Dette tilsvarer evalueringene som ble gjennomført i 2012 og 2017. Det nye i mandatet for 2022-utredningen er at det også bes om en evaluering av konsekvensene av å avvikle tiltakene. Flertallet mener dette er spørsmål som naturlig bør stilles om en ordning som årlig tildeler opptil 200 mill. kroner i tilskuddsmidler til tre enkeltaktører i det norske meierimarkedet.

Flertallet viser til at hovedkonklusjonen fra evalueringen som Landbruksdirektoratet har gjennomført i samarbeid med Konkurransetilsynet, er at dagens konkurransesituasjon i meierisektoren i betydelig grad er et resultat av de konkurransefremmende tilskuddene, og at konkurransen kan svekkes dersom alle tre tiltakene fjernes uten at de erstattes av andre tiltak.

Flertallet viser til at de endringene som foreslås, er på høring. For ordens skyld viser flertallet til at det foreslås å videreføre ordningen med differensierte avgifter og tilskudd, og øke satsen for denne ordningen med 3 øre fra 27 til 30 øre innenfor et tak på 90 mill. kroner. Samtidig foreslås det å videreføre den særskilte kapitalgodtgjørelsen som bidrar til konkurranse i førstehåndsomsetningen av melk, men uten den ekstra stimulansen på fem øre per liter. Distribusjonstilskuddet foreslås fjernet fordi evalueringen tydelig slår fast at distribusjon er en mindre barriere i dag enn ved innføring av tilskuddet i 2004, og at tilskuddet antas å ha liten spesifikk effekt på kostnadseffektivitet eller produktmangfold. Flertallet viser til at store deler av de kraftfulle tiltakene rettet mot enkeltaktører i meierisektoren foreslås videreført. Flertallet finner det derfor ikke formålstjenlig å igangsette noen større gjennomgang av prisutjevningsordningen for melk nå.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at Konkurransetilsynet har de nødvendige verktøy og håndhever konkurranseloven, slik at forbruker ikke blir skadelidende ved manglende konkurranse.»

«Stortinget ber regjeringen sikre at markedsdata som viser utviklingen i markedsandeler på kjedenivå i dagligvarehandelen, publiseres jevnlig.»

«Stortinget ber regjeringen vurdere tiltak som i større grad kan sikre åpenhet og transparens i hele verdikjeden for dagligvarer.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede målrettede justeringer av importvernet som kan gjøres på enkelte varer innen utløpet av 2024, innenfor de landbrukspolitiske målsettingene, med mål om å redusere prisen på enkelte varer.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå tolltariffer med sikte på økt fleksibilitet for tilberedte næringsmidler.»

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå innretningen og finansieringen av markedsreguleringsordningene, slik at de virker effektivt og bidrar til økt konkurranse.»

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en helhetlig utredning av prisutjevningsordningen for melk som kan bidra til å sikre langsiktig og forutsigbar konkurranse i meierisektoren, og komme tilbake til Stortinget med en proposisjon eller stortingsmelding om dette senest våren 2024.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer at det er en begynnende debatt om tollvernet for matvarer, og at dette er en viktig faktor for å forstå det norske dagligvaremarkedet. Disse medlemmer viser til at det er Fremskrittspartiets primærpolitikk at norske tollsatser og norsk beskyttelsesregime gradvis bør fjernes, fordi dette fører til at varer blir dyrere for forbruker, og til mindre konkurranse i dagligvaremarkedet. Samtidig vil reduksjon av tollvernet få konsekvenser for norsk landbruk. På dette grunnlaget er det andre partier som konsekvent avviser enhver diskusjon av tollvernet. Disse medlemmer mener at det er på tide at det utarbeides et godt kunnskapsgrunnlag om det norske tollvernet, som tydeliggjør sammenhengene med landbruket og dagligvaresektoren – herunder matprisene.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til en stortingsmelding som gjennomgår tollvernet, og som bør utrede sammenhengene mellom tollvernet, landbruket og dagligvaresektoren – herunder utrede konsekvensene av reduksjon eller justering av tollvernet.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne, er enig med forslagsstillerne i at det trengs flere verktøy for å sikre innsikt i og åpenhet rundt makt og utvikling i dagligvarehandelen. Etter at analyseselskapet NielsenIQ i 2023 valgte å ikke offentliggjøre årlige tall for markedsutvikling på kjedenivå, står beslutningstakere og konkurransemyndighetene med manglende kunnskap om kjedenes styrkeforhold. Dette gir et dårligere grunnlag for å vurdere behovet for og innretningen på politikk og tiltak for å motvirke eier- og maktkonsentrasjoner i dagligvarehandelen.

Flertallet viser til at det har vært en tilnærmet tverrpolitisk enighet om at tollvern er en viktig og effektiv del av norsk jordbrukspolitikk. Tollvern og beskyttelse av norskprodusert mat er viktig for å sikre norsk selvforsyningsgrad og et levende jordbruk over hele landet.

Flertallet vil vise til at matprisene i Sverige i 2022 økte med 19 pst., mens de steg med 11,5 pst. i Norge, til tross for at Sverige har nulltoll for andre EU-land. Å utfordre tolltariffer og importvern vil derfor ha potensielt veldig skadelige innvirkninger på norsk landbruk, for en i beste fall usikker positiv effekt på matpriser.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre mener det er avgjørende å sikre rammevilkårene for de uavhengige meieriene på lang sikt. Ettersom regjeringen har varslet et vesentlig kutt i de konkurransefremmende tiltakene i prisutjevningsordningen for melk (PU) som etter disse medlemmers syn vil varig svekke konkurransen i verdikjeden, er det behov for politiske grep som gir aktørene trygghet for eksisterende og fremtidige investeringer. Disse medlemmer mener dette primært burde vært sikret gjennom en helhetlig evaluering av hele PU-ordningen, som deretter resulterte i en stortingsmelding som ga alle aktører forutsigbarhet.

Disse medlemmer registrerer regjeringspartienes manglende vilje til å gjennomføre en helhetlig evaluering og forankre sin politikk i Stortinget. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn ta initiativ til igjen å styrke de konkurransefremmende tiltakene i PU til et nivå som minimum er på nivå med ordningens omfang i 2022, dersom det politiske flertallet endres.