Merknader frå komiteen
Komiteen, medlemene frå
Arbeidarpartiet, Karianne B. Bråthen, Per Vidar Kjølmoen, Sverre
Myrli og Solveig Vitanza, frå Høgre, Olve Grotle, Linda Hofstad
Helleland og Lene Westgaard-Halle, frå Senterpartiet, Jenny Klinge,
leiaren Willfred Nordlund og Per Olav Tyldum, frå Framstegspartiet,
Sivert Bjørnstad og Bengt Rune Strifeldt, frå Sosialistisk Venstreparti,
Torgeir Knag Fylkesnes, frå Raudt, Geir Jørgensen, frå Venstre,
Alfred Jens Bjørlo, og frå Miljøpartiet Dei Grøne, Rasmus Hansson,
viser til Dokument 8:216 S (2022–2023) om et bærekraftig og langsiktig
havbruk. Komiteen viser til fiskeri-
og havministeren sitt brev av 19. april 2023 med statsråden si vurdering
av forslaget. Brevet er lagt ved innstillinga. Komiteen viser
til at det er halde ei skriftleg høyring, og at det har kome inn åtte
høyringssvar, frå Sjømat Norge, Tekna, Dyrevernalliansen, Norges
Miljøvernforbund, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Avfall Norge,
Preline Fishfarming System AS og ScaleAQ Group.
Komiteen viser til
at Noreg eksporterte 2,9 millionar tonn sjømat til ein verdi av
151,4 mrd. kroner i 2022. Det er rekord i verdi og svarer til 40
millionar måltid kvar einaste dag – året rundt. Komiteen viser
vidare til at verdien frå havbruk utgjorde 73 pst. av den totale sjømateksporten
målt i verdi, dvs. 111,3 mrd. kroner. Vidare viser komiteen til
at i volum utgjorde eksporten frå havbruk 45 pst. av det totale
volumet, dvs. 1,3 millionar tonn. Eksportvolumet i havbruk fall
med 2,5 pst., medan verdien auka med 30 pst. samanlikna med året før.
Fleirtalet
i komiteen, alle unnateke medlemene frå Raudt og Miljøpartiet
Dei Grøne, viser òg til at norsk havbruk er verdsleiande, og har
eit stort potensial for vidare vekst og utvikling.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Høyre, viser til
at havbruksnæringen er av stor betydning for norsk matproduksjon
og verdiskaping, og ser det som viktig å legge til rette for videre
vekst for å skape flere arbeidsplasser, mer bearbeiding, større
verdiskaping og økte eksportinntekter. Disse
medlemmer er opptatt av at dette må skje på en forutsigbar,
kontrollert og bærekraftig måte. Målet er at Norge skal lede an
i utviklingen av verdens mest produktive og miljøvennlige havbruksnæring
med produksjon av matressurser til et voksende verdensmarked.
Flertallet merker
seg at flere av forslagene som fremmes i Dokument 8:216 S (2022–2023),
vil kreve en radikal omlegging av rammebetingelsene for norsk havbruksnæring.
Flertallet viser
til at regjeringen Solberg i 2021 satte ned et havbruksutvalg, som
er videreført av regjeringen Støre med et utvidet mandat. Flertallet merker seg at utvalget blant
annet skal vurdere målsettingene for tillatelsesreguleringene, helheten
i systemet og hvordan det kan tilpasses eksisterende og nye utfordringer.
Utvalget skal også vurdere ulike tiltak for å fremme teknologiutvikling
som gir mer bærekraftig vekst, herunder en ordning med miljøteknologitillatelser
med definert volum, og virkemidler innenfor rammene av trafikklyssystemet.
Utvalget skal levere en NOU innen utgangen av september 2023. Flertallet mener dette er et viktig arbeid,
og ser det som naturlig å avvente utvalgets rapport.
Flertallet viser
videre til at regjeringen blant annet jobber med en helhetlig stortingsmelding
om dyrevelferd, og merker seg at statsråden i sitt brev til komiteen
viser til at man i den forbindelse vil se på tiltak for å bedre
fiskehelse og -velferd i norsk havbruksnæring.
Medlemene i
komiteen frå Høgre viser til fiskeri- og havministeren si
vurdering av representantforslaget, kor han understrekar at dette
vil vere ei radikal omlegging av norsk havbruksnæring som i svært liten
grad er i tråd med formålet om føreseielege rammevilkår. Desse medlemene deler mykje av denne oppfatninga.
Medlemene i
komiteen frå Høgre, Framstegspartiet og Venstre viser vidare
til at svært mange av dei ulike forslaga er omfatta av pågåande
evalueringar, vurderingar og utgreiingar frå ulike etatar, og at
dette særleg gjeld Havbruksutvalet med det mandatet og tilleggsmandatet
dette har fått. Desse medlemene meiner
det vil vere naturleg å avvente resultatet av desse arbeida samt
sjå dei i samanheng før det blir gjort nye grep.
Desse medlemene vil
her peike på at fleire av dei nemnde vurderings- og utgreiingsarbeida
av ulike grunnar har blitt forseinka. Det er derfor viktig at det
nå blir halde ei god framdrift, skal havbruksnæringa i Noreg ha
ei god utvikling og greie å realisere det store potensialet for
berekraftig vekst.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at statsråden i
sitt brev til komiteen skriver at de foreliggende forslagene innebærer
en radikal omlegging av havbruksnæringen, og at de ikke er forenelige
med forutsigbare rammebetingelser. Disse medlemmer er
enig i dette og påpeker videre at forutsigbare rammebetingelser
også er viktig når det gjelder utforming av skatteregimet for havbruksnæringen. Disse medlemmer viser til at det er utfordringer
i havbruket med fiskehelse og miljøpåvirkning, og merker seg at
fiskehelse skal omtales nærmere i dyrevelferdsmeldingen som er varslet. Disse medlemmer merker seg videre at
miljøteknologiordningen lenge har vært varslet, men at regjeringen
nå sier at dette skal vurderes av Havbruksutvalget og derfor først
vil presenteres når utvalgets rapport kommer i september. Disse medlemmer understreker at en slik
ordning er viktig for å stimulere til utvikling av miljøvennlig
teknologi. Disse medlemmer er enige med
forslagsstillerne i at det er viktig å øke produksjonen av nye bærekraftige
fôrråvarer, men mener at det ikke nødvendigvis er Bionova som er
best skikket for denne oppgaven.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De
Grønne understreker at havet er en matkilde for over 3 milliarder
mennesker, og at havbruk er en viktig eksportnæring for Norge i
dag. Likevel anerkjenner disse medlemmer at
oppdrettsnæringen samtidig har vesentlige utfordringer med blant
annet lakselus, rømming, dyrevelferd, ikke bærekraftig fiskefôr,
avfall og forurensning.
Disse medlemmer viser
til statsrådens brev, hvor det vises til at all matproduksjon setter
fotavtrykk i miljøet. Disse medlemmer er
enig med statsråden i at menneskelig ressursutvinningsaktivitet
påvirker miljøet, og det kan føre med seg både positive og negative påvirkninger.
Matproduksjon finner likevel sitt opphav i et biologisk samspill
og har et potensial til å ha langt mindre negativ påvirkning på
miljøet enn mange andre former for ressursutvinning. Disse medlemmer mener derfor at det kan
og bør stilles langt strengere bærekraftskrav til oppdrettsnæringen
enn hva som gjøres per i dag.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne ønsker
å påpeke den internasjonale trenden med å stille langt strengere
krav til oppdrettsnæringen. I USA har den siste tiden stater som
Alaska, California, Washington og Oregon forbudt «åpne anlegg»,
i likhet med Canadas vedtak fra 2019 og Argentinas vedtak fra 2021. Disse medlemmer mener at krav om forurensningsfrie
anlegg for utvidet produksjon og nye tillatelser vil sikre at teknologiutviklingen
må gå langt raskere enn hva den har gjort til nå.
Disse medlemmer ønsker
å vise til at flere aktører også i Norge krever endringer i oppdrettsnæringen. Natur
og Ungdom lanserte i november 2022 en boikott av oppdrettslaks sammen
med Sosialistisk Ungdom, Grønn Ungdom, Rød Ungdom og magasinet Oppstrøms.
Framtiden i våre hender og Bellona har i lang tid jobbet for endringer
i innsatsfaktorene i fiskefôret. Naturvernforbundet og Greenpeace
er motstandere av åpne oppdrettsanlegg.
Disse medlemmer understreker
at villaksen i 2021 ble rødlistet. I 2022 undertegnet regjeringen
på vegne av Norge FNs naturavtale, som forplikter til å stanse utryddelsen
av arter og sikre at bruk, høsting og handel med ville arter er
bærekraftig, trygg og lovlig. Disse medlemmer mener
slike internasjonale forpliktelser vil og skal ha virkning på alle
næringer også i Norge, og at det å ikke pålegge nye krav til næringen
for å innfri disse forpliktelsene stiller internasjonale avtaler,
næringer og miljøet overfor uforholdsmessig risiko. Derfor mener disse medlemmer at statsrådens henvisning
i det vedlagte brevet til Innst. 361 S (2014–2015) må leses som
at havbruksnæringen trenger gode rammebetingelser over tid, noe
som betyr å sikre at den møter internasjonale forpliktelser og forventninger.
Det er disse medlemmers oppfatning
at næringen også i Norge ønsker at det stilles klare og langsiktige krav
til hva som må skje for å sikre økt bærekraft. Disse medlemmer mener
at næringen kun kan vokse dersom den leverer langt bedre på bærekraft,
i tråd med hva aktører som WWF mener. Det å gi tildelinger til drift
basert på andre kriterier enn objektive kriterier om å skape størst
verdi av tillatelsene, vil sikre at veksten i næringen skjer i tråd
med det internasjonale markedets krav, noe trenden de siste årene
i andre oppdrettsland viser.
Disse medlemmer viser
også til at Sivilombudet i 2022 konkluderte med at Kommunal- og
distriktsdepartementet gjorde feil da de i 2021 godkjente økt oppdrettsvirksomhet
i to kommuner etter protester fra sivilsamfunn og lokale aktører.
Departementet hadde ikke tatt tilstrekkelige miljøhensyn, konsekvensutredningene
var utilstrekkelige, og ble bedt om å vurdere kommuneplanene på
nytt. Disse medlemmer mener dette viser
viktigheten av tydeligere krav til miljø og bærekraft tidligere
i prosessene enn kun i kontroll og etterprøving av lokaliteter.
Disse medlemmer merker
seg at Tekna støtter forslaget om et mer bærekraftig og langsiktig
havbruk på et overordnet nivå og flere av forslagene konkret som endringer
i trafikklyssystemet, bruk av slam, strengere kontroll med tillatelsene,
overgang til MTU, fôrråvarer og kartlegging av natur og arter. Videre
mener disse medlemmer at Teknas forslag
om å forby bruken av villfanget rensefisk er et godt forslag.
Disse medlemmer viser
også til at Dyrevernalliansen er positive til endringer i trafikklyssystemet
og foreslår at fiskevelferd eksempelvis kan inkluderes, hvor fiskedødelighet
kan brukes som en indikator. Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF)
støtter også tiltakene i representantforslaget. NJFF viser til at
trafikklyssystemet i dag tillater inntil 30 pst. dødelighet på grunn
av lakselus alene før myndighetene skal vurdere om det skal settes inn
tiltak. Videre vil disse medlemmer vise
til Avfall Norge sin støtte til forslaget om at avfallsressursene
fra oppdrettsanlegg blir utnyttet. Avfall Norge påpeker at teknologien
langt på vei er på plass, men at det trengs politiske rammevilkår
for å muliggjøre bruken i nødvendig omfang.
Disse medlemmer ønsker
å påpeke at selv om akvakulturloven har krav om etablering, drift
og avvikling som er «miljømessig forsvarlig», skjer likevel uforsvarlig
miljømessig aktivitet i havbruksnæringen altfor ofte. Hvert år siden
2001 har Fiskeridirektoratet mottatt rapporter fra oppdrettsselskaper
om opptil flere hundre tusen rømte laks. Rømming av laks med lakselus
til norske fjordområder fører til massedød av laksesmolt, sjørøye
og sjøørret i fjordene.
Disse medlemmer viser
til statsrådens vurdering av at det er vanskelig å innføre krav
om umiddelbar nedskalering i lokaliteter grunnet frykt for unødvendig slakt
av fisk og destruksjon av smolt/settefisk. Disse medlemmer mener
statsråden her leser forslaget i en ekstrem forstand. Det er mulig
å starte umiddelbar nedskalering av en produksjon som per i dag
har intensjoner om vekst, uten at det fører med seg unødvendig slakt. Disse medlemmer påpeker at tidfestede
planer om nedskalering på en måte som skåner dyrevelferd og natur
er fullt mulig i forslaget slik det foreligger.
Disse medlemmer ønsker
videre å vise til at statsråden peker på at det i dag ikke finnes
teknologi som gir anlegg uten utslipp. Det finnes likevel anlegg som
har langt mindre utslipp. Disse medlemmer viser
til Miljødirektoratet, som på sine nettsider skriver:
«Fiskeoppdrett er den største kilden
til menneskeskapte utslipp av næringssalter og organiske partikler langs
kysten.»
Videre viser Miljødirektoratet til at selv som
det er gjort forsøk på å redusere utslipp i havbruksnæringen, så
har økt produksjon ført til økte utslipp.
Videre vil disse medlemmer dermed
understreke at Miljødirektoratet sin egen empiri taler for at akvakulturloven
§ 6 første ledd bokstav a og akvakulturdriftforskriften § 5 første
ledd ikke er tilstrekkelige for å sikre den miljømessige etableringen,
driften og avviklingen som i dag er forventet. Disse
medlemmer mener dagens krav i tildeling av tillatelser eller
i tilsyn med eksisterende lokaliteter ikke er tilstrekkelig for
å få bukt med utslippsproblemet i næringen. Disse
medlemmer mener det må være mulig å kreve at vekst i næringen
må knyttes til forventninger om nullutslipp, og at et krav om vekst
som knyttes til nullutslipp, vil føre til innovasjon i næringen
som ikke finnes i dag.
Disse medlemmer viser
til budsjettenigheten mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti
og opprettelsen av Bionova som en ordning for også å sikre bærekraftige
hav. Disse medlemmer mener statsrådens
bekymring for kostnadene knyttet til at næringen skal samle opp
slam for videreutvikling, vil løses ved støtte til oppsamlingsprosjekter
via Bionova.
Disse medlemmer viser
til at Askvoll kommune i mars 2023 stemte mot å tillate et nytt
torskeoppdrettsanlegg, i stor grad på grunn av bekymring for livet i
fjorden. Saken er nå videresendt til Vestland fylkeskommune, hvor
saksbehandler påpeker at vedkommende ikke «husker sist» en kommune
sa nei til et oppdrettsanlegg. Disse medlemmer mener
dette understreker behovet for å gjøre endringer i kravene til oppdrettsnæringen.
På denne bakgrunn fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
legge om trafikklyssystemet i havbruk slik at prisen på tillatelser
senkes for de aktørene som leverer på krav om null lus, null rømming, null
eggutslipp og null ressurser på avveie for å kunne få tillatelse
til ny eller økt produksjon.»
«Stortinget ber regjeringen justere
trafikklyssystemet i havbruk, slik at rødt lys i et område gir krav
om umiddelbar nedskalering av produksjon, uten unntak.»
«Stortinget ber regjeringen uten
unntak fryse produksjonen i områder som får gult lys i henhold til
trafikklyssystemet for havbruk, til nye miljøkrav innfris og nye
konsekvensutredninger er på plass.»
«Stortinget ber regjeringen føre
strengere kontroll med oppfyllelse av tillatelser til akvakultur
med matfisk i sjø, slik at tillatelser til akvakultur med matfisk
i sjø kan trekkes tilbake dersom miljøkravene i trafikklyssystemet
for havbruk brytes.»
«Stortinget ber regjeringen stille
krav om at alle nye tillatelser fra nå kun tildeles forurensningsfrie
oppdrettsanlegg, som lukkede anlegg.»
«Stortinget ber regjeringen stille
krav om at alle nye tillatelser skal gå til oppdrettsanlegg som
nyttiggjør seg slammet fra anlegget.»
«Stortinget ber regjeringen innføre
krav til eksisterende oppdrettsanlegg om bærekraftig oppsamling av
slam for bruk til biogass og fosforgjødsel.»
«Stortinget ber regjeringen innen
2024 utforme en plan for hvordan alt slam fra oppdrettsanlegg skal
samles opp og i en så stor grad som mulig nyttiggjøres, og komme
tilbake til Stortinget på egnet måte.»
«Stortinget ber regjeringen avvikle
oppdrettsaktivitet i nasjonale laksefjorder, hvor aktører som må
flytte, får forrang på nye lokaliteter utenfor laksefjordene.»
«Stortinget ber regjeringen gjøre
nødvendige forskriftsendringer for å gjennomføre en overgang fra maksimalt
tillatt biomasse (MTB) til maksimalt tillatt utsett (MTU) for tillatelser
til akvakultur med matfisk i sjø.»
«Stortinget ber regjeringen sikre
at det gjennomføres naturtypekartlegging og kartlegging av rødlistearter ved
alle nye akvakulturlokaliteter.»
«Stortinget ber regjeringen heretter
kun gi tidsbegrensede konsesjoner for all form for havbruk, med
en ramme på maksimalt 20 år.»
«Stortinget ber regjeringen stanse
nye tillatelser til torskeoppdrett og fryse all produksjon inntil
konsekvenser for kysttorsken er nøye utredet.»
«Stortinget ber regjeringen forby
bruken av villfanget rensefisk innen 2025.»
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk
Venstreparti, Venstre og Miljøpartiet De Grønne, fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge
fram tiltak for Stortinget for å øke produksjonen av nye bærekraftige fôrråvarer
som ikke har en negativ effekt på miljøet til fiskeoppdrett.»
Komiteens medlemmer
fra Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til Fiskehelserapporten 2022,
som slår fast at 56,7 millioner oppdrettslaks døde i sjøfasen i
2022. Det er det høyeste antallet som noen gang er rapportert. Gjennomsnittlig
dødelighet i næringen var på 16,1 pst. Dødeligheten har vært stabilt
høy over lang tid, og det er få tegn til at havbruksnæringen er på
sporet av en løsning på dette problemet. Den grunnleggende årsaken
er at laksenæringen drives i åpne merder i det naturlige miljøet
til villaks og dens naturlige parasitt, lakselus. Når antall vertsdyr
(laks) økes voldsomt, vil parasitten respondere tilsvarende, og
næringen tvinges til stadig nye og mer inngripende avlusingsmetoder
ettersom lusa blir resistent mot gamle metoder. Det er denne behandlingen
som dreper og kommer til å fortsette å drepe laksen så lenge lus
slipper til. En dødelighet på dette nivået hos alle andre husdyr enn
oppdrettsfisk ville blitt ansett som en uakseptabel dyrevelferdskatastrofe.
Disse medlemmer viser
til at lusebehandling er blant de viktigste dødsårsakene hos oppdrettslaks
i sjøfasen. Dødelighet er dermed en indikator for flere av havbruksnæringens
miljø- og dyrevelferdsproblemer. Disse medlemmer mener
derfor at dødelighet for oppdrettsfisk bør være en sentral del av
vurderingen i trafikklyssystemet. I dag er det kun dødeligheten
av vill laksesmolt på grunn av lakselus som er miljøindikatoren
for produksjonsområdene.
Disse medlemmer viser
til at regjeringen har foreslått å innføre en grunnrenteskatt på
havbruk. Disse medlemmer støtter å innføre
en slik grunnrenteskatt, men mener skatteomleggingen som regjeringen legger
opp til, også kan være et effektivt virkemiddel for å stimulere
havbruksnæringen til å løse miljø- og dyrevelferdsproblemene som
forslagsstillerne tar opp.
Disse medlemmer merker
seg at statsråden i sitt brev til næringskomiteen datert 19. april
2023 skriver:
«Å kreve en radikal omlegging av norsk
havbruksnæring, slik representantenes forslag vil kreve, er i svært
liten grad i tråd med formålet om forutsigbare rammevilkår.»
Disse medlemmer minner
om at havbruksnæringen har enorme uløste miljø- og dyrevelferdsproblemer.
Det er langt på vei dagens «forutsigbare rammevilkår» som har ført
havbruksnæringen ut i uføret den er i nå. Skal havbruksnæringen
fortsette å være en viktig næring for Norge i årene som kommer,
må den operere på en måte som ikke bidrar til å ødelegge økosystemene den
er avhengig av. Disse medlemmer ser
med bekymring på at statsråden motsetter seg virkningsfulle tiltak
for å stanse dagens vedvarende og uakseptabelt store miljøskader. Disse medlemmer mener det åpenbart må
være riktig å endre rammevilkårene for havbruksnæringen for å sikre
miljø- og dyrevelferdshensyn på en bedre måte enn i dag.
Disse medlemmer er
enig med forslagsstillerne i at slam fra oppdrettsanlegg bør samles
opp, og støtter forslaget om at regjeringen bør stille krav om at
alle nye tillatelser skal gå til oppdrettsanlegg som nyttiggjør
seg slammet fra anlegget. Fiskeslam kan være en ressurs for produksjon
av biogass, jordforbedringsmiddel, gjødsel og mat til insekter som
kan inngå i fôrproduksjon. Teknologi og bedrifter som kan utnytte
dette råstoffet, eksisterer i dag. Det er mulig å utvikle nye verdikjeder
hvis tilgangen økes. Disse medlemmer viser
til forslagene i Dokument 8:189 S (2022–2023) om å be regjeringen:
«utrede og innføre en ordning som påbyr
eller sikrer at slam fra havbruksnæringen samles inn, resirkuleres
og kommer i bruk som ressurs for næringsutvikling og produksjon,
senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2024»,
«utrede og innføre et omsetningskrav for
resirkulert fosfor i gjødsel», og
«utrede og etablere en ordning som premierer
bønder for bruk av gjødsel basert på resirkulerte råvarer.»
Komiteens medlemmer
fra Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne har merket seg at
fiskeslam er godt egnet til biogassproduksjon. I Innst. 312 S (2022–2023),
jf. Dokument 8:188 S (2022–2023), foreslo et mindretall bestående
av medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti å
be regjeringen
«gi Enova og/eller Bionova mandat
og ressurser til å støtte oppskalering av biogassproduksjonen i
Norge til 10 TWh innen 2035».
I samme innstilling foreslo en samlet komité
å be regjeringen om å
«legge fram en plan for økt produksjon
av og etterspørsel etter biogass, og komme tilbake til Stortinget
på egnet måte senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett
for 2024».
Disse medlemmer fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen, i forbindelse
med statsbudsjettet for 2024, om å etablere et investeringstilskudd
til oppdrettere som vil gå over til lukkede anlegg eller teknologi
med tilsvarende miljøstandard.»
Komiteens medlemmer
fra Rødt og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen inkludere
dødelighet i sjøfasen i trafikklyssystemet for havbruk. Grensen
for å kvalifisere til grønt lys bør settes til maksimalt 10 pst.»