Sammendrag

Olje- og energidepartementet foreslår i proposisjonen endringer i lov 29. juni 1990 nr. 50 om produksjon, omforming, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m. (energiloven) for å gjennomføre krav i europaparlaments- og rådsdirektiv 2010/31/EU av 19. mai 2010 om bygningers energiytelse (bygningsenergidirektiv II) i norsk rett.

Departementet foreslår videre at Stortinget samtykker i godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 135/2022 av 29. april 2022 om å innlemme bygningsenergidirektiv II i EØS-avtalen.

For å gjennomføre bygningsenergidirektiv II i norsk rett er det behov for lov- og forskriftsendringer knyttet til energimerking av bygninger og energivurdering av varme- og klimaanlegg. Departementet foreslår derfor endringer i energiloven kapittel 8, som inneholder bestemmelser om energitilstand i bygninger. I proposisjonens kapittel 3 gjør departementet rede for forslagene til lovendringer.

I kapittel 4 i proposisjonen gjør departementet rede for økonomiske og administrative konsekvenser av forslaget. Departementet skriver at innlemmelse av direktivet i EØS-avtalen ikke vil legge vesentlige nye føringer for norsk energipolitikk eller virkemiddelapparat. Norge har allerede en ambisiøs energieffektiviseringspolitikk med strenge energikrav til bygg.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Mani Hussaini, Stein Erik Lauvås, Linda Monsen Merkesdal, lederen Marianne Sivertsen Næss og Hadia Tajik, fra Høyre, Nikolai Astrup, Bård Ludvig Thorheim, Ove Trellevik og Mathilde Tybring-Gjedde, fra Senterpartiet, Siv Mossleth, Ole André Myhrvold og Gro-Anita Mykjåland, fra Fremskrittspartiet, Terje Halleland og Marius Arion Nilsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Haltbrekken, fra Rødt, Sofie Marhaug, fra Venstre, Ola Elvestuen, fra Miljøpartiet De Grønne, Une Bastholm, og fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, viser til proposisjonen.

Komiteen viser til at EØS-komiteen har fattet beslutning om å innlemme direktiv 2010/31/EU om bygningers energiytelse (bygningsenergidirektiv II) i EØS-avtalen vedlegg IV (Energi). Formålet er å fremme bygningers energiytelse. Energieffektivitet, bærekraftig ressursutnyttelse og energibesparelser er viktige formål ved direktivet.

Komiteen viser til at det er behov for endringer i energiloven for å gjennomføre direktivet i norsk rett.

Komiteen viser til egen innstilling om samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning, jf. Innst. 359 S (2022–2023).

Komiteen behandler en annen proposisjon med forslag om endringer i energiloven, jf. Prop. 100 L (2022–2023). Både Prop. 100 L og Prop. 96 LS inneholder forslag om endringer i energiloven § 10-7 første ledd nr. 1. Sakene skal behandles av Stortinget på samme dato, og komiteen fremmer derfor kun forslag om endringer i denne bestemmelsen i tilrådingen i innstilling om Prop. 100 L (2022–2023), jf. Innst. 360 L (2022–2023).

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser til at det er 13 år siden EU vedtok sitt andre bygningsdirektiv. Disse medlemmer viser til at endringene direktivet medfører, er fornuftige, men begrenset i omfang, særlig etter EØS-komiteens behandling. Det meste kunne blitt innført i Norge langt raskere, uavhengig av om direktivet var EØS-relevant eller ikke. Disse medlemmer er uenig i at Norge har en særlig ambisiøs energieffektiviseringspolitikk.

Disse medlemmer viser til at EU har innført nye direktiver for energieffektivisering og bygg, og jobber med enda flere endringer, som Norge ikke har implementert.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne mener at regjeringen kan innføre fornuftige forslag herfra raskt. Det kan for eksempel skje i arbeidet med en handlingsplan for energieffektivisering, som nå endelig er i gang. Disse medlemmer mener det er unødvendig å vente på byråkratiske utredninger av EØS-relevans før man innfører en fornuftig politikk for energieffektivisering.

Disse medlemmer understreker likevel at særlig det pågående arbeidet med et revidert bygningsenergidirektiv i EU kan ha store konsekvenser for husholdningene, avhengig av hvordan det er tenkt at nye regler skal implementeres. Reglene bør tilpasses norske forhold og tilpasses slik at de ikke får negative sosiale konsekvenser. Disse medlemmer mener at dette i seg selv taler for en egen, offensiv politikk for energieffektivisering i Norge som ikke lener seg på hva EU gjør.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser til at elektrisitet fra strømnettet gjennom ineffektive panelovner er en altfor utbredt kilde til oppvarming i norske boliger når det kan tas i bruk bedre alternativer. Disse medlemmer mener at dagens energimerkeordning i Norge, hvor målepunktet for energieffektivitet i bygg er netto energi i stedet for levert energi, ikke oppfordrer til energieffektive løsninger. Dette er noe som ikke rettes opp med endringene i lov og forskrifter som foreslås i proposisjonen, siden Norge har gjort en tilpasning for å kunne beholde dagens metode for beregning og fastsettelse av energikrav i bygg.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen bruke levert energi som målepunkt i energimerkeordningene heller enn netto energi.»