Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Lise Christoffersen, Frode Jacobsen, lederen Eigil Knutsen, Tellef Inge
Mørland, Mona Nilsen og Gaute Børstad Skjervø, fra Høyre, Mahmoud
Farahmand, Irene Heng Lauvsnes, Heidi Nordby Lunde og Helge Orten,
fra Senterpartiet, Kjerstin Wøyen Funderud, Geir Pollestad og Per
Martin Sandtrøen, fra Fremskrittspartiet, Hans Andreas Limi og Roy
Steffensen, fra Sosialistisk Venstreparti, Kari Elisabeth Kaski,
fra Rødt, Marie Sneve Martinussen, fra Venstre, Sveinung Rotevatn,
fra Miljøpartiet De Grønne, Lan Marie Nguyen Berg, og fra Kristelig
Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, viser til at finansministeren
har uttalt seg om forslaget i brev av 25. april 2023. Brevet følger
som vedlegg til denne innstillingen.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at eiendomsskatten
er en valgfri kommunal skatt som kommunestyret i den enkelte kommune
selv avgjør. Et mål med denne skatten er å gi kommunene mulighet
til å påvirke nivået på skatteinntekter i egen kommune. Eiendomsskatten vedtas
og skrives ut på nytt hvert enkelt år i den enkelte kommune.
Flertallet legger til grunn
at en viss lokal beskatningsrett er viktig for at det kan gjøres
politiske prioriteringer i den enkelte kommune knyttet til kommunenes inntekter
og utgifter.
Flertallet viser til finansministerens
brev av 25. april 2023 som følger denne innstillingen. I brevet understreker
finansministeren at
«[e]n full opphevelse
av eigedomsskattelova kan ha store økonomiske konsekvenser for enkelte
kommuner, særlig vannkraftkommuner og kommuner som er vertskap for
store petroleumsanlegg og andre store anlegg».
Flertallet deler også finansministerens
vurdering av at
«[s]elv om det ikke
er et mål at kommunene over tid skal gå med store overskudd, vil
kommuner i enkelte år kunne ha overskudd dersom for eksempel skatteinntektene
blir større enn budsjettert. Dette gir mange kommuner muligheter
til å bygge opp buffere i møte med mer økonomisk usikre tider».
Komiteens medlemmer
fra Høyre viser til at Stortinget etter forslag fra Solberg-regjeringen
reduserte maksimal sats for eiendomsskatt fra 7 til 4 promille for
boliger og fritidseiendom. Eiendomsskatt på bolig kan ramme skjevt
fordi den ikke tar hensyn til betalingsevne. Det er imidlertid opp
til kommunene å avgjøre om de skal ha en slik skatt. En oppheving
av eiendomsskatteloven vil medføre at kommunene mister muligheten
til å ta eiendomsskatt fra kraftverk, som utgjør en betydelig del
av kommunenes kraftinntekter. I 2021 ga eiendomsskatt kommunene
inntekter på over 15 mrd. kroner, slik at en oppheving av loven
vil medføre store konsekvenser. Disse medlemmer påpeker at
det ikke er ansvarlig å oppheve loven uten en konsekvensutredning,
og at store omlegginger av skattesystemet bør skje etter grundige
utredninger.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet understreker at eiendomsskatten er
en liten inntekt for kommunesektoren samlet, men den utgjør mye
for en vanlig husstand eller hytteeier. Inntektene fra hus og hytter
utgjorde om lag 8 mrd. kroner i 2022. Det var i snitt 1,4 pst. av
inntektene i kommunene. Disse
medlemmer legger betydelig vekt på at Statistisk sentralbyrås
KOSTRA-tall viser at kommunenes økonomi er vesentlig styrket de
siste årene. Kommunenes disposisjonsfond er tredoblet fra 27 mrd.
kroner i 2015 til 82 mrd. kroner i 2022. Denne markante styrkingen
har foregått over flere år, hovedsakelig mens Fremskrittspartiet
og Høyre satt i regjering. Samtidig har kommunene i denne perioden
hatt stabilt store overskudd på mellom 9 og 23 mrd. kroner.
Disse medlemmer har merket
seg at det fra enkelte partier legges til grunn at de som eier sin
bolig, også har høy inntekt og formue, og at dette rettferdiggjør
eiendomsskatten. Disse
medlemmer tar avstand fra at dette berettiger en usosial tilleggsskatt
ut over den ordinære inntekts- og formueskatten, da det på personnivå
ikke finnes noen sammenheng mellom betalingsevne og verdi på den
enkeltes bolig. Hverken gjeldssituasjon eller inntektsforhold hensyntas
når eiendomsskatt beregnes, og dette setter særlig unge, nyetablerte
familier, mange pensjonister og lavtlønte i en vanskelig situasjon,
med eiendomsskatt som en betydelig byrde på toppen av høye rente-
og strømutgifter og prisøkninger. Når kommunene i samme situasjon
kan bygge opp store fond, viser det at ordningen er urimelig, har
utspilt sin rolle og må endres.
Disse medlemmer har merket
seg at det fra tilhengerne av denne usosiale skatten hevdes at en
krone i redusert inntekt til kommunen er en krone mindre til velferdstjenester
som skole, helse og eldreomsorg. Disse medlemmer tar avstand
fra at reduserte inntekter må tas fra disse sektorene. Det er ikke
Fremskrittspartiets politikk. Senter for økonomisk forskning sine
analyser indikerer dessuten at i 2020 var effektiviseringspotensialet
for landet som helhet rundt 20 pst. innenfor sektorene barnehage,
grunnskole og omsorgstjenester. Effektivitet og omstilling gir gjerne
resultater på sikt, men ut ifra tallene er det en liten omstilling
som skal til for å tjene inn det kommunene vil tape ved å fjerne
eiendomsskatten. De 34 kommunene som ikke krever inn eiendomsskatt,
viser at dette er fullt mulig og indikerer at enkelte kommuner lettere
velger eiendomsskatt foran en innsats med effektivisering og prioritering
av sine midler.
Disse medlemmer viser til at
kommunene med kraftanlegg har andre inntekter fra denne virksomheten
enn eiendomsskatt, og at eiendomsskatt på nett/linjer ytterligere
belaster husholdninger når eiendomsskatten videreføres gjennom nettleien.
Disse kommunene er som andre kommuner en del av inntektssystemet
og må forutsettes å kunne drifte sin virksomhet innenfor de samme
rammene, sammen med inntektene fra konsesjonsavgifter, konsesjonskraft
og naturressursskatt. Disse
medlemmer anerkjenner at enkelte kommuner som i stor grad
har gjort seg avhengige av disse inntektene, trenger noe tid for
å tilpasse driften til nivået som følger av det ordinære inntektssystemet. Disse medlemmer legger
til grunn at eiendomsskatten i Norge bør være avviklet i sin helhet
senest i løpet av fire år.
På denne bakgrunn
fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med de nødvendige lovendringsforslag
for at alle boliger og fritidsboliger unntas fra eiendomsskatt fra 1. januar
2024.»
«Stortinget
ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en plan for avvikling
av eiendomsskatten for næringseiendom, herunder kraftanlegg og nett.»
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt mener kommunene bør
ha størst mulig handlefrihet i fastsettelse av satsen for den kommunale
eiendomsskatten, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen fremme lovforslag om å fjerne grensen for maksimal
eiendomsskatt.»