Bakgrunn

I dokumentet fremmes følgende forslag:

• «1. Stortinget ber regjeringen samkjøre forslag til nytt inngripende miljøregelverk for Svalbard med behandlingen av stortingsmeldingen om Svalbard som er varslet å komme i 2024.

• 2. Stortinget ber regjeringen konsekvensutrede forslagene til endringer i miljøregelverk for Svalbard og dokumentere innvirkningen endringene vil ha på feltene næringsvirksomhet, bosetting, utnyttelse av Svalbard, bruk av naturen og konkret miljøeffekt/-gevinst.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslaget.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Åsmund Aukrust, Nils-Ole Foshaug, Eva Kristin Hansen og Rigmor Aasrud, fra Høyre, Hårek Elvenes, Ingjerd Schou, Erna Solberg og lederen Ine Eriksen Søreide, fra Senterpartiet, Marit Arnstad og Bengt Fasteraune, fra Fremskrittspartiet, Sylvi Listhaug og Christian Tybring-Gjedde, fra Sosialistisk Venstreparti, Ingrid Fiskaa, fra Rødt, Bjørnar Moxnes, fra Venstre, Guri Melby, og fra Kristelig Folkeparti, Dag-Inge Ulstein, viser til Representantforslag 163 S (2022–2023) om å samkjøre nytt miljøregelverk for Svalbard med den varslede Svalbardmeldingen.

Komiteen deler forslagsstillernes syn på at det er nødvendig med en bærekraftig svalbardpolitikk som tar hensyn til interessene til ulike norske aktører. Samtidig er miljømålene på Svalbard viktige. Bevaring av Svalbards særegne villmarksnatur er et av de overordnede målene for svalbardpolitikken. Svalbard står overfor nye utfordringer i kjølvannet av økt turisme og annen menneskelig aktivitet, klimaendringer og en ny sikkerhetssituasjon i Europa. Komiteen viser til at det er behov for å foreta en samlet gjennomgang av svalbardpolitikken, og at regjeringen har startet arbeidet med en ny svalbardmelding som skal legge kursen for Svalbard fremover.

Komiteen merker seg at klima- og miljøministeren i sitt svarbrev viser til at utviklingen innen reiseliv på Svalbard skjer raskt, og at økt aktivitet skaper utfordringer både for miljøvernet på øygruppen og når det gjelder sikkerheten for de som ferdes i Svalbards villmarksnatur. Komiteen viser til at statsråden ønsker å få på plass nødvendige tiltak også før arbeidet med ny svalbardmelding ferdigstilles. Komiteen mener det er viktig at dette arbeidet fortsetter.

Komiteen merker seg at det i saken om endringer i miljøregelverket på Svalbard ble mottatt flere omfattende og grundige innspill fra næringslivets side om konsekvensene av forslagene til endringer i miljøregelverket. I forbindelse med høringen har det også vært dialog med næringslivet både på direktoratsnivå og på politisk nivå.

Komiteen viser til statsrådens lovnad om at regjeringen i det videre arbeidet vil sikre god sammenheng mellom de forslag som fremmes om endringer i svalbardmiljøloven med forskrifter, og arbeidet med en ny svalbardmelding. Komiteen mener norsk svalbardpolitikk vil være tjent med at de to prosessene er godt samkjørt.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen samkjøre forslag til nytt inngripende miljøregelverk for Svalbard med behandlingen av stortingsmeldingen om Svalbard som er varslet å komme i 2024.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen konsekvensutrede forslagene til endringer i miljøregelverk for Svalbard og dokumentere innvirkningen endringene vil ha på feltene næringsvirksomhet, bosetting, utnyttelse av Svalbard, bruk av naturen og konkret miljøeffekt/-gevinst.»