Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jone Blikra, Kirsti Leirtrø og Nils Kristen Sandtrøen, fra Høyre,
Liv Kari Eskeland, Trond Helleland og Erlend Larsen, fra Senterpartiet,
Geir Adelsten Iversen, Geir Inge Lien og lederen Erling Sande, fra
Fremskrittspartiet, Morten Stordalen og Frank Edvard Sve, fra Sosialistisk
Venstreparti, Mona Fagerås, og fra Venstre, André N. Skjelstad,
viser til Representantforslag 142 S (2022–2023) fra stortingsrepresentantene
Per-Willy Amundsen, Tor André Johnsen, Frank Edvard Sve og Morten
Stordalen om reversering av økningen av bøtesatsene i trafikksaker
som avgjøres etter forskrift om forenklet forelegg. Komiteen viser videre
til statsrådens svarbrev av 21. mars 2023. Brevet følger som vedlegg
til denne innstillingen.
Komiteen viser til statsrådens
svar ,der han opplyser om at den aktuelle satsøkningen ble initiert
av Justis- og beredskapsdepartementet, og at økning av satsene for
forenklet forelegg i vegtrafikksaker med 30 pst. har vært på høring. Komiteen merker
seg at statsråden bekrefter de kritiske innspillene som kom gjennom
høringsprosessen bl.a. fra høringsinstanser som Riksadvokaten, Politidirektoratet,
Utrykningspolitiet og Trygg trafikk, men at andre forbund og foreninger støttet
økningen i satsene.
Komiteen merker seg at forslagsstillerne
mener at satsene nå har blitt for høye, og at de må reduseres til nivået
de var på før økningen trådte i kraft.
Komiteen viser videre til at
det er kommet skriftlige innspill fra NAF og Trygg Trafikk i sakens
anledning.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Venstre,
vil understreke at beslutningen om å øke bøtesatsene ble tatt etter
høring, og at det innkom flere kritiske høringsinnspill, samt ett
innspill om at satsene burde øke enda mer.
Flertallet viser til statsrådens
svar, der det understrekes at hovedtyngden av ilagte forelegg er
knyttet til overtredelse av vegtrafikkloven.
Flertallet er opptatt av trafikksikkerhet,
og tiltak som kan være med på å forebygge trafikkfarlig adferd,
er derfor viktig. Trafikkfarlig adferd har betydelige samfunnsmessige
konsekvenser og påfører enkeltmennesker og samfunnet store lidelser
når ulykker skjer. En økning av satsene er med på å understreke
det forbyggende elementet og er en del av det viktige arbeidet med
å redusere antall ulykker.
Komiteens medlemmer
fra Høyre mener likevel det på et tidspunkt kan være hensiktsmessig
å vurdere om økning i bøtesatsene har hatt tilsiktet virkning på
trafikksikkerheten og nedgang i trafikkforseelser, og at nivået
som nå er etablert på bøtesatser, bør bli gjenstand for en evaluering
etter at det har fått virke en stund.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet mener Arbeiderparti–Senterparti-regjeringens
økning av bøtesatsene i veitrafikken med 30 pst. ikke handler om
sikkerhet i trafikken, men om å skaffe staten enda flere ekstra
inntekter i en situasjon der staten tjener mer penger enn noen gang. Disse medlemmer støtter
ikke en utvikling der bøter for brudd på veitrafikkregler i praksis
gjøres til en del av skattesystemet og brukes til inndragning av
befolkningens kjøpekraft. Disse medlemmer mener at regjeringens
praktisering av bøtesatsene strider mot den alminnelige rettsoppfatning.
Det skal være samsvar mellom straff og regelbruddets alvorlighet.
Regjeringens fastsatte bøtesatser bryter mot dette og må derfor
etter disse medlemmers oppfatning
avvises.
På dette grunnlag
fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen omgående reversere økningen av bøtesatsene i trafikksaker
som avgjøres etter forskrift om forenklet forelegg i vegtrafikksaker,
slik at satsene nedjusteres til samme nivå som før 1. februar 2023.»
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til representantforslag
(Dokument 8:47 S (2022–2023)) fra Sosialistisk Venstreparti om å
standardisere forenklet forelegg for overtredelse av vegtrafikk- og
småbåtloven slik at det bøtelegges etter siktedes inntekt. I dag
er hovedregelen at bøter fastsatt av domstolen skal ta hensyn til
inntekt, formue, forsørgerevne, gjeld osv. Dersom man kjører i fylla,
er den standardiserte boten beregnet til 1,5 ganger månedslønnen.
Forenklede forelegg for råkjøring er det siste store unntaket fra
det som er hovedregelen, at man skal utforme bøter ut fra størrelsen
på lommeboken. I forbindelse med behandlingen av Dokument 8:47 S
(2022–2023) om å standardisere forenklet forelegg etter siktedes
inntekt, mente dette
medlem at det nå var på tide å også inkludere forenklede forelegg
i det som er hovedregelen, nemlig at en skal bøtelegges etter inntekt.
Videre viser dette medlem til
at man kan lage et gradert system der man kan skrive ut forenklede
forelegg for de mindre overtredelsene, men når man beveger seg over
i de grovere, skal man knytte bøtene til inntekt, f.eks. etter finsk
modell. I Finland er det slik at hvis man bryter fartsgrensen med
mer enn 20 km/t, knyttes boten til siktedes inntekt. En slik ordning
bidrar til rettferdighet fordi den sikrer at folk betaler etter
evne i stedet for etter en fast sats som rammer svært ulikt. En
bot vil ramme en minstepensjonist, en student, en alenemor eller
en ufør svært hardt, mens det for andre ikke vil bety særlig mye.
Dette medlem mener at et slikt
system ville vært mye bedre enn det forslaget som Fremskrittspartiet
her fremmer.