Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Kari Henriksen, Lubna Boby Jaffery og Bente Irene Aaland, fra Høyre, lederen
Peter Frølich og Svein Harberg, fra Senterpartiet, Nils T. Bjørke,
fra Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen, fra Sosialistisk Venstreparti,
Audun Lysbakken, fra Rødt, Seher Aydar, og fra Venstre, Sofie Høgestøl,
viser til Dokument 12:10 (2019–2020) om samene som urfolk. Forslagsstillerne
ønsker at samenes status som urfolk kommer klart til uttrykk også
i Grunnloven, da en slik status er rettslig og politisk uomtvistet og
fastslått av Høyesterett.
Komiteen viser til at det i
Dokument 12 (2015–2016) ble fremsatt tre grunnlovsforslag om endringer
i samebestemmelsen, jf. forslag 1, 28 og 37 og Innst. 126 S (2018–2019).
Komiteen viser videre til de
tre forslagene.
Forslag 1 hadde følgende
ordlyd:
«Statens myndigheter
skal legge forholdene til rette for at samene, som urfolk, kan sikre
og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv.»
Forslag 28 hadde
følgende ordlyd:
«Det påligger statens
myndigheter å legge forholdene til rette for at det samiske folk,
som landets urfolk, kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur
og sitt samfunnsliv.»
Forslag 37 hadde
følgende ordlyd:
«Statens myndigheter
skal legge forholdene til rette for at det samiske folk kan sikre
og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv.»
Komiteen viser til at ingen
av de tre forslagene oppnådde grunnlovsmessig flertall ved behandlingen
i 2019. Flertallet uttrykte imidlertid et ønske om å finne en formulering
som kunne vedtas etter valget i 2021.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk
Venstreparti, Rødt og Venstre, stiller seg bak forslagsstillernes
ønske om å anerkjenne samene som urfolk i Grunnloven. Flertallet understreker at
de foreslåtte endringene ikke på noen punkt vil gi § 108 et annet
rettslig innhold enn paragrafen har hatt.
Flertallet viser til at Sametinget
14. juni 2021 fattet et vedtak om å støtte en endring av ordlyden
i Grunnloven § 108 i samsvar med forslaget som nå er til behandling.
Stortinget er orientert om dette gjennom brev av 15. desember 2021
fra Sametinget.
Flertallet vil understreke
at en anerkjennelse av samene som urfolk er en viktig anerkjennelse
av det samiske folk og deres språk og kultur. Flertallet vil understreke
at forståelsen av hva som er å regne som urfolk, bygger på ILO-konvensjon
nr. 169, siden samene er et folk som bebodde Norge da
«de nåværende statsgrenser
ble fastlagt, og som – uansett deres rettslige stilling – har beholdt
alle eller noen av sine egne sosiale, økonomiske, kulturelle og
politiske institusjoner».
Flertallet anbefaler at forslaget
i Dokument 12:10 (2019–2020) om endring i Grunnloven § 108 bifalles.
Komiteens medlem
fra Fremskrittspartiet viser til at det er mange som hevder
at det å innskrive «urfolk» i Grunnloven ikke får noen praktisk betydning,
og at det er en allmenn aksept for å gjøre det. Dette medlem registrerer imidlertid
at det også er de som har en ganske annen mening, og i den anledning gjengis
her noen innvendinger som er fremkommet i henvendelser til Stortinget
og i avisartikler.
Dette medlem viser til henvendelse
sendt til partienes postmottak på Stortinget fra Eirin Charlotte Mikkelsen
Svendsen, som bl.a. skriver:
«Emne: Sv: Samisk
reindrift, faktaopplysninger
Reglene for grunnlovsendringer
er slik at et grunnlovsforslag må fremmes i løpet av de tre første
årene av en stortingsperiode og behandles i løpet av de tre første årene
av neste stortingsperiode. Tanken er at folk skal kunne ta grunnlovsforslag
med i vurderingen når de stemmer ved valg. Dette er en konsekvens
av og et uttrykk for folkesuverenitetstanken. (Folket bestemmer i
valg hva som skal stå i Grunnloven vår.)
Grunnlovens Ԥ 121.
lyder i sin helhet:
‘Viser erfaring at
noen del av denne kongeriket Norges Grunnlov bør forandres, skal
forslag derom fremsettes på første, annet eller tredje storting
etter et nytt valg og kunngjøres ved trykken. Men det tilkommer
først det første, annet eller tredje storting etter neste valg å bestemme
om den foreslåtte forandring bør finne sted eller ei.
Dog må en slik forandring
aldri motsi denne Grunnlovs prinsipper, men bare angå slike modifikasjoner
i enkelte bestemmelser som ikke forandrer denne konstitusjons ånd,
og to tredjedeler av Stortinget bør være enige i en slik forandring.
En således vedtatt
grunnlovsbestemmelse underskrives av Stortingets president og sekretær
og sendes kongen til kunngjøring ved trykken som gjeldende bestemmelse
i kongeriket Norges Grunnlov.’
Min merknad:
Legg merke til formuleringen:
‘Dog må en slik forandring aldri motsi denne Grunnlovs prinsipper,
men bare angå slike modifikasjoner i enkelte bestemmelser som ikke
forandrer denne konstitusjons ånd,’ Det bør vurderes om det nevnte
forslaget til endring strider mot innholdet § 1 i Grunnloven som
må sies å tilhøre grunnlovens ånd: ‘Kongeriket Norge er et fritt,
selvstendig, udelelig og uavhendelig rike.’ (med rike menes land
og folk.). Det vil derfor etter min mening være nødvendig å få en
sakkyndig utredning fra Høyesterett omkring dette spørsmålet. Om
du som enkeltrepresentant kan be om en slik utredning eller om det
er Stortinget som må be om det, vet jeg ikke. Det vil uansett være
underlig om et stortingsflertall skulle gå imot et forslag om å
be om en slik utreding om det ble fremmet et forslag om dette fra
en eller flere stortingsrepresentanter. (Grunnlovsforslag sendes
ikke ut på generell høring.)»
Dette medlem viser videre til
henvendelse sendt til partienes postmottak på Stortinget samt til
en rekke av representantenes e-postadresse fra Sverre Kjell Skjellnes,
som skriver:
«Emne: Endring av
grunnloven
Endring av Grunnloven
Det er to måter å
overta et land på, den ene måten er ved krig. Den andre måten er
ved å forandre landets lover.
I Mai skal forslag
til forandring av § 108 i Grunnloven opp til behandling i Stortinget.
Forslaget går ut på å skrive inn følgene i Grunnloven: §108 skal
lyde: ‘Det påligger statenes myndigheter å legge forholdene til rette
for at det samiske folk, som urfolk, kan sikre og utvikle sitt språk,
sin kultur og sitt samfunnsliv.’ Folk i denne sammenheng er en nasjon,
og et folk trenger et land. Nasjonen er allerede døpt ‘Sapmi’. En
folkegruppe derimot er noe helt annet, det er mange folkegrupper
i Norge og det kommer stadig flere det er helt greit.
Går forslaget gjennom,
er det formelle grunnlaget lagt for dannelsen av nasjonalstaten
‘Sapmi’, nasjonalstaten ‘Sapmi’ befinner seg i det nordenfjelske
Norge, nordre del av Sverige, nordre del av Finland og nordvestre
del av Russland helt til Arkhangelsk. Det er stor sannsynlighet
for at Russland ville bifalle en slik statsdannelse. Den Norske
stat ville være helt maktesløs, i en rettsstat må landets og internasjonale
lover følges.
Sametinget skal styre
‘Sapmi’ med en etnisk gruppe som er samisk nok til å bli godkjent.
Fra Lindesnes til Nordkapp var det ved siste valg ca. 20.500 personer
innmeldt i sametingets valgmanntall.
Det skal ikke mye
fantasi til for å forestille seg hvordan det vil bli å leve og arbeide
både for minoriteter og majoritets befolkningen som blir gjort til
annenrangs borgere innafor grensene til det nye landet ‘Sapmi’
Blir grunnlovsforslaget
vedtatt er 200 år med at Norge er et udelelig rike og et folk over.
Da består det Norske folk av Samene og de andre.
Blant forslagstillerne,
(10 i tallet) var det ingen fra Nord-Norge.
Spørsmålet er: Ønsker
virkelig dagens politikere dette?
Mvh. Sverre K. Skjellnes.
Kjøpsvik. Meget bekymret pensjonist.»
Dette medlem viser videre til
henvendelse sendt til partienes postmottak på Stortinget samt til
en rekke av representantenes e-postadresse fra Jarl Hellesvik, som
skriver:
«Emne: OM GRUNNLOVENS
ÅND OG SAMER SOM FOLK OG URFOLK INN I GRUNNLOVEN
Til orientering
Teksten under er
blitt sendt som leserinnlegg til en rekke aviser
I Norge er det slik
at både forslag til forskrifter og forslag til lover blir sendt
ut på høring før de eventuelt blir vedtatt. Når det gjelder grunnlovsforslag
så blir de ikke sendt ut på høring før behandling i Stortinget.
Det finnes heller ingen forfatningsdomstol i Norge. Det finnes altså
ingen kvalitetssikringsordninger når det gjelder hva som skal skrives
inn i Grunnloven vår. Dette er temmelig hasardiøst.
Så til en aktuell
problemstilling knyttet til dette:
Et forslag som går
ut på å skrive inn i Grunnlovens § 108 at samene i Norge er et folk
og et urfolk skal behandles i Kontroll- og konstitusjonskomiteen
i april i år og i Stortinget i mai i år.
I Grunnlovens § 121
kan en blant annet lese at ‘Viser erfaring at noen del av denne
kongeriket Norges Grunnlov bør forandres, skal forslag derom fremsettes på
første, annet eller tredje storting etter et nytt valg og kunngjøres
ved trykken. Men det tilkommer først det første, annet eller tredje
storting etter neste valg å bestemme om den foreslåtte forandring
bør finne sted eller ei.
Dog må en slik forandring
aldri motsi denne Grunnlovs prinsipper, men bare angå slike modifikasjoner
i enkelte bestemmelser som ikke forandrer denne konstitusjons ånd,
og to tredjedeler av Stortinget bør være enige i en slik forandring.’
Legg spesielt merke
til at det står skrevet at: ‘Dog må en slik forandring aldri motsi
denne Grunnlovs prinsipper, men bare angå slike modifikasjoner i
enkelte bestemmelser som ikke forandrer denne konstitusjons ånd,’
I Grunnlovens § 1
heter det at ‘Kongeriket Norge er et fritt, selvstendig, udelelig
og uavhendelig rike.’ (Med rike menes land og folk.). Denne bestemmelsen
tilhører helt opplagt til området Grunnlovens ånd og prinsipper.
Det er i tillegg
grunnlovsfestet i §§ 49 og 50 at folket i Norge består av statsborgerne
og de stemmeberettigede ved stortingsvalg. Altså ett folk.
Dersom forslaget
om å skrive inn i Grunnloven at samene er et folk og et urfolk blir
vedtatt, så deler en riket opp i to folk. Riket blir delt. En slik
grunnlovsbestemmelse strider etter min mening imot det området som
tilhører Grunnlovens ånd og prinsipper. Her sikter jeg spesielt
til § 1 i Grunnloven vår.
Vil denne problemstillingen
bli reist når det nevnte grunnlovsforslaget kommer opp til behandling
i nevnte komite og i Stortinget, eller er likegyldigheten til hva som
skal stå i Grunnloven vår så stor blant stortingsrepresentantene
våre at ikke en eneste stortingsrepresentant bryr seg om å kreve
å få en sakkyndig vurdering av om det nevnte grunnlovsforslaget
kan stride imot Grunnlovens ånd og prinsipper, før forslaget blir
tatt opp til votering?
Jarl Hellesvik»
Dette medlem viser spesielt
til at flere har synspunkter på at § 1 i Grunnloven og §§ 49 og
50 taler for at riket består av ett folk og ikke to, slik det klart
blir hvis forslaget om en endring av § 108 blir vedtatt. Da er også spørsmålet
om en slik endring vil være i strid med Grunnloven § 121, hvor det
slås fast at endringer ikke «må motsi denne Grunnlovs prinsipper,
men bare angå slike modifikasjoner i enkelte bestemmelser som ikke forandrer
denne konstitusjons ånd».
I tillegg kommer
også spørsmålet om Grunnloven § 98, som lyder:
«Alle er like for
loven.
Intet menneske må
utsettes for usaklig eller uforholdsmessig forskjellsbehandling.»
Det å grunnlovfeste
at en gruppe mennesker i Norge skal gis særfordeler basert på etnisitet,
blir da et aktuelt spørsmål. I tillegg kommer at det også er mange
kvener som vil hevde at hvis samer skal gis særlig behandling, så bør
det også gjelde kvener og muligens flere grupper.
Dette medlem synes disse spørsmålene
er av så stor betydning at det kan være grunnlag for å få dem utredet
av Høyesterett og således bedre avklart før Stortinget endelig behandler
forslaget til ny § 108. Det er også fullt mulig å utsette behandlingen
av forslaget til våren 2024, slik at Stortinget kan få en betenkning
fra Høyesterett om disse spørsmålene.
På denne bakgrunn
fremmes følgende forslag:
«Stortinget
ber Høyesterett avgi en betenkning om forslaget til endring av Grunnloven
§ 108 er i strid med Grunnloven § 98, § 1 eller § 121.»
«Stortinget
utsetter behandlingen av forslaget om endring av Grunnloven § 108
inntil Høyesteretts betenkning foreligger.»